Ot.prp. nr. 55 (2008-2009)

Om lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova

Til innhaldsliste

11 Forslag om å endre føresegnene om skolepengar for særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett

11.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Kunnskapsdepartementet har fått førespurnader frå skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, om eit særleg behov for ekstra ressursar. På denne bakgrunn har departementet gjennomgått og vurdert om det er grunnlag for å gi heimel for å auke skolepengane for denne typen skole.

11.2 Gjeldande rett

Etter privatskolelova § 6-2 første ledd kan alle private skolar som får offentleg støtte, krevje skolepengar frå elevane. Styret fastset storleiken av skolepengane innanfor ei maksgrense på 15 % av tilskotsgrunnlaget. I tillegg kan skolane krevje dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader med eit beløp fastsett av departementet. Dette er i forskrift til privatskolelova § 10-1 fastsett til maksimalt 4500 kroner per år per elev i vidaregåande opplæring. I desse reglane er det eit snevert høve til å søkje dispensasjon for å ta eit høgare beløp i skolepengar. I privatskolelova § 6-2 første ledd, siste punkt, er det sagt at departementet i særskilde tilfelle kan gjere tidsavgrensa unntak frå krava. Føresetnaden for dispensasjon er altså at det ligg føre «særskilde tilfelle». Føresegna er praktisert som ei snever unntaksføresegn.

For vidaregåande skolar er det i privatskolelova § 6-2 tredje ledd vidare sagt at betaling for opplæringa utover det som er tillate etter denne føresegna, ikkje kan krevjast. Det er såleis ikkje høve til å krevje ekstrabeløp - verken i form av særskilde skolepengar, idrettsavgift eller liknande, eller i form av dekning av utgifter - utover det som følgjer av privatskolelova § 6-2. I privatskolelova § 6-2 tredje ledd er det vidare føresegner om kven som skal betale for utstyret til elevane i vidaregåande skole. Det er slått fast at skolen skal halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Denne føresegna er framleis relativt ny og i ferd med å bli innfasa. Det er enkelte særreglar om m.a. høve til å ta eigendel på berbar pc i § 10-1a i forskrifta til privatskolelova. Skolen kan påleggje elevane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Forarbeida eksemplifiserer dette som kladdebøker, lommekalkulator, påkledning i yrkesfag og liknande, jf. Ot.prp. nr 41 (2006-2007). Departementet reknar med at det her må kunne leggjast til grunn at for dei som vel idrettsfagleg skole, inkluderer dette spesifikt treningsutstyr til den enkelte, f.eks. ski, skøyter, treningstøy og liknande.

Når det gjeld utgifter elevane har til andre læremiddel og nødvendig individuelt utstyr, er det ei ordning med ikkjebehovsprøvd stipendordning gjennom Lånekassen som skal medverke til å dekkje det.

Utlegg utanom, til treningsturar og liknande, vil likevel ikkje vere inkluderte i det skolen etter privatskolelova § 6-2 tredje ledd kan påleggje elevane å dekkje. For treningsturar gjeld såleis det som gjeld for skoleturar generelt: at det ikkje kan krevjast særskild betaling. Treningsturar må skolen såleis kunne betale over skolens ordinære budsjett.

Skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett - toppidrettstilskot og anna tilskot

Dette forslaget gjeld privatskolar godkjende etter privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav d), som er skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, og skolar godkjende etter tidlegare lovgrunnlag og som fell inn under godkjenningsgrunnlaget. Det følgjer av forarbeida til denne føresegna - Ot.prp. nr. 37 (2006-2007) - at dette er skolar som tilbyr anten Utdanningsprogram for idrettsfag, der det valfrie programmet toppidrett 1, 2, og 3 er obligatorisk for elevane, eller Utdanningsprogram for studiespesialisering (tidlegare kalla Utdanningsprogram for allmenne, økonomiske og administrative fag) med tillegg av minimum 5 veketimar toppidrett etter eigen plan. For begge utdanningsprogramma gjeld at skolen i tillegg må kunne dokumentere at han legg særskilt til rette for toppidrettssatsing, m.a. når det gjeld organisering av skolekvardagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innanfor den idretten/dei idrettane skolen tilbyr.

Skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett får i utgangspunktet tilskot for privatskoledrift etter privatskolelova på linje med andre privatskolar. Etter privatskolelova § 6-1 er det offentlege tilskotet utrekna med utgangspunkt i gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen på dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Skolane får 85 % av dette grunnlaget.

Tilskotsgrunnlaget, dvs. det grunnlaget tilskotet er rekna ut frå, var for 2008 på 92 726 kroner for dei elevane som følgjer særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett. Av dette utgjer 85 % kr 78 817 per elev. Dei resterande 15 % er det høve til å dekkje inn ved hjelp av skolepengar, jf. privatskolelova § 6-2.

