3 Nye kampfly med baseløysing (kapittel 1761)

3.1 Nye kampfly – Fyrste del av hovudleveransen

3.1.1 Innleiing

Ved handsaminga av Innst. 388 S (2011-2012), jf. Prop. 73 S (2011-2012) gav Stortinget si tilslutning til anskaffing av inntil 52 F-35 Lightning II kampfly. Regjeringa informerte i Prop. 73 S (2011-2012) om at det vart lagt opp til å gjennomføre anskaffinga over nokre fleire år enn tidlegare lagt til grunn. Dette vert gjort for å redusere den budsjettmessige belastninga av anskaffinga i dei einskilde åra.

Dei fire flya til treningsføremål (jf. Innst. 441 S (2010-2011), jf. Prop. 110 S (2010-2011)), er tinga, og dei første kontraktane for dei to flya som er planlagt leverte i 2015 er alt inngått. Dei første kontraktane på flya til treningsføremål med leveranse i 2016 er planlagt inngått innan utgangen av 2013.

I Prop. 1 S (2012-2013) vart det informert om at regjeringa la opp til å kome tilbake til Stortinget med oppmoding om fullmakt til å tinge F-35 kampfly for levering i 2017. Regjeringa vil i denne proposisjonen be om fullmakt frå Stortinget til å starte første del av hovudleveransen av F-35 kampfly. Dette inneber at regjeringa bed om fullmakt til å tinge seks F-35 kampfly, medrekna naudsynt tilleggsutstyr og tenester som òg er til bruk for dei seinare flykjøpa, med forventa levering av dei seks flya i 2017.

3.1.2 Status i det fleirnasjonale F-35-programmet

Det fleirnasjonale F-35-programmet kan no syne til tilfredsstillande resultat både med omsyn til forventa yting og pris. Etter ei omfattande restrukturering av programmet, som vart sett i gong våren 2010, og fullført i 2011, har den seinare tids utvikling synt at programmet følgjer den reviderte utviklingsplanen med berre mindre avvik.

Det er framleis betydeleg støtte for programmet mellom dei ni partnarnasjonane som deltek i det fleirnasjonale F-35-programmet. Av fleire grunnar, mellom anna manglande politiske vedtak samt omsyn til eigen budsjettutvikling, er det nokre partnarnasjonar som har utsett tidspunktet for sine planlagde anskaffingar, og nokre av dei skaffar færre fly enn opphavleg planlagt. Vesentlege endringar i volum eit enkelt produksjonsår vil kunne påverke flyprisen dette året. Hittil har Forsvarsdepartementet ikkje sett prisendringar ut over det som det er tatt høgde for i dei norske kostnadsberekningane. Samstundes er det fleire nye land utanfor det fleirnasjonale F-35 programmet som planlegg å anskaffe F-35-flyet. Det vert framleis planlagt med ein samla produksjon av meir enn 3000 fly i tre versjonar.

Alle landa i programmet er framleis med, det er ingen land som har trekt seg. I Canada har likevel F-35 skapt splid i parlamentet. Dette skuldast mellom anna at Canada ikkje har gjennomført konkurranse mellom ulike kandidatar og ein nedvalsprosess, før dei valde F-35. Canada har difor vedteke å gjere ei breiare alternativsvurdering av aktuelle kampflykandidatar. Denne prosessen er forventa ferdig i løpet av 2013. Canada er framleis medlem i det fleirnasjonale F-35-programmet, og F-35 er framleis ein sentral kandidat i den alternativsvurderinga som no skal verte gjennomført.

Tyrkia har vedteke å utsetje nyskaffinga av sine første fly frå 2015 til 2017. Tyrkia kjem med denne justeringa meir på linje med det restrukturerte programmet og med resten av partnarlanda. Dette er ikkje venta å ha større verknad, korkje på dei overordna norske kostnadene eller norske leveringsplanar. Like eins har Danmark, som ein del av det nye forsvarsforliket for 2013-2017, utsett valet av kampfly til 2015, med påfølgjande utsetjing av den første planlagde leveransen, frå 2018 til 2020. I Nederland planlegg regjeringa å ta den endelege avgjersla om val av kampfly innan utgangen av 2013, noko tidlegare enn det den førre regjeringa la til grunn. I den grad partnarnasjonane står overfor utfordringar, er dette oftast grunna dei lokale og globale økonomiske tilhøva og den nasjonale politiske handsaminga av programmet. Av nasjonar utanfor partnarskapet har mellom anna Japan bestemt å anskaffe F-35 og planlegg i fyrste omgang å anskaffe 42 fly med oppstart i 2016.

