3 Arbeidet med lovforslaget
3.1 Departementet sitt høyringsnotat
Lovforslaget byggjer på departementet sitt høyringsnotat frå 7. 2000. Høyringsnotatet vart sendt til følgjande høyringsinstansar:
Departementa
Fylkesmennene
Fylkeskommunane
Jordskifterettane
Jordskifteoverrettane
Fylkesjordskiftesjefane
Statens Landbruksbank
Lagmannsrettane
Vegdirektoratet
Norges Statsbaner
Statskog SF
Norges Bondelag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norges Landbrukshøgskule
Norges Skogeierforbund
Fellesforbundet
Kommunenes Sentralforbund
Norsk forening for landbruksrett
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
NIF, etatsforeningen i Jordskifteverket
Norges kart- og landmålerforening
Etatsansattes landsforbund
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
Direktoratet for naturforvaltning
Reindriftsadministrasjonen
Regjeringsadvokaten
Høyringsnotatet vart sendt på høyring den 7. juni 2000. Høyringsfristen vart sett til 12. september same år. Departementet har i alt motteke 28 høyringsfråsegner.
3.2 Nærare om høyringsfråsegnene
Dei fleste av høyringsinstansane har ingen merknad til høyringsnotatet. Dette gjeld mellom anna Den Norske Advokatforening, Vegdirektoratet, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag og Norsk Bonde-og småbrukarlag.
Forsvarets bygningstjeneste (FBT) uttaler mellom anna:
«FBT kan vanskelig se at Stortingets oppfordring om makeskifte kan oppfylles uten gjennom jordskifte i en eller annen form. Vi ser på denne bakgrunn fordelene ved at departementet har tatt initiativ til å få endret loven slik at forestående og fremtidige makeskifter kan gjennomføres på best mulig måte for berørte og FBT.
Makeskifter i forbindelse med større grunnerverv kan løses på flere måter. Vi antar at de fleste tilfeller normalt vil bli løst gjennom avtalebaserte jordskifter, men også ordinært jordskifte etter ensidig krav fra FBT kan være aktuelt. Fra FBT sitt ståsted er det ønskelig å ha muligheten for ågjennomføre begge disse alternativene, og at jordskifteretten holder alle skjønn knyttet til makeskiftene.
FBT mener det foreliggende lovforslag styrker mulighetene for å få til hensiktsmessige løsninger hvor man står ovenfor makeskifter av større omfang. Vi er derfor positive til forslaget, men har noen merknader som er kommentert under de konkrete forslagene i høringsnotatet.»
Direktoratet for naturforvaltning slutter seg til forslaga, men har einskilde mindre merknader , jf handsaminga til lovforslag nedanfor.
Fylkesmannen i Møre- og Romsdal uttaler:
«Fylkesmannen har merka seg det vellukka resultatet av voldgifijordskifiet i samband med Rena Leir i Åmot i Hedmark, og støttar tilpassingar til endringar i lovverket som legg opp til ein smidig og effektiv prosess i liknande saker.
Vi deler også konklusjonane og tilrådingane til Silkosetutvalet, når det gjeld jordskifte (arealbyte) som alternativ til tradisjonell gjennomføring av grunnerverv ved ekspropriasjon, og rår til at jordskifte blir vurdert ved gjennomføring av tiltak som gjeld vern og utbygging i framtida.
Etter vår vurdering er endringsforslaga eit ledd i effektivisering av prosessen i saker som gjeld vern og erstatning. Forslaga er også ei stadfesting av heimel i delvis innarbeidd praksis. Forslaga er etter vårt syn godt begrunna ut frå prosessøkonomiske vurderingar.
Ei svært viktig oppgåve blir ivareteke gjennom § 88 i endringsforslaget til jordskiftelova. Korrekt skildring og merking i vernesaker vil forebygge uklarheit og tvistar i framtida. I dag har jordskifteretten ei unik breidde i kompetanse både når det gjeld jus og teknikk som er nødvendig i slike saker.
Fylkesmannen er generelt uroa over lang saksbehandlingstid i jordskifterettane. Oppgåvene i samband med vern og utbygging kan fort bli svært omfattande. Det bør vera eit mål at leveringstida frå jordskifterettane ikkje blir forverra, men helst korta ned i høve til situasjonen slik den er i dag».
Borgarting lagmannsrett, som gjev fråsegn saman med Agder lagmannsrett uttaler:
«På generelt grunnlag gir departementets høringsnotat en foranledning til nok en gang åkomme tilbake til forholdet mellom det ordinære domstolsapparatet og jordskifterettene.
