Prop. 207 L (2020–2021)

Lov om røystingsrådgjevarar og lov om endringar i føretakslovgjevinga (retting av feil m.m.)

Til innhaldsliste

5 Økonomiske og administrative konsekvensar

Departementet fremmar forslag til ny lov om røystingsrådgjevarar. Røystingsrådgjevarar er aktørar som tilbyr tenester knytte til bruk av stemmeretten til aksjeeigarar. Denne aktiviteten har ikkje tidlegare vore lovregulert i Noreg.

Lovforslaget vil påleggje røystingsrådgjevarar plikter og administrative byrder. Departementet kjenner ikkje til røystingsrådgjevarar med forretningskontor i Noreg.

Internasjonalt er røystingsrådgjevarar vurderte å ha ei viktig rolle i selskapsstyring, ved å bidra til å redusere kostnadene forbundne med analyse av selskapsopplysningar, men at dei òg kan ha stor innverknad på stemmeåtferda til investorar. Dei foreslåtte reglane er meinte å sikre openheit omkring vurderingane og informasjonsgrunnlaget for røystingsrådgjevarane. Om nokre røystingsrådgjevarar etablerer seg i Noreg, kan reglane bidra til at aksjeeigarar, selskap og andre får innsyn i forhold som har verknad for eigarstyringa i norske selskap. Dette kan igjen auke tilliten til verksemd røystingsrådgjevarar utøver. Det kan òg auke tilliten til avgjerder som blir treft på generalforsamling i selskap, dersom ein røystingsrådgjevar har gjeve råd til ein aksjeeigar.

Proposisjonen gjennomfører blant anna plikter etter endringsdirektiv (EU) 2017/828 (SRD II) til aksjonærrettsdirektivet 2007/36/EF i norsk rett.

EØS-avtalen inneber at Noreg har plikt til å gjennomføre SRD II i norsk rett. Departementet ser det derfor ikkje som føremålstenleg å skissere alternative løysingar eller utføre ein full gjennomgang av kostnadene opp mot nytta av reglane. Direktivet er eit minimumsdirektiv og gjev nasjonalt handlingsrom på enkelte område, men ikkje når det gjeld reguleringa av røystingsrådgjevarar i SRD II artikkel 3j.

Forslaga vil ikkje medføre vesentleg auka kostnader for offentleg forvaltning. Eventuelle auka kostnader for offentlege myndigheiter som følgje av forslaga blir dekte innanfor gjeldande budsjettrammer. Det blir foreslått at Finanstilsynet skal føre tilsyn med røystingsrådgjevarar. Dersom røystingsrådgjevarar etablerer verksemd i Noreg, kan kostnadene ved tilsynet med dei bli utlikna på føretaka etter føresegna i lov 7. desember 1956 nr.1 om tilsynet med finansvirksomhet (finanstilsynslova) § 9. Kostnadene for det offentlege forbundne med tilsyn er venta å vere marginale.

Retting av feil i lovverket medfører at lovverket blir enklare tilgjengeleg, og risikoen for misforståingar og forvirring hos brukarane av lovverket blir redusert. Forslaga til rettingar i endringslova inneber ikkje endringar av realiteten. Dei har derfor ikkje andre økonomiske eller administrative konsekvensar.