Skal utrede fremtidige personellordninger

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Tirsdag 1. oktober var representanter fra hele forsvarssektoren samlet på Akershus festning for å dra i gang prosjektet som skal utrede fremtidige personellordninger, herunder befalsordningen. Det var en bred sammensatt forsamling som fikk lansert planen for arbeidet som skal gi en faglig anbefaling innen 1. september neste år.

Kommandør Lars Arne Aulie leder utredningen på vegne av Forsvarsdepartementet. Hvorfor en utredning av personellordningene i sektoren?

- Forsvarssektoren forvalter en av de mest komplekse og sammensatte kompetansebeholdningene i samfunnet. Dagens personellordninger er fragmenterte og flere av ordningene går tilbake til en tid da det sikkerhetspolitiske landskapet så annerledes ut. Omstillingen av Forsvaret har også bidratt til en endring i forutsetningene som den gang lå til grunn. For eksempel så ser vi at dagens personellordninger ikke i tilstrekkelig grad møter Forsvarets behov for å ivareta militære fagspesialister. Det fikk vi også understreket under lanseringen da Forsvarets forskningsinstitutt hadde en gjennomgang av forskning på turnover og rotasjon i sektoren.

Kommandør Aulie understreker at det var foreløpige resultater som ble presentert, men at tendensene er tydelige.

-Rotasjonen er høy i kategorier hvor det ideelt sett burde vært mer kontinuitet.  Videre viser simuleringer at vi har en utfordring med dagens system, hvor vi ikke produserer tilstrekkelig befal til å dekke sektorens behov i fremtiden. Dette er noe som vi gjennom denne utredningen må søke finne løsninger på, fortsetter Aulie.

Omfattende utredning

Utredningen berører alle personellkategoriene i forsvarssektoren. Befalsordningen er en viktig del av denne prosessen og vil bli dimensjonerende for innretningen på en rekke andre kategorier.

Dette gjelder spesielt vervede som derfor blir en integrert del av utredning av ny befalsordning. Det samme gjelder den militære utdanningsordningen, som allerede er en naturlig del av befalsordningen sammen med ordningen for avansement og disponering. I tillegg til befalsordningen vil det bli en eksplisitt gjennomgang av personellordningene for sivile, vervede, lærlinger og vernepliktig akademisk befal (VAB).

-Dette blir en omfattende utredning, og vi involverer derfor alle etatene i sektoren. Samtidig er det viktig å ivareta særegenhetene ved Forsvaret og den militære profesjon. Forsvarsdepartementet har derfor, i tett samarbeid med forsvarssjefen og hans stab, kommet frem til en arbeidsform der den militærfaglige vurderingen knyttet til de militære ordningene vil inngå som en integrert del av utredningen av nye personellordninger. At forsvarssjefen får sitt tydelige stempel på denne anbefalingen blir en av mine viktigste oppgaver i denne utredningen, sier Aulie.

Helhetlig perspektiv  

Hvorfor skal utredningen se på hele forsvarssektoren?

-Når vi snakker om forsvarsektoren så er det fort å tenke kun Forsvaret, men sektoren består også av etatene Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt. I tillegg har vi Forsvarsdepartementet som også er en egen virksomhet. Alle disse virksomhetene består av både sivilt og militært personell, og vi har nok ikke vært flinke til å se på dette som en felles kompetansebeholdning. En av målsetningene med utredningen er å få til en mer effektiv bevegelse av kompetanse innad i og på tvers av personellkategorier. For å få til det må vi se hele sektoren under ett og utvikle et rammeverk som fremmer en slik kompetanseflyt. Kompetansereformen har nettopp et slikt helhetlig perspektiv og består derfor av en rekke prosjekter som alle virksomhetene i sektoren er en del av. Skal vi bli bedre på personell- og kompetanseområdet må vi tenke mer systematisk og helhetlig.

Aulie understreker at et nytt rammeverk for personellordninger ikke løser noen problemer i seg selv.

-Det er hvordan forsvarsektoren setter dette i sammenheng med andre tiltak og hvordan vi evner å ta i bruk rammeverket som bestemmer i hvilken grad vi vil lykkes med å rekruttere, utvikle og anvende vårt personell i fremtiden. Et fremtidsrettet rammeverk er uansett en av forutsetningene for å lykkes og jeg gleder til å ta fatt på dette arbeidet, avslutter Kommandør Lars Arne Aulie.

Faktaboks

Inneværende langtidsplan Prop. 73 S (2011–2012) – Et forsvar for vår tid – lanserer personell og kompetanse som et strategisk utviklingstema. Meld. St. 14 (2012 – 2013) er den politiske plattformen for reformen, og den adresserer fremtidige personellordninger (PO), herunder befalsordningen (BO), samt et mer hensiktsmessig utdanningssystem som store og viktige veivalg sektoren nå står overfor.

Hensikten med utredningen er å vurdere alternative rammeverk for fremtidige personellordninger, hvor formålet er å få en mer helhetlig sammenheng mellom personellordningene som kan understøtte behovet for effektiv bevegelse av kompetanse, innad og på tvers av personellkategorier. Forsvarssektorens kompetansebehov skal være styrende, samtidig som personellets kompetanse og potensiale blir ivaretatt. Videre må ordningene møte sektorens behov for spesialistkompetanse og fleksibilitet.