Derfor er myr og våtmark viktige

Våtmark dekker omtrent 10 prosent av Norges areal. Områdene blir oversvømt og fylt med vann deler av året, men har også har tørrere perioder der vannet trekker seg tilbake eller tørker. Denne vekslingen mellom vann og tørt land skiller våtmark fra elver og innsjøer.

Verdien av våtmarker

Våtmarker demper virkningen av flommer og tørke fordi de fanger opp vann og slipper det sakte ut igjen. Noen planter i våtmark kan suge opp vann tilsvarende 40 ganger sin egen vekt. Ved store nedbørmengder forsinker våtmarker vannet så flommen blir lavere enn ellers. For å hindre flom som skader hus og veier er det derfor viktig å ta vare på våtmarkene.

Våtmarker kan også rense vannet for ekstra næringsstoffer fra jordbruket og derfor bygges det kunstige våtmarker, såkalte fangdammer i landbruket.

Det er utarbeidet en rapport om verdien av økosystemtjenester fra våtmark i Norge, med et sammendrag for beslutningstakere og en internasjonal rapport om den økonomiske verdien av våtmarker. I 2018 ble den årlige verdien av økosystemtjenester fra naturlig våtmark i hele verden beregnet til 47.4 trillioner internasjonale dollar.

Myr er en type våtmark som inneholder store mengder karbon lagret gjennom tusenvis av år. Planter som dør i myra synker ned i vannet og danner dype lag torv. Den totale karbonmengden i alle verdens myrer er omtrent like stor som i atmosfæren, i følge NIBIO. Norske myrer lagrer på fem prosent av landarealet minst 950 millioner tonn karbon, tilsvarende ca 3500 millioner tonn CO2 eller Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Dyr og planter i våtmark

Norge har minst 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmark. I norske våtmarker lever 47 av Europas 50 torvmoser og mer enn 3000 arter leddyr, de fleste insekter.

De næringsrike myrene i lavlandet er levested for mange arter. Der kan det være mer enn 200 planter, 75 rødlistede plantearter, deriblant sjeldne orkideer. Spesialister blant plantene og insektene har tilpasset seg livet på myra. Det øverste laget av torvmoser på myr kan inneholde store mengder edderkopper og insekter.

Våtmarkene er viktige hekke- og rasteplasser for mange trekkfugler. Mange fugler overvintrer i våtmark eller holder til der mens de skifter fjær. Mange vadefugler er avhengige av våtmark, det samme er også andre fuglearter som gjess, ender, riksefugler og spurvefugl.

Reduksjon i areal og tilstand har ført til at vi finner 19 naturtyper i våtmark på Norsk rødliste for naturtyper 2018, hvorav 14 er vurdert som truet.  Om lag 15 prosent av de truede artene våre (174 arter) lever i våtmark. De største gruppene er biller, karplanter og sommerfugler.

Lover og regler for naturmangfold i våtmark

Grøfting

Minst tredjedel av myrer og annen våtmark har blitt grøftet eller fylt igjen til andre formål. Myr har blitt gjort om til dyrket mark og skog, mens elvedelta har blitt fylt igjen og brukt til industriområder og byutvikling. Det er nå forbudt å grøfte myr for å plante skog. Dette følger av skogbrukslovens forskrift om bærekraftig skogbruk. Stortinget har nylig vedtatt endringer i jordloven for å stanse nydyrking av myr. Forbud mot nydyrking av myr vil bli fastsatt av Landbruks- og matdepartementet i forskrift om nydyrking. Det kan s være enkelttilfeller der det er behov for nydyrking for å kunne opprettholde gårdsdriften og det vil derfor bli muligheter for å søke dispensasjon.

Uttak av torv

Uttak av torv reguleres av plan- og bygningsloven. Der bestemmes også utstrekningen av området som kan brukes. Ved vesentlige virkninger for miljø og samfunn kreves reguleringsplan. Torvuttak på mer enn 200 dekar skal alltid konsekvensutredes. Utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning er det bare tillatt å ta ut torv til av alminnelig landbruksdrift. Uttak av torv fører til unødvendige klimagassutslipp og Miljødirektoratet ber derfor hageeierne unngå torv og heller kjøpe kompost.

Naturreservater

Vi har mer enn 600 naturreservater med myr og våtmark. Her gjelder det spesielle regler. Det er tillatt å gå i de fleste reservatene men ikke grøfte eller bygge hus og veier. Om lag 18 prosent av myrene er vernet, mange av disse er i fjellet. Oversikt over verneområdene og formålet med å verne dem finner du i Naturbase.

Ramsarkonvensjonen

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale om bevaring og fornuftig bruk av våtmarker.

Konvensjonen er en avtale mellom landene om å ta vare på våtmarker i bred forstand, både som leveområde for planter og dyr, og som viktig naturressurs for mennesker. Konvensjonen har en liste over internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte Ramsarområder, som landene forplikter seg til å ta spesielt vare på. De 168 landene har til sammen 2170 områder på denne listen.

Norge har 63 områder på Ramsarlisten. Alle er vernet. Norge har forpliktet seg til å bevare deres økologiske funksjon.

Stortinget har vedtatt flere lover som er viktige for våtmark:

Mer informasjon: