Meld. St. 12 (2013–2014)

Gjennomføring av råfisklova og fiskeeksportlova i 2011 og 2012

Til innhaldsliste

2 Utdrag av årsmeldingane for Norges Råfisklag 2011 og 2012

2.1 Styrets beretning for 2011

2.1.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale som fastsatt i Havressurslova. De viktigste ressursene er hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Lagets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.1.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.1.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2012 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.1.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2011 i rund vekt: 844 000 tonn

Omsetningsverdi 2011: 6 954 mill. kroner

2.1.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt seks styremøter. Det ble behandlet 66 saker. Styremøtene ble avviklet på følgende steder og dager:

  • Tromsø 25. februar

  • Svolvær 7. og 8. april

  • Tromsø 23. mai

  • Tromsø 26. mai

  • Gardermoen 17. september

  • Tromsø 14. og 15. desember

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt syv møter, herav to telefonmøter.

AU behandlet totalt 33 saker.

Etter møtet i september delte styret seg i to grupper og reiste til henholdsvis England/Frankrike/Belgia og Spania/Portugal.

Gruppen som reiste til England/Frankrike/Belgia startet studieturen på Grimsby Fish Market, hvor det ble orientert om aktiviteten og planene for en større ombygging/modernisering. Det var besøk hos to små fiskeforedlere som får nesten alt sitt råstoff fra auksjonen. Fra Grimsby gikk ferden til Paris, hvor ambassadøren inviterte til lunsj i residensen. Gruppen fikk en orientering om arbeidet som Norges sjømatråd (daværende Eksportutvalget for Fisk) gjør for å markedsføre norsk sjømat i Frankrike og UK.

I tillegg presenterte en stedlig representant for en lakseaktør deres strategi for å innarbeide et høyprisprodukt av laks som merkevare i Frankrike. På natten ble det enorme grossistmarkedet Rungis besøkt, før toget tok deltakerne til Brussel. Der fikk gruppen en orientering av og om Nord-Norgekontoret, som Råfisklaget er en av partnerne i. Aktuelle tema var EUs fiskerireform og hvordan påvirkningsarbeidet i Brussel legges opp. Deretter var det besøk i EU-parlamentet, hvor man møtte representanter for det svenske «Miljøpartiet De Gröna». Siste dag gikk med til flere orienteringer om blant annet reformen som EU innfører for kontrollarbeid i fiskerisektoren, subsidiebruk i EU og mulighetene for politisk påvirkning ved de norske fiskerirådene.

Gruppen som reiste på studietur til Spania og Portugal avholdt møter og bedriftsbesøk med en rekke aktører og organisasjoner som dekker hele verdikjeden for torskefisk fra fangst, import, produksjon og salg til markedsføring i både varehandel og hotell/restaurant/catering. Det ble naturlig nok særlig fokus på kvalitet og markedsutviklingen for saltfisk og klippfisk, men også mulighetene for ferskfisk gjennom Skrei-pakking ble belyst. Under besøkene i Spania og Portugal ble det særlig lagt vekt på å få informasjon om den økonomiske utviklingen i disse viktige markedslandene. Det ble gjennomført møter både med representanter for varekjeder og produksjonsbedrifter for å drøfte markedsutsiktene. Gruppen fikk meget verdifull bistand fra Norges sjømatråds sine utsendinger i henholdsvis Spania og Portugal. Gruppen ble mottatt i de norske ambassadene i Madrid og Lisboa. Under besøket i Madrid ble gruppen invitert av ambassadøren til mottakelse i residensen.

2.1.6 Omsetning

2.1.6.1 Årets omsetning

Den totale omsetningsverdien for 2011 viser at året ble meget godt for fiskerne. Etter at torskeprisen falt fra andre halvår 2008 og fant bunnen i 2010, viste prisen i 2011 igjen en stigende tendens. Dette bidro sammen med økte kvoter av torsk og hyse til at totalverdien økte til den høyeste omsetningsverdien Råfisklaget har hatt i løpende kroner.

Vintersesongen 2011 ble gjennomført med meget god flyt i omsetningen. Riktignok var mars mye preget av dårlig vær, men dette bidro gjennom reduserte landinger til at markedene særlig for saltfisk, ble stabilisert. Dette førte også til at en del tørrfiskprodusenter fikk det travelt med å få nok fisk til henging. Det dårlige været medførte at kvantumstoppen i mars ikke ble fullt så høy som man ellers ville forventet. Totalt ble 80 pst. av kvantumet fersk torsk fra den norske fiskeflåten landet i løpet av de fire første månedene i året. Dette setter store krav til både fiskeflåten, fiskeindustrien og Råfisklaget. Det er helt avgjørende, særlig for den minste flåten, å holde god flyt i omsetningen i denne perioden.

Omsetningsverdien endte i beretningsåret på 6 954 mill. kroner. Dette utgjør en økning på 1 283 mill. kroner fra året før, tilsvarende nesten 23 pst. Denne verdiøkningen kom hovedsakelig som følge av prisstigning på torsk, kvantumsøkning på torsk og hyse samt at den russiske flåten landet mer fisk i Råfisklagets distrikt. Årets omsetningsverdi er rekord når man regner i løpende kroner. I 1999 og 2007 var omsetningsverdien på 6,6 milliarder kroner, noe som sto som toppnotering så langt.

Av totalverdien sto den norske fiskeflåten for 5 779 mill. kroner, noe som er en markant oppgang fra 4 746 mill. kroner året før. Økningen på litt over en milliard kroner tilsvarer 22 pst. For utenlandske fartøy, det vil i hovedsak si russisk trålere som lander ombordfryst fisk i Råfisklagets distrikt, endte totalverdien på 1 175 mill. kroner, tilsvarende en oppgang på 27 pst. fra året før.

Av totalverdien står torsk for den suverent største andelen med 3 876 mill. kroner. Torsk utgjør dermed 56 pst. av totalverdien i Råfisklagets omsetning. Den norske flåten sto for 3 075 mill. kroner av verdien på torsken.

Også for hyse er det meget positiv verdiutvikling med en totalverdi på 1 133 mill. kroner mot 889 mill. kroner året før, mens verdien for sei har falt med 77 mill. kroner til 585 mill. kroner i beretningsåret.

Når det gjelder kvantumsutviklingen for de viktigste artene, så hadde torsk en meget positiv utvikling med totalt 362 000 tonn mot 314 000 tonn året før. Dette utgjør en økning på 15 pst. For norske fiskere utgjorde torsken 276 000 tonn noe som representerer en økning på 16 pst. fra året før.

For hyse ble det nok en rekordsesong med totalt 153 000 tonn noe som representerer en oppgang på 31 000 tonn fra 2010, da man hadde forrige kvantumsrekord for hyse. Bestandssituasjonen er meget god for denne arten og det er positivt at flåten klarer å ta en så stor andel av de rekordhøye kvotene på hyse.

Seien er den eneste av de viktige fiskeslagene hvor vi opplever en kvantumsnedgang til 89 000 tonn mot 116 000 tonn året før. Nedgangen kommer hovedsakelig som følge av redusert totalkvote på sei, noe som igjen er en konsekvens av en noe svakere bestandsutvikling.

Tabell 2.1 Total omsetningsverdi for norske og utenlandske fartøy 2002–2011 (mill. kroner)

År

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Norske fartøy verdi

4 013

333 9

3 946

4 149

4 617

5 074

4 782

4 186

4 746

5 779

Utenlandske fartøy verdi

1 779

1 013

906

1 020

1 255

1 512

276

977

925

1 175

Verditallene er i løpende mill. kroner. Tallene er ikke korrigert for inflasjon.

2.1.6.2 Prisutvikling

Prisutviklingen når man sammenligner beretningsåret med året før, må kunne beskrives som positiv. Sammenlignet med de beste årene er imidlertid gjennomsnittsprisen for torsk og hyse på et relativt sett lavt nivå. Torskeprisen som falt både i 2009 og 2010, viste igjen en stigende tendens i 2011. Seiprisen har vist en stigende tendens de tre siste årene, også i beretningsåret. For hyse var det en svak prisoppgang fra 2010 til 2011.

Ved oppstarten av vintersesongen 2011 var minsteprisene for torsk henholdsvis kr 17,50 / 14,50 / 12,75 / 9,25 pr. kg av størrelse henholdsvis over 6,5 kg, 2,5-6,5 kg, 1-2,5 kg og under 1 kg. Utover sesongen var det en positiv utvikling i betalt pris til fisker og gjennomsnittsprisene lå i noen perioder og i noen regioner, godt over minsteprisene.

Ved prisdrøftelsene i mai ble det enighet om å øke minsteprisen for de to største vektklassene av torsk med kr 1 og de to minste vektklassene med kr 0,75 pr. kg. I september ble vektklassen for den største torsken endret fra 6,5 kg til 6 kg. Samtidig var det enighet om å videreføre minsteprisene på torsk uten noen endringer.

Når man ser året under ett og uten å ta høyde for endringer i størrelsessammensetningen, så økte gjennomsnittsprisen for fersk torsk fra kr 13,46 i 2010 til kr 15,52 i 2011. Dette er en gjennomsnittlig prisoppgang på 15 pst. for fersk torsk. For den fryste torsken økte gjennomsnittsprisen fra kr 18,62 til kr 20,11 noe som representerer en prisoppgang på 8 pst. Totalt sett innebærer dette en reduksjon i prisforskjellen mellom fersk og ombordfryst torsk. Høsten 2011 var det et relativt tydelig fall i prisen på ombordfryst torsk, sannsynligvis som følge av usikkerhet i viktige markeder og utsiktene til økte tilførsler av torsk i 2012.

Også for sei har prisutviklingen vært positiv. I 2010 var gjennomsnittsprisen for fersk sei kr 8,17 mens den i beretningsåret var økt til kr 9,49. Dette representerer en prisoppgang på 16 pst. på fersk sei når vi ser hele kvantumet under ett. For fryst sei økte gjennomsnittsprisen fra kr 12,34 til kr 13,14 noe som utgjør en prisstigning på 6 pst. Dette innebærer at også for sei ble det mindre prisforskjell på leveranser av ombordfryst og fersk fisk.

Gjennomsnittsprisen for fersk hyse var kr 8,87 i 2010 mot kr 9,21 i 2011 (pris beregnet sløyd uten hode), noe som gir en prisoppgang på like under 4 pst. For fryst hyse økte gjennomsnittsprisen fra kr 12,82 til kr 12,99 noe som utgjør en oppgang på litt over 1 pst.

Rekefiskerne opplevde også en meget positiv prisutvikling i beretningsåret. For fryste rå reker til pilling økte gjennomsnittsprisen fra kr 13,51 pr. kg i 2010 til kr 16,58 pr. kg i 2011, noe som utgjør en prisoppgang på kr 3,07 eller 23 pst.

