Meld. St. 12 (2013–2014)

Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2011 og 2012

Til innhaldsliste

1 Utdrag av årsmeldingane for Norges sjømatråd 2011 og 2012

1.1 Sjømatrådets årsberetning for 2011

1.1.1 Innledning

Norges sjømatråd (Sjømatrådet) er organisert som aksjeselskap og 100 pst. eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra juni 2011. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen.

Selskapet endret navn 1.januar 2012, fra Eksportutvalget for fisk AS til Norges sjømatråd AS. Bakgrunnen for endringen er at Norges sjømatråd (Norwegian Seafood Council) vurderes å være et mer dekkende navn for selskapets samlede virksomhet, herunder også den betydelig økte satsingen i det norske markedet.

Sjømatrådet er organisert i tre virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon samt kommunikasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. Sjømatrådet er representert med fiskeriutsendinger i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing), Singapore, Russland (Moskva) og Sverige (Stockholm). Fiskeriutsendingene er anmeldt som diplomater og er administrativt underlagt den norske utenrikstjenesten i vedkommende land.

Styret ønsker å videreutvikle Sjømatrådets tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter som gjennomføres enten på vegne av eller sammen med sjømatnæringen. Det er styrets klare mål at Sjømatrådets aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling.

Styret har hatt fem møter og behandlet 54 saker i 2011.

1.1.2 Norges sjømatråd sine oppgaver

Markedsføring

Sjømatrådets hovedoppgave er å øke etterspørselen etter norsk sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. Sjømatrådet investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for norsk sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

Sjømatrådet er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker Sjømatrådet de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. Sjømatrådet har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Kommunikasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

Sjømatrådet skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid med media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i Sjømatrådet – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. Sjømatrådet har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler Sjømatrådet, NIFES og Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og FKD informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. Sjømatrådet driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. Sjømatrådet er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. Sjømatrådet bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.1.3 Årsmelding

Virksomheten til Norges sjømatråd er finansiert fullt ut av sjømatnæringen, gjennom en markedsavgift fastsatt med hjemmel i fiskeeksportloven som trådte i kraft 1. juli 1991. Markedsavgiften er på 0,75 pst. av eksportverdien for fisk og skalldyr og 0,2 pst. for bearbeidede produkter.

Sjømatrådet har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser, markedsføringstiltak og ulike informasjons- og PR-tiltak. Sjømatrådet samarbeider blant annet med, Fiskeri- og kystdepartementet, Utenrikstjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, fiskesalgslagene, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, Norges forskningsråd, FoU-miljøer, fiskeriorganisasjoner og banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2011 på 390 mill. kroner, om lag 27 mill. kroner høyere enn i 2010. Operasjonelle investeringer utgjorde 352 mill. kroner. Dette er en økning på 52 mill. kroner. Administrative kostnader var på 23,6 mill. kroner. Finansresultatet for 2011 ble 8 mill. kroner. Totalt sett fikk Sjømatrådet et overskudd på 22 mill. kroner for 2011, mot et overskudd på 27 mill. kroner i 2010. Totalkapitalen var ved utgangen av året 359 mill. kroner, sammenlignet med 319 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2011 var 75 pst., sammenlignet med 77 pst. pr. 31.12.2010. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på pluss 73 mill. kroner. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 166 mill. kroner per 31.12.2011.

Selskapets finansielle investeringer er vist i note til regnskapet. Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiko som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen ut over det som fremkommer av notene. Selskapet har investert en betydelig del av den frie egenkapitalen i pengemarkeds- og obligasjonsfond med lav risiko, og en mindre andel i aksjefond. Den finansielle risikoen anses totalt sett å være lav.

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over Sjømatrådets finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av de resultater som Sjømatrådet har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten kun endringen i selskapets egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Framtidig utvikling

Styret vurderer Sjømatrådets framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om Sjømatrådet som næringens felles markedsføringsorgan.

Styrets egenevaluering

Styret legger vekt på å følge statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Styret gjennomfører årlig en egenevaluering, basert på intern spørreundersøkelse og drøfting og beslutning i styremøte. Resultatet av evalueringen blir kommunisert til eier. Styret fastsetter årlig en møteplan og hvilke saker som rutinemessig skal drøftes i hvert møte, samt fastsetter tema for faglig fordypning.

Evaluering av markedsinvesteringene

Sjømatrådet foretar jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og Norsk Sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at Norsk Sjømat har en sterk posisjon og at denne stadig blir sterkere i viktige markeder. I de aller fleste markedene har norske sjømatprodukter en sterkere posisjon enn konkurrentene, både med hensyn til preferanse, positive holdninger og faktisk konsum. Disse analysene gjøres i samarbeid med TNS Gallup. I 2011 lanserte vi en ny og forbedret versjon; Seafood Consumer Insight (SCI). SCI-analysene benyttes internt i strategiutviklingen, samt formidles til bransjen gjennom seminarer og rapporter og i møter med enkeltaktører.

Styret ser på måling og evaluering som et svært viktig område i Sjømatrådet, for å sikre at midlene blir investert på en mest mulig hensiktsmessig måte. Dette gjelder både på organisatoriske og kommersielle områder. Sjømatrådet har innarbeidet gode rutiner for regelmessige målinger – som Profilundersøkelse (hva mener interessentene om Sjømatrådet) og Arbeidsmiljøundersøkelse (måling internt i Sjømatrådet).

Kommersielle målinger har vært høyt prioritert i Sjømatrådet over lang tid, og i 2011 ble systemet Brandmaker implementert i organisasjonen, og anvendes for alle vesentlige markedsaktiviteter i Sjømatrådets regi. Hensikten med systemet er å etablere felles metodikk og rutiner for måling av de kommersielle aktivitetene. Dette gir mulighet for å sammenligne avkastningen av markedsaktivitetene mellom markeder samt å bruke den genererte kunnskapen og erfaringen til stadig å bli mer effektiv. Systemet gjør at resultatene kan hentes ut og sammenlignes med pre-definerte målsettinger eller KPI’er (Key Performance Indicators). Rapporteringsrutinene i markedsplanleggeren Brandmaker vil, i tillegg til å styrke Sjømatrådets læring av egne aktiviteter, også være et verktøy for å gi styret en bedre oversikt over de markedsaktiviteter Sjømatrådet gjennomfører, samt effektiviteten av disse.

Det er i 2011 gjennomført flere studier for å avdekke effekten av gjennomførte eller planlagte kampanjer. Som eksempler vil vi her trekke frem kampanjeeffekt-målinger fra Norge, Tyskland og Sverige, samt en pre-test av ulike kampanje budskap i USA. Studien i Norge viste at TV-kampanjen har medført økt uhjulpet (fra 10 pst. til 19 pst.) og økt hjulpet kunnskap (fra 32 pst. til 61 pst.) til Godfisk.no i perioden fra desember 2010 til november 2011. Studien i Tyskland avdekket at laksekampanjen hadde en begrenset rekkevidde på bare 5 pst., og hadde videre en begrenset innvirkning på laksespisere med lav frekvens (det vil si de som sjelden spiser produktet), mens den hadde god effekt på laksespisere med høyere frekvens (det vil si de som oftere spiser produktet) og som er involvert i kategorien. Studien viste videre at kampanjen evnet svært godt å styrke preferansen for det norske opphavet. Studien i Sverige viste at kampanjen hadde en høy oppmerksomhet (38 pst.) sett i forhold til medieinvesteringsnivået, men at kampanjen i liten grad evnet å involvere og motivere målgruppen for kampanjen (målgruppen var konsumenter med lav frekvens). Lærdommen som vi trekker av funnene i Sverige er at det i denne type reklame må legges vekt på nytelse og smak, selv om budskapet er enkelhet (convenience). I USA gjennomførte vi en pretest der to alternative opphavsbudskap ble testet opp mot hverandre. Denne studien har gitt oss kunnskap om hvordan vi mest effektivt kan innrette kommunikasjon mot amerikanske forbrukere.

Samfunnsansvar

Norges sjømatråd har siden 2009 vært tilsluttet FNs Global Compact (GC). Dette forplikter selskapet til å håndtere spørsmål om menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og antikorrupsjon i tråd med de ti internasjonalt anerkjente prinsippene som GC bygger på. Sjømatrådet legger også vekt på å bevisstgjøre medarbeiderne om det ansvar den enkelte har for å ivareta vår integritet og følge selskapets etiske retningslinjer.

