Forsiden

Mer gods på bane

Dersom mer gods kan fraktes på skinner, er det positivt for framkommeligheten og trafikksikkerheten på veinettet. Mesteparten av godstransporten på jernbane i Norge foregår på strekninger med elektrisk drift og er derfor miljøvennlig.

Jernbanen er først og fremst konkurransedyktig på lengre distanser og med store volumer gods. Dette gjelder spesielt på de lange strekningene fra Oslo til Bergen, Stavanger, Trondheim/Bodø og Narvik.

Malmtrafikken på Ofotbanen er et svært viktig delmarked, og transport av tømmer er et av de raskeste voksende godssegmentetene på jernbanen. Sammen utgjør import av malm og eksport av tømmer rundt to tredjedeler av transportvolumet på norsk jernbane.

Egne effektpakker for gods i Nasjonal transportplan 2022-2033

I Nasjonal transportplan 2022-2033, NTP, som Stortinget behandlet våren 2021, er det lagt opp til å styrke konkurranseevnen til den skinnegående godstransporten. Tiltakene er i første rekke rettet mot kombitransporten på bane, som er i direkte konkurranse med veitransporten.

I første seksårpersiode av NTP 2022-2033 er effektpakker for kombitransporten og terminaltiltak prioritert. Dette omfatter i første rekke forlenging av eksisterende og bygging av nye kryssingsspor på strekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Kongsvinger-Narvik via Sverige og Trondheim-Bodø. Dette vil gjøre det mulig å kjøre lengre godstog og redusere transportkostnader for næringslivet.

For å øke kapasitet og effektivisere driften på viktige godsterminaler, er det lagt opp til å gjennomføre tiltak på Alnabru i Oslo, Nygårdstangen i Bergen og Narvikterminalen. I Trondheim er planen å frigi arealene på Brattøra til byutvikling og på lengre sikt samle all terminalvirksomhet på Heggstadmoen.  

I ny NTP 2022-2033 skal mindre godstiltak i hovedsak bli rettet mot å effektivisere tømmertransporten, og opprettholde og åpne for nye markeder innen kombitransport.

Flere av de store utbyggingsprosjektene på jernbanen gir også positive effekter for godsnæringen på jernbane, i form av redusert transporttid eller økt kapasitet i infrastrukturen. Den planlagte reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet og innføringen ev det digitale signal- og sikringssystemet ERTMS skal gradvis øke godstogenes punktlighet og regularitet.

Midlertidig støtteordning for gods på bane

Flere godsoperatører på jernbanen har slitt økonomisk de senere årene. Bakgrunnen er i første rekke sterk konkurranse fra veitransporten, og at vareeierne ikke opplever jernbanetransport som pålitelig nok – blant annet som følge av dårlig punktlighet og flere innstillinger

Stortinget vedtok derfor våren 2019 å innføre en midlertidig støtteordning for gods på bane. Ordningen har vært et  tiltak for å få mer gods på bane ved å styrke konkurranseevnen til selskapene som driver med kombinerte transporter (containere mv.) og vognlast. Det er denne typen transporter som er i direkte konkurranse med tungtransport på vei.

Jernbanedirektoratet har ansvaret for å administrere støtteordningen, og har  en egen nettside om ordningen.

Styrking av grensekryssende godstransport

I tillegg til å øke den innenlandske godstransporten, er norske myndigheter opptatt av å styrke den internasjonale transporten på bane. Et av de største hindrene mot en effektiv godstransport på jernbane på tvers av landegrensene har vært at togselskapene møter flere administrative hindringer når en grense krysses. 

For å gjøre godstransport mer konkurransedyktig i Europa, har det i løpet av de siste årene blitt oppettet flere såkalte godskorridorer som følger de store godsstrømmene på kryss og tvers av kontinentet. Målet er at det skal bli enklere å kjøre godstog gjennom en hel eller deler av en korridor. Blant annet skal togselskapene bare behøve å bestille ruter ett sted, og det skal reserveres infrastrukturkapasitet til godstog som følger korridorene.

Norge er med i dette samarbeidet gjennom den såkalte ScanMed-korridoren. Den går fra Narvik gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Østerrike og Italia til Malta. Les mer om ScanMed-korridoren her .