Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Modernisering av politiet

Globalisering, teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre stiller nye krav til politiet. 2019 er et viktig år for implementering av kvalitetstiltakene i nærpolitireformen og fortsatt kompetanseheving av de ansatte.

To smilende polititjenestepersoner i uniform
Foto: Erik Thallaug

Politiets utfordringer     

Det er bred enighet om at politiet må endres. Globalisering, teknologisk utvikling og endrede befolkningsmønstre stiller nye krav til politiet.

Samtidig endrer kriminaliteten karakter. Den registrerte kriminaliteten går ned, tar nye former, flytter seg og blir mer organisert. Derfor må også politiet utvikle seg. Nye kriminalitetsformer må møtes med økt spesialisering og fagkompetanse. 

Nærpolitireformen

Hovedgrepet for å modernisere politiet er nærpolitireformen. Den trådte i kraft 1. januar 2016,  men arbeidet med å implementere alle endringene pågår fortsatt.

Reformen skal sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer.

Seks standardfunksjoner

Reformen har seks standardfunksjoner som skal forbedre arbeidsmetoder og gi politiet bedre verktøy.

De seks standardfunksjonene er:

  • etterretning
  • politiråd og politikontakt
  • tjenestekontor
  • politipatruljen
  • operasjonssentralen
  • felles straffesaksinntak.

Andre viktige tiltak i reformen som følges tett er: arbeid med kultur, holdninger og ledelse, forebygging som primærstrategi og etterforskningsløftet.

Implementering av de seks standardfunksjonene pågår i alle distrikter med støtte fra Politidirektoratet. Målet er å gi mer lik kvalitet, bedre samhandling og legge til rette for kunnskapsstyrt fagutvikling.

Fra 27 til 12 politidistrikter

Politiet var tidligere organisert i 27 politidistrikter. Fra 1. januar 2016 var antallet redusert til 12. Bakgrunnen for å redusere til 12 distrikter var blant annet for store forskjeller mellom politidistriktene i størrelse, volum, og kriminalitetsomfang. Dette ga ikke god nok mulighet til å utvikle spesialistfunksjoner og kapasiteter til å håndtere større og alvorlige saker.

Norgeskart med nye politidistrikt
Norgeskart med nye politidistrikter. Foto: POD

 

Regjeringens forslag

Regjeringens forslag til reform av politiet ble fremmet for Stortinget 6. mars 2015 i Prop. 61 LS (2014-2015) - Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen).

Forslaget tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet.

Stortingets behandling

Stortingets justiskomite behandlet Regjeringens forslag i mai 2015. Etter et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre la komiteen fram sin innstilling 2. juni 2015. Stortinget fattet vedtak om iverksetting av reformen 10. juni 2015.

Oversikt over Stortingets behandling på stortinget.no 

Politiets organisering

Politidirektoratet skal ha ansvaret for at politidistriktene organiserer seg på en god måte etter overordnede føringer og kriterier fra departementet.

Politidistriktene skal organiseres på to nivåer - politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå.

Driftsenhetene kan omfatte flere tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer). Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved driftsenhetene og ikke ved tjenestestedene. Tjenestestedene skal sørge for at det publikumsrettede arbeid blir utført i samspill med mobile enheter. 

Politidistriktets oppgaver

  • administrative fellesfunksjoner
  • prioritering på tvers av fagområder og geografi
  • operasjonssentral og andre operative felles funksjoner
  • felles kriminal- og påtaleenhet
  • analyse og forebygging
  • Politiets Sikkerhetstjeneste

Geografiske driftsenheters oppgaver

Driftsenhetene skal ivareta administrative oppgaver for tjenestestedene.

  • budsjettansvar,
  • personalansvar,
  • resultatansvar
  • tjenesteplanlegging (vakt- og patruljetjeneste mv.)
  • koordinering av forebyggende arbeid
  • samordne etterforskningsarbeidet
  • sivil rettspleie (etter ny lovgivning)
  • forvaltningsoppgaver
  • styre tjenestesteder
    • levere ressurser til vakt- og patruljetjeneste
    • publikumsekspedisjon
    • drive forebyggende arbeid
    • etterforske det store flertall av straffesaker
    • kontakt med samarbeidspartnere
    • sivil rettspleie

Funksjonelle driftsenheter kan opprettes til behandling av sivil rettspleie og forvaltningssaker. Spesialfunksjoner som kriminalteknikk, etterforskning av seksuelle overgrep, økonomietter­forskning, beredskap m.m. kan plasseres andre steder enn der administrasjonen er lokalisert. 

Flere utredninger

En stortingsmelding om Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen ble levert i desember 2015.

I tillegg har to utvalg levert hver sin utredning:

Det organisatoriske forholdet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet videreføres som i dag. 

Viktige kvalitetskrav for politiet frem mot 2020

Regjeringen har formulert  krav på følgende områder: publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap, og etterforskning og påtale. 

Eksempler på slike krav:

  • responstidskrav (tid fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet)
  • krav om reisevei, dvs. minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.
  • svartider på telefon, dvs 95 prosent av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis
  • åpningstider, dvs tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid, minst én dag i uken.
  • fast politikontakt for kommunene

Redningstjenesten: Den nåværende organiseringen av redningstjenesten skal videreføres. 

Utnevnelser: Politidirektør og assisterende politidirektør beskikkes av Kongen i statsråd. Politimestre og visepolitimestere utnevnes som embetsmenn av Kongen i statsråd. Både politidirektør, assisterende politidirektør, politimester og visepolitimester skal beskikkes/utnevnes på åremål på 6 år, med mulighet for 2 perioder. 

Operasjonssentraler: Brann- og redningsetatenes nødmeldesentraler skal ha lokaler inntil politiets operasjonssentraler. Det blir ikke innført felles nødnummer. Operasjonssentralene skal klargjøres slik at Helsevesenets AMK-sentraler kan plasseres på samme sted dersom de finner det ønskelig på et senere tidspunkt. Politiets operasjonssentraler skal bemannes med minst 6 operatører, med noen unntak. 

Endring i tjenestestedstruktur: Beslutning om sammenslåing av tjenestesteder treffes av Politidirektoratet etter forutgående involvering av berørte lokale interesser. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring kan påklage Politidirektoratets beslutning til Justis- og beredskapsdepartementet.

Til toppen