For kokte skallreker til konsum økte gjennomsnittsprisen fra kr 48,64 pr. kg i 2010 til kr 52,49 pr. kg i 2011, det vil si en prisoppgang på kr 3,85 eller 8 pst.

Det ble også et meget godt år i fisket etter kongekrabbe, og for den norske flåten fikk man tidenes høyeste verdi med 147 mill. kroner. Verdiøkningen kom som en følge av en meget positiv utvikling i markedsprisen og derved pris til fisker. Gjennomsnittsprisen for kongekrabbe fisket av den norske flåten i det regulerte fisket økte fra kr 62,- i 2010 til kr 93,- i 2011, det vil si en økning på nesten 49 pst. Forrige rekordår for den norske flåten var i 2008.

Det understrekes at prissammenligningene foran er gjort uten hensyn til endringer i størrelsesfordeling fra ett år til et annet eller at det kan være forskjellige størrelsesfordelinger mellom fersk og fryst fisk.

For de artene som er særlig påvirket av svingningene i ferskmarkedet, må Råfisklaget periodevis foreta midlertidig reduksjon eller suspensjon av minstepris. Det er etablert et eget prisutvalg som skal følge markedsutviklingen for disse artene, for å kunne komme med raske korreksjoner for disse artene.

I beretningsåret har det vært gjennomført midlertidig suspensjon av minsteprisen på følgende arter: Lysing og rødspette. Kveite under 40 kg hadde i en periode på halvannen måned i september/oktober redusert minstepris. For breiflabb ble antall vektklasser redusert til to – over og under 4 kg. Samtidig ble minsteprisene oppjustert.

Ellers vises det til etterfølgende tabell som viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppen fisk, og for reker, kongekrabbe, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall for den enkelte gruppe eller art og gir indikasjon på en utvikling. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

Tabell 2.2 Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 2002–2011 (kroner pr. kg).

År

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Fisk (aller arter)

9,56

7,81

8,57

9,47

10,09

11,67

11,46

9,00

8,39

9,44

Reker

9,27

9,41

11,37

9,56

10,67

14,09

12,77

14,23

15,40

17,77

Kongekrabbe

103,14

76,41

68,41

63,76

68,50

60,40

26,99

25,34

46,29

86,03

Taskekrabbe

7,46

7,56

7,47

7,46

7,69

7,94

7,42

7,51

7,6

8,26

Småkvalkjøtt

30,59

29,41

29,47

29,08

29,94

31,82

31,50

32,30

32,17

31,99

Biprodukter (ekskl. rognkjeksrogn)

7,96

4,77

4,90

5,21

5,6

6,27

6,67

6,99

6,03

5,2

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker, krabbe og for levert vekst av småkvalkjøtt og biprodukter.

2.1.6.3 Vektgrense for stor torsk

Våren 2007 innførte Råfisklaget, etter forhandlinger med fiskeindustrien, en egen vektklasse for stor torsk. Vektgrensen for stor torsk ble satt til 5 kg.

Før vintersesongen 2010 ble det i prisdrøftelsene enighet om å endre denne vektgrensen for stor torsk til 6,5 kg. Bakgrunnen for denne endringen var markedsmessige endringer i prisforskjellen mellom saltfisklassene crescido og graudo. Vektgrensen på 5 kg var tilpasset disse saltfiskklassene. Den nye vektgrensen på 6,5 kg var tilpasset skillet mellom vektklassene graudo og especial hvor det fortsatt var en betydelig prisforskjell.

Mange fiskere ga uttrykk for at de var misfornøyd med denne endringen, selv om det ikke er mulig å beregne om noen taper eller vinner på en slik endring. Dette på grunn av at minsteprisene som avtales vil være knyttet til hvordan vektgrensene defineres slik at en lavere vektgrense fører naturlig til lavere minstepris i et stabilt marked.

Partene i prisdrøftelsene ble høsten 2010 enige om at vektgrensen skulle evalueres av Nofima slik at man kunne fastsette en endelig vektgrense for stor torsk. Rapporten fra Nofima ble fremlagt i september 2011 og saken ble behandlet under prisdrøftelsene samme måned. Konklusjonen ble at vektgrensen for stor torsk ble justert til 6 kg.

2.1.6.4 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for fiskeflåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene. I bunnen for omsetningsordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare, samt et tilhørende regelverk for hvordan førstehåndsomsetningen skal foregå. Regelverket fremgår av våre forretningsregler og rundskriv.

De viktigste omsetningsordningene er:

  • Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser. Innenfor denne ordningen kan fiskere og kjøpere blant annet inngå mer eller mindre formaliserte avtaler for leveransene.

  • Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen tilbys fisken til interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

  • Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det er ikke noen minstepris for industrireker.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. Kval ble i 2011 i hovedsak omsatt innenfor ordningen med leveringsavtaler godkjent av Råfisklaget.

På vår nettbaserte lagerauksjon av fryst fisk fra nøytrale fryselagre – NR Auksjon – var det i 2011 en fin utvikling. Den totale omsetning via auksjon og kontrakter var på ca. 1,7 milliarder kroner mot 1,3 milliarder året før. Det vil si en verdiøkning fra året før med ca. 25 pst. Kvantumet utgjorde ca. 170 tusen tonn rund vekt mot ca. 135 tusen tonn året før. Det vil si en kvantumsøkning på ca. 25 pst.

Egenovertakelse av fryst fisk, særlig fra trålere, utgjorde til sammen en omsetningskvantum på ca. 28 tusen tonn rund vekt til en verdi av ca. 253 mill. kroner. Det har i beretningsåret kommet til en del nye snurrevadbåter som fryser sin fisk om bord og omsetter denne via de nøytrale fryselagrene.

2.1.6.5 Bruken av regulering og dirigering

Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

  • Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med omsetningskvoter for deltakende fartøy, med totalkvoter på 15 tonn for fartøy under 20 meter og 25 tonn for fartøy over 20 meter. Fartøy som kom inn under regelverket for kjøp og produksjon av egen fangst, fikk ikke restriksjoner i omsetningen. Sesongen ble gjennomført uten vesentlige omsetningsproblemer.

Ut over dette ble ikke dirigerings- og reguleringsadgangen benyttet i beretningsåret.

2.1.6.6 Føringstilskudd

Råfisklaget har flere forskjellige ordninger for føringstilskudd. Ordningene finansieres av offentlige midler over statsbudsjettet og ved en viss bruk av egenandeler.

I beretningsåret har de viktigste føringsordningene vært:

  • Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon/-anlegg til produksjonsanlegg

  • Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg

  • Kryssføring av hyse og små torsk fra konvensjonell industri til filetproduksjon

  • Brønnbåtføring av notfanget levende sei

I tillegg har Råfisklaget i beretningsåret hatt ordninger for føring av sjøltilvirket tørrfisk, fersk kystreke, fisk ut av overskuddsområder til produksjonsanlegg og hoder/rygger til industriell tørking. På grunn av den gode flyten i omsetningen, har det vært lite behov for føring av fisk ut av overskuddsområder. Dette er det imidlertid vanskelig å forutse da behovet vil være tett knyttet til utviklingen i fiskeriene sammenholdt med avsetningssituasjonen i de forskjellige regionene.

Råfisklaget disponerte en samlet ramme på 28,3 mill. kroner til føringsordninger i 2011.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Føringsordningene er også viktig for å kunne gjennomføre omsetningen på en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. Dette er svært viktig for kystflåten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikkostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke snarere enn å avta.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i virksomhetsrapporten for 2011.

2.1.7 Økonomi

2.1.7.1 Resultat 2011

Resultatregnskapet for 2011 viser et underskudd etter skatt på 9,6 mill. kroner. Tilsvarende resultat i 2010 var et overskudd på 4,8 mill. kroner. Resultatet er i stor grad påvirket av den finansielle uroen internasjonalt, ikke minst knyttet til gjeldssituasjonen i EU.

Den positive økningen på omsetningsverdien medførte økte avgiftsinntekter på 11 mill. kroner, mens andre driftsinntekter økte med 0,4 millioner. Samlede driftsinntekter utgjorde 67 mill. kroner i 2011 mot 55,5 mill. kroner året før.

Driftsresultatet viser et underskudd på 7 mill. kroner. Dette er 10 mill. kroner bedre enn året før. Forbedringen av driftsresultat skyldes i vesentlig grad økning av omsetningen, samtidig som kostnadssiden er under kontroll. Selv om utviklingen er positiv er driftsresultat fortsatt negativt, noe som betyr at Råfisklaget er avhengig av gode finansresultat for fortsatt å vedlikeholde egenkapitalen og å sikre tilstrekkelig likviditet. Styret følger utviklingen på kostnadssiden i forhold til de forventede avgiftsinntekter, og i samsvar med vedtatte strategier og ansvar for langsiktig sikring av lagets soliditet, vil styret årlig måtte vurdere nivået på avgiftssatsene.

Gjennom fastsatte budsjetter oppnår styret en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tjenestetilbud. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskerne og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2011 ble det i likhet med de tidligere år utgiftsført betydelige beløp som anvendes til ulike aktiviteter i mange samfunn langs kysten. Samtidig prioriteres midler for å bidra til å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Finansmarkedet har vært preget av uro gjennom 2011, noe som har medført at lagets portefølje av markedsbaserte verdipapirer er blitt nedskrevet med 14 millioner. Dette er urealiserte tap som kan bli reversert når finansmarkedet vil ta seg opp. Realiserte renter og gevinster bidro likevel til et positivt finansresultat. Det har vært en negativ avkastning på den forvaltede kapitalen var på 3,3 pst.

Renteinntektene utgjorde 13 millioner mot 15,4 mill. kroner året før. Markedsrenten var omtrent på samme nivå som i 2010, men inntektsreduksjonen har sammenheng med en generelt forbedret likviditet hos fiskekjøperne og dermed mindre utestående som rentebelastes. Denne forbedrede betalingsevnen til fiskekjøperne medførte mindre behov Råfisklaget å benytte ekstrakreditter, og dermed ble våre rentekostnader redusert fra 2,7 til 1,5 mill. kroner.

Samlet sett viser Råfisklagets datterselskapet et positivt resultat på 1,2 mill. kroner.

Netto finansinntekter i 2011 viser et overskudd på 1,6 mill. kroner. I 2010 var det et netto overskudd på 25,2 mill. kroner.

Råfisklagets resultat før skatt viser et underskudd på 5,4 mill. kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 4,3 mill. kroner, hvorav betalbar skatt utgjør 5 mill. kroner, jfr. regnskapets note 1.

Den totale omsetningen ble på 6 954 mill. kroner, noe som er 1 283 mill. kroner høyere enn i 2010.

Styret er tilfreds med at driftsresultatet er forbedret med 10 mill. kroner, men registrerer likevel at uroen i finansmarkedet har resultert i et svakere finansresultat enn normalt og at dette igjen har medført at årsresultat etter skatt er negativt.