Sjømatrådet rapporterer årlig i tråd med de rutiner som tilslutningen til GC forutsetter og rapporten er oppdatert og tilgjengelig på FNs hjemmesider.

Som ledd i Sjømatrådets arbeid med samfunnsansvar har sjømatrådet i beretningsåret videreført ordningen med lærlingeplasser og praktikanter. Siste år har Sjømatrådet hatt en læring i handel- og kontorfag og syv praktikanter fra Universitetet i Tromsø. Videre har Sjømatrådet tatt i mot kandidater utplassert fra NAV for arbeidstrening. Sjømatrådet vurderer disse tiltakene som positive og nyttige sett fra bedriftens side.

Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i Sjømatrådet utgjorde 2,9 pst. av total arbeidstid i 2011 (1,6 pst. i 2010). Selskapet arbeider kontinuerlig med å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader. Sjømatrådet har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse og arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

Likestilling/diskriminering

Norges sjømatråd har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn og har innarbeidet en policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller andre former for diskriminering. Det er vedtatt etiske retningslinjer for ansatte i Sjømatrådet og regelverket er også publisert på Sjømatrådets hjemmesider. Spørsmål om dette blir også håndtert gjennom regelmessige arbeidsmiljøundersøkelser i Sjømatrådet.

Det er per 31.12.2011 ansatt 32 kvinner og 24 menn i Sjømatrådet, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Menn

Kvinner

Administrerende direktør

1

Direktører

3

2

Andre

20

30

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men Sjømatrådet er også opptatt av å ha en god fordeling mellom kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Dette forholdet ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

Korrupsjon

Sjømatrådet har vedtatt retningslinjer som klargjør at selskapet har null-toleranse med hensyn på korrupsjon. Retningslinjene er nedfelt i selskapets etiske regelverk.

Miljørapportering

Virksomheten til Norges sjømatråd belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Selskapet ble i 2009 godkjent som Miljøfyrtårn.

Årsresultat og disponeringer

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Sjømatrådet:

Overført til annen egenkapital

kr 22 240 858

Totalt disponert

kr 22 240 858

Selskapets egenkapital pr. 31.12.2011 var totalt 267,6 mill. kroner og fordeler seg slik:

– Aksjekapital

50,0 mill. kr

– Overkursfond

57,9 mill. kr

– Annen egenkapital

159,8 mill. kr

Tabell 1.1 Resultatregnskap

(Tall i hele 1 000)

Resultatregnskap

2011

2010

Inntekter

Markedsavgift

380 362

354 576

Årsavgift

7 130

7 284

Øvrige inntekter

1 203

883

Sum inntekter

388 695

362 743

Administrasjonskostnader

Personalkostnader

10 594

10 228

Andre administrasjonskostnader

12 034

10 471

Avskrivning varige driftsmidler

998

1 418

Sum administrasjonskostnader

23 626

22 116

Operasjonelle investeringer

Informasjon og kriseberedskap

11 140

7 029

Miljø og kvalitet

1 507

1 942

Markedsinvesteringer

270 650

230 314

Markedsinformasjon

5 766

5 248

Markedsadgang

14 033

9 840

Operasjonelle lønnskostnader

18 891

17 993

Kostnader utekontor

28 811

26 864

Sum operasjonelle investeringer

350 798

299 231

Driftsresultat

14 271

41 396

Finansinntekter og –kostnader

Finansinntekter

9 874

7 123

Finanskostnader

1 904

1 469

Finansresultat

7 970

5 654

Årsresultat

22 241

47 050

Disponeringer:

Overføring til/fra annen egenkapital

22 241

47 050

Sum disponeringer

22 241

47 050

Tabell 1.2 Balanse

(Tall i hele 1 000)

Balanse

31.12.11

31.12.10

Eiendeler

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Inventar, kontormaksiner, edb-utstyr