Eit særleg toppidrettstilskot vart innført ved budsjettvedtak første gong i 1999. Tilskotet skulle givast for maksimalt 810 elevar og til skolane Noregs Toppidrettsgymnas og Wang, for høvesvis 630 elevar og 180 elevar. Tilsvarande er gitt kvart år sidan, i årlege budsjettvedtak. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) post 79 er dette beskrive, og det går fram der at satsen for 2009 er om lag kr 17 700 per elev. Det er også sagt at ordninga skal gjennomgåast saman med sentrale partar for å vurdere om det er formålstenleg å leggje om støtteordninga i 2010-budsjettet.

11.3 Høringa

11.3.1 Høringsforslaget frå departementet

I høringsnotatet er det foreslått å innføre eit høve for privatskolar som er godkjende etter privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav d) som skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, til å ta særskilde idrettsskolepengar i tillegg til ordinære skolepengar. Idrettsskolepengar kan etter forslaget krevjast dersom det ligg føre eit særskilt behov, og skolen etter søknad har fått godkjenning. I godkjenninga skal det gå fram ei maksgrense for kor mykje idrettsskolepengar som kan takast. Ved endra behov kan det sendast ny søknad. Dersom behovet minkar, skal skolen ha plikt å ta omsyn til dette ved fastsetjinga av storleiken på idrettsskolepengane, og dessutan ha plikt til å varsle departementet. Privatskolelova § 6-2 blir foreslått endra for å regulere dette.

I høringsnotatet sa departementet dette om grunngivinga for forslaget:

«Departementet mener det prinsipielt er viktig at størrelsen på skolepengene privatskolene kan kreve fra elevene ikke blir på for høyt nivå - og at det er noenlunde likhet mellom de ulike typene privatskoler. Når departementet har sett nærmere på skoler godkjent etter privatskoleloven § 2-1 andre ledd bokstav d) som skoler med særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, har dette sammenheng med den særstilling disse skolene står i. Det er en bred forståelse for og ønske om at det legges til rette for å kombinere videregående skole med toppidrett. For at dette skal kunne gjøres på en tilfredsstillende måte og med tilfredsstillende kvalitet, er det behov for ekstra ressurser til lærere og trenere med spesialkompetanse utover fastsatt lærerkompetanse, høy lærer-/trenertetthet og utstyr og lokalisering som muliggjør gjennomføring av idrett. Det har vært fremmet ønske om en økning i toppidrettstilskuddet - og da først og fremst at dette skal komme flere skoler og elever til gode. Det har vært hevdet at det ikke er mulig å drive slikt tilbud med særlig tilrettelegging for toppidrett uten at det mottas toppidrettstilskudd beregnet ut fra samme elevtall som skolen er godkjent for. Som det fremgår av St.prp. nr 1 (2008-2009) har regjeringen ikke funnet rom for noen økning av budsjettposten for 2009.»

I høringsnotatet vart det vidare innhaldet i forslaget presisert slik:

«Forutsetningen for å kunne kreve slike ekstra penger fra elevene, må være at skolen kan dokumentere et særlig behov. Det må søkes om godkjenning for å kreve mer i skolepenger. I en slik søknad må det fremgå og dokumenteres at et slikt behov foreligger. Vurderingen av behovet vil således være konkret i forhold til den enkelte skole, og vil kunne bero på om og i hvilket omfang skolen mottar toppidrettstilskudd, hvilke idretter skolen driver med i forhold til kostnader ved utstyr, lokaler og/eller arealer for gjennomføring av idretten, lærer-/trenerbehov og -kompetanse osv. Dersom treningsturer ønskes tilbudt elevene, må det også sies noe om begrunnelse for dette og hvilke behov dette medfører i forhold til skolepenger. En konsekvens av at behovet således vil være ulikt ved de ulike skolene, er at størrelsen på skolepengene også vil bli forskjellig på de ulike skolene.

Skolepengene skal ha sin begrunnelse i og benyttes til skole - dvs. aktiviteter som er innenfor den lærerplanen, herunder fag- og timefordelingen, skolen har fått godkjent etter privatskoleloven § 2-3. Rene treningsaktiviteter utover dette skal ikke drives i skolens regi og ved bruk av skolepenger. For å understreke dette ønsker departementet at det beløp som det åpnes for å kunne kreve utover de ordinære skolepengene, skal kalles idrettsskolepenger. Begrepet idrettsavgift, som enkelte av disse skolene selv har vært inne på, relaterer ikke pengene til skoledriften i det hele tatt. På den annen side er det naturlig og ryddig - både i forhold til elever og tilsynsorganer - å skille disse skolepengene fra de ordinære skolepengene. Dette kan gjøres ved å ha med en betegnelse som knyttes til grunnen for den særlige ordningen for denne type skole, nemlig begrepet «idrett».

I forbindelse med et slikt vedtak skal det settes en maksgrense på hvor mye idrettsskolepenger som kan tas. Denne vil kunne settes enten som en prosentgrense av tilskuddsgrunnlaget eller som et fast beløp. Grensen skal imidlertid gjenspeile det behovet det er funnet grunnlag for hos den konkrete skolen. Dersom behovet endres på et senere tidspunkt, vil skolen kunne sende en ny søknad som begrunner dette. Om behovet endres slik at det ikke lenger er et like stort behov for så vidt høye skolepenger, skal skolene ha plikt til å ta hensyn til dette ved fastsettelsen av skolepengebeløpet og til å varsle departementet.»

Om dei økonomiske og administrative konsekvensane seier høringsnotatet dette:

«Forslaget innebærer en mulighet for enkelte skoler til å kreve ytterligere betaling fra skoleelevene. De økonomiske konsekvensene vil således i første omgang være for skoleelevene som, i de tilfeller der bestemmelsen benyttes slik det åpnes for, vil måtte betale mer for å gå på skoler av denne typen. Det er et begrenset behov for skoler av denne type i det den er knyttet til videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, og det vil således være et begrenset antall elever som blir berørt.

Forutsetningen for å kunne kreve idrettsskolepenger i tillegg til ordinære skolepenger, er en søknads- og saksbehandlingsprosess som resulterer i en godkjenning. Både skole og departementet vil dermed få visse administrative oppgaver knyttet til dette. Det antas imidlertid at dette ikke vil være av vesentlig omfang og at de administrative konsekvensene således vil være beskjedne.»

11.3.2 Synspunkta frå høringsinstansane

I underkant av 30 høringsinstansar har uttalt seg om forslaget. Av desse støttar om lag halvparten forslaget. Mange av desse er likevel atterhaldne i støtta, og gir klart uttrykk for uro for ei slik løysing og for at det primære ønsket er ei betra finansiering av dette skoletilbodet generelt.

Dei høringsinstansane som gir klarast støtte til forslaget, er KS, Norsk skoleleiarforbund (NSLF) og enkelte fylkeskommunar og enkelte kommunar.

Wang Toppidrett og Noregs Toppidrettsgymnas (felles høringsfråsegn), Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL), Kristne friskolers forbund (KFF) er i utgangspunktet positive til forslaget, men gir samtidig uttrykk for at det primære ønsket er anna og betra finansieringsordning.

Wang Toppidrett og Noregs Toppidrettsgymnas seier dette i si felles høringsfråsegn:

«Vi er i utgangspunktet positiv til nytt 5 ledd i Privatskoleloven § 6.2 I det departementet erkjenner at det er behov for å få dekket særskilte kostnader forbundet med tilrettelegging for toppidrettssatsing i skolehverdagen, skole og treningsanlegg og trenerspisskompetanse innenfor de idrettene skolen tilbyr. [...]

NTG og WANG er av den oppfatning at en toppidrettsfaglig normalsats må snarest bli gjeninnført, nå som det er lovhjemlet i Privatskoleloven § 6.2 punkt d.( tilsvarende egne satser til f.eks Steinerskolene). Det må her tas høyde for de merkostnadene et av NIF kvalitetssikret toppidrettstilbud har. Dette for at idrettskolepenger skal kunne holdes på et meget lavt nivå slik at tilbudet derfor blir tilgjengelig for idrettstalenter uavhengig av egen og foresattes økonomi. Ved utarbeidelsen av en normalsats henvises til Landslinjene som det er naturlig for oss å sammenligne oss med, hvor skoletilbudet i henhold til Opplæringsloven finansieres av Fylkeskommunen. Denne finansieringen gjenspeiles i Kostra tallene. Imidlertid mottar Landslinjene i år statlig tilskudd på kr 60 000,- per elev for skiidrettene. Det vil derfor være naturlig at dette tas hensyn til ved fastsettelse av en normalsats.

NTG og WANG er opptatt av å få rettferdige finansieringsløsninger for idrettstalenter som vil kombinere sin toppidrettssatsing med videregående utdanning uavhengig av om dette skjer i offentlig eller privat regi.»

Blant dei høringsinstansane som er imot forslaget, er enkelte fylkeskommunar og fleire organisasjonar: Utdanningsforbundet (støtta av Unio), Skolenes Landsforbund, Norsk lektorlag, Studentparlamentet, Elevorganisasjonen og LO.

Både blant høringsinstansar som er for og som er imot, kjem det fram uro for at høgare skolepengar for enkelte elevgrupper vil gjere det dyrt for denne elevgruppa, slik at enkelte talent ikkje vil ha råd, og at det vil medføre ulike kostnader for ulike elevgrupper.