2.1.7.2 Balansen pr. 31. desember 2011

Råfisklagets eiendeler utgjorde 641 mill. kroner ved utgangen av regnskapsåret, hvorav 474 mill. kroner er knyttet til omløpsmidlene. Økningen av totalbalansen fra 2010 har sammenheng med økning i utestående fordring på fiskekjøperne.

Kortsiktig gjeld var på 173 mill. kroner som er en økning fra 128 mill. kroner i 2010. Økningen er i hovedsak knyttet til kortsiktig gjeld vedrørende oppgjørsordningen.

Råfisklagets egenkapital etter disponering av årets resultat utgjorde ved årets slutt 458 mill. kroner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 301 mill. kroner, noe som er 11 millioner svakere enn 2010.

2.1.7.3 Kontantstrømanalysen

Kontantstrømanalysen viser at betalingsmidlene er redusert med 23 mill. kronerr. Netto betalingsstrøm knyttet til drift har vært på 16 millioner i netto utbetalinger. Den negative betalingsstrømmen har sammenheng med høyere utestående fordring på fiskekjøperne.

2.1.7.4 Oppgjørsordningen

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

I 2011 ble ordningen med utvidet 14 dagers betalingsfrist for kjøperne videreført slik den ble innført i 2009 i samsvar med ønske fra industriens organisasjoner. Selv om industrien har hatt en betalingsfrist på 28 dager, har oppgjørstiden til fisker vært opprettholdt på 15 dager. Ordningen med utvidet kredittid var avhengig av statlig garanti gjennom Innovasjon Norge. Denne garantien ble gjennom 2011 gradvis avviklet og opphørte i sin helhet 31.12.2011.

I 2011 var det få konkurser blant fiskekjøperne. Generelt var betalingsevnen til industrien bedre enn de siste årene. Likevel utfordres oppgjørsordningen til Råfisklaget gjennom sesongen når industriens betalingsevne og økonomi blir presset. Det er derfor nødvendig kontinuerlig å utvikle og følge opp rutinene knyttet til korrekt innsending av sluttsedler og kontroll med betalingsstrømmene. Som et ledd i dette ble det i 2011 igangsatt et prosjekt for å utvikle teknologien slik at sluttseddelen sendes inn direkte fra kaikanten straks fangsten er levert. I løpet av 2012 vil innføring av dette bli startet, noe som forventes å gi større sikkerhet for det økonomiske oppgjøret med raskere oversikt over utestående.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til enhver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper.

Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets solide egenkapital og likviditet er en forutsetning for at oppgjørssystemet skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

I de siste tre årene har industrien hatt 14 dager utvidet betalingsfrist for kjøp av råstoff. Uten råfisklagets solide egenkapital har det ikke vært mulig å få etablert utvidet garanti og framskaffet tilstrekkelig med likvide midler, slik at dette kunne vært gjennomført på så gunstige vilkår for næringen. Samtidig har fiskerne fått utbetalt sine oppgjør like raskt som tidligere, og fiskerne har slik sett vært tilnærmet uberørt av den finansielle situasjonen.

2.1.7.5 Garantistillelser

Enhver fiskekjøper må stille garanti for kjøp av fisk slik salgslaget krever. Dette er hjemlet i lovgivning og forretningsregler.

For kjøp gjennom Råfisklaget kan kjøperne velge ulike former for garantistillelser. De fleste kjøperne stiller garanti gjennom å delta i en felles garantiordning basert på innbetalt depositum og et felles garantifond (spesifisert i regnskapets note 11) i tillegg til en bankgaranti. De kjøperne som deltar i den felles garantiordningen finner dette gunstig fordi kravet til bankgaranti er redusert.

De kjøperne som ikke deltar i den felles garantiordning, må stille fulle individuelle bankgarantier. Kjøpere som foretar innkjøp gjennom Råfisklagets auksjoner, kan stille sikkerhet gjennom kredittforsikring.

Generelt sett var kjøpernes betalingsevne i 2011 vesentlig bedre enn i 2010, og antall konkurser ble redusert.

Etter drøftelser med Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening ble det i 2009 etablert en statlig garantiordning gjennom Innovasjon Norge for å kunne gi industrien en utvidet kredittid på 28 dager for kjøp av råstoff.

Ordningen ga industrien en utvidet garantiramme på 320 mill. kroner hvorav Innovasjon Norges stilte med 240 millioner og Norges Råfisklag stilte med 80 millioner.

Ordningen ble videreført i 2011, men ble som planlagt avviklet 31.12.2011.

2.1.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

På forvaltningen i 2011 ble det oppnådd en negativ avkastning på -3,3 pst. Resultatet preges av negativ utvikling på finansmarkedene som følge av internasjonal finanskrise som har preget hele 2011. For å gi et bilde av situasjonen var resultatet på Oslo Børs -18,75 pst., og den internasjonale markedsindeksen Morgan Stanley Local viste -5,2 pst.

Strategien for kapitalforvaltningen har virket over mange år. Analyser over flere år viser at kapitalforvaltningen har gitt meravkastning til Råfisklaget.

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og om forvaltningen er innenfor de av styret fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn- og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr. 31.12.2011:

  • Norske aksjer 8 pst.

  • Internasjonale aksjer 22 pst.

  • Eiendom 1 pst.

  • Norske obligasjoner 46 pst.

  • Internasjonale statsobligasjoner 2 pst.

  • Internasjonale kredittobligasjoner 12 pst.

  • Internasjonale høyrenteobligasjoner 6 pst.

  • Pengemarked 4 pst.

2.1.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positive bidrag til virksomheten, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I 2011 har driften gitt et positivt resultat på 4 mill. kroner. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.1.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilte garantiordninger (regnskapets note 11). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.1.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor representantskapet at underskuddet for 2011 på kr 9 616 148 dekkes av annen egenkapital.

2.1.8 Arbeidet med størrelsen på – og sammensetningen av styrende organer i Råfisklaget

Styret startet i 2007 et arbeid med å justere størrelsen på – og sammensetningen av Råfisklagets styrende organer. Saken var på høring i eierorganisasjonene høsten 2007, men høringen resulterte ikke i et samlende standpunkt. I 2008 arbeidet et utvalg i styret videre med temaet og en skissert løsning ble presentert på representantskapsmøtet i 2009. På dette møtet fattet representantskapet følgende vedtak:

Representantskapet tar saken til orientering og ber styret arbeide videre med sikte på endelig behandling på representantskapsmøtet i 2010.

Saken ble tatt opp til ny behandling på representantskapsmøtet 2010. Etter innledning og debatt fattet representantskapet følgende vedtak:

Med bakgrunn i de harde angrepene som har kommet mot råfiskloven og Råfisklaget den senere tid, mener representantskapet tiden ikke er riktig for å endre på styringsstrukturen i Råfisklaget.

Representantskapet ber styret gjennomføre en periodisk gjennomgang av fordelingen av representanter mellom organisasjonene i representantskapet og styret hvert 6. år. Representantskapet anmoder om at en første gangs behandling av en slik periodisk gjennomgang, foretas på representantskapsmøtet i 2012.

2.1.9 Datterselskaper

2.1.9.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 mill. kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 pst. av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 pst. eies av Råfisklaget) og 25 pst. andel av Samvirkegården AS.

Regnskapet for 2011 viser et overskudd på 4 millioner etter skatt. Balansen pr. 31.12.2011 viser en egenkapital på 46,5 millioner.

I 2011 har Fiskernes Hus arbeidet med utvikling av Samvirkegården i Tromsø. Det gamle bygget fra 1955 skal rives for oppføring av nytt bygg på tomten. Fiskernes Hus eier i dag 25 pst. av bygget, og ønsker at det nye bygget skal fremstå som et senter for norsk sjømat og kystens næringsliv.

Selskapet inngår i konsernregnskapet.

2.1.9.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 mill. kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 54,5 mill. kroner. Selskapets regnskap for 2011 viser et underskudd på 2,2 mill. kroner.

Selskapet inngår i konsernregnskapet. Selskapet har administrasjonsavtale med Fiskernes Agnforsyning.

2.1.9.3 Kystens Hus AS

Selskapet er inntil videre et heleiet datterselskap av Norges Råfisklag, og har som formål å forvalte areal til forretningsaktiviteter, fellestjenester og informasjonsvirksomhet for profilering og utvikling av kysten og kystens næringsliv.

Selskapet er i prosjektfase der aktivitetene i 2011 har vært å videreutvikle konsept og forretningsplan for å etablere Kystens Hus i det nye bygget til Samvirkegården AS. Selskapet har engasjert en prosjektleder. Aksjekapitalen er 500 tusen kroner, mens egenkapitalen ved årsskiftet var negativ med 422 tusen kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 593 tusen kroner. Selskapet fikk i 2011 innvilget 643 tusen i ekstern prosjektfinansiering.

I 2012 vil selskapet fortsatt være i en prosjektfase, men det er planlagt i løpet av 2012 å etablere det fremtidige driftsselskapet gjennom innhenting av ekstern kapital der Norges Råfisklag vil ha minoritetsinteresser.

2.1.10 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell med personskade i bedriften.

Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2011 var på 1,7 pst. Dette er en svært positiv og gledelig utvikling fra tidligere år. Sykefraværet var i 2010 på 5,5 pst. som har vært nivået de siste årene. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA-bedrift.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 64 hel- og deltidsansatte i Råfisklaget, til sammen 58,1 årsverk justert for vikarer og permisjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.1.10.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Selskapet har et verdigrunnlag som tilsier at det er strengt forbudt å drive diskriminering på grunn av kultur, rase eller kjønn; eller drive med psykisk, fysisk seksuell eller verbal trakassering.

Av Råfisklagets 64 ansatte pr. 31. desember 2011 var det 30 kvinner og 34 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 542 000, mens den for kvinner var kr 419 000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde ca. 30 pst. i 2011. Dette er på nivå med 2010.

2.1.10.2 Forretningsregler

Styret vedtok nye forretningsregler for iverksettelse fra 1. januar 2012. Endringene i forretningsreglene er i stor grad en tilpasning til formuleringer i Havressurslova og de nye vedtektene til Råfisklaget. I de nye forretningsreglene er adgangen til å påføre forskudd på sluttseddelen fjernet.

2.1.11 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. Tromsøkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå. Kontorbygget i Svolvær benytter fjernvarme fra sjøvann til oppvarming, samtidig som fyranlegget i 2011 er skiftet ut til et mer energiøkonomisk system.

2.1.12 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollnemnda og administrerende direktør i Norges Råfisklag framgår av note 15 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 15.

2.1.13 Utsikter 2012

Utviklingen i kvotene siden 2002 for de viktigste fiskeslag

For fjerde år på rad er det en betydelig økning av kvota for torsk nord for 62o N. Fra 2011 til 2012 øker torskekvota med 17 000 tonn. I samme periode øker hysekvota med 3 000 tonn mens seikvota går ned med 7 000 tonn. Sett under ett er kvotesituasjonen svært positiv for torsk, hyse og sei nord for 62o N. I 2012 er det en samlet kvote for nevnte arter på 657 000 tonn – 65 pst. mer enn for 10 år siden. Det åpnes for et betydelig fiske, noe som igjen stiller store krav til blant annet mottakskapasitet, likviditet og flyt i omsetningen for at så store ressurser skal kunne omsettes under sesongfiskeriene.