USA har vedteke å gjennomføre reduksjonar i sitt forsvarsbudsjett. Det er førebels uklart i kor stor grad F-35-programmet vert ramma av desse kutta. Det kan ikkje utelukkast at USA kjøper nokre av flya seinare enn planlagt.

3.1.3 Kampflyprogrammet i Noreg

I tråd med Prop. 73 S (2011-2012) vert kampflykjøpet planlagt gjennomført som fortløpande anskaffingsvedtak i dei einskilde åra. Regjeringa vil såleis leggje fram grunnlag for Stortinget før kvar tinging av fly, samstundes som Stortinget vil bli halde orientert om utviklinga i kampflyprogrammet.

Kampflyprogrammet er strukturert i ei rad delprosjekt, og delprosjekta er i ulike fasar, men vert koordinerte gjennom kampflyprogrammet. Delprosjekta er grupperte innanfor dei områda som er lista opp nedanfor.

Gjennomføring og fleirnasjonalt partnarskap

Omhandlar nasjonale analyser og kontraktar knytte til gjennomføring av programmet, samt deltaking i det fleirnasjonale F-35-programmet, herunder norsk deltaking i den fleirnasjonale produksjons- og oppfølgjingsavtalen for F-35 (Production, Sustainment og Follow-on Development – PSFD MoU).

Flyanskaffinga

Omhandlar anskaffinga av inntil 52 F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tenester. Som del av dette inngår anskaffinga av dei fire flya til treningsføremål Stortinget vedtok ved handsaming av Innst. 441 S (2010-2011), jf. Prop. 110 S (2010-2011). Kategorien inkluderer nødvendig tilleggsutstyr og tenester som må verte anskaffa for å kunne operere kampflya, herunder nødvendig logistikkløysing for drift og vedlikehald av F-35 med tilhøyrande våpensystem. Dette inkluderer komplett bremseskjermsløysing, integrasjon av våpen, datasystem og anskaffing av simulatorar mv.

Nasjonal våpenutvikling

I tråd med regjeringa sitt ambisjonsnivå for deltakinga av norsk industri i F-35-programmet (jf. St.prp. nr. 36 (2008-2009)), er arbeidet med utviklinga av Joint Strike Missile (JSM) og Armour Piercing Explosive (APEX) ammunisjon viktige delar av det norske industriprogrammet. Med ei vellykka utvikling, og seinare integrasjon på flya, vert både JSM og APEX sentrale kapasitetar på F-35 for Noreg. Desse våpna representerar kapasitetar som er naudsynte for fullt ut å dekkje Noregs operative krav til F-35.

Våpenanskaffinga

Som del av kampflykjøpet vil det, i tillegg til gjenbruk av våpen frå F-16, verte anskaffa nye våpen av ulike typar for å ivareta det ambisjonsnivået som har vorte lagt til grunn for kampflykapasiteten innan luft-til-luft-, luft-til-bakke- og luft-til-overflate-operasjonar. I tillegg vil det verte anskaffa naudsynte motmiddel for eige vern, som ein del av våpenporteføljen.

Eigedom, bygg og anlegg (EBA)

Det skal verte etablert ein kampflybase på Ørland og ein framskoten operasjonsbase på Evenes. Arbeidet med å anskaffe nødvendig EBA er under planlegging, og vil verte fremja for Stortinget på ordinær måte.

3.1.4 Tinging av seks kampfly, tilleggsutstyr og tenester

Regjeringa ønskjer med denne proposisjonen å innhente tingingsfullmakt frå Stortinget for å kunne tinge seks F-35 kampfly med naudsynt tilleggsutstyr og tenester.