Det har fra lagmannsrettenes side ved flere anledninger vært gitt uttrykk for det prinsipielt uheldige ved at stadig flere dømmende gjøremål legges til en instans som også er et forvaltningsorgan.
De lovendringer som nå er forslått, er isolert sett ikke omfattende. De innebærer allikevel en ytterligere utvidelse av jordskifterettenes kompetanse i saker som tradisjonelt har vært behandlet av det ordinære domstolsapparatet.
Det er vel kjent at jordskifterettene og de ordinære domstoler benytter tildels forskjellige fremgangsmåter ved verdsettingen, og også forskjellig verdsettingsmetodikk. Dermed kan også resultatene bli forskjellige. Samtidig kan det for parter som berøres bero på forhold som fremstår som mere tilfeldige, hvilket domstolsapparat som behandler den aktuelle sak. For rettsenheten og for de parter som rammes av ekspropriasjonsinngrep er det tosporete system som det i stadig større utstrekning legges opp til, lite heldig.
Jeg reiser derfor spørsmålet om ikke tiden nå er inne til å ta et overordnet grep på denne problemstillingen og på prinsipielt grunnlag få klargjort kompetanseforholdet mellom jordskifterettene og det alminnelige domstolsapparatet. Et alternativ som i denne forbindelse også bør utredes nærmere, er om ikke alle ekspropriasjonssaker skal høre under de ordinære domstoler, supplert med jordskiftekompetanse og med utvidet adgang til å forestå makeskifte og sekundærekspropriasjon innenfor og utenfor ekspropriasjonsfeltet. Den nåværende situasjon, hvor skjønns- og ekspropriasjonssakene sorterer under to innbyrdes uavhengige domstolsstrukturer, som igjen administrativt og lovgivningsmessig sorterer under hvert sitt - tilsynelatende ikke alltid godt koordinerte -departement, er i ethvert fall mindre heldig. Et initiativ i denne forbindelse bør formodentlig tas av Landbruksdepartementet og Justisdepartementet i fellesskap.
Når dette er sagt, er det fra min side isolert sett intet å bemerke til de enkeltforslag som er fremsatt i høringsnotatet.»
Den norske Dommerforening uttaler:
«Utvalget mottok i juni då. to høringsnotater til eventuell uttalelse. Det ene gjaldt endringer i jordskifteloven med mer., og det andre gjaldt registrering av utleggspant med mer i Løsøreregisteret. Ingen av lovforslagene avstedkommer spesifikke bemerkninger fra utvalget.
Når det gjelder forslaget til endringer i jordskifteloven, vil utvalget dog vise til sine tidligere uttalelser angående jordskifterettens organisasjon og oppgaver, sett i forhold til kravet om uavhengige domstoler. Utvalget har forstått det slik at disse spørsmålene skulle tas opp på prinsipielt grunnlag senere, men er ukjent med om de berørte departementer har tatt initiativ i den retning. Etter utvalgets oppfatning bør Dommerforeningen- og også Advokatforeningen være representert i det utvalg som skal vurdere disse spørsmålene. Det kan etter vårt syn eventuelt være naturlig å ta disse spørsmålene opp i forbindelse med revisjon av tvistemålsloven.»
Einskilde jordskifterettar uttaler at det vert for mange revisjoner og endringer av jordskiftelova. Dette vanskleggjer oversikt og samanheng. Dei tek til orde for ein samla gjennomgang av lova.
3.3 Departementet sine vurderingar
Departementet viser til at eit stort fleirtal av høyringsinstansane slutter seg til forslaga. Dette gjeld sentrale høyringsorgan som Den Norske Advokatforening, Forsvarets bygningstjeneste, Direktoratet for naturforvaltning, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag mv. Den norske Dommerforening og lagmannsrettane (Borgarting,Agder) har ingen merknader til dei konkrete lovforslaga, men har generelle merknader, jf kap. 3.2.
Departementet viser til at proposisjonen har sin bakgrunn i handsaminga av St. meld. nr. 11 (1998-99) «Om regionalt skyte - og øvingsfelt for Forsvarets avdelinger på Østlandet - Regionfelt Østlandet», jf. innst. S. nr. 129 (1998-99 jf kap 2.
Departementet viser vidare til at regjeringa har oppnemnt eit breidt samansatt utval for å vurdere jordskifterettane sin framtidige stilling og funksjonar. Utvalet, som er leia av Johan C. Løken, har medlemar frå Den Norske Advokatforening og Den norske Dommerforening. Utvalet, som har hatt fleire møter, skal avgi innstillinga si innan 1. juni 2001.