Drift og vedlikehold gir en sikker og driftsstabil togtrafikk

En vesentlig andel av jernbanebevilgningene hvert år går til drift og vedlikehold. Dette er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle en sikker og driftsstabil jernbane med høy punktlighet, regularitet og oppetid.

Siden 2009 har bevilgningene til drift og vedlikehold blitt trappet opp. De siste par årene har midlene til vedlikehold kommet opp på et nivå som gjør det mulig å redusere etterslepet på jernbanenettet - for første gang på flere tiår. Å styrke vedlikeholdet og redusere etterslepet gjør at driftsstabiliteten på jernbanenettet blir bedre. Dette er avgjørende for at togene kommer og går når de skal. 

Målene som er satt for punktlighet er 95 prosent for Flytoget og 90 prosent for både øvrige persontog og godstog. På Jernbaneverkets nettsider er det oppdatert informasjon om punktlighet, punktlighetskart og togenes punktlighet og regularitet.

Klar sammenheng mellom vedlikehold og driftsstabilitet
På kort sikt, i den daglige driften, er prioriteringen av korrektivt vedlikehold særlig viktig for driftsstabiliteten. Dette for å sikre rask og effektiv oppretting av feil som oppstår i infrastrukturen, slik at trafikken kommer i gang igjen så raskt som mulig og konsekvensene for de reisende og godskundene blir så små som mulig.

På mellomlang sikt er prioriteringen av forebyggende vedlikehold sentral. Dette for å ha kontroll med tilstandsutviklingen i infrastrukturen, noe som igjen er grunnlag for å prioritere tiltak i vedlikeholdet, samt for å ivareta verdier og funksjonalitet i anleggene.

På lengre sikt er fornying det viktigste virkemidlet for å få en mer driftsstabil trafikkavvikling og robust infrastruktur. Store deler av det norske jernbanenettet er gammelt, nedslitt og stedvis utdatert. Jernbaneverket har estimert et etterslep i fornyingen av anleggene på om lag 17,5 milliarder kroner ved utgangen av 2016. Dette etterslepet er beregnet ut fra hvor store deler av infrastrukturen som har passert sin tekniske/økonomiske levetid og som skulle ha vært utskiftet.

Etterslepet skyldes at vedlikeholdet av infrastrukturen ikke har vært høyt nok prioritert gjennom en årrekke og det underliggende behovet har vært undervurdert. Det beregnede etterslepet er et konservativt anslag, da det ikke tar hensyn til utvikling av ny teknologi og krav eller pålegg til høyere standarder enn den eksisterende infrastrukturen. Eksempler på viktige elementer som ikke er dekket fullt ut i beregningen av etterslepet er behov for oppgraderinger som konsekvens av klimautviklingen, høyere standardkrav til ny infrastruktur, ut­skif­ting av teknologi, tunnelsikkerhet og større bruer.

Klimaendringer krever prioritering av vedlikehold
En stor del av jernbanenettet i Norge følger de store dalførene langs store elveløp, og er utsatt for flom i disse, spesielt dersom vegetasjonen i dalsidene er endret blant annet som følge av endret bruk. Klimaendringene en har sett de siste årene med kraftigere regnvær, ofte på begrensede områder som har medført flom, ras og store skader på infrastrukturen og påfølgende driftsavbrudd, representerer derfor en utfordring. Dovrebanen har vært særlig hardt rammet de siste årene. Erfaringene derfra tilsier at det kan bli nødvendig å oppgradere flere strekninger til å kunne stå imot 200-års flom, og ikke kun 50-års flom som har vært den vanlige dimensjoneringen av jernbanenettet.

Lange driftsavbrudd etter skader fra flom og ras har hatt spesielt store konsekvenser for godstrafikken, med mange innstilte tog. Dette henger sammen med at jernbanenettet har få eller ingen omkjøringsmuligheter når deler av infrastrukturen faller ut. Både av hensyn til sikkerheten og til driftsstabiliteten for person- og godstransport på jernbanen, har Jernbaneverkets arbeid med å kartlegge potensielt flom- og rasutsatte områder, og iverksetting av tiltak som reduserer faren for slike hendelser, høy prioritet.

Drift og vedlikehold
Drift omfatter

  • drift av jernbaneinfrastrukturen, bl.a. vinterdrift, strømforsyning og drift av stasjoner, rydding/renhold av stasjoner og arealer, samt opprydding og utbedringer etter skader
  • trafikkstyring, kapasitetsfordeling, ruteplanlegging, samt togledelse og -togekspedering.
  • kundeinformasjon og -service,
  • plan- og utredningsoppgaver i jernbaneprosjektenes tidlig fase (blant annet utredninger, kommunedelplaner, forskning og utvikling), inkludert oppfølging av Nasjonal transportplan 2014-2023, og arbeidet med etatenes forslag til neste Nasjonal transportplan
  • forvaltning og konkurranseutsetting av drift av godsterminaler

Driftsposten dekker administrasjon av Jernbaneverket, og drift av Norsk jernbaneskole og Norsk jernbanemuseum.

Vedlikehold omfatter

  • korrektivt vedlikehold, beredskap og retting av feil i infrastrukturen,
  • forebyggende vedlikehold, periodisk kontroll og tiltak for å opprettholde levetiden på den eksisterende infrastrukturen.
  • fornying, utskiftinger av anlegg og komponenter som det ikke lenger er lønnsomt å kontrollere og utbedre.