Universal utforming i samferdsel

Et universelt utformet transportsystem er en samfunnskvalitet med særlig betydning for personer med funksjonsnedsettelser, samtidig som det bidrar til økt mobilitet for alle.

At det er enkelt å gå til stasjonen og enkelt å komme seg inn på bussen, gjør at flere kan reise kollektivt. Sammen med godt vintervedlikehold bidrar dette til at eldre kan bo hjemme lengre og til at flere kan leve aktive liv.

All ny transportinfrastruktur, som bussholdeplasser, jernbanestasjoner, kollektivknutepunkt og flyplasser, blir i dag bygget med universell utforming. Utforming av busser og tog har, sammen med oppgradering av holdeplasser og terminaler, vært prioriterte områder, og vil forsette å være det. Samtidig er det behov for en mer helhetlig satsing på å gjøre reisekjeder sammenhengende. Tiltak som bidrar til sammenhengende, universelt utformede reisekjeder som mange har nytte av, blir prioritert.

Det er omlag 250 knutepunkter og minst 6.500 bussholdeplasser på riksveinettet. Om lag 1.000 holdeplasser ligger langs stamruter for kollektivtrafikk. Det er fylkekommunene som definerer stamrutene i eget fylke.

Om lag 65 prosent av holdeplassene ligger utenfor byer og tettsteder. Statens vegvesen har lagt opp til at 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkt blir universelt utformet i perioden 2018-2023. I tillegg kommer tiltak i bymiljø- og byvekstavtaler, og riksveiprosjektene til Statens vegvesen og Nye veier.

I 2020 er det planlagt å utbedre 41 holdeplasser på riksveinettet til universell utforming.

På jernbanen er det i dag 334 stasjoner med persontrafikk. Målet for perioden 2018-2029 er at 44 prosent av alle av- og påstigninger er på en universelt utformet stasjon. Antall reisende med av- og påstigninger er på en universelt utformet stasjon vil etter tiltak gjennomført i 2020 ligge på 23 prosent.