Likestillingsjubileum i 2020

I 1995 var verden samlet til FNs kvinnekonferanse i Beijing. Der utarbeidet 30 000 kvinner og menn en plattform som har blitt selve gullstandarden for likestillingsarbeidet på verdensbasis. I 2020 markeres jubileet for denne standarden.

Likestilling har vært et sentralt mål for FN siden starten, men det var og er et utfordrende politikkområde å arbeide med. FN har derfor jevnlig satt likestilling på dagsorden, blant annet ved et eget "kvinne-tiår" 1975-1985. Det store gjennombruddet kom imidlertid først på kvinnekonferansen i Beijing i 1995. Da klarte verden å samle seg om en plattform som man siden har jobbet etter.

Gruppebilde av den norske delegasjonen i Beijing i 1995.
Tidligere ekspedisjonssjef Karin Stoltenberg (t.v.) og tidligere barne- og familieminister Grete Berget ledet den norske delegasjonen til FNs kvinnekonferanse i Beijing i Kina i 1995. Foto: Bjørn Sigurdsøn/NTB scanpix

Videreføres i 2020

I 2020 vil Norge markere 25-årsjubileet for Beijing-plattformen med en rekke arrangementer. I tillegg er jubileet tema for flere internasjonale toppmøter der Norge skal delta. Både under FNs Kvinnekommisjon i mars og med toppmøter i Mexico og Paris. Ved alle disse møtene vil aktivister, mange av dem ungdommer, og politikere fra hele verden møtes for å gi likestillingsarbeidet et nytt løft. Også ved generalforsamlingen i FN i september vil verdens ledere møtes for å sette Beijing +25 på dagsorden.

Handlingsplanen

Handlingsplanen fra Beijing +25 inneholdt forpliktende målsettinger og konkrete forslag til arbeidsmetoder og tiltak for å styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske rettigheter. Beijing-plattformen understreker også at likestilling mellom kvinner og menn er en nødvendig forutsetning for utvikling og fred. Selv om Beijing-plattformen ikke er et juridisk bindende dokument, er den likevel svært viktig fordi den er politisk forpliktende og legger viktige føringer for medlemslandenes politikk på likestillingsfeltet. Hvert femte år rapporterer medlemslandene inn sine resultater på likestilingsfeltet i henhold til Beijing-plattformen.

Hans Brattskar, Frida Blomgren og Thea Bull Skarstein. under møtet i Genève.
Ambassadør og president for minekonvensjonen Hans Brattskar, statssekretær i Kulturdepartementet Frida Blomgren og utredningsleder i Kulturdepartementet Thea Bull Skarstein under FNs konferanse om likestilling i Genève 29. og 30. oktober 2019. Foto: Den norske FN-delegasjonen

"Kvinne-tiåret" 1975-1985

Det var ikke tilfeldig at arbeidet for likestilling og kvinners rettigheter skjøt fart utover på 1970-tallet. Protestbevegelser blomstret over hele verden, og kvinnefrigjøringen hentet inspirasjon og ny kraft fra blant annet borgerrettsbevegelsen. FN ønsket et sterkere fokus på kvinner og likestilling ved å initiere et eget "Kvinnetiår" fra 1975-1985, et tiår som falt sammen med kvinnekonferanser i Mexico, København og Nairobi.

Midtveis i kvinnetiåret, i 1979, vedtok FNs medlemsland Kvinnekonvensjonen (CEDAW). FNs kvinnekonvensjon inneholder i alt 30 ulike artikler for å få slutt på all diskriminering av kvinner og er fortsatt et viktig virkemiddel. Det neste tiåret avtok imidlertid kraften i arbeidet med likestillingsarbeid og kvinnespørsmål. Derfor besluttet FN å holde en ny kvinnekonferanse, i Beijing høsten 1995.

Norges forberedelser og deltakelse

I Norge var det stort engasjement for likestilling og kvinners rettigheter i forkant av Beijing-konferansen. Kvinnebevegelsen og mange frivillige organisasjoner skapte et stort engasjement på grasrota og i politiske miljøer. I Norge strakte engasjementet seg helt til topps både i regjeringen, på Stortinget og i byråkratiet. Daværende barne- og familieminister Grete Berget ledet den offisielle norske delegasjonen som talte 44 personer. Delegasjonslisten fra Beijing 1995 (.pdf)

Ved siden av den offisielle norske delegasjonen, deltok mange aktivister og likestillingsarbeidere. FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål ble formelt opprettet i 1995 som en koalisjon av norske kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner. FOKUS-leder Elisabeth Eie deltok i Beijing og har siden understreket at det var mobiliseringen av kvinner både på topp- og ikke minst grasrotnivå som var den største og aller viktigste effekten av konferansen.

Grasrotengasjement

I løpet av noen travle uker i september 1995 var 30 000 kvinner og menn samlet i Beijing. Kvinnesakskvinner, aktivister og politikere fra alle verdens hjørner utarbeidet en felles grunnmur som verden kunne bygge sitt likestillingsarbeid på.