Tabell 2.3 Kvoteutvikling torsk, sei og hyse nord for 62o N 2002–2012, inklusive forskningskvoter (tusen tonn rund vekt)

Fiskeart nord for 62 N

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Torsk

196

196

225

226

220

200

202

244

283

337

354

Sei

152

154

154

200

176

201

225

204

183

152

145

Hyse

51

58

71

65

68

76

79

97

123

155

158

Sum

399

408

450

491

464

477

506

545

589

644

657

2.1.13.1 Etter 13 uker i 2012

Hele 167 500 tonn torsk eller 47 pst. av den norske torskekvota nord for 62o N er landet og omsatt fra norske fartøy i Råfisklagets distrikt pr. uke 13 i 2012. Dette er nesten 20 pst. mer torsk omsatt enn til samme tid i 2011, nesten 30 pst. mer enn i 2010 og hele 80 pst. mer enn i 2009. Kapasiteten i førstehåndsleddet og system og rutiner rundt dette blir virkelig satt på prøve i slike perioder. I overkant av 3 000 ulike norske fiskefartøy har sørget for nesten 50 000 enkeltleveranser til et 200-talls ulike fiskekjøpere/mottak under torskefiskeriene de 13 første ukene i 2012.

Uke 12/2012 ble en rekorduke. Fra norske fiskere ble det omsatt hele 27 800 tonn med torsk til over 302 mill. kroner i verdi. En nesten tilsvarende topp var det i uke 12/1997, da med 26 800 tonn til 174 mill. kroner i verdi. Den store aktiviteten i uke 12/2012 bidro til at Råfisklaget passerte 650 mill. kroner i utestående hos fiskekjøperne og foretok over 9 tusen utbetalinger til fiskerne rett før påske til en verdi av omlag 450 mill. kroner.

Råfisklaget har også i forkant av denne vintersesongen pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene for å legge forholdene til rette for avviklingen av sesongfiskeriene.

På grunn av den økonomiske situasjonen i Europa – spesielt i de viktige markedene i Spania, Portugal og Italia – rettet Råfisklaget sammen med FHL en henvendelse til Fiskeri- og kystdepartementet om å få etablert en tilsvarende garantiordning som tidligere var stilt til disposisjon for kjøp av råstoff. Departementet var positiv til dette, og i mars 2012 godkjente Stortinget en ny ordning for 2012 med de samme rammer som tidligere.

I løpet av første kvartal 2012 ble det avviklet lokale og regionvise møter med en rekke fiskere og fiskekjøpere.

Tabell 2.4 Utvikling i minstepriser, vinter 2002 2012 (kroner pr. kg og pst.)

År

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Endring 2011-12 i pst.

Torsk over 5,0 kg

25,00

20,75

16,25

17,50

17,25

-1,4

Torsk 2,5-5.0 kg

19,00

15,00

17,00

18,25

19,25

21,50

22,00

17,25

13,25

14,50

14,50

0,0

Torsk 1,0-2,5 kg

15,60

13,00

14,00

15,00

16,25

18,50

19,00

14,0

11,25

12,75

12,50

-2,0

Hyse over 8 hg

14,30

11,00

7,50

7,75

8,25

10,50

10,75

7,5

7,5

8,25

8,25

0,0

Sei over 2,3 kg

6,2

5,2

5,00

5,00

7,50

8,0

7,50

7,00

7,50

9,50

10,00

+5,3

Sei 1,2-2,3 kg

5,20

4,30

4,30

4,30

5,20

5,90

5,50

5,40

5,75

7,25

8,00

+10,3

I løpet av første kvartal 2012 har fiskere som leverte fangst i Råfisklagets distrikt i gjennomsnitt oppnådd de samme priser for torsk, 2 pst. høyere priser for hyse og 7 pst. høyere priser for sei sammenlignet med samme periode i 2011. Ombordfryste reker til pilling har i samme periode fått en prisoppgang på 8 pst.

Ser vi utviklingen over en fireårs periode fra før den globale finanskrisen og prisfallet i 2009 og 2010 fram til 1. kvartal 2012, så ligger de i gjennomsnitt oppnådde torske- og hyseprisene fortsatt henholdsvis 37 og 14 pst. under. Sei- og rekeprisene har hatt en positiv utvikling i samme periode og ligger henholdsvis 44 og 36 pst. over.

Etter 13 uker i 2012 er det samlet omsatt 45 600 tonn eller 17 pst. mer fangst i Råfisklagets distrikt enn i samme periode i 2011. Verdien av den samlede fangsten ligger 457 mill. kroner eller 20 pst. over 2011. Omsetningen fra norske fartøy viser 33 300 tonn eller 15 pst. mer omsatt enn i samme periode i 2011. Verdien for de norske ligger 354 mill. kroner eller 19 pst. over 2011. Av sistnevnte utgjør hele 301 mill. kroner (85 pst.) verdiøkning i torskefiskeriene for norske fiskere etter 13 ukers drift i 2012.

Også i 2011 har det vært viktig for styret å legge Råfisklagets formål til grunn for mange av de valg og prioriteringer som måtte gjøres: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring».

I dette formålet ligger det en klar utfordring om å sikre fiskernes inntekter, men også å sørge for en effektiv omsetning av fangstene og garantere fiskerne oppgjør. Det ligger også et ansvar for at Råfisklaget skal bidra til å balansere ulike hensyn mot hverandre.

Norges Råfisklags bærende verdier er rettferdighet, ryddighet og å sørge for en sunn og god konkurranse om fiskernes råstoff. Å sikre fiskerne og kystsamfunnene stabilitet, forutsigbarhet og trygghet er et samfunnsansvar Råfisklagets styre tar på alvor.

Tabell 2.5 Omsetning 2002–2012 pr. uke 13 (tonn rund vekt)

Pr. uke 13

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Norske fartøy

Torsk

93 200

101 400

108 500

96 500

92 900

103 000

100 600

92 700

129 700

139 800

167 500

Hyse

10 900

8 400

13 400

12 900

9 700

14 300

13 300

12 900

12 100

15 900

20 600

Sei

23 800

25 700

23 000

20 900

22 100

20 500

17 200

13 000

15 700

10 700

11 900

Reker

6 900

2 200

4 300

400

5 100

400

4 000

1 000

1 100

3 200

2 900

Sum all fangst norske

142 200

143 100

158 500

142 100

144 400

166 700

168 000

138 500

203 900

216 400

249 700

Utenlandske fartøy

Torsk

21 300

18 400

12 100

20 400

19 700

20 600

20 300

23 500

25 200

29 400

33 000

Hyse

3 900

2 600

2 100

4 300

3 900

6 800

5 400

7 400

9 600

10 000

10 300

Sei

700

400

1 000

1 200

1 300

2 000

2 400

3 000

4 300

1 200

2 400

Reker

800

200

600

900

300

300

0

0

0

100

900

Sum all fangst utenlandske

40 800

36 800

21 300

32 600

36 600

34 700

33 900

41 200

49 500

51 800

64 100

Sum norske og utenlandske

183 000

179 900

179 800

174 700

181 000

201 400

201 900

179 700

253 400

268 200

313 800

I «Sum all fangst norske» og i «Sum norske og utenlandske» inngår krill fisket i Sørishavet i perioden 2007–2013 pr. uke 13 med henholdsvis 14 000, 19 800, 8 700, 33 800, 20 300, 30 500 og 40 000 tonn. I tilsvarende summer pr. uke 13 for årene 2011, 2012 og 2013 inngår alger (tare) høstet i norske farvann med henholdsvis 15 600, 7 400 og 17 400 tonn.

2.2 Styrets beretning for 2012

2.2.1 Virksomhetens art

Norges Råfisklag er fiskernes salgsorganisasjon som i medhold av Råfiskloven og med geografisk virkeområde fra og med Finnmark til og med Nordmøre, organiserer førstehåndsomsetningen av viltlevende marine ressurser og tilhørende genetisk materiale som fastsatt i Havressurslova. De viktigste ressursene er hvitfisk, skalldyr, bløtdyr og småkval. Norges Råfisklag ble etablert i 1938 og er organisert som et andelslag. Foretakets eiere er Norges Fiskarlags fylkesfiskarlag i salgslagets distrikt, Fiskebåtredernes Forbund, Norsk Sjømannsforbund og Norges Kystfiskarlag. Norges Råfisklag er lokalisert med hovedkontor i Tromsø og med regionkontorer i Svolvær og Kristiansund.

2.2.2 Formål

Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring.

2.2.3 Fortsatt drift

Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger budsjett for år 2013 samt strategiplan for årene fremover. Konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling.

2.2.4 Nøkkeltall

Omsatt fangst 2012 i rund vekt: 892 000 tonn.

Omsetningsverdi 2012: 6 919 mill. kroner.

2.2.5 Styrets aktiviteter

I beretningsåret ble det avholdt syv styremøter, herav ett telefonmøte. Det ble behandlet 74 saker. Styremøtene ble avviklet på følgende steder og dager:

  • Tromsø 20. februar

  • Tromsø 19. og 20. april

  • Tromsø 21. og 22. mai

  • Tromsø 24. mai

  • Bergen 19. september

  • Tromsø 12. og 13. desember

  • Telefonmøte 20. desember

Arbeidsutvalget (AU) har i beretningsåret avholdt syv møter, herav to telefonmøter. AU behandlet totalt 33 saker. Styrets møte i Bergen i september ble kombinert med andre møter og besøk i Bergen, deretter i Oslo. Bergen. Først på programmet sto et besøk hos Fiskeridirektoratet, der styret fikk en orientering om direktoratets ulike avdelinger etterfulgt av en nyttig meningsutveksling om felles problemstillinger. Ved Havforskningsinstituttet ble det gjort en gjennomgang av bestandssituasjonen for torsk, sei og hyse i Barentshavet. Styret fikk også en orientering om Crisp – et prosjekt som har som målsetting å utvikle ny fangstteknologi. Besøket i Vestlandets hovedstad ble avrundet med en visitt hos Norges Sildesalgslag, hvor felles utfordringer ble diskutert. Oslo. Øivind Korsberg, Stortingets 1. visepresident, sørget for at styret fikk en interessant guidet tur gjennom nasjonalforsamlingen. På kvelden i forbindelse med en middag møtte styret næringspolitikere fra de ulike partiene på Stortinget. Under oppholdet i hovedstaden var det ellers lagt inn besøk hos Innovasjon Norge, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Samvirkesenteret.