Studentparlamentet meiner i si høringsfråsegn at det er

«[...] uheldig at det åpnes for en økning av kostnadene til elevene ved å kreve idrettsskolepenger. Dette kan bidra til at sosial bakgrunn blir ennå viktigere med tanke på mulighetene for å utøve toppidrett, og vi er prinsipielt mot en uthuling av gratisprinsippet i norsk skole.»

Ei anna uro som er gjennomgåande i høringsfråsegnene, er den forskjellsbehandlinga mellom offentleg og privat skoletilbod som forslaget inneber - som fort kan resultere i kvalitetsforskjell mellom offentleg og privat tilbod. Enkelte av høringsinstansane påpeiker at dersom det skal opnast for skolepengar for private skolar, bør det også gjerast for offentlege skolar.

Telemark fylkeskommune seier i høringsfråsegna:

«For å få likeverdighet mellom private og offentlige skoler må disse ha tilnærmet like finansieringsmuligheter. Dersom de private skoler får lov å ta «treningsavgifter» og ikke offentlige, så vil bare de private skolene ha økonomiske muligheter til å drive videregående opplæring med toppidrett på sikt. Primært så synes vi at det ikke skal innføres noen form for elevbetaling på offentlige skoler. I 2009 blir det første år alle i videregående skole slipper egenbetaling i form av kjøp av lærebøker og egenandeler ved skoleturer.

Vi går i mot den foreslåtte mulighet at private skoler skal kunne kreve «treningsavgift». Dersom det blir forslag om at private skoler kan kreve «treningsavgift», så må også offentlige skoler ha den samme mulighet.»

Norsk lektorlag kjem med denne fråsegna:

«Norsk Lektorlag mener at private skoler med offentlig støtte og offentlige skoler bør reguleres likt i forhold til retten til å ta skolepenger. Norsk Lektorlag mener at prinsippet om gratis opplæring ble innført uten at det samtidig ble gitt ressurser til å dekke tapet av elevenes bidrag, særlig i videregående skole. Dette har ført til at mange av de kulturelle og faglige aktivitetene som til da hadde beriket skolen, er blitt borte, og vi sitter igjen med en fattigere skole.

Toppidrett og andre faglige og kulturelle aktiviteter som krever store ressurser og er rettet inn mot elever med spesielle talenter og sterke interesser, bør behandles likt, og det bør utvikles felles ordninger som ikke setter toppidrett i en faglig særstilling.»

11.4 Vurderingar og forslag frå departementet

Forslaget i høringsnotatet om å opne for eit høve til å ta ekstra idrettsskolepengar for skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, har fått avgrensa støtte av høringsinstansane. Sjølv blant dei høringsinstansane som støttar forslaget, er det fleire som uttrykkjer at dette ikkje er den beste løysinga. Endra finansiering blir av fleire instansar halde fram som det primære ønsket. Høringsinstansane har i liten grad framheva dei positive verknadene av forslaget.

Innvendingane mot forslaget er særleg at konsekvensen for elevane er at dette blir dyrt og inneber forskjellsbehandling av elevgrupper, og at forslaget innber forskjellsbehandling av offentlege og private tilbod, noko som sannsynlegvis på lengre sikt vil gjere det offentlege tilbodet av denne typen ringare. Dette er innvendingar departementet finn tungtvegande.

Ei slik særordning når det gjeld skolepengar for enkelte grupper, er vidare noko departementet generelt meiner ein skal vere varsam med. Føresegnene om og nivået for skolepengar bør så langt mogleg vere likt for alle elevgrupper. Det må derfor vere heilt spesielle grunnar for å innføre ei slik særordning. Høringsfråsegnene indikerer at det her ikkje ligg føre tilstrekkeleg gode grunnar til å innføre ei slik særordning.

Målsetjinga med høringsforslaget var å løyse problemet med å ha midlar nok til å gjennomføre det kvalitativt gode tilbodet som er føresetnaden når det gjeld toppidrett. Høringsfråsegnene viser at det kan vere grunn til å spørje om denne målsetjinga på lang sikt kan nåast gjennom lovforslaget. Dersom konsekvensen er at det negativt påverkar tilsvarande offentlege tilbod, eller dersom det blir for dyrt for talentfulle elevar tilbodet er meint for, vil dette ikkje vere i samsvar med målsetjinga.

Departementet har komme til at det ikkje er grunnlag for å fremje forslaget. Forslaget om å innføre høve for privatskolar godkjende etter § 2-1 andre ledd bokstav d), som skolar med særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, til særskilt å ta idrettsskolepengar i tillegg til ordinære skolepengar, blir derfor ikkje fremja i denne proposisjonen.

Til forsida