Foreslår endringer i skattereglene for barnepensjon, skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven

Regjeringen har i dag lagt frem en samleproposisjon med blant annet forslag til endringer i skattereglene for barnepensjon, og enkelte endringer i skatteforvaltningsloven og skattebetalingsloven.

Nye skatteregler for barnepensjon

Stortinget vedtok i 2020 endringer i reglene for barnepensjon fra folketrygden. Endringene innebærer at nivået på barnepensjonen øker vesentlig for de fleste.

Da Stortinget vedtok endringene, ble skattleggingen av barnepensjon ikke omtalt. Forslag til ny barnepensjon ble utredet av Etterlatteutvalget (NOU 2017: 3). I mandatet for utvalget fra 2015 var det forutsatt at barnepensjon skulle skattlegges som lønn. Utvalget la dette til grunn, men virkningene av lønnsskatt ble ikke nærmere vurdert.

Dagens regler for skattlegging av barnepensjon er svært kompliserte. Regjeringen mener at det er en bedre løsning å skattlegge barnepensjon som kapitalinntekt, kombinert med et nytt fradrag, enn å skattlegge den som lønn. Det vil innebære en klar forenkling av reglene, og vil også gi lav skatt på arbeidsinntekt som barn har ved siden av barnepensjonen. Forslaget sikrer et godt nivå på barnepensjonen etter skatt. Forslaget omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.

Regjeringen foreslår at det særskilte fradraget skal utgjøre 30 000 kroner, som er høyere enn det som var foreslått i høringen. Det foreslås at endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Krav om konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift

I skattebetalingsloven foreslår regjeringen å innføre et krav om at til­godebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto. De fleste tilgodebeløp utbetales i dag til skatte­pliktiges konto, men i enkelte tilfeller har ikke Skatteetaten opplysninger om slik konto. Tilgode­beløpet må da utbetales på annen måte for å unngå at det påløper forsinkelsesrente. Alterna­tive utbetalingsmåter påfører Skatte­etaten ekstrakostnader i form av gebyrer og andre administrasjonskostnader, og for skattyter kan det bety at tilgangen til pengene forsinkes. Forslaget skal avhjelpe dette problemet.

Skattekon­toret skal kunne gjøre unntak fra kravet, men det gjelder hovedsakelig ved utbetalinger til skattepliktige som ikke har eller ikke kan få etablert konto. Forslaget innebærer at skattepliktige, som ikke opplyser om konto eller får unntak fra kravet, ikke vil få utbetalt tilgode­beløp.

Klagenemdenes adgang til å endre egne skattevedtak

Regjeringen foreslår å utvide klagenemndenes adgang til å endre sitt eget vedtak etter skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd. Forslaget går ut på å supplere dagens endringsfrist på fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, med en frist på seks måneder etter at vedtaket er sendt den skattepliktige. Formålet med forslaget er å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet ved at det blir mulig for klagenemndene å endre sin tidligere skattefastsetting i saker hvor dagens femårsfrist har løpt ut. Klagenemndene omfattet av forslaget er Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt.

Les mer: