Skatteutvalgets forslag (Skaugeutvalget)

Regjeringens forslag til skattereform

Inntektsskattegrunnlaget i næringsbeskatningen (kapittel 5)

• Enkelte mindre særordninger i landbruket oppheves (men ikke jordbruksfradraget)
• Særordninger for skogbruket oppheves
• Retten til fradrag for tap på fordringer utvides
• Retten til samordning av underskudd mot annen inntekt utvides til å gjelde også ved opphør av virksomhet
• Utvidet adgang til skattefri omorganisering av virksomhet over landegrensene
• Opphør av tidsbegrensningen på 10 år ved fremføring av underskudd
• Skattefradraget for forskning og utvikling (FoU) endres til en regelstyrt tilskuddsordning
• Liberalisering av reglene om skattefradrag for utenlandsk skatt (kredit).

Det gis en generell tilslutning til utvalgets synspunkter på hovedprinsippene i næringsbeskatningen. Det vises til at endringer i reglene om fradrag for tap på fordringer og i kreditreglene må ses i sammenheng med forslaget til fritaksmodell (jf. kapittel 10). Med hensyn til reglene om omorganisering over landegrensene, vises det til at det pågår et arbeid i Finansdepartementet med å vurdere disse reglene, og at en vil komme tilbake til dette. Det foreslås å endre reglene om fremføring av underskudd.

Inntektsskattegrunnlaget i personbeskatningen (kapittel 6)

• Særfradraget for alder og uførhet oppheves
• Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) oppheves
• Fradraget for gaver til frivillige organisasjoner oppheves
• Fradraget for fagforeningskontingent oppheves
• Fradraget for daglig arbeidsreise strammes inn og oppheves på sikt
• Fradraget for pendlerreiser strammes inn og oppheves på sikt
• Sjømanns- og fiskerfradraget oppheves
• Følgende fradrag erstattes av ordninger utenfor skattesystemet:
• • Foreldrefradraget
  • Særfradraget for store sykdomsutgifter
  • Særfradrag for forsørgelse
  • Skatteklasse 2
• Om naturalytelser: På noe sikt bør det legges om til et prinsipp om verdsettelse til markedsverdi med et bunnfradrag. Innstramming av noen ordninger på kort sikt.

Det gis en prinsipiell tilslutning til at en del inntektsfradrag bør kunne anses omfattet av et økt minstefradrag, og at en ved økning i minstefradraget mv. bør kunne kombinere dette med å fjerne eller stramme inn en del av de særskilte fradragene. Det skal fortsatt være rom i skattessystemet for særlig prioriterte inntektsfradrag, jf. blant annet omtalen av dette i Sem-erklæringen. Departementet vil vurdere inntektsfradragene nærmere ved gjennomføring av reformen i budsjettene.

Ellers gis det prinsipiell tilslutning til at særskilte støtteordninger bør kunne erstattes av ordninger utenfor skattesystemet, men det vises til at dette må vurderes nærmere. Det vil også bli vurdert å stramme inn regelverket for enkelte naturalytelser.

Satsstruktur i inntektsbeskatningen (kapittel 7)

• Uendret skattesats på alminnelig inntekt
• Den nedre trygdeavgiftsgrensen oppheves for alle over 17 år
• Trygdavgiftssatsen for næringsinntekt reduseres til 10,4 pst. Ingen reduksjon av trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt over 12G
• Ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 16G oppheves
• Toppskattesatsene reduseres til 7 og 12 pst. (innslagspunkt hhv. 360 000 kr og 720 000 kr)
• Endringer i skattebegrensningsregelen: Intet formuestillegg og reduksjon i skattefri nettoinntekt og avtrappingssatsen

Departementet slutter seg til at marginalskatten på arbeid er for høy og foreslår å redusere toppskatten gjennom lavere satser, økt innslagspunkt og fjerning av ekstra arbeidsgiveravgift for lønn over 16 G. Det varsles at man vil komme tilbake med konkrete forslag i forbindelse med de årlige budsjettene. Videre støttes forslaget om å oppheve særskilt fradrag i lønnsinntekt (lønnsfradraget), mens det foreslås å øke minstefradraget kun for lønnsinntekt. Gjeldende minstefradrag videreføres for pensjonsinntekt. Den konkrete utformingen av minstefradraget skal vurderes nærmere. Det foreslås ingen endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister. Tilnærming mellom skatt på arbeidsinntekt og skatt på pensjonsinntekt oppnås ved å øke minstefradraget for arbeidsinntekt. Departementet vil videre vurdere å avvikle den reduserte trygdeavgiftssatsen for næringsinntekt over 12 G.

