Ot.prp. nr. 61 (1999-2000)

Om lov om endringar i lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet og lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (heving av aldersgrenser for militær teneste)

Til innhaldsliste

7 Forslag om å heve aldersgrensene for militær tenestegjering

Etter Forsvarsdepartementet si vurdering bør det gjerast endringar av heimevernslova og vernepliktslova, slik at lovverket oppstiller eit absolutt og generelt forbod mot tvungen rekruttering av barn under 18 år til Forsvaret i fred, beredskap og krig, samt eit tilsvarande forbod mot frivillig rekruttering til stridsrelatert verksemd eller anna deltaking i væpna konfliktar. Departementet kjem i proposisjonen med framlegg om dette. Dette vil harmonisere norsk lovgiving med dei nye internasjonale folkerettsinstrumenta på området, og gje eit viktig signal om at Noreg følgjer opp det internasjonale arbeidet for å heve aldersgrensa for rekruttering til væpna styrkar eller andre krigførande partar. Lovendringane vil truleg ikkje få korkje økonomiske konsekvensar eller konsekvensar for beredskapen.

Følgjande høyringsinstansar gav uttrykk for at dei ikkje har merknader til lovendringsframlegga: Akademikerne, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Fiskeridepartementet, Forsvarets bygningsteneste, Forsvarets forskingsinstitutt, Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Dei fleste av høyringsinstansane som har uttala seg om realiteten i framlegget, gjev stort sett støtte til departementet sitt lovendringsframlegg. Dette gjeld Amnesty International Norge, Den Norske Advokatforening, Flyktningerådet, Forsvarets overkommando, Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Landsorganisasjonen i Norge, Landsrådet for Heimevernet, Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner, Likestillingsombodet, Miljøverndepartementet, Norges Forsvarsforening, Norges Offisersforbund, Raudekrossen i Noreg, Ombodsmannen for Forsvaret og Utanriksdepartementet. Utanriksdepartementet har følgjande generelle kommentar til lovendringsframlegget:

«Utenriksdepartementet er i hovedsak enig i og støtter Forsvarsdepartementets endringsforslag. Endringene vil bidra til å verne barn mot deltakelse i væpnet konflikt, et vern som fra departementets side anses som meget viktig.

Barns rettigheter er et prioritert tema i norsk utenrikspolitikk. For at Norge skal kunne være en pådriver i internasjonal sammenheng i saker vedrørende barns rettigheter, er det av avgjørende betydning at norsk lovgivning er i samsvar med de holdninger som tilkjennegis i internasjonale sammenhenger. Endringsforslagene vil bidra til å styrke en slik legitimitet. Videre er det viktig at norsk lovgivning tar høyde for det potensielle internasjonale regelverk på området.»

Amnesty International Norgeskriv mellom anna:

«Amnesty International er meget positiv til at den norske regjering ønsker å endre norsk lovgivning slik at Norge ligger i forkant at utviklingen mot fremtidige nye folkerettsregler for rekruttering av barn til væpnede styrker og barns deltakelse i væpnede konflikter. (...). Amnesty International arbeider for at en tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen om barn i væpnede konflikter skal inneholde forbud mot å utsette barn under 18 år for deltakelse i fiendtligheter, forbud mot tvungen og frivillig rekruttering av personer under 18 år til militær tjenestegjøring og forbud mot rekruttering av personer under 18 år til væpnede opposisjonsgrupper.

De foreslåtte endringene i Heimevernsloven og Vernepliktsloven synes å være i overensstemmelse med disse målsetningene. En endring av norsk lovgivning på disse punktene vil være et viktig signal om at Norge støtter det internasjonale arbeidet for å etablere en såkalt «straight 18 years standard» for rekruttering til væpnede styrker.»

Landsorganisasjonen i Norge (LO) uttalar følgjande:

«LO støtter forslaget om forbud mot rekruttering og bruk av barn under 18 år i det norske forsvaret såvel i fredstid som under beredskap og i krigstid. Heving av aldersgrensen fra 16 til 18 er et nødvendig tiltak i det internasjonale arbeidet mot bruk av barn i krigsoperasjoner. Dette er også i full overensstemmelse med LOs og mange av deres fagforbunds sterke engasjement i utarbeidelsen av den nye ILO-konvensjonen om de verste former for barnearbeid. Det er i denne forbindelse viktig at Norge er tidlig ute med de nødvendige lovendringer slik at vi med større tyngde kan arbeide for at også andre land kan ratifisere konvensjonen.