1 882

1 803

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i aksjer

15

15

Langsiktige fordringer

172

190

Sum anleggsmidler

2 069

2 008

Omløpsmidler

Påløpt markedsavgift

70 162

109 164

Investering i aksjer

3 469

3 954

Obligasjonsfond

25 797

24 930

Til gode offentlige avgifter

8 340

3 288

Kortsiktige fordringer

16 752

15 526

Kortsiktige plasseringer

65 947

63 908

Bankinnskudd, kontanter

166 052

95 865

Sum omløpsmidler

356 520

316 635

Sum eiendeler

358 589

318 643

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Aksjekapital

50 000

50 000

Overkursfond

57 861

57 861

Annen egenkapital

159 767

137 526

Sum egenkapital

267 628

245 387

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

60 271

51 754

Forskuddsbetalt eksportavgift fra eksportører

6 318

6 695

Annen kortsiktig gjeld

24 372

14 808

Sum kortsiktig gjeld

90 961

73 257

Sum egenkapital og gjeld

358 589

318 643

1.2 Norges sjømatråds årsberetning for 2012

1.2.1 Innledning

Norges sjømatråd (Sjømatrådet) er organisert som aksjeselskap og 100 pst. eid av Fiskeri- og kystdepartementet. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling, som blant annet oppnevner styret etter innstilling fra næringens hovedorganisasjoner. Funksjonsperioden for styret er to år med virkning fra juni 2011. Administrerende direktør er Terje E. Martinussen.

Selskapet endret navn 1.januar 2012, fra Eksportutvalget for fisk AS til Norges sjømatråd AS. Bakgrunnen for endringen er at Norges sjømatråd (Norwegian Seafood Council) vurderes å være et mer dekkende navn for selskapets samlede virksomhet, herunder også den betydelig økte satsingen i det norske markedet.

Sjømatrådet er organisert i tre virksomhetsområder: fellesmarkedsføring, markedsinformasjon samt kommunikasjon og beredskap. Hovedkontoret ligger i Tromsø. Sjømatrådet er representert med fiskeriutsendinger i Tyskland (Hamburg), Frankrike (Paris), Spania (Madrid), Portugal (Lisboa), Italia (Milano), USA (Boston), Brasil (Rio de Janeiro), Japan (Tokyo), Kina (Beijing), Singapore, Russland (Moskva) og Sverige (Stockholm). Fiskeriutsendingene er anmeldt som diplomater og er administrativt underlagt den norske utenrikstjenesten i vedkommende land.

Styret ønsker å videreutvikle Sjømatrådets tette og nære samarbeid med bedriftene i fiskeri- og havbruksnæringen med sikte på å målrette markedsaktiviteter som gjennomføres enten på vegne av eller sammen med sjømatnæringen. Det er styrets klare mål at Sjømatrådets aktiviteter, direkte og indirekte, skal bidra positivt til næringens lønnsomhet, markedsorientering, omdømme og videre utvikling.

Styret har hatt fem møter og behandlet 51 saker i 2012.

1.2.2 Norges sjømatråd sine arbeidsoppgaver

Markedsføring

Sjømatrådets hovedoppgave er å øke etterspørselen etter norsk sjømat ute og hjemme. Derfor øremerkes brorparten av de årlige budsjettene til målrettet markedsføring av de ulike artene i ulike markeder. Sjømatrådet investerer i reklame både i etermediene og i trykte publikasjoner, og gjennomfører hyppige kampanjer i butikker, restauranter og kantiner, iverksetter opplysningstiltak overfor forbrukere og tilbyr opplæring i handel og storhusholdning. Det går ikke en dag uten at noen slår et slag for norsk sjømat ett eller annet sted på kloden. Aktivitetene blir stadig hyppigere koordinert og samfinansiert med produsenter, eksportører og butikkjeder for å øke verdien og effekten av innsatsen.

Markedsinformasjon (statistikk og analyse)

Sjømatrådet er næringens sentrale kilde til informasjon om nasjonal og internasjonal tilførsel og etterspørsel av sjømat. Gjennom et omfattende kildenettverk overvåker Sjømatrådet de viktigste sjømatmarkedene for å kartlegge konkurransesituasjonen for norske produkter, etterspørselsutviklingen i sentrale markeder og stillingen i forhold til viktige konkurrentnasjoner. Kunnskapen om markedsutviklingen blir formidlet til norske næringsaktører gjennom foredrag og seminarer, fagartikler i media, i nyhetsbrevet «Markedseffekt», og ikke minst som svar på direkte henvendelser fra næringen. Sjømatrådet har tilgang til omfattende databaser for internasjonal handelsstatistikk, informasjon om pris- og etterspørselsutvikling og andre faktorer som påvirker sjømathandelen i ulike markeder. På basis av denne innsikt gjennomføres hvert år en rekke analyser som gir næringen ny kunnskap om sjømatmarkedene. Målet med markedsinformasjonen er å gi næringen og myndighetene et godt og pålitelig grunnlag for beslutninger.