Aksjeselskaper og likestilte selskaper (kapittel 8)

Aksjonærmodellen innføres for aksjeselskaper og likestilte selskaper.

Det foreslås en noe modifisert aksjonærmodell. Den viktigste modifikasjonen er at ubenyttet skjermingsfradrag ikke kan fremføres etter realisasjon av aksjen.

Deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak (kapittel 9)

Utvalget ønsker prinsipalt uttaksbeskatning av deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak, men ser praktiske problemer med dette. Som et alternativ peker utvalget på en innstrammet delingsmodell hvor det ikke sondres mellom aktive og passive deltakere, men beregnes personinntekt (eller et annet ekstra skattegrunnlag) for alle personlige deltakere.

Departementet foreslår skjermingsmodellen.

Beskatning av utbytte og gevinster mellom selskaper (kapittel 10)

Det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse videreføres innen selskapssektoren inntil alternative løsninger kan utredes nærmere. Utvalget peker på fullstendig skattefritak for utbytte og gevinster mellom selskaper som en mulig alternativ løsning.

Det foreslås at selskaper som hovedregel skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer. Det vil bli vurdert begrensninger av skattefritaket og andre tiltak for å forebygge uønskede tilpasninger og provenytap; blant annet vil NOKUS-reglene bli nærmere gjennomgått. RISK og godtgjørelse kan da oppheves.

Beskatning av formue, bolig, annen fast eiendom og arv (kapittel 12)

Formuesskatt:

• Formuesskatten skal avvikles. På kort sikt bør skatten halveres
• Eiendeler og gjeld skal verdsettes til 30 pst. av markedsverdi
• skatteklasse 2 oppheves (ektefeller får hvert sitt bunnfradrag)
• Økte bunnfradrag

Fast eiendom:

• På kort sikt: Satser og bunnfradrag i fordelsbeskatningen justeres og ligningsverdiene økes
• Eiendomsskatteutvalgets forslag om å oppheve avgrensningen av eiendomsskatten til "bymessig strøk" mv. bør følges opp
• På lang sikt: Fordelsbeskatningen bør trappes opp og det bør legges om til en obligatorisk eiendomsskatt
• Unntaket fra dokumentavgiften for borettslagsboliger bør vurderes opphevet

Arveavgift:

• Uendret arveavgift på kort sikt. På lang sikt bør det gjennomføres grunnlagsutvidelser og generell opptrapping av avgiften.

Det legges opp til en halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007, hovedsakelig ved reduserte satser, økte innslagspunkt og eventuelt en felles reduksjonsfaktor for alle aksjer ved verdsetting. Formuesskatten trappes deretter videre ned med sikte på avvikling.

Det foreslås å avvikle fordelsbeskatningen av egen bolig, og i den sammenhengen vil det bli vurdert å oppheve fradraget for kostnader ved ekstraordinær skade.

Eiendomsskatten foreslås videreført som en frivillig kommunal skatt. Det legges i meldingen opp til enkelte endringer som vil gi kommunene større handlingsrom i utformingen av eiendomsskatten (mht. opptrapping av sats og hvilke eiendommer det kan skrives ut eiendomsskatt på).

Departementet vil vurdere nærmere om dokumentavgiften bør utvides til også å gjelde for borettslags- og aksjeleiligheter.

Det legges ikke opp til endringer i arveavgiften i forbindelse med meldingen. Det tas sikte på å legge fram forslag om lempninger i arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, slik at den avgiftspliktige på visse vilkår skal kunne betale avgiften i avdrag med rentefri kreditt. Det vil bli vurdert om kontinuitetsprinsippet bør innføres der aksjer overføres ved arv og gave.

Indirekte beskatning (kapittel 13)

• Å fjerne nullsatser i merverdiavgiftssystemet
• Å fjerne toll på klær og andre tekstilvarer
• En generell opprydding og forenkling i særavgiftssystemet

Det legges ikke opp til vesentlige endringer i avgiftssystemet som følge av utvalgets innstilling, men arbeidet med å forbedre avgiftsreglene vil fortsette i forbindelse med de årlige budsjettene. Det varsles at en tar sikte på å redusere gjenværende industritoll, og at en vil vurdere å fjerne tollsatser på landbruksvarer som ikke har betydning for norsk jordbruk.