2.2.6 Omsetning

2.2.6.1 Årets omsetning

Beretningsåret ble et godt økonomisk år for norske fiskere. I løpende kroner er det bare 2011 som har hatt høyere omsetningsverdi, men når vi korrigerer for inflasjon har i tillegg både 1998 og 1999 høyere verdi for norske fartøy. Total omsetning endte i 2012 på 6 919 mill. kroner mot 6 954 mill. kroner året før. Av dette sto den norske flåten for 5 771 mill. kroner mens landingene fra de utenlandske fartøyene hadde en totalverdi på 1 148 mill. kroner. Verdinedgangen for norske fartøy kom som en følge av fallende pris på torsk og hyse utover i 2012, samt et betydelig redusert kvantum av fryste reker til pilling. Økte kvantum av torsk, hyse og sei bidro til at den totale verdinedgangen ble på bare 8 mill. kroner for den norske flåten.

Vintersesongen ble gjennomført med meget god flyt i omsetningen. Landingene av fersk torsk i mars måned kom opp i totalt nesten 77 000 tonn, noe som det høyeste månedskvantumet vi har hatt de senere år. I uke 12 ble det alene landet nesten 27 500 tonn. Totalt ble over 84 pst. av kvantumet fersk torsk fra norske fiskere landet innen utgangen av april måned. Dette setter store krav til både fiskeflåten, fiskeindustrien og Råfisklaget. Det er helt avgjørende, særlig for den minste flåten, å holde god flyt i omsetningen i denne perioden. For fiskekjøperne representerer denne sesongtoppen en betydelig utfordring med hensyn til kapasitet og likviditet.

Den høye omsetningstakten under vinterfisket, medførte at Råfisklagets omsetningsverdi på et tidspunkt i mars lå nærmere 500 mill. kroner foran omsetningen på samme tid i 2011. Men dette forspranget utjevnet seg fort utover våren og sommeren på grunn av en kraftig oppbremsing i omsetningen av ombordfryste fangster.

Av den totale omsetningsverdien, utgjør verdien av torsken totalt 3 854 mill. kroner. Dette innebærer at torsken utgjør 56 pst. av omsetningsverdien i Råfisklaget, noe som er samme andel som i 2011. Torskelandingene fra den norske flåten hadde en verdi på 3 105 mill. kroner, en økning på 30 mill. kroner fra året før. Torskekvantumet endte på 378 000 tonn, en økning på 4 pst. fra året før. Den norske flåten landet 295 700 tonn torsk, en økning på 7 pst. fra året før. Dette er det nest høyeste torskekvantumet omsatt fra norske fiskere i Råfisklagets historie, kun slått av 332 000 tonn i 1997. Det var nedgang i kvantum landet torsk fra den utenlandske flåten i 2012.

For hysa ble 2012 et nytt rekordår! Totalverdien endte på 1 193 mill. kroner, noe som representerte en økning på 5 pst. fra året før. Av dette utgjorde verdien av de norske hyselandingene 1 002 mill. kroner. Landet kvantum hyse endte på over 161 000 tonn, noe som gir en økning på 5 pst. fra året før. Dette er for tredje år på rad ny rekord i landet kvantum hyse i Råfisklagets distrikt.

Totalverdien av sei endte på 635 mill. kroner, en økning på 9 pst. fra året før. Totallandingene var på 96 000 tonn mot 89 000 tonn året før.

Styret er bekymret over utviklingen i rekefisket. I 2012 ble det landet 18 500 tonn reker i Råfisklagets distrikt, hvorav 4 900 tonn fra utenlandske fartøy. Nedgangen i landinger fra året før er på 6 400 tonn. Verdien av rekelandingene utgjorde 356 mill. kroner i 2012 mot 442 mill. kroner i 2011. For ferske kokte skallreker til konsum var det en positiv utvikling både i pris og kvantum.

Tabell 2.6 Total omsetningsverdi for norske og utenlandske fartøy 2003–2012 (mill. kroner)

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Norske fartøy verdi

333 9

3 946

4 149

4 617

5 074

4 782

4 186

4 746

5 779

5 771

Utenlandske fartøy verdi

1 013

906

1 020

1 255

1 512

2 76

977

925

1 175

1 148

Verditallene er i løpende mill. kroner. Tallene er ikke korrigert for inflasjon.

2.2.6.2 Prisutvikling

Prisene første halvår i beretningsåret holdt seg på omtrent samme nivå som foregående år. I andre halvår fikk vi imidlertid en betydelig prisnedgang på de viktigste fiskeslagene.

De følgende prissammenligninger er basert på snittprisene for sløyd hodekappet fisk for landingene fra de norske fartøyene.

Året sett under ett så endte snittprisen for fersk torsk, alle størrelser og tilstander, på kr 15,22 mot kr 15,47 året før. Snittprisen på fersk torsk gikk dermed ned med i underkant av 2 pst. For fryst torsk var prisnedgangen større: I 2012 var snittprisen for all fryst norsk torsk kr 16,88 mot kr 20,03 i 2011. Dette ga en prisnedgang på 16 pst. for året sett under ett. Det var et betydelig prisfall på fryst torsk andre halvår 2012.

For fersk hyse var prisene i beretningsåret tilnærmet lik prisene året før. I 2012 ble det for all fersk hyse av alle størrelser, betalt en snittpris på kr 9,25 mot kr 9,13 året før. Også for den fryste hysa var prisendringen liten med en snittpris på kr 12,72 i 2012 mot kr 12,93 i 2011.

For fersk sei ble det en liten prisoppgang med i snitt kr 8,38 for all fersk sei av alle størrelser i 2012 mot kr 8,08 året før, det vil si en oppgang på cirka 3 pst. For den fryste seien ble det imidlertid en nedgang til kr 11,47 i 2012 mot kr 13,13 i 2011, noe som gir et prisfall på nesten 13 pst. Det vesentligste av dette prisfallet kom i andre halvår.

Utviklingen i minsteprisene i beretningsåret, er i hovedsak preget av stabilitet fram til kvoterådene for 2013 ble kjent. Ved inngangen til 2012 ble minsteprisen for torsk redusert med kr 1,00 og kr 1,25 til kr 17,25 for over 6 kg, kr 14,50 for 2,5–6 kg og kr 12,- for 1–2,5 kg. Denne nedgangen gjorde at man fikk minstepriser omtrent på samme nivå som vintersesongen 2011.

Under prisdrøftelsene i april 2012, ble de viktigste minsteprisene videreført på samme nivå. I juni kom kvoteanbefalingene for 2013, og allerede i juli merket man en betydelig oppbremsing i markedet for fryst fisk. Under minsteprisdrøftelsene i september ble det derfor nødvendig å gå ned med minsteprisene for torsk med inntil ei krone for de viktigste vektklassene.

I desember ble det gjennomført prisdrøftelser for vintersesongen 2013. Resultatet medførte en betydelig nedgang i minsteprisen for torsk og man endte opp med kr 13,25 over 6 kg, kr 10,50 for 2,5 til 6 kg og kr 9,50 for 1–2,5 kg. Den store nedgangen i minsteprisen skapte svært sterke reaksjoner blant mange fiskere og i Norges Fiskarlag, og flere av Råfisklagets eierorganisasjoner fattet kritiske vedtak om forhandlingsresultatet. Det ble blant annet reist krav om nye prisdrøftelser, ekstraordinært årsmøte og styreleders avgang, også i vedtak fra Råfisklagets eierorganisasjoner.

Den store nedgangen i minsteprisen på torsk var et resultat av flere forhold, hvorav den store kvoteøkningen på torsk er den aller viktigste. Økningen på over 30 pst. i torskekvoten medførte en betydelig forventing om billig fisk i stort sett alle torskemarkeder. I ettertid har det helt klart vist seg at det var nødvendig å foreta en slik prisnedgang for å sikre flyt i omsetningen inn i vintersesongen 2013. Enda i slutten av mars 2013 er det betydelig usikkerhet knyttet til markedssituasjonen, men på tross av dette har Råfisklaget omsatt 32 000 tonn mer torsk fra den norske flåten ved utgangen av uke 12 sammenlignet med året før. Dette ville ikke vært mulig med en konflikt om minsteprisene.

Ellers vises det til etterfølgende tabell som viser utviklingen i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregruppen fisk, og for reker, kongekrabbe, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk, reker og krabbe og for levert vekt av småkvalkjøtt og biprodukter. Tabellen viser gjennomsnittstall og gir indikasjon på en utvikling. Tabellen tar ikke høyde for kvantumsforskyvninger mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet.

Tabell 2.7 Utvikling i faktisk betalte priser fordelt på hovedvaregrupper som fisk, reker, taskekrabbe, småkvalkjøtt og biprodukter 2002–2011 (kroner pr. kg).

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Fisk (aller arter)

7,81

8,57

9,47

10,09

11,67

11,46

9,00

8,39

9,44

9,10

Reker

9,41

11,37

9,56

10,67

14,09

12,77

14,23

15,40

17,77

19,24

Kongekrabbe

76,41

68,41

63,76

68,50

60,40

26,99

25,34

46,29

86,03

82,25

Taskekrabbe

7,56

7,47

7,46

7,69

7,94

7,42

7,51

7,6

8,26

8,85

Småkvalkjøtt

29,41

29,47

29,08

29,94

31,82

31,50

32,30

32,17

31,99

34,04

Biprodukter (ekskl. rognkjeksrogn)

4,77

4,90

5,21

5,6

6,27

6,67

6,99

6,03

5,2

4,75

Prisene er oppgitt i kroner pr. kg rund vekt for fisk, reker, krabbe og for levert vekst av småkvalkjøtt og biprodukter.

2.2.6.3 Råfisklagets omsetningsordninger

Råfisklaget praktiserer flere forskjellige former for omsetningstjenester for fiskeflåten. Innenfor et etablert regelverk og avhengig av hvilke produkter som skal selges, kan fiskeren velge blant de tilbudte omsetningsordningene. Som basis for omsetningsordningene ligger et minsteprissystem som definerer laveste pris for god vare, samt et tilhørende regelverk for hvordan førstehåndsomsetningen skal foregå. Regelverket fremgår av våre forretningsregler og rundskriv.

De viktigste omsetningsordningene er:

  • Frivillige avtaler om leveranser av fisk direkte til fiskekjøperens mottaksanlegg. Omsetningen foregår innenfor Råfisklagets forretningsregler og prisbestemmelser. Innenfor denne ordningen kan fiskere og kjøpere blant annet inngå mer eller mindre formaliserte avtaler for leveransene.

  • Frivillig auksjon av ombordfryst fisk som mellomlagres på nøytralt fryselager i Råfisklagets distrikt. På auksjonen splittes fangstene opp i markedstilpassede auksjonspakker som tilbys interesserte kjøpere i og utenfor Råfisklagets distrikt.

  • Obligatorisk auksjon av ombordfryste reker i kombinasjon med forpliktende direkteavtaler mellom fisker og kjøper. Det er ikke noen minstepris for industrireker. De senere år har leveringsavtaler mellom rederi og kjøper økt i omfang.

