Avgjørelser i klagesaker etter forskrift om vedtekter for Norsk kulturminnefond

Saken gjelder et våningshus fra ca. 1870, som benyttes til utleie og som atelier. Det ble søkt om utskifting av bærebjelker i etasjeskiller mot kjeller, støping og isolering av nytt kjellergulv, oppussing av gjesteleilighet samt utskifting av vinduer og dører. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om at prosjektet framstod som et moderniseringstiltak som Kulturminnefondet normalt ikke gir støtte til. Fondet viste videre til at de har mange prosjekter, og begrensede midler til fordeling slik at det må foretas en streng prioritering mellom de omsøkte prosjektene, og søknaden ble etter en samlet vurdering avslått. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Klima- og miljødepartementet. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Saken gjelder et midtgangshus fra første halvdel av 1700-tallet. Søknaden gjelder utførte arbeider i forbindelse med rehabilitering etter tidligere flom. Fondet avslo søknaden med begrunnelsen om at Kulturminnefondet etter praksis normalt ikke prioriterer søknader som har hatt oppstart eller er ferdigstilt før tilsagn er gitt. Etter en samlet vurdering fant ikke fondet grunne til å avvike fra praksis i denne saken. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Klima- og miljødepartementet. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Saken gjelder en seterstue datert ca. 1830, med behov for istandsettelse av gulv og tak. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om at det ikke forelå noen skisser eller opplysninger som viser den planlagte utvidelsen av bygningen. På denne bygningen bakgrunn har ikke fondet hatt mulighet til å vurdere utvidelsens virkning på kulturminnet. Fondet viste videre til at fondet har begrensede tilskuddsmidler som skal fordeles i samsvar med målet om å bevare et representativt utvalg av kulturminner, hvor geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde ivaretas, og søknaden etter en samlet vurdering ikke ble prioritert. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Klima- og miljødepartementet. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Saken gjelder søknaden om tilskuddsmidler til produksjon av en kortfilm. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om at Kulturminnefondet først og fremt er opprettet for ivaretakelse av kulturminner i privat eie, og prioriterer normalt fysisk istandsetting av faste kulturminner. Filmproduksjonen ble vurdert å være på siden av fondet sitt virkeområdet. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Klima- og miljødepartementet. Departementet fant det klart at praksisen til fondet, om ikke å prioritere søknader som gjelder immateriell kultur, reflekterer virkeområde til forskriften, nemlig istandsetting av fysiske kulturminner. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.

Saken gjelder en bygning, som er et viktig kulturminne fra annen verdenskrig, Det ble søkt om rehabilitering av bygningen. Fondet avslo søknaden med begrunnelse om Kulturminnefondet som hovedregel ikke prioriterer tilskudd til søknader hvor eier eller søker mottar driftstilskudd fra det offentlig. Det medfører at det ved en samlet vurdering av søknadene, i de fleste tilfeller, vil være grunnlag for å prioritere andre prosjekter, som ikke mottar offentlig driftstilskudd, høyere. Det ble ikke funnet grunnlag for å avvike praksisen i denne saken. Vedtaket ble påklaget av søker og sendt over for endelig behandling i Klima- og miljødepartementet. Departementet kunne ikke se at det forelå saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil som har vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jfr. forvaltningsloven § 41, og opprettholdt fondets vedtak om avslag i saken.