Marin forsøpling og mikroplast

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Det er nødvendig både å forebygge og rydde opp for å redusere marin forsøpling. Den viktigste forebyggingen er god avfallshåndtering, både i Norge og i resten av verden. Forsøpling av strender og havområder øker. Dyr i havet dør fordi de spiser eller sitter fast i plastavfall. Plast brytes ned til små plastpartikler som kan spises av små dyr i havet og spre miljøgifter når de igjen spises av større dyr.

Plastavfall det største problemet

Marin forsøpling omfatter både avfall i strandsonen og i havet. Det kan være alt fra plastflasker, sigarettsneiper og Q-tips, til isopor, tau og fiskegarn. Avfallet vi ser i strandsonen er bare en liten del av den totale mengden. Omlag 70% synker til bunns. I noen havområder dominerer avfall fra landbaserte kilder, i andre dominerer avfall fra aktiviteter til havs. Langs norskekysten finner vi en større andel av fiskerirelatert avfall.

Marint avfall spres med havstrømmene. Plast utgjør det største problemet. Det tar 450 år før en plastflaske brytes ned, det vil si til ørsmå mikroplastpartikler. Plast samles opp der havstrømmene danner gigantiske strømvirvler. I det nordlige Stillehav er et slikt område på cirka 500.000 km2 dekket av plastavfall.  I Arktis er det funnet store mengder små plastpartikler i sjøisen. En rapport fra World Economic Forum har anslått at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, hvis vi fortsetter som nå.

Både dyreliv og menneskers bruk av hav og kyst skades

I 2001 anslo en FN-rapport at om lag 1 million sjøfugl, 100 000 marine pattedyr og et ukjent antall fisk og andre dyr blir skadet eller drept av marint avfall hvert år. Dyr forveksler plast med mat, eller setter seg fast i garn og tau. Marin forsøpling reduserer også opplevelsesverdien av kysten og er negativt for friluftsliv og turisme. Fiskere plages med skader på fiskeredskap og avfall i garnene. Skip får skader, og mindre båter kan i verste fall havarere ved kollisjoner med avfall i sjøen eller tau som setter seg fast i båtpropeller. I en FN-rapport fra 2014 ble det estimert at skadene på marin natur i hele verden som følge av plastforsøpling beløper seg til minst 13 milliarder amerikanske dollar i året.

Denne døde albatrossungen hadde masse plast i magen da den døde. Foto: Chris Jordan. Foto: @ Chris Jordan Photographic Arts

Mikroplast og miljøgifter

Små plastpartikler under 5 millimeter og helt ned til nanometer kalles mikroplast. Mikroplast dannes ved nedbrytning og slitasje av plastgjenstander og plastavfall både i sjø og på land. Selv vask av fleece-plagg fører til at mikroplast ender i havet. Mikroplast brukes også som plastråstoff og som tilsetning i noen produkter, blant annet til kroppspleie. Det ser ut til at mikroplasten i avløpsvannet passerer kloakkrenseanleggene og følger utslippsvannet til havet.

Plastavfall i havet, også mikroplast, kan både inneholde miljøgifter og samle opp miljøgifter.  Det er vist at mikroplast kan tas opp av mange dyr i havet, blant annet plankton som er viktig næringsgrunnlag for større dyr. Det er også vist at miljøgifter kan frigjøres fra mikroplast i magen på dyr. Det fryktes alvorlige negative effekter på livet i havet og forurensning av fisk og annen sjømat både av mikroplasten og miljøgiftene som følger med.

Et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid

Ikke alle land har like gode systemer for avfallshåndtering. Avfall som ender i sjøen spres med de store havstrømmene på tvers av landegrenser. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å redusere problemet med marin forsøpling og mikroplast. FNs miljøforsamling vedtok i 2014 et norsk forslag til globale tiltak mot marin forsøpling og mikroplast. Sammen med norsk økonomisk støtte har dette bidratt til en større satsing i FNs miljøprogram (UNEP) på området. 

Tiltak mot marin forsøpling og mikroplast er også høyt prioritert i det nordiske samarbeidet og EU.

Norge vektlegger det regionale havmiljøsamarbeidet mellom landene
rundt Nordøst-Atlanteren – (OSPAR). Som oppfølging av OSPARS handlingsplan har Miljødirektoratet iverksatt et pilotprosjekt som kalles "Fishing for litter". Norske fiskere kan nå levere inn marint avfall de samler opp til utvalgte havner.

Hvem har ansvaret?

Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvar for havmiljø- og avfallsforvaltningen og tilhørende regelverk. Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt gjennomfører tiltak og gir faglige råd til departementet.

Kommunene har ansvar for å samle inn og ta imot husholdningsavfall og kloakkslam. De skal også sette opp og tømme søppelbøtter. Den som driver dagligvarehandel, bensinstasjon, kiosk og liknende utsalgssted skal sørge for oppsetting av avfallsbeholdere i nærheten av salgsstedet og tømming av disse. Avfall fra skip skal leveres i havnene, og havneavgiften skal dekke dette til en fast pris uansett mengde. Noen bransjer har et produsentansvar hvor de tar ansvar for produktene de selger også når de har blitt avfall. Miljødirektoratet gir i sin rapport fra 2014 mer informasjon om status og tiltak som er iverksatt eller under vurdering mot marin forsøpling i Norge.

Rydding

Fylkesmennene, Skjærgårdstjenesten og Statens Naturoppsyn rydder søppel i en rekke friluftsområder og verneområder ved sjøen. Og når fiskere mister fiskeredskap, er de pålagt å melde fra, og prøve å samle det opp igjen. Fiskeridirektoratet samler også årlig opp rundt 1000 garn og annet tapt fiskeutstyr langs norskekysten. Engasjementet for å rydde søppelet langs kysten er stort. I 2015 deltok nesten 20 000 personer i Hold Norge Rents Strandryddekampanje. Hele 855 strender ble ryddet . Alle som ønsker kan melde seg på, eller rydde på egen hånd.