Kommunikasjon og PR, markedsberedskap og krisehåndtering

Sjømatrådet skal bidra til å styrke næringens omdømme med aktivt informasjonsarbeid og målrettet arbeid med media. PR-aktiviteter, pressereiser og pressestipend skal øke oppmerksomheten om norsk sjømat i markedene. Historisk har Norge ord på seg som en pålitelig leverandør av førsteklasses sjømat. Men dette renommé blir med ujevne mellomrom satt på prøve, og uheldige hendelser eller publisert informasjon kan til tider true med å rokke ved sjømatens posisjon. Beredskap i form av markedsovervåkning og krisekommunikasjon er høyt prioritert i Sjømatrådet – å sikre det positive omdømmet til næringen og Norsk Sjømat er meget viktig. Sjømatrådet har lang erfaring i å koordinere markedsberedskap og krisekommunikasjon for næringen. Beredskapsarbeidet innebærer nær kontakt og klart definerte roller mellom myndigheter, forskning og næringsorganisasjoner. Gjennom faste ukentlige møter utveksler Sjømatrådet, NIFES og Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og FKD informasjon for å være best mulig forberedt på negative nyheter til enhver tid.

Markedsadgang

Det er av stor betydning for hele fiskerinæringen at de norske eksportørene har minst like god adgang til de ulike markedene som konkurrentene har. Sjømatrådet driver kontinuerlig markedsovervåkning og innhenter informasjon om handelsforholdene i de ulike sjømatmarkedene. Denne informasjonen blir bearbeidet og brukt som utgangspunkt for analyser og utredninger om effekter på kort og lang sikt. Sjømatrådet er eksportørenes sentrale kilde til informasjon om tollsatser, produktklassifiseringer, importkvoter og andre forhold knyttet til markedsadgang og således en hjelp i markedsprioriteringene. Sjømatrådet bistår også næringens organisasjoner og myndighetene med beslutningsgrunnlag i deres arbeid inn mot internasjonale handelsorganisasjoner som EFTA, WTO, EU og i bilaterale forhandlinger.

1.2.3 Årsmelding

Virksomheten til Norges sjømatråd er finansiert fullt ut av sjømatnæringen, gjennom en markedsavgift fastsatt med hjemmel i fiskeeksportloven som trådte i kraft 1.juli 1991. Markedsavgiften er på 0,75 pst. av eksportverdien for fisk og skalldyr og 0,2 pst. for bearbeidede produkter.

Sjømatrådet har flere samarbeidspartnere i forbindelse med utredninger, analyser, markedsføringstiltak og ulike informasjons- og PR-tiltak. Sjømatrådet samarbeider blant annet med, Fiskeri- og kystdepartementet, Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, fiskesalgslagene, Innovasjon Norge, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, Norges forskningsråd, FoU-miljøer, fiskeriorganisasjoner og banker.

De regnskapsmessige inntektene var i 2012 på 385 mill. kroner, om lag 4 mill. kroner lavere enn i 2011. Operasjonelle investeringer utgjorde 344 mil. kroner. Dette er en reduksjon på 7 mill. kroner. Administrative kostnader var på 23,4 mill. kroner. Finansresultatet for 2012 ble 10 mill. kroner. Totalt sett fikk Sjømatrådet et overskudd på 27 mill. kroner for 2012, mot et overskudd på 22 mill. kroner i 2011. Totalkapitalen var ved utgangen av året 361 mill. kroner, sammenlignet med 359 mill. kroner året før. Egenkapitalandelen pr. 31.12.2012 var 82 pst., sammenlignet med 75 pst. pr. 31.12.2011. Selskapet kan i henhold til vedtektene ikke dele ut utbytte.