LO forutsetter imidlertid at endringene ikke får negativ innvirkning på lærlingeordningen i Forsvaret. LO vil for øvrig vise til at HV-ungdommen kan være kilde for rekruttering av motivert og dyktig befal til Forsvaret og at den spiller en nyttig rolle i redningstjenesten. Endringene bør derfor utformes slik at ikke-stridende tjeneste i HV-ungdommen fortsatt kan virke motiverende for unge med interesse for en framtidig yrkeskarriere i det norske forsvar.»

Landsrådet for Heimevernetuttalar følgjande om HV-ungdomen og konsekvensane av lovframlegget:

«Den virksomhet som HV-ungdommen driver, kan ikke ses å være av en slik art at det kommer i konflikt med det nye utkastet til HV-loven og Vernepliktsloven. I opplæringsprogrammet for HV-ungdommens virksomhet, som er utarbeidet av GIHV, inngår intet som ikke er forenlig med den foreslåtte lovteksten - i og med at HV-ungdommen ikke driver noen form for kombattant virksomhet.

Landsrådet for Heimevernet konstaterer at en betydelig del av dem som rekrutteres til HV-ungdommen, senere tar militær utdanning i forsvarsgrenene. Arbeidet som drives i organisasjonen, er således et viktig grunnlag for den totale befalssituasjonen i landets forsvar. Landsrådet mener derfor at det er svært viktig at HV-ungdommens virksomhet får fortsette som tidligere.»

Likestillingsombodet «støtter forslaget blant annet fordi dagens regelverk kan virke urimelig og uheldig for unge gutter sammenliknet med den situasjonen jenter på tilsvarende aldersnivå befinner seg.»

Norges Offisersforbund uttalar:

«Norges Offisersforbund støtter i prinsippet forslaget om forbud mot ordinær rekruttering og bruk av barn under 18 år i det norske Forsvaret. Vi forutsetter imidlertid at rekrutteringen til HV-ungdommen og bruken av lærlingeordningen i Forsvaret fortsetter uavkortet som i dag.»

Noregs Forsvarsforeining (NFF) uttalar at:

«Prinsipielt støtter NFF at barn ikke skal få kamptrening eller kunne utskrives til krig. NFF forutsetter imidlertid at lovendring ikke vil forhindre det ungdomsarbeidet som drives i Heimevernet da problemet med kampsoldater ikke har noen likhet eller sammenheng med dette arbeidet som HV driver for ungdom.»

Raudekrossen i Noreg uttalar mellom anna:

«På bakgrunn av vedtak fattet på årets Delegatråd - den internasjonale Røde Kors og Råde Halvmåne-bevegelsens policy forum - og senere i Plan of Action vedtatt av Den 27. internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne konferansen, hvor det bl. a. heter at bevegelsen vil «promote the principle of non-recruitment and non-participation of children below the age of 18 years in armed conflicts», er vi meget glad for at norske myndigheter gjennom dette lovendringsforslaget har tatt en aktiv og ledende rolle i arbeidet med å få til en internasjonal aksept for å endre FN's barnekonvensjon på dette området.

Vi vil få benytte denne anledningen til å takke for det positive samarbeidet vi har hatt med sivile og militære myndigheter i denne saken.»

Justisdepartementet sluttar seg til forslaga om å heve aldersgrensa for militær teneste, og meiner at forslaget ligg innafor rammene av Noreg sine konvensjonsforpliktingar.

Dei reiser likevel spørsmål til avgrensinga mellom teoretisk og praktisk opplæring i utkastet til heimevernslova § 6 første ledd nytt anna punktum, og meiner det og bør vere eit generelt forbod mot opplæring i stridsrelatert verksemd for personer under 18 år.

JD meiner vidare at uttrykket «kombattant verksemd» er noko uklart, og meiner grensa for dette bør klargjerast. Dei foreslår og å nytte eit anna uttrykk enn «kombattant», da dette uttrykket etter deira meining er nytt i lovspråket. I staden foreslår dei uttrykket «stridsrelatert». Denne innvendinga er tatt til følgje.