Flyanskaffinga - fyrste del av hovudleveransen

For å ivareta behovet for ei balansert fordeling på forsvarsbudsjetta i anskaffingsperioden, og samstundes sikre ein tilfredsstillande operativ kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, er det naudsynt å gjennomføre hovudleveransen av kampfly i perioden 2017 til 2024. Den endelege kampflyanskaffinga skal liggje i eit intervall på 42 til 48 kampfly, i tillegg til dei fire flya til treningsføremål som alt er tinga. Endeleg avgjerd om dei siste seks kampflya vert teke etter at dei første 42 kampflya i hovudleveransen er tinga. Regjeringa har lagt til grunn ein leveranseplan for hovudleveransen som inneber at det vert anskaffa seks fly kvart år frå 2017 til 2024, totalt 48.

Som ein konsekvens av at leveransen er planlagt gjennomført over fleire år enn opphavleg lagt til grunn, er det naudsynt å byrje hovudleveransen i 2017 for å kunne oppretthalde målet om initiell operativ evne i 2019 (jf. Prop. 110 S (2010-2011)). Etablering av ei initiell operativ evne i 2019 er viktig for å kunne oppretthalde eit tilfredsstillande operativt nivå i overlappingsfasen mellom F-16 og F-35.

Flya til treningsformål, som skal leverast i 2015 og 2016, bidrar til at Noreg får utdanna tilstrekkeleg mange pilotar og anna personell til å kunne ta imot hovudleveransen frå 2017. Det vert planlagt med at to av dei første seks flya i hovudleveransen vil verte stasjonerte i USA saman med dei fire første flya til treningsføremål, for å få til ei naudsynt omskolering av norske F-16-pilotar. Dei resterande fire flya er planlagt stasjonerte på Ørland mot slutten av 2017.

Med ein leveringsplan som no strekk seg frå 2015 til 2024 vart det i Prop. 1 S (2012-2013) informert om at den forventa kostnaden for inntil 52 fly vil auke frå om lag 60 mrd. kroner til 61,2 mrd. 2012-kroner, som i 2013-verdi utgjer 62,6 mrd. kroner. Denne kostnaden er framleis gjeldande. Auken skuldast i all hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidlegare lagt til grunn.

I tråd med tingingsprosedyrane som er nedfelt i avtalen mellom partnarnasjonane (PSFD MoU), er det behov for ei innmelding og stadfesting av tinginga fire år før leveransen skjer. Tingingsprosedyrane betyr vidare at ein går inn i dei første kontraktane, som utgjer om lag 5 % av flykostnaden, tre år før levering, og at ein går inn i den gjenverande kontrakta to år før levering. På denne bakgrunnen bed regjeringa om fullmakt til å tinge seks kampfly med leveranse i 2017, med naudsynt tilleggsutstyr og tenester for hovudanskaffinga. Kostnaden for denne delen av anskaffinga er på 12,9 mrd. kroner. Av denne kostnaden er om lag 4,5 mrd. kroner forventa kostnad for dei seks flya. Dei resterande kostnadene fordelar seg mellom naudsynt integrasjonsarbeid samt anskaffing av simulatorar, IKT og logistikk- og utdanningsverksemd. I tillegg kjem 3 mrd. kroner i usikkerheitsavsetting for programmet. Tinging av seks fly med nødvendig tilleggsutstyr og tenester i 2013, med levering i 2017, ligg innanfor dei estimata som ligg til grunn for den forventa kostnaden som vart omtala i Prop. 1 S (2012–2013).

Etter kvart som anskaffingsvedtaka er gjorde og kontraktar er inngått, vil behovet for usikkerheitsavsettingar utvikle seg, men innanfor totalramma for usikkerheit på 11 mrd. kroner. Behovet for usikkerheitsavsetting vil verte redusert etter kvart som flyleveransane startar.

For å kome i takt med tingingsprosedyrane som er nedfelte i produksjons- og oppfølgingsavtalen for F-35-partnarskapet (PSFD MoU), legg regjeringa opp til å kome tilbake med oppmoding om ei fullmakt til tinging av seks F-35-fly for levering i 2018 i Prop. 1 S (2013-2014).