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på minus 23 mill. kroner. Selskapets likviditetsbeholdning var kr 112 mill. kroner per 31.12.2012.

Selskapets finansielle investeringer er vist i note til regnskapet. Styret anser ikke at det foreligger markeds-, kreditt- eller likviditetsrisiko som er av vesentlig betydning for regnskapsavleggelsen ut over det som fremkommer av notene. Styret har vedtatt en plasseringsstrategi med formål å sikre selskapets midler. Normalt sett skal plasseringen fordeles likt mellom bankinnskudd, pengemarkedsfond og obligasjonsfond med lav kredittrisiko (dvs. tilfredsstille kravet om 20 pst. BIS-vekting).

Styret mener at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over Sjømatrådets finansielle stilling, utvikling og resultat. Styret vil imidlertid påpeke at det enkelte års resultatregnskap, målt i norske kroner, ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av de resultater som Sjømatrådet har bidratt til overfor norsk fiskeri- og havbruksnæring, men viser i realiteten kun endringen i selskapets egenkapital.

I samsvar med regnskapslovens § 3-3a bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Bakgrunnen for denne antakelsen er utsiktene som ligger til grunn for norsk fiskeeksport og en videreføring av ordningen med markedsavgift. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

Framtidig utvikling

Styret vurderer Sjømatrådets framtidige utsikter som gode. Bakgrunnen for dette er fortsatt positiv tro på mulighetene for en god utvikling i eksportverdien av norsk sjømat, samt god oppslutning om Sjømatrådet som næringens felles markedsføringsorgan.

Styrets egenevaluering

Styret legger vekt på å følge statens prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Styret gjennomfører årlig en egenevaluering, basert på intern spørreundersøkelse og drøfting og beslutning i styremøte. Resultatet av evalueringen blir kommunisert til eier. Styret fastsetter årlig møteplan og hvilke saker som rutinemessig skal drøftes i hvert møte, samt fastsetter tema for faglig fordypning.

Evaluering av markedsinvesteringene

Sjømatrådet foretar jevnlig undersøkelser av konsum og holdninger til sjømat generelt og Norsk Sjømat spesielt. Datamaterialet er unikt i sitt slag og er sammenlignbart mellom land. Resultatene viser at Norsk Sjømat har en sterk posisjon og at denne stadig blir sterkere i viktige markeder. I de aller fleste markedene har norske sjømatprodukter en sterkere posisjon enn konkurrentene, både med hensyn til preferanse, positive holdninger og faktisk konsum. Disse analysene gjøres i samarbeid med TNS Gallup. I 2011 lanserte vi en ny og forbedret versjon; Seafood Consumer Insight (SCI). SCI-analysene benyttes internt i strategiutviklingen. Men i tillegg formidles denne kunnskapen til sjømatnæringen gjennom seminarer og rapporter og i møter med enkeltaktører. I 2012 ble SCI-studien for første gang gjennomført i full skala og det ble samlet inn data fra 17 av våre viktigste markeder. Resultatene fra SCI-analysene danner grunnlag for fastsettelse av resultatmål (Key Performance Indicators eller KPI-er) i forhold til kjennskap og preferanse for det norske opphav, de ulike norske sjømatproduktene (artene) og NORGE-logoen.

Styret ser på måling og evaluering som et svært viktig område i Sjømatrådet, for å sikre at midlene blir investert på en mest mulig hensiktsmessig måte. Sjømatrådet har innarbeidet gode rutiner for regelmessige målinger – som Profilundersøkelse (hva mener interessentene om arbeidet til Sjømatrådet) og Arbeidsmiljøundersøkelse (hva mened de ansatte om arbeidsforholdene i Sjømatrådet).

Kommersielle målinger har vært høyt prioritert i Sjømatrådet over lang tid, og i 2011 ble systemet Brandmaker implementert i organisasjonen, og anvendes for alle vesentlige markedsaktiviteter i Sjømatrådets regi. Hensikten med systemet er å etablere felles metodikk og rutiner for måling av de kommersielle aktivitetene. Dette gir mulighet for å sammenligne avkastningen av markedsaktivitetene mellom markeder samt å bruke den genererte kunnskapen og erfaringen til stadig å bli mer effektiv. Systemet gjør at resultatene kan hentes ut og sammenlignes med pre-definerte resultatmål (KPI). Rapporteringsrutinene i markedsplanleggeren Brandmaker vil, i tillegg til å styrke Sjømatrådets læring av egne aktiviteter, også være et verktøy for å gi styret en bedre oversikt over de markedsaktiviteter Sjømatrådet gjennomfører, samt effektiviteten av disse.