I tillegg kan fiskerne velge å benytte tjenester som aktiv formidling av fangster til kjøpere med best pris, auksjon av fisk på kjøl og auksjon av låssatt sei. Kval ble i 2012 i hovedsak omsatt innenfor ordningen med leveringsavtaler godkjent av Råfisklaget.

Det var fortsatt positiv utvikling i tallene for omsetning av ombordfryste produkter. Disse produktene omsettes via NR auksjon, kontrakter og ved egenovertakelse. Totalt ble det omsatt 187 000 tonn fra norske fartøy på disse omsetningsformene, noe som representerer en økning på 10 pst. Det var totalt 678 landinger av fryst fisk, også dette en pen økning fra året før. På grunn av sterkt fallende priser i andre halvår, endte totalverdien på 1 652 mill. kroner noe som er en nedgang på 1 pst. fra året før.

2.2.6.4 Bruken av regulering og dirigering

Fiskesalgslagene kan i medhold av råfiskloven, regulere fisket ut fra avsetningsmessige hensyn (§5) samt dirigere fangster til bestemte kjøpere eller anvendelser når dette er nødvendig for å få en hensiktsmessig gjennomføring av fisket (§6). I beretningsåret ble disse hjemlene benyttet i følgende tilfeller:

  • Kvalomsetningen har de siste årene vært preget av en begrenset mottakskapasitet og omsetningsproblemer. Kvalfangsten ble derfor regulert med omsetningskvoter for deltakende fartøy, med totalkvoter på 15 tonn for fartøy under 20 meter og 25 tonn for fartøy over 20 meter. Fartøy som kom inn under regelverket for kjøp og produksjon av egen fangst, fikk ikke restriksjoner i omsetningen. Sesongen ble gjennomført uten vesentlige omsetningsproblemer.

Ut over dette ble ikke dirigerings- og reguleringsadgangen benyttet i beretningsåret.

2.2.6.5 Føringstilskudd

Råfisklaget har flere forskjellige ordninger for føringstilskudd. Ordningene finansieres av offentlige midler over statsbudsjettet og ved en viss bruk av egenandeler.

Råfisklaget disponerte en samlet ramme på 27,4 mill. kroner til føringsordninger i 2012, hvorav 3 mill. kroner var overført som rest fra 2011. I beretningsåret har de viktigste føringsordningene vært:

  • Føring av fersk fisk fra mottaksstasjon/-anlegg til produksjonsanlegg

  • Føring av taskekrabbe fra mottaksstasjon til produksjonsanlegg

  • Kryssføring av hyse og små torsk fra konvensjonell industri til filetproduksjon

  • Brønnbåtføring av notfanget levende sei

I tillegg har Råfisklaget hatt ordninger for føring av sjøltilvirket tørrfisk, fersk kystreke, fisk ut av overskuddsområder til produksjonsanlegg og hoder/rygger til industriell tørking. På grunn av den gode flyten i omsetningen, har det vært lite behov for føring av fisk ut av overskuddsområder. Dette er det imidlertid vanskelig å forutse da behovet vil være tett knyttet til utviklingen i fiskeriene sammenholdt med avsetningssituasjonen i de forskjellige regionene.

Styret vil understreke viktigheten av å ha gode føringsordninger for fiskeråstoff for å sikre en differensiert flåte- og mottaksstruktur, samt en desentralisert bosetningsstruktur langs kysten. Føringsordningene er også viktig for å kunne gjennomføre omsetningen på en mest mulig smidig måte mens fisken er tilgjengelig. Dette er svært viktig for kystflåten. Ut fra endringen i mottaks- og produksjonsstrukturen samt økte logistikk-kostnader i distriktene, er det sannsynlig at behovet for føringstilskudd vil øke.

For øvrig viser styret til utfyllende detaljer om pris, omsetning og marked i virksomhetsrapporten for 2012.

2.2.7 Økonomi

2.2.7.1 Resultat 2012

Konsernets resultatregnskap for 2012 viser et overskudd etter skatt på 23,4 mill. kroner. Tilsvarende resultat i 2011 var et underskudd på 9,6 mill. kroner.

Omsetningsverdien knyttet til førstehåndsomsetningen ga avgiftsinntekter på 56,6 millioner, omtrent på samme verdien som året før. Andre driftsinntekter, inkludert refunderte kostnader for aktiviteter knyttet til ressurskontroll, utgjorde 10,0 mill. kroner i 2012 som er en nedgang på 0,8 millioner fra 2011. Konsernets eiendomsdrift tilførte leieinntekter på 10,1 millioner. Konsernets samlede driftsinntekter utgjorde 76,7 millioner i 2012 mot 77,9 millioner året før.

Konsernets driftsresultat viser et underskudd på 10,7 mill. kroner. Dette er 6,5 millioner svakere enn året før. Årsaken til negativt driftsresultat har sammenheng med driftsresultatet i morselskapet der avgiftsinntektene ikke dekker driftskostnadene. Råfisklaget er avhengig av gode finansresultat for fortsatt å vedlikeholde egenkapitalen og å sikre tilstrekkelig likviditet. Styret følger utviklingen på kostnadssiden i forhold til de forventede avgiftsinntekter, og i samsvar med vedtatte strategier og ansvar for langsiktig sikring av lagets soliditet, vil styret årlig vurdere nivået på avgiftssatsene.

Gjennom fastsatte budsjetter oppnår styret en kontinuerlig kontroll og vurdering av driftskostnadene i forhold til planlagt aktivitetsnivå og tjenestetilbud. Samtidig prioriterer styret effektivitet, kvalitet, service og sikkerhet på alle tjenester Råfisklaget utfører for fiskerne og fiskerinæringen. I driftsregnskapet for 2012 ble det i likhet med de tidligere år utgiftsført betydelige beløp som anvendes til ulike aktiviteter i mange samfunn langs kysten. Samtidig prioriteres midler for å bidra til å skape et moderne, fremtidsrettet tjenestetilbud gjennom langsiktig satsning på forskning og utvikling, markedsarbeid, infrastruktur, informasjon, med videre.

Konsernets plasseringer av langsiktig overskuddslikviditet i finansmarkedet oppnådde en avkastning på 9,7 pst. i 2012. I 2011 var tilsvarende resultat negativt med 3,3 pst. Styrets fastlagte strategi for kapitalforvaltningen er fulgt.

Konsernets renteinntekter utgjorde 16,4 millioner mot 13,7 millioner året før. Markedsrenten var omtrent på samme nivå som i 2011, men inntektsøkningen har sammenheng med en generelt svekket likviditet hos fiskekjøperne og dermed et høyere rentebærende utestående.

Foretakets datterselskap tilførte konsernet et positivt bidrag på 17,2 millioner i 2102, mot tilsvarende bidrag på 1,2 millioner i 2011. Det er Fiskernes Hus AS som i 2012 i tillegg til de normale overskudd, har ekstraordinære inntekter på 9 millioner knyttet til salg av aksjene i Samvirkegården AS.

Datterselskapenes resultatandeler er spesifisert i note 7.

Konsernets netto finansinntekter i 2012 viser et overskudd på 39,0 millioner. I 2011 var det et netto underskudd på 0,9 millioner. Netto finansresultat for Norges Råfisklag ga et overskudd på 45,4 millioner i 2012.

Konsernets resultat før skatt viser et overskudd på 28,3 mill. kroner. Skattemessig resultat gir en skattekostnad på 5 mill. kroner av alminnelig skattemessig inntekt. Betalbar skatt utgjør 5,4 mill. kroner inkludert formueskatt på 1,5 mill. kroner, jfr. regnskapets note 2.

Den totale verdien av førstehåndsomsetningen ble på 6 919 mill. kroner, noe som er 35 millioner lavere enn i 2011. Styret er tilfreds med konsernets resultat for 2012.

2.2.7.2 Balanse pr. 31. desember 2012

Konsernets eiendeler utgjorde 743 millioner ved utgangen av regnskapsåret, hvorav 597 millioner er knyttet til omløpsmidlene. Økningen av totalbalansen fra 2011 har i vesentlig grad sammenheng med økning i utestående fordringer på fiskekjøperne. Kortsiktig gjeld var på 255 millioner som er en økning fra 187 millioner i 2011. Økningen er i hovedsak knyttet til kortsiktig gjeld vedrørende oppgjørsordningen der 117 millioner av innvilget kassekreditt var utnyttet.

Konsernets langsiktige gjeld utgjorde 6,8 millioner ved årets slutt. Morselskapet har ikke langsiktig gjeld.

Konsernets egenkapital etter disponering av årets resultat utgjorde ved årets slutt 481 millioner. Arbeidskapitalen utgjorde ved årets slutt 342 millioner.

2.2.7.3 Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser at netto betalingsmidler er redusert fra 2011, som ved utgangen av 2011 var på 37 millioner. I 2012 er trekkrettigheten knyttet til kassakreditt utnyttet med 117 millioner. Netto betalingsstrøm knyttet til drift har vært på 125 millioner i netto utbetalinger. Den negative betalingsstrømmen har sammenheng med høyere utestående fordringer på fiskekjøperne.

2.2.7.4 Oppgjørsordning

Råfisklagets ordning for garanterte oppgjør for levert fangst er en primærtjeneste for fiskerne. Oppgaven med å forestå oppgjør for levert fangst med rask og presis betaling har høy prioritet i Råfisklagets administrasjon, og det brukes store ressurser, kompetanse og avansert teknologi for å utføre denne oppgaven.

I tillegg til å sikre betaling for fangstene, så medvirker oppgjørsordningen til like konkurransevilkår for kjøperne og like leveringsvilkår for fiskerne. Det er derfor viktig for ordningen at regelverket følges av både fisker og kjøper.

I 2012 ble ordningen med utvidet 14 dagers betalingsfrist for kjøperne videreført slik den ble innført i 2009 i samsvar med ønske fra industriens organisasjoner. Selv om industrien har hatt en betalingsfrist på 28 dager, har oppgjørstiden til fisker vært opprettholdt på 15 dager. Ordningen med utvidet kredittid var avhengig av statlig garanti gjennom Innovasjon Norge.

I 2012 var det få konkurser blant fiskekjøperne. Generelt var betalingsevnen til industrien svakere enn i 2011. Dette øker utfordringen for at oppgjørsordningen til Råfisklaget skal fungere for fiskerne gjennom sesongen når industriens betalingsevne og økonomi blir presset. Det er derfor nødvendig kontinuerlig å utvikle og følge opp rutinene knyttet til korrekt innsending av sluttsedler og kontroll med betalingsstrømmene. I 2012 ble det igangsatt en ny rutine, «Seddel på sekundet», slik at sluttseddelen sendes inn direkte fra kaikanten straks fangsten er levert. Dette styrker oppfølging og kontroll med landingsaktiviteten, og bidrar til å redusere risikoen for tap på de stilte garantier.

Oppgjørsordningen krever solid likviditet, spesielt i perioder med høy omsetning og store utestående hos fiskekjøperne. Det må til enhver tid være tilstrekkelig med betalingsmidler for å kunne foreta utbetaling av oppgjør til fisker i henhold til fastsatt tidspunkt, uavhengig av betalingstidspunkt fra fiskekjøper.

Råfisklagskortet er et supplement til oppgjørsordningen, og kortet utvider funksjonaliteten i oppgjørssystemet og gir fiskerne en mulighet til å gjøre fangstens verdi tilgjengelig kort tid etter levering. Samlet sett gir kortet og oppgjørsordningen det beste oppgjørstilbudet for fiskerne, og fremover vil det satses på å forbedre dette ytterligere.

Råfisklagets egenkapital og likviditet er en forutsetning for at omsetnings- og oppgjørssystemene skal fungere, og framover er det derfor viktig at Råfisklagets resultater og forvaltning sikrer et slikt fundament.

I de siste tre årene har industrien hatt 14 dager utvidet betalingsfrist for kjøp av råstoff. Uten Råfisklagets solide egenkapital har det ikke vært mulig å få etablert utvidet garanti og framskaffet tilstrekkelig med likvide midler, slik at dette kunne vært gjennomført på så gunstige vilkår for næringen. Samtidig har fiskerne fått utbetalt sine oppgjør like raskt som tidligere, og fiskerne har slik sett vært tilnærmet uberørt av den finansielle situasjonen.

2.2.7.5 Garantistillelse

Enhver fiskekjøper må stille garanti for kjøp av fisk slik salgslaget krever. Dette er hjemlet i lovgivning og forretningsregler.

For kjøp gjennom Råfisklaget kan kjøperne velge ulike former for garantistillelser. De fleste kjøperne stiller garanti gjennom å delta i en felles garantiordning basert på innbetalt depositum og et felles garantifond (spesifisert i regnskapets note 12) i tillegg til en bankgaranti. De kjøperne som deltar i den felles garantiordningen finner dette gunstig fordi kravet til størrelse på bankgaranti er redusert.

De kjøperne som ikke deltar i den felles garantiordning, må stille fulle individuelle bankgarantier. Kjøpere som foretar innkjøp gjennom Råfisklagets auksjoner, kan stille sikkerhet gjennom kredittforsikring.

Etter drøftelser med Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening ble det i 2009 etablert en statlig garantiordning gjennom Innovasjon Norge for å kunne gi industrien en utvidet kredittid på 28 dager for kjøp av råstoff.

Ordningen ga industrien en utvidet garantiramme på 320 millioner hvorav Innovasjon Norges stilte med 240 millioner og Norges Råfisklag stilte med 80 millioner.

Ordningen ble videreført i 2012 etter påtrykk fra Norges Råfisklag, men ble planlagt avviklet 31.12.2012. På grunn av en vanskelig markedssituasjon ble ordningen av Fiskeri- og kystdepartementet besluttet videreført også for 2013.

2.2.7.6 Kapitalforvaltning

Styrets strategi for forvaltning av Råfisklagets overskuddslikviditet følges innenfor de rammer styret har vedtatt. Målsettingen er å plassere formue og overskuddslikviditet i henhold til en definert langsiktig strategi for å oppnå så godt økonomisk resultat som mulig. Strategien gir retningslinjer til administrasjonen for hvordan Råfisklagets midler skal forvaltes, og spesielt har styret lagt vekt på moderat risiko med stor spredning i investeringene.

På forvaltningen i 2012 ble det oppnådd en avkastning på 9,7 pst. Finansmarkedene utviklet seg positivt i 2012 der nedgangen på aksjemarkedene i 2011 ble snudd til en solid oppgang.

Strategien for kapitalforvaltningen har virket over mange år. Analyser over flere år viser at kapitalforvaltningen har gitt meravkastning til Råfisklaget sammenlignet med alternativ plassering

Rapport fra kapitalforvaltningen legges fram for styret på hvert styremøte med oversikt over oppnådde resultater og om forvaltningen er innenfor de av styret fastsatte rammer. Hoveddelen av kapitalforvaltningen ivaretas av eksterne forvaltere i henhold til instruks.

Porteføljen består i dag av aksjer/aksjefond og obligasjoner/obligasjonsfond i inn- og utland, pengemarkedsplasseringer og eiendomsfond. Sammensetningen pr. 31.12.2012:

  • Norske aksjer 9 pst.

  • Internasjonale aksjer 21 pst.

  • Eiendom 1 pst.

  • Norske obligasjoner 37 pst.

  • Internasjonale obligasjoner 6 pst.

  • Internasjonale kredittobligasjoner 14 pst.

  • Internasjonale høyrenteobligasjoner 9 pst.

  • Pengemarked 3 pst.

2.2.7.7 Eiendomsforvaltning

Drift av eiendommer gir positive bidrag til virksomheten, og er samtidig en del av den langsiktige formuesforvaltning som skal gi økt avkastning av midlene på lang sikt. I 2012 har driften gitt et positivt resultat på 15,4 mill. kroner inkludert gevinst på salg av aksjer i Samvirkegården AS. I tillegg til løpende avkastning på eiendomsdriften vil eiendommene også oppnå en langsiktig verdistigning.

Drift og forvaltning av eiendommene ivaretas av Råfisklagets heleide datterselskap Fiskernes Hus AS.

2.2.7.8 Redegjørelse for årsregnskapet

Styrets beretning sammen med resultatregnskap og balanse med noter gir en rettvisende oversikt over resultat, status og utvikling i virksomheten. Risiko knyttet opp til fordringer mot kjøpere er sikret gjennom særskilte garantiordninger (regnskapets note 12). Virksomhetens plasseringer i verdipapirer er basert på styrets retningslinjer der det er vektlagt diversifisering gjennom forvaltningen for å oppnå moderat risiko.

2.2.7.9 Disponering av årets resultat

Styret innstiller overfor årsmøtet at konsernets overskudd for 2012 på kr 23 361 427 overføres til annen egenkapital.

2.2.8 Datterselskaper

2.2.8.1 Fiskernes Hus AS

Selskapet ble stiftet i 1996 og har som formål å kjøpe, selge og drive utleie av fast eiendom samt annen virksomhet som naturlig faller inn under dette ved aksjekjøp eller på annen måte. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer. Selskapets aksjekapital er på 25 mill. kroner.

Selskapet eier eiendommene Stortorget 2, Sjøgata 41/43 seksjon 1 og Sjøgata 39 i sentrum av Tromsø, samt Fiskergata 22 i Svolvær. I tillegg eier selskapet 94 pst. av ANS Sjøgata 41/43 (øvrige 6 pst. eies av Råfisklaget). Fiskernes Hus var eier av 25 pst. andel av Samvirkegården AS. Aksjene i selskapet ble i 2012 solgt til Stortorget 1 AS for kr 9,2 millioner, noe som ga en bokført gevinst på 9 millioner.

I 2012 kjøpte Fiskernes Hus AS en eierandel på 34 pst. i selskapet Stortorget 1 AS til en verdi av 10,2 millioner. I tillegg ga Fiskernes Hus AS en tilsvarende andel i ansvarlig lån til selskapet.

Regnskapet for 2012 viser et overskudd på 15,4 millioner etter skatt. Balansen pr. 31.12.2012 viser en egenkapital på 61,9 millioner.

I 2012 har Fiskernes Hus arbeidet med utvikling av Stortorget 1 (tidligere Samvirkegården) i Tromsø. Det gamle bygget fra 1955 skal rives for oppføring av nytt bygg på tomten.

2.2.8.2 Marinvest AS

Selskapet ble stiftet i 1998 og har til formål å eie andeler eller aksjer i selskaper som driver forretningsvirksomhet innen fiskerisektoren og tilknyttet virksomhet til denne, for eksempel virksomhet innen eksport, markedsføring og rådgivning. Norges Råfisklag eier samtlige aksjer i selskapet. Aksjekapitalen i selskapet er på 36 mill. kroner, og egenkapitalen utgjorde ved årsskiftet 56,1 mill. kroner. Selskapets regnskap for 2012 viser et overskudd på 1,6 mill. kroner.

2.2.8.3 Kystens Hus AS

Selskapet er inntil videre et heleid datterselskap av Norges Råfisklag, og har som formål å forvalte areal til forretningsaktiviteter, fellestjenester og informasjonsvirksomhet for profilering og utvikling av kysten og kystens næringsliv.

Selskapet er i prosjektfase der aktivitetene i 2012 har vært å videreutvikle konsept og forretningsplan for å etablere Kystens Hus i det nye bygget til Stortorget 1 AS. Selskapet har engasjert en prosjektleder. Aksjekapitalen er 500 tusen kroner, mens egenkapitalen ved årsskiftet var negativ med 300 tusen kroner. Årsresultatet viser et overskudd på 122 tusen kroner.

For etablering av et attraksjons- og formidlingssenter i Stortorget 1 har Norges Råfisklag etablert Stiftelsen Kystens Hus med et kapitalinnskudd på 500 tusen kroner. Stiftelsen fikk i 2012 tilsagn fra Troms Fylkeskommune om 17,4 millioner i RDA-støtte. Tilsagnet betinger tilsvarende eksterne bidrag.

2.2.9 Arbeidsmiljø

Det har i beretningsåret ikke vært arbeidsuhell med personskade i bedriften. Arbeidsmiljøet i bedriften oppfattes som godt. Bedriftens arbeidsmiljøutvalg gjennomfører i samarbeid med bedriftshelsetjenesten arbeidsmiljøundersøkelse annet hvert år. Resultatet i undersøkelsene gjennomgås regelmessig, og eventuelle tiltak for forbedringer blir fulgt opp.

Sykefraværet i 2012 var på 5,9 pst. Dette er en økning fra 2011 der sykefraværet var svært lavt. Årsaken har sammenheng med flere sykemeldinger av lang karakter, men de berørte ansatte kom tilbake i løpet av året. Arbeidsgiver følger opp sykemeldte i henhold til Arbeidsmiljølovens bestemmelser og er registrert som IA-bedrift.

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av to representanter fra de ansatte og to representanter fra ledelsen. Det er valgt verneombud ved alle kontorsteder, og hovedverneombud med virke fra Tromsø-kontoret. I beretningsåret har representant for de ansatte vært leder i AMU, mens representant fra ledelsen har fungert som sekretær. AMU har i beretningsåret behandlet innkomne saker, planlagt aktiviteter knyttet til bedriftshelsetjenesten og gjennomført handlingsplan for miljøarbeidet.

Ved utgangen av beretningsåret var det 64 hel- og deltidsansatte i Råfisklaget, til sammen 60,1 årsverk justert for vikarer og permisjoner. Samarbeidet med de ansatte og deres organisasjoner oppfattes som konstruktivt og godt.