Folk som var til stede, blir blanke i øynene når de i dag minnes disse dagene for snart 25 år siden. Men stridsspørsmålene var mange, og forhandlerne arbeidet utrettelig for å forene delegatene om én felles tekst. Etter uker med tautrekking, forhandlinger og kompromisser var plattformen klar. Det var avgjørende at kvinner på grasrota skulle og måtte involveres samtidig som verdens ledere, de fleste av dem menn, forpliktet seg til å følge opp i etterkant.

Norges deltakelse var betydelig. At daværende statsminister Gro Harlem Brundtland som en av flere statsledere stilte på konferansen understreket hvor høyt likestilling ble prioritert. I sin tale understreket Brundtland hvor viktig likestilling og kvinners og jenters rettigheter var og er, for den enkelte og for å skape et rettferdig samfunn. Statsminister Harlem Brundtlands tale i Beijing i 1995 (.pdf)  

Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland på talerstolen.
Tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland på talerstolen under FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Foto: Scan-Foto/Reuters: Jason Reed/NTB scanpix

Fortsatt store utfordringer

Selv om verden har gått framover siden 1995, er mange av utfordringene likevel de samme for millioner av jenter og kvinner verden over. Kvinner eier kun én prosent av all eiendom og ni tiendedeler av all inntekt på verdensbasis tilfaller menn. For mange jenter er skolegang bare en drøm, og 2/3 av verdens analfabeter er kvinner. Det er heller ingen selvfølge for kvinner å bestemme hvem de skal gifte seg med, eller hvor mange barn de skal ha.

Altfor mange jenter og kvinner er utsatt for vold og overgrep. Jenter og kvinner er i langt større grad enn gutter og menn frarøvet helt grunnleggende rettigheter i livet. Når vi vet at 70 prosent av verdens fattige er jenter og kvinner, er likestillingsarbeid på tvers av landegrenser fortsatt helt avgjørende. Dessverre opplever vi i dag at regimer og organisasjoner verden over forsøker å reversere jenters og kvinners rettigheter. Det ønsker norske myndigheter å forhindre, blant annet ved å slå ring rundt handlingsplanen fra 1995.

Det var ikke selvsagt at verdens land og ledere skulle komme til enighet om å trappe opp likestillingsarbeidet. Da som nå, var likestilling og jenter og kvinners rettigheter omstridte spørsmål. Rett til skole og utdanning, helsehjelp og eiendom var og er kontroversielt.

Fortsatt arbeider Norge for å sikre jenters og kvinners rett til selv å bestemme om og med hvem de vil gifte seg, når de får barn og hvor mange barn de ønsker. Seksuelle og reproduktive rettigheter er under press i dag, og vi må derfor stå tydelig opp i forsvar for jenters og kvinners rettigheter.  Norge har derfor forpliktet seg til å investere tilnærmet 10,4 milliarder kroner til dette feltet for perioden 2020-2025.

Handlingsplanen er med andre ord fortsatt et viktig redskap verden over og må sees i sammenheng med andre viktige dokumenter, deriblant FNs kvinnekonvensjon og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Det er også umulig å tenke seg arbeidet for FNs bærekraftsmål – og særlig mål 5 om likestilling mellom kjønnene – uten en kopling til Beijing-plattformen. Norske myndigheter har siden 2016 arbeidet konkret med å løfte likestillingsarbeidet inn i utenriks- og utviklingspolitikken med regjeringens handlingsplan Frihet, makt og muligheter (2016-2020) og en ny strategi mot skadelige skikker.

Nasjonal betydning

Beijing-plattformen er også et rammeverk for likestillingsarbeidet i Norge. Fortsatt er det slik at i Norge er det menn som tjener mest, eier mest og har majoriteten av topplederposisjoner. Utdannings- og arbeidsmarkedet er kjønnsdelt. Kvinner er mest utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner. Derfor jobber regjeringen aktivt for likestilling mellom alle kjønn og mot vold og overgrep også nasjonalt.

I 2019 la regjeringen fram en egen handlingsplan mot voldtekt, og en handlingsplan for kvinnelige gründere. I november la #UngIDag-utvalget fram sin rapport Jenterom, gutterom og mulighetsrom, en utredning om likestillingsutfordringer som jenter og gutter møter. I tillegg ble ble aktivitets- og redgjørelsesplikten for arbeidsgivere styrket i 2020 for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Gruppebilde av UngIDag-utvalget sammen med kultur- og likestillingsministeren.
UngIDag-utvalget overleverte sin NOU til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande 14. november 2019. Foto: Ingvill Tandstad / KUD

Se også:

USAs tidligere førstedame Hillary Rodham Clinton på talerstolen i Beijing i 1995.
USAs tidligere førstedame Hillary Rodham Clinton talte under en sesjon på den fjerde verdenskonferansen om kvinner i Beijing 5. september 1995. Hun snakket om menneskerettigheter og ytringsfrihet og sa at det var uforsvarlig at mange kvinner som var registrert for konferansen ble nektet visum eller ikke kunne delta fullt ut. Foto: AP Photo/Doug Mills / NTB scanpix