Det er i 2012 gjennomført mange ulike studier som grunnlag for å posisjonere det norske opphavet, logoen og de norske produktene bedre, samt gi kunnskap om kampanjer har hatt den ønskede effekt på våre målgrupper. Sjømatrådet bruker i denne sammenheng mange ulike teknikker for å generere ønsket innsikt. Det er samtidig av stor betydning at arbeidet i størst mulig grad struktureres på en slik måte at man både kan sammenligne resultatene på tvers av land, men ikke minst også mot andre markedsaktører. Arbeidet med etablering og utvikling av gode rapportløsninger for intern og ekstern bruk knyttet til Seafood Consumer Insight-studiene, har derfor hatt stor prioritet i 2012. Videre har standardisering av reklame-evalueringstester også vært viet stor oppmerksomhet. I 2012 ble slike tester gjennomført i Frankrike, Norge, Sverige, Tyskland og Russland. Testene viste at Sjømatrådets kampanjer skårer bedre enn gjennomsnittet innenfor kategorien «mat-reklame», i alle land foruten Sverige. Som en konsekvens av dette videreføres reklameuttrykkene i alle markedene, mens det i Sverige er utviklet nye reklameuttrykk. Andre typer effektundersøkelser er gjennomført i Brasil, Japan, Portugal og UK.

Sjømatrådet benytter seg også av fokusgrupper for å få best mulig forbrukerinnsikt vedrørende konsum av ulike norske sjømatprodukter (fiskearter), og hvordan man mest mulig effektivt kan koble de viktigste driverne for konsum opp mot det norske opphavet. Det er i 2012 gjennomført slike studier i Den Dominikanske Republikk (klippfisk), Polen (sild, laks), Portugal (klippfisk), Singapore (laks),Tyskland (sild, laks) og Ukraina (sild).

Sjømatrådet har i 2012 også gjennomført noen større dybdestudier rettet mot konsument som er svært viktig for vårt videre strategi- og posisjoneringsarbeid.

Samfunnsansvar

Norges sjømatråd har siden 2009 vært tilsluttet FNs Global Compact (GC). Dette forplikter selskapet til å håndtere spørsmål om menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og antikorrupsjon i tråd med de ti internasjonalt anerkjente prinsippene som GC bygger på. Sjømatrådet legger også vekt på å bevisstgjøre medarbeiderne om det ansvar den enkelte har for å ivareta vår integritet og følge selskapets etiske retningslinjer.

Sjømatrådet rapporterer årlig i tråd med de rutiner som tilslutningen til GC forutsetter og rapporten er oppdatert og tilgjengelig på FNs hjemmesider. Sjømatrådet har ingen rapporterte avvik i forhold til selskapets forpliktelser overfor GC.

Som ledd i Sjømatrådets arbeid med samfunnsansvar har Sjømatrådet i beretningsåret videreført ordningen med lærlingeplasser og praktikanter. Siste år har Sjømatrådet hatt en lærling i handel- og kontorfag og fem praktikanter fra Universitetet i Tromsø. Sjømatrådet vurderer disse tiltakene som positive og nyttige sett fra bedriftens side.

Arbeidsmiljø og personale

Sykefraværet i Sjømatrådet utgjorde 2,5 pst. av total arbeidstid i 2012 (2,9 pst. i 2011). Selskapet arbeider kontinuerlig for å minimere antall sykedager.

Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av året som har resultert i store materielle skader eller personskader. Sjømatrådet gjennomfører regelmessige arbeidsmiljøundersøkelse og arbeidsmiljøet vurderes som svært godt. Det iverksettes løpende tiltak for forbedringer. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært konstruktivt og bidratt positivt til driften.