2.2.9.1 Redegjørelse om likestilling

Det er en målsetting at Norges Råfisklag skal være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. I den praktiserte personalpolitikken skal det legges vekt på at det ikke skal forekomme forskjellsbehandling grunnet kjønn.

Selskapet har et verdigrunnlag som tilsier at det er strengt forbudt å drive diskriminering på grunn av kultur, rase eller kjønn; eller drive med psykisk, fysisk seksuell eller verbal trakassering.

Av Råfisklagets 64 ansatte pr. 31. desember 2012 var det 30 kvinner og 34 menn. Gjennomsnittlig årslønn for menn var kr 579 000, mens den for kvinner var kr 468 000. Årsaken til at kvinnenes gjennomsnittslønn er lavere enn for menn, har sammenheng med at det er færre kvinner i ledende stillinger. Arbeidstidsordninger, personaltilbud og lignende er de samme for kvinner og menn.

Bedriften vil prioritere å øke andelen kvinner i ledende stillinger. Andelen kvinner i ledende stillinger utgjorde ca. 30 pst. i 2012. Dette er på nivå med 2011.

2.2.10 Ytre miljø

Konsernets selskaper forurenser ikke det ytre miljø ut over det som er normalt for kontorvirksomheter. Det gjennomføres papirinnsamling ved Råfisklagets kontorsteder, noe som bidrar til en mest mulig miljøriktig håndtering av papiravfall. Tromsøkontoret ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2009. Miljørapporten for 2012 viser at Tromsøkontoret har en reduksjon i antall papirutskrifter, forbruket at energi er redusert, og vi bruker videokonferanse aktivt for å redusere antall reiser.

I Råfisklagets kontorbygg i Tromsø og Svolvær, er det installert varmegjenvinningsanlegg som bidrar til å holde energiforbruket på et lavest mulig nivå. Kontorbygget i Svolvær benytter fjernvarme fra sjøvann til oppvarming.

2.2.11 Godtgjørelser og honorarer

Godtgjørelse og honorar til representantskapet, styret, kontrollkomiteen og administrerende direktør i konsernet framgår av note 16 til regnskapet. Revisors honorar fremgår også av samme note 16.

2.2.12 Utsikter 2013

Utviklingen i kvotene siden 2003 for de viktigste fiskeslagene Norges Råfisklag har omsetningsretten til fremgår av etterfølgende tabell.

Tabell 2.8 Kvoteutvikling torsk, sei og hyse nord for 62o N 2003–2013, inklusive forskningskvoter (tusen tonn rund vekt)

Fiskeart nord for 62o N

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Torsk

196

225

226

220

200

202

244

283

337

354

472

Sei

154

154

200

176

201

225

204

183

152

145

123

Hyse

58

71

65

68

76

79

97

123

155

158

98

Sum

408

450

491

464

477

506

545

589

644

657

693

For femte år på rad er det en betydelig økning av kvota for torsk nord for 62o N. Fra 2012 til 2013 øker torskekvota med rekordstore 115 000 tonn eller 32 pst. Torskekvota i 2013 er den største gjennom tidene. I samme periode reduseres seikvota med 22 000 tonn og hysekvota med hele 60 000 tonn. Seikvota er den laveste i siste tiårs periode. Hysekvota er tilbake til 2009-nivå, før de store kvoteårene i perioden 2010–2012. Kvotesvingningene var med andre ord betydelige fra 2012 til 2013.

Sett under ett, er likevel kvotesituasjonen positiv for torsk, sei og hyse nord for 62o N. I 2013 er det en samlet kvote for nevnte arter på 693 000 tonn – 70 pst. mer enn for 10 år siden.

2.2.12.1 Etter 13 uker i 2013

Hele 185 200 tonn torsk eller nesten 40 pst. av den norske torskekvota nord for 62o N er landet og omsatt fra norske fartøy i Råfisklagets distrikt pr. uke 13 i 2013. Dette er vel 10 pst. mer torsk omsatt enn til samme tid i 2012, 32 pst. mer enn i 2011 og hele 43 pst. mer enn i 2010. Kapasiteten i førstehåndsleddet og system og rutiner rundt dette blir virkelig satt på prøve i slike perioder.

Nesten 3 400 ulike fiskefartøy har sørget for vel 56 000 enkeltleveranser til et 200-talls ulike fiskekjøpere/mottak under torskefiskeriene de 13 første ukene i 2013.

Råfisklaget har også i forkant av denne vintersesongen pleiet en tett og nær dialog med øvrige næringsorganisasjoner, finansinstitusjoner og myndighetene for å legge forholdene til rette for avviklingen av sesongfiskeriene.

Under forberedelsene til vintersesongen 2012/2013 og i løpet av første kvartal 2013 ble det avviklet flere lokale og regionvise møter med fiskere og fiskekjøpere.

Tabell 2.9 Utvikling i minstepriser, vinter 2003–2013 (kroner pr. kg og pst.)

År

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Endring 2012–13 i pst.

Torsk over 5,0 kg

25,00

20,75

16,25

17,50

17,25

13,25

-23,2

Torsk 2,5–5,0 kg

15,00

17,00

18,25

19,25

21,50

22,00

17,25

13,25

14,50

14,50

10,50

-27,6

Torsk 1,0–2,5 kg

13,00

14,00

15,00

16,25

18,50

19,00

14,0

11,25

12,75

12,50

9,50

-24,0

Hyse over 8 hg

11,00

7,50

7,75

8,25

10,50

10,75

7,5

7,5

8,25

8,25

8,25

0,0

Sei over 2,3 kg

5,2

5,00

5,00

7,50

8,0

7,50

7,00

7,50

9,50

10,00

9,25

-7,5

Sei 1,2–2,3 kg.

4,30

4,30

4,30

5,20

5,90

5,50

5,40

5,75

7,25

8,00

8,00

0,0

Fra 7. mai 2007 ble det opprettet en ny vektklasse og minstepris for stor torsk over 5,0 kg. Med virkning fra 21. desember 2009 ble det gjort en endring av denne vektgrensen til 6,5 kg. Med virkning fra 19. september 2011 ble det gjort en ny justering til 6,0 kg. Minsteprisene for torsk over 2,5 kg var gjeldende for all stor torsk fram til 7. mai 2007. Etter dette har det vært to vektklasseinndelinger – torsk 2,5 kg til stortorsk-grensa (5,0/6,5/6,0 kg) og torsk over stortorsk-grensa. Det må tas hensyn til dette ved sammenligning av priser mellom de ulike år.

I løpet av første kvartal 2013 har fiskere som leverte fangst i Råfisklagets distrikt opplevd prisfall som i gjennomsnitt har resultert i hele 29 pst. lavere priser for torsk, 4 pst. lavere priser for hyse og 15 pst. lavere priser for sei sammenlignet med første kvartal 2012. Ombordfryste reker til pilling har i samme periode fått en prisoppgang på 3 pst.

Ser vi utviklingen over en femårs periode, fra 1. kvartal 2008 fram til 1. kvartal 2013, fra før den globale finanskrisa, så ligger de i gjennomsnitt oppnådde torske- og hyseprisene henholdsvis 56 pst. og 17 pst. under. I samme periode hadde seiprisene først en positiv utvikling med 44 pst. i løpet av fire år, men har falt det siste året og ligger 23 pst. over 1. kvartal 2008. Rekeprisene har i femårs perioden hatt en jevn positiv utvikling og ligger 40 pst. over 1. kvartal 2008.

Etter 13 uker i 2013 er det samlet omsatt 30 700 tonn eller ca. 10 pst. mer fangst i Råfisklagets distrikt enn i samme periode i 2012. Verdien av den samlede fangsten ligger derimot 552 mill. kroner eller 20 pst. under. Omsetningen fra norske fartøy viser 34 900 tonn eller 14 pst. mer omsatt enn i samme periode i 2012. Verdien for de norske ligger 451 mill. kroner eller 20 pst. under. Av sistnevnte utgjør hele 398 mill. kroner (88 pst.) verdifall for norske fiskere i torskefiskeriene etter 13 ukers drift i 2013.

Tabell 2.10 Omsetning 2002–2012 pr. uke 13 (tonn rund vekt)

Pr. uke 13

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Norske fartøy

Torsk

101 400

108 500

96 500

92 900

103 000

100 600

92 700

129 700

139 800

167 500

189 200

Hyse

8 400

13 400

12 900

9 700

14 300

13 300

12 900

12 100

15 900

20 600

19 300

Sei

25 700

23 000

20 900

22 100

20 500

17 200

13 000

15 700

10 700

11 900

12 000

Reker

2 200

4 300

400

5 100

400

4 000

1 000

1 100

3 200

2 900

1 900

Sum all fangst norske

143 100

158 500

142 100

144 400

166 700

168 000

138 500

203 900

216 400

249 700

288 700

Utenlandske fartøy

Torsk

18 400

12 100

20 400

19 700

20 600

20 300

23 500

25 200

29 400

33 000

32 100

Hyse

2 600

2 100

4 300

3 900

6 800

5 400

7 400

9 600

10 000

10 300

5 400

Sei

400

1 000

1 200

1 300

2 000

2 400

3 000

4 300

1 200

2 400

2 600

Reker

200

600

900

300

300

0

0

0

100

900

300

Sum all fangst utenlandske

36 800

21 300

32 600

36 600

34 700

33 900

41 200

49 500

51 800

64 100

60 100

Sum norske og utenlandske

179 900

179 800

174 700

181 000

201 400

201 900

179 700

253 400

268 200

313 800

348 800

I «Sum all fangst norske» og i «Sum norske og utenlandske» inngår krill fisket i Sørishavet i perioden 2007–2013 pr. uke 13 med henholdsvis 14 000, 19 800, 8 700, 33 800, 20 300, 30 500 og 40 000 tonn. I tilsvarende summer pr. uke 13 for årene 2011, 2012 og 2013 inngår alger (tare) høstet i norske farvann med henholdsvis 15 600, 7 400 og 17 400 tonn.

Også i 2012 har det vært viktig for styret å legge Råfisklagets formål til grunn for mange av de valg og prioriteringer som måtte gjøres: «Ved organisert omsetning skal Norges Råfisklag gjennom sine tjenester sikre fiskernes inntekter og bidra til en bærekraftig og lønnsom verdiskaping i norsk fiskerinæring».

I dette formålet ligger det en klar utfordring om å sikre fiskernes inntekter, men også å sørge for en effektiv omsetning og garantere fiskerne oppgjør. Som del av dette må Råfisklaget sørge for å ha en nødvendig egenkapital og likviditet for at omsetnings- og oppgjørssystemene skal fungere. Det ligger også et klart ansvar for å bidra til å balansere ulike hensyn mot hverandre.

Norges Råfisklags bærende verdier er rettferdighet, ryddighet og å sørge for en sunn og god konkurranse om fiskernes råstoff. Å sikre fiskerne og kystsamfunnene stabilitet, forutsigbarhet og trygghet er et samfunnsansvar Råfisklagets styre tar på alvor.

Til forsida