Sikkerhetsrådet fornyer mandatet for grensekryssende humanitær bistand til Syria

- Jeg er svært glad for at FN kan fortsette å levere vann, mat, medisiner og andre humanitære varer fra Tyrkia til Nordvest-Syria. Denne humanitære bistanden er livsviktig for de over fire millioner menneskene med grunnleggende behov i dette området, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt på besøk ved den tyrkisk-syriske grensa. Foto: Guri Solberg, UD
Utenriksminister Anniken Huitfeldt på besøk ved den tyrkisk-syriske grensa sammen med bl.a. den irske utenriksministeren. Foto: Guri Solberg, UD

FNs sikkerhetsråd har i dag sørget for at humanitær bistand fortsatt kan nå over fire millioner mennesker i nød i Nordvest-Syria. Rådet har forlenget mandatet som sikrer at FN kan koordinere og levere humanitær bistand over grensa fra Tyrkia til Syria i seks nye måneder.

– Vi skulle helst sett dette mandatet bli forlenget med en lengre tidsperiode, og vi er dypt skuffet over at Russland la ned veto mot det utkastet. De humanitære organisasjonene trenger dette for å kunne planlegge og forberede den humanitære responsen, for å dekke behovene til mennesker i nød. Det er åpenbart at disse behovene ikke vil opphøre innen de neste seks månedene, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Samarbeidsklimaet i Sikkerhetsrådet har blitt vanskeligere og mer uforutsigbart etter at Russland invaderte Ukraina. Det har vært usikkert om Russland ville støtte en forlengelse av mekanismen. Russland la før helgen ned veto mot det første norsk-irske utkastet som ville forlenge mandatet med tolv måneder. Norge og Irland har siden arbeidet intenst med å finne en kompromissløsning og lyktes i dag ett døgn på overtid etter at inneværende mandat løp ut søndag 10. juli. Tolv land stemte for, og tre land avsto fra å stemme.

Sammen med Irland har Norge et særlig ansvar i FNs sikkerhetsråd for å følge opp den humanitære situasjonen i Syria, inkludert å lede forhandlingene om fornyet mandat for den grensekryssende humanitære bistanden. I oppløpet til dagens vedtak i Sikkerhetsrådet, har Norge og Irland hatt tett kontakt med medlemslandene i Sikkerhetsrådet og sentrale regionale aktører, og i tett samspill med FN og andre sentrale humanitære aktører.

Dagens vedtak innebærer at leveransene av humanitær nødhjelp fra Tyrkia til Nordvest-Syria fortsetter til 10. januar 2023, med en intensjon om ytterligere seks måneders forlengelse. Det betinger imidlertid at Sikkerhetsrådet må fatte et nytt vedtak i januar.

Besøkte grenseområdet

Den norske og irske utenriksministeren besøkte FNs humanitære operasjon på tyrkisk side av grensa til Syria i juni. Hver måned har i gjennomsnitt 800 lastebiler med humanitære varer passert grenseovergangen Bab-al-Hawa til Nordvest-Syria under FNs ledelse.

– Det gjorde dypt inntrykk å høre om den alvorlige humanitære situasjonen og usikkerheten som menneskene i Nordvest-Syria lever med. Barn får ikke skolegang og er underernærte. Jeg vil gi en stor honnør til FN og humanitære organisasjoner som gjør dette livsviktige arbeidet, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Siden Syria-krigen startet i 2011 har Norge vært en stor giver til FN og andre humanitære organisasjoner. Parallelt med arbeidet for humanitær bistand og tilgang støtter Norge også FNs spesialutsending og arbeidet for en politisk løsning på Syria-konflikten.

– Mangel på en politisk løsning på krisen i Syria er den viktigste årsaken til at de humanitære behovene fortsetter å øke. Den vanskelige humanitære situasjonen gir grobunn for mer ekstremisme og rekruttering til terror, sier Huitfeldt.

I en konfliktsituasjon har alle sivile krav på humanitær bistand og beskyttelse. Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert. Det er per i dag svært få humanitære leveranser fra regjeringskontrollerte områder til den nordvestlige delen av Syria, hvor det anslås å være 2,7 millioner internt fordrevne.

– Det internasjonale samfunn har ansvar for at humanitær bistand også når fram til dem som befinner seg i områder utenfor myndighetenes kontroll. Sikkerhetssituasjonen i dette området er dårlig og behovene svært prekære. Det er svært viktig at FN og andre humanitære organisasjoner har mulighet til å levere bistand til nødlidende som følge av konflikten, sier utenriksministeren.

Utenriksministeren sier også at det er viktig at resolusjonen som ble vedtatt i dag også understreker viktigheten av støtte til humanitær rehabilitering i alle deler av Syria.

Betydelig norsk humanitær innsats

Siden 2011 har Norge bidratt med over 16,5 milliarder kroner til dem som er rammet av konflikten, både i Syria og nabolandene. Vi er dermed blant de landene som bidrar mest til det humanitære arbeidet i Syria og nabolandene. I 2022 vil Norge bidra med 1,5 milliarder kroner. Mesteparten av Norges humanitære bidrag kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

  • Av de 4,4 millioner innbyggerne i Nordvest-Syria trenger 4,1 millioner mennesker humanitær bistand. Dette er en økning på 700.000 fra i fjor.
  • 80 prosent av de som får bistand gjennom den grensekryssende operasjonen er kvinner og barn.
  • 1/3 av alle barn under fem år er underernærte.
  • I gjennomsnitt kjører 800 lastebiler med humanitære varer over grensa fra Tyrkia hver måned.

Den humanitære situasjonen i Syria

  • Av en befolkning på 17,5 millioner, trenger 14,6 millioner syrere humanitær hjelp
  • 6,7 millioner er internt fordrevne
  • 5,7 million har flyktet fra Syria til nabolandene
  • 90 prosent av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense

Les mer om utenriksministerens besøk til den tyrkisk-syriske grensa: Utenriksministeren besøker FNs nødhjelpsoperasjon fra Tyrkia til Nordvest-Syria - regjeringen.no