Likestilling/diskriminering

Norges sjømatråd har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn og har innarbeidet en policy som tar sikte på at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kjønn eller andre former for diskriminering. Det er vedtatt etiske retningslinjer for ansatte i Sjømatrådet og regelverket er også publisert på Sjømatrådets hjemmesider. Spørsmål om dette blir også håndtert gjennom regelmessige arbeidsmiljøundersøkelser i Sjømatrådet.

Det var per 31.12.2012 ansatt 34 kvinner og 27 menn i Sjømatrådet, inkludert vikarer og midlertidig ansatte.

Ved rekruttering vektlegges primært kompetanse i forhold til den konkrete stillingen, men Sjømatrådet er også opptatt av å ha en god fordeling mellom kvinner og menn på alle nivå i organisasjonen. Dette forholdet ansees for tiden å være tilfredsstillende. Andelen ansatte som har valgt å jobbe deltid er noe høyere blant kvinner.

Korrupsjon

Sjømatrådet har vedtatt retningslinjer som klargjør at selskapet har null-toleranse med hensyn på korrupsjon. Retningslinjene er nedfelt i selskapets etiske regelverk.

Miljørapportering

Virksomheten til Norges sjømatråd belaster ikke det ytre miljøet utover det som anses normalt for denne type virksomhet. Selskapet er godkjent som Miljøfyrtårn.

Årsresultat og disponeringer

Styret foreslår følgende disponering av årsresultatet i Sjømatrådet:

Overført til annen egenkapital

kr 27 434 269

Totalt disponert

kr 27 434 269

Selskapets egenkapital pr. 31.12.2012 var totalt 295,1 mill. kroner og fordeler seg slik:

– Aksjekapital

50,0 mill. kr

– Overkursfond

57,9 mill. kr

– Annen egenkapital

187,2 mill. kr

Tabell 1.3 Resultatregnskap

(Tall i hele 1 000)

Resultatregnskap

2012

2011

Inntekter

Markedsavgift

377 135

380 362

Årsavgift

6 798

7 130

Øvrige inntekter

708

1 203

Sum inntekter

384 641

388 695

Administrasjonskostnader

Personalkostnader

11 555

10 594

Andre administrasjonskostnader

10 797

12 034

Avskrivning varige driftsmidler

1 011

998

Sum administrasjonskostnader

23 363

23 626

Operasjonelle investeringer

Informasjon og kriseberedskap

8 172

11 140

Markedsinvesteringer

276 811

272 157

Markedsinformasjon

6 498

5 766

Markedsadgang

6 129

14 033

Operasjonelle lønnskostnader

16 806

18 891

Kostnader utekontor

29 637

28 811

Sum operasjonelle investeringer

344 055

350 798

Driftsresultat

17 223

14 271

Finansinntekter og –kostnader

Finansinntekter

11 858

9 874

Finanskostnader

1 647

1 904

Finansresultat

10 211

7 970

Årsresultat

27 434

22 241

Disponeringer:

27 434

22 241

Overføring til/fra annen egenkapital

27 434

22 241

Sum disponeringer

27 434

22 241

(Tall i hele 1 000)

Balanse

31.12.12

31.12.11

Eiendeler

Anleggsmidler

Varige driftsmidler

Inventar, kontormaksiner, edb-utstyr

1 383

1 882

Finansielle anleggsmidler

Investeringer i aksjer

15

15

Langsiktige fordringer

148

172

Sum anleggsmidler

1 547

2 069

Omløpsmidler

Påløpt markedsavgift

112 338

70 162

Investering i aksjer

3 469

Obligasjonsfond

57 738

25 797

Til gode offentlige avgifter

4 144

8 340

Kortsiktige fordringer

5 969

16 752

Kortsiktige plasseringer

68 383

65 947

Bankinnskudd, kontanter

111 889

166 052

Sum omløpsmidler

360 461

356 520

Sum eiendeler

362 008

358 589

Egenkapital og gjeld

Egenkapital

Aksjekapital

50 000

50 000

Overkursfond

57 861

57 861

Annen egenkapital

187 201

159 767

Sum egenkapital

295 062

267 628

Gjeld

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld

49 808

60 271

Forskuddsbetalt eksportavgift fra eksportører

6 240

6 318

Annen kortsiktig gjeld

10 898

24 372

Sum kortsiktig gjeld

66 946

90 961

Sum egenkapital og gjeld

362 008

358 589

Til forsida