Barne- og familiedepartementet meiner at lovendringane ikkje går langt nok, sjølv om ein i hovudsak er positiv til endringsframlegga. Barne- og familiedepartementet meiner at aldersgrensa for frivillig deltaking i Heimevernet må hevast til 18 år, og uttaler mellom anna:

«Vi ser av teksten i proposisjonen at det også i dag er problematisk internasjonalt å forklare de positive sider og særtrekk ved den norske ordningen. Når aldersgrensen for rekruttering til forsvaret heves, antar vi at det vil bli enda vanskeligere å vinne forståelse for å beholde aldersgrensene for ungdommens Heimevern. Vi kan ikke se at det er lagt fram dokumentasjon som begrunner hvorfor en har valgt å opprettholde 16 år for aspiranter og 17 år for medlem i Heimevernets ungdomstjeneste.»

Dette synet vert delt av Barneombodet, som mellom anna meiner at personar under 18 år ikkje bør gjere teneste, heller ikkje frivillig, i Forsvaret og Heimevernet:

«Selv om det ikke følger direkte av internasjonale forpliktelser, er det likevel påkrevet for Norges vedkommende med endringer både i Vernepliktsloven og Heimevernsloven. Det er viktig at endringene blir gjennomført snarest mulig, også på grunn av den signaleffekt dette kan ha overfor andre land. En konsekvent bruk av 18 årsgrensen i disse spørsmålene, gjør det mulig for Norge å bidra i det internasjonale arbeide for barns rettigheter på dette området med den nødvendige grad av troverdighet.

Barneombudet støtter det absolutte lovforbudet mot tvungen rekruttering av barn, men finner likevel ikke at forslaget går langt nok når det gjelder den frivillige deltakelsen.(...).

Barneombudet støtter ikke utkastets utgangspunkt, som er at barn under 18 år fortsatt skal kunne tas inn som heimevernsaspiranter. Vår begrunnelse er lovens definisjon av Heimevernet som en del av det militære forsvar. Selv om den våpenopplæringen som gis, ikke er av kombattant karakter, mener vi at enhver våpentrening for barn er uheldig når rammen rundt våpentreningen er en del av det militære forsvaret.

En sammenligning med skiskyting og skytterlag som også gir våpentrening, er etter Barneombudets oppfatning irrelevant. Her er rammen idrettslig, der kampen mot klokke og poeng er viktig. Denne kampen har ingen fiender, bare konkurrenter.

Subsidiært er Barneombudet enig i framlegget om at barn under 18 år som er i Heimevernet ikke under noen omstendighet skal kunne tas ut i kombattant virksomhet. (...).

Barneombudet er enig med Forsvarsdepartementet i at frivillige i Forsvaret eller Heimevernet ikke kan anses som rekruttert slik rekrutteringsbegrepet brukes i internasjonale forhandlinger om en mulig tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen. Barneombudet mener likevel at barn ikke skal være en del av organisasjoner som har kombattant virksomhet som sitt «idegrunnlag»».

Den einaste høringsinstansen som heilt generelt går imot lovendringane, er Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF). NROF uttaler mellom anna:

«I departementets høringsutkast er forslaget til lovendringer først og fremst rettet mot Norges arbeid for å begrense den værste form for barnearbeid, barnesoldater. Norske Reserveoffiserers Forbund ønsker å støtte Forsvarsdepartementet i dets arbeid mot denne formen for barnearbeid og barnearbeid generelt. NROF mener dette er en sak som Norge må fortsette sitt arbeid mot, men at en endring i Heimevernsloven og Vernepliktsloven ikke er de riktige virkemidlene.

NROF mener at det ikke er riktig å gjennomføre de endringer departementet foreslår i Heimevernslovens § 4 og Vernepliktslovens § 5, slik at retten og plikten til tjenestegjøring skjer fra den dag den utskrevne fyller 18 år. Disse lovendringene vil få konsekvenser for betydningen og forståelsen av Heimevernslovens § 6 og Vernepliktslovens § 4, som har stor betydning for både rekrutteringen til offisersyrke, lærlingeordningen og ikke minst Heimevernsungdommen.

Når det gjelder departementets forslag om endring av Heimevernsloven § 6 og Vernepliktsloven § 4 er NROF uenig departementets forslag. Departementets vil helt unødvendig skjerpe loven på dette punkt da norsk lov allerede er strengere en FNs barnekonvensjon og gjeldende folkerett som har en nedre grense på 15 år for rekruttering til deltakelse i væpnede konfliktar. Departementets forslag om forbud mot all frivillig rekruttering til opplæring i kombattant virksomhet for ungdom under 18 år, og fritak for alt personell under 18 år for tjeneste dersom rikets er i krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot vil få konsekvenser for deler av dagens virksomhet i Forsvaret, bl. a. Heimevernsungdommen. En endring av dagens bestemmelse om frivillig opplæring fra det år en ungdom fyller 18 til fylte 18 år oppfattes som helt unødvendige og lite relevant for det norske bidraget til å fremme arbeidet mot bruk av barnesoldater. Virksomheten til Heimevernsungdommen er i dag et meget positivt tilbud til ungdom i 16-17 års alderen og samtidig viktig for fremtidig rekruttering av befal til Forsvaret.

NB! NROF har merket seg at departementet omtaler all ungdom under 18 år som barn selv om man iht Grunnloven § 50 er stemmeberettiget det år en fyller 18. Mao innebærer FD's forslag at en har rett til å være med å bestemme hvordan Norge skal styres, men ikke rett og plikt til å forsvare de samme Grunnlovsrettigheter.

NROF ønsker å bevare norsk ungdoms mulighet til frivillig tjeneste i Heimevernet etter nåværende mønster og forstår det nye lovforslaget dithen at det vil kunne legge store begrensninger i dagens tilbud. Dagens ordning med aspirantstatus fra fylte 16 til 17 år, og HV-ungdom fra fylte 17 år og de begrensninger som ligger i denne ordningen, er som nevnt i høringsutkastet gode ordninger som hindrer ungdom å få opplæring i tjeneste som er «kombattant».

Med en lovendring som skissert i departementets forslag vil HV-ungdommens aktiviteter begrense seg til aspiranttjeneste fram til fylte 18 år, noe som vil forringe tilbudet til interessert ungdom. NROF ser derfor ingen grunn til å endre dagens lovgivning for å oppnå et større pressgrunnlag i arbeide internasjonalt for en heving av aldersgrensen fra 15 til 18 år.»

Etter Forsvarsdepartementet sitt syn bør Barne- og familiedepartementet og Barneombodet sine forslag ikkje takast til følgje. Forsvarsdepartementet er prinsipielt usamd i Barneombodet sitt krav om at personar under 18 år ikkje under nokon omstende skal kunne ha eit meir eller mindre formalisert forhold til Forsvaret. Det er elles etter vårt syn viktig å syte for at lovendringane ikkje hindrar at HV-ungdomen i all hovudsak kan halde fram etter dagens mønster, av di det er svært viktig for både Forsvaret generelt og Heimevernet spesielt at ungdomstenesta ikkje vert råka av ei endring av aldersgrensa for rekruttering av personell til Forsvaret. Verksemda for ungdom i Heimevernet går heilt attende til opprettinga av HV i 1946, sjølv om organisering i eigne ungdomsgrupper først skjedde i 1959. Det er altså ei ordning med lange tradisjonar. Nedlegging av HV-ungdomen vil dessutan ha negative konsekvensar for det sivile samfunnet, mellom anna for påskeberedskapen, der HV-ungdom deltek saman med Raudekrossen i Noreg. Samtidig vil det vere uheldig i seg sjølv å avvikle eit slikt positivt og aktivt tilbod til ungdom. Ein skal heller ikkje gløyme at mange HV-ungdomar seinare søkjer befalsutdanning i Forsvaret. HV-ungdomen er såleis med på å sikre rekrutteringa til offisersyrket i Noreg.

Departementet vil på den andre sida kome med framlegg om at det vert lovfesta både i heimevernslova og vernepliktslova at barn under 18 år ikkje under nokon omstende skal gjevast opplæring i stridsrelaterte disiplinar, og at dei ikkje skal mobiliseringsdisponerast. Grunngjevinga for dette framlegget er at dersom frivillige mindreårige vert gjevne kamp- og våpentrening i fredstid, vil det truleg i praksis vere vanskelegare å unngå at desse i ein krigssituasjon vil gjere bruk av sine kunnskapar, anten dette skjer på deira eiga initiativ eller ikkje. Dette gjeld sjølv om ein har ein regel som seier at dette personellet skal verte fritekne for militærteneste i tilfelle krig m.m., dersom dei ennå ikkje har fylt 18 år. Etter departementet sitt syn bør barn ikkje gjevast slik trening i stridsrelaterte disiplinar. Framlegget vil likevel ikkje vere til hinder for at frivillig mindreårig personell vert gjevne trening og utdanning i Forsvaret i andre disiplinar, mellom anna i teknisk-militære fag.

Framlegget vil ikkje medføre endringar i utdanninga av HV-aspirantar, medan det for 17-åringane vil måtte gjerast nokre mindre justeringar i utdanningsprogrammet. Forsvarsdepartementet vil såleis understreke at lovendringsframlegga berre vil få mindre praktiske konsekvensar for norsk ungdom sin tilgang til frivillig teneste i HV-ungdomen. Departementet deler difor ikkje frykta NROF har for at lovendringane vil gjere tilbodet særleg dårlegare overfor interessert ungdom, og meiner at det neppe utelukkande er kamptrening som er avgjerande for ungdom som i dag søker seg til HV-ungdomen. Departementet vil her også vise til at framlegget til lovendringar også vert støtta av Heimevernet.

For nokre lærlinger på kontrakt vil framlegget ha visse konsekvensar. Dei fleste av desse vert kalla inn til rekruttskule etter VK 1, det året dei fyller 18 år. Etter rekruttskolen underskriv dei ei lærlingkontrakt. Delar av den opplæringa som vert gjeven på rekruttskulen, er av stridsrelatert karakter. Dette får som konsekvens at Forsvaret berre kan skrive lærlingkontrakt med personar i årskullet frå VK 1 som fyller 18 år før 1. juli, med mindre det vert laga eit skreddarsydd opplegg på rekruttskulen for 17-åringane som sikrar at dei ikkje får opplæring i stridsrelatert verksemd. Forsvarets overkommando peker på denne konsekvensen, men går likevel ikkje imot framlegget ut over å peike på at Sjøforsvarsstaben har «uttrykt bekymring for de lærlinger som kommer direkte frå VK I.» Landsorganisasjonen i Norge uttalar at dei føreset at lovendringane «ikke får negativ innvirkning på lærlingordningen i Forsvaret», men støtter likevel framlegget om forbod mot rekruttering og bruk av barn under 18 år. Norges Offisersforbund forutset at «bruken av lærlingordningen i Forsvaret fortsetter uavkortet som i dag.» Norske Reserveoffiserers Forbund meiner at framlegget vil kunne skape problem for lærlingar i Forsvaret.

Etter ei heilskapsvurdering kan departementet likevel ikkje sjå at dei eventuelle uheldige konsekvensane for lærlingordninga, som i verste fall vil kunne halvere opptaksgrunnlaget av lærlingar til Forsvaret, veg så tungt at ein likevel bør tillate stridsrelatert trening for denne kategorien 17-åringar. Dersom ein for ei bestemt personellgruppe under 18 år opnar for unntak frå forbodet, kan dette undergrave intensjonen i lovframlegget. Det kan også innebere at forbodet vert vanskeleg å setje i verk, og dessutan gjere det svært vanskeleg å vinne internasjonal forståing for våre nasjonale reguleringar på dette området.

Departementet føreslår vidare at frivillig personell mellom 16 og 18 år straks skal fritakast frå teneste dersom riket er i krig eller krig trugar, eller Forsvaret eller nokon del av det er beordra sett på krigsfot. Det vil etter framlegget ikkje vere mogleg for dei som ønskjer det å halde fram i tenesta. Framlegget si primære grunngjeving er å unngå at dette personellet vert utsett for kamphandlingar i tilfelle væpna konflikt. Det vert understreka at dersom dette personellet under en væpna konflikt i mangel av ein slik regel i staden skulle halde fram i tenesta, ville dei etter forholda kunne bli rekna som kombattante, med den konsekvens at dei lovleg kunne verte utsett for angrep frå motparten sitt lovleg stridande personell.

Etter departementet sitt syn vil desse framlegga vere nok til å imøtegå dei innvendingane som går fram av de ovanfor siterte utdrag frå Barne- og familiedepartementet og Barneombodet sine merknader.

For HV-ungdomen sitt vedkommande vil framlegga i stort sett vere ei formalisering og synleggjering av gjeldande instruksar, og dei vil ikkje gjere det vanskelegare å oppretthalde dagens ordning. HV-ungdom vil framleis kunne bere Forsvaret si uniform når gruppa er samla til organisert verksemd. Vidare kan den våpenopplæringa ein i dag gjev til HV-ungdom (baneskyting, skiskyting og feltskyting), ikkje reknast som trening i stridsrelaterte disiplinar. Den våpenopplæringa som vert gjeve her, har meir til felles med det tilbod som sivile skyttarlag gjev. Våpentrening til så vidt unge personar vil likevel kunne vere vanskeleg å grunngi med tilstrekkeleg tyngde, sjølv om ein vektlegg at formålet med treninga er å gi ungdomen eit sunt forhold til å omgå våpen, og at treninga skjer under strengt kontrollerte omstende. Departementet har difor vurdert å heve aldersgrensa for våpentrening frå 16 til 17 eller 18 år, slik at den opplæring aspirantane i dag får på våpen kaliber .22, fell bort. Av høyringsinstansane har Utanriksdepartementet gått inn for at aldersgrensa for våpentrening vert heva, med den hovudgrunngjevinga at dei forklaringsproblema ein møter i internasjonale samanhengar når det gjeld den norske ordninga med HV-ungdomen då vert redusert. Det vert også vist til Barneombodet sine merknader som sitert ovanfor. Den Norske Advokatforening er og skeptisk til den praktiske våpenopplæringa som vert gjeve til HV-ungdom, og set spørsmålsteikn ved om treninga kan seiast å ha stridsrelatert karakter og såleis verte råka av ein regel om forbod mot opplæring i stridsrelatert verksemd, slik det vert føreslått. Det heiter vidare i merknadene frå Den Norske Advokatforening:

«Vi har ingen grunn til å betvile at våpenopplæringen skjer i en sammenheng som gjør at departementets vurderinger for så vidt stemmer, men vi vil peke på at denne lovbestemmelsen også har en betydning i det internasjonale arbeidet. Det kan i den sammenheng være vanskelig å møte forståelse for at Norge finner våpenopplæring i heimevernet forenlig med dette lovforbudet.

Vi anbefaler derfor at departementet vurderer dette nærmere. En mulighet er å gjennomføre en organisering der all våpenopplæring og skytetrening skjer i formell regi av sivile organisasjoner (skytterforeninger og lignende). Det er vel allerede et nært samarbeid mellom heimevernet og disse organisasjonene slike at gjennomføringen av en slik formell ordning bør la seg gjøre uten at det skaper store praktiske problemer. En annen mulighet er å endre lovteksten slik at det blir bedre sammenheng mellom lovtekst og realitet.»

Det frivillige skyttervesen (DFS) uttrykkjer på den andre sida at dei er nøgd med at departementet ikkje har funne det tenleg å innføre eit absolutt forbod mot våpentrening før fylte 17 år for HV-ungdom, samstundes som DFS ottast at verksemda deira på lengre sikt vil bli ramma av det nye lovverket:

«Det frivillige skyttervesen (DFS) vil sterkt understreke viktigheten av at lovendringene ikke knyttes opp mot den del av vår organisasjons aktivitet som er tilrettelagt for ungdom under 18 år. DFS' rekrutteringsaktivitet er av idrettslig karakter hvor ungdom får opplæring i våpenbruk med sterke sikkerhetsrestriksjoner. Skyteaktiviteten er også nært knyttet til trening for jakt og friluftsliv.»

Frå Forsvarets overkommando sine merknader kan nemnast:

«Generalinspektøren for Heimevernet ser for seg visse begrensninger for deler av ungdomsaktiviteten, men gir samtidig uttrykk for at endringene ikke får uakseptable konsekvenser for HV. I denne sammenheng fokuserer GIHV på departementets formuleringer og forutsetninger i proposisjonen. Han peker særlig på FDs oppfatning om at dagens våpentjeneste for HV-ungdomen (baneskyting, skiskyting, og feltskyting) ikke kan anses som trening i kombattante disipliner. Videre bemerker GIHV at departementet er av den oppfatning at HV-ungdommen i all hovedsak kan bestå etter dagens mønster, selv om lovendringen blir en realitet.»

Forsvarsdepartementet er, trass i innvendingane frå eit fåtal av høyringsinstansane, kome til at det ikkje vil vere noko god løysing å heve aldersgrensa for våpentrening. Departementet legg her vekt på at våpentreninga klart ikkje er av stridsrelatert karakter. Ramma rundt skytetreninga har konkurransepreg, og Forsvarsdepartementet er ikkje samd med Barneombodet i at ei samanlikning med skiskyting og skyttarlag ikkje er relevant. Eit absolutt forbod mot våpenopplæring før fylte 17 eller 18 år for HV-ungdom vil dessutan få negative konsekvensar for gjennomføring av militære feltsportdisiplinar, Det Frivillige Skyttervesen og skiskytingsporten. Forsvarsdepartementet ser det elles som ei urealistisk løysing at skytetrening for HV-ungdom skulle «setjast bort» til sivile skyttarlag e.l., og kan vanskeleg sjå kva for føremonar eit slikt opplegg vil ha. Tvert om vil ei slik ordning mest sannsynleg skape praktiske og økonomiske problem for gjennomføringa av utdanninga av HV-ungdom. Departementet vil difor på det noverande tidspunkt ikkje tilrå at det vert teke noko initiativ med sikte på å heve aldersgrensa for våpentenesta i HV-ungdomen, eller at våpentreninga i Forsvarets regi vert fjerna. Dagens ordning med at HV-aspirantar ikkje skal ha opplæring på AG-3 automatgevær, vil likevel bli ført vidare.

Dei same reglane som er omtalt ovanfor, vil og gjelde for annan frivillig teneste i Forsvaret. Dette inneber mellom anna at lovendringsframlegga ikkje vil få konsekvensar for frivillig rekruttering av personar under 18 år til Forsvarets utdanningsinstitusjonar, til dømes inntak av lærlingar etter Reform 94, så lenge personellet ikkje får opplæring i stridsrelaterte disiplinar, og så lenge ein syter for dimisjon av personellet i tilfelle beredskap og krig, jf. ovanfor om dette. Lovframlegget tek altså ikkje fullt ut sikte på å hindre at personar som ønskjer dette, kan gjere teneste i eller på annen måte ha ei formalisert tilknyting til Forsvaret før dei har fylt 18 år. Framlegget tar likevel sikte på å utelukke ein kvar sjanse for at personar under 18 år får trening i stridsrelaterte disiplinar eller får høve til å delta i stridsrelatert verksemd, både i fred, krise og krig. Slik vil ein dermed sikre at barn i tilfelle væpna konflikt ikkje vil bli utsett for kamphandlingar som følgje av at dei gjer teneste i eller har noko anna tilknyting til Forsvaret.

Som nemnd ovanfor, er det sannsynleg at Noreg vil binde seg til ei 18-års aldersgrense for frivillig rekruttering til Forsvaret ved ein eventuell ratifikasjon av den nye tilleggsprotokollen til FN sin barnekonvensjon. Spørsmålet er da om dei lovendringar som er nemnde i proposisjonen her vil vere nok til å gjere det norske regelverket i samsvar med ei slik folkerettsleg regulering. Etter departementet sitt syn vil lovendringane medføre at norsk lovgjeving vil vere i samsvar med ei slik 18-års grense. Rett nok vil 16-åringar etter norsk rett framleis kunne ha eit formalisert forhold til Forsvaret. Men dei skal altså ikkje få nokon praktisk opplæring eller på annen måte delta i stridsrelatert verksemd, heller ikkje skal dei verte mobiliseringsdisponerte/ innrullerte som vernepliktige eller få lov til å halde fram i tenesta i Forsvaret i tilfelle der det kan tenkjast at Forsvaret må delta i kamphandlingar. Desse forholda gjer det klart at 16-åringar, anten det er HV-aspirantar, lærlingar eller andre, ikkje kan reknast som rekrutterte («recruited») til dei væpna styrkane, av di det må leggjast til grunn at ein person ikkje er «rekruttert» før vedkommande formelt eller de facto har vorte «medlem» av dei væpna styrkane med de rettar og plikter dette medfører.

Av di personar under 18 år etter framlegget ikkje vil vere å rekne som medlem av dei væpna styrkane, er det departementet sitt syn at dei heller ikkje skal være underlagt militær disiplinærmakt. For HV-ungdomen inneber dette ingen endringar, då ein heller ikkje tidlegare har meint at aspirantar og ungdom i HV-ungdomen var omfatta av lov om militær disiplinærmyndighet. Det vil heller ikkje vere naturleg å rekne frivillige under 18 år som «ved rikets vebnede makt ansette eller dertil hørende personer» eller å gjere «tjeneste ved den vebnede makt eller følger avdeling av samme», slik det følgjer av den militære straffelov § 9 nr. 1 og 3.

Departementet vil likevel understreke at det å nekte personar under 18 år å gjere teneste i landets væpna styrkar, ikkje på nokon måte kan reknast som eit inngrep i den einskilde sin rett til sjølvforsvar i ein krigssituasjon.