Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 1/2009

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om satsing på taubanedrift for økt skogsdrift. Det er for 2009 gitt en ekstraordinær bevilgning på kr 800.000 til taubanedrift i fylket.

Fylkesnytt: Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av fylkesnytt. Denne utgaven inneholder blant annet en nyhet om satsing på taubanedrift for økt skogsdrift. Det er for 2009 gitt en ekstraordinær bevilgning på kr 800.000 til taubanedrift i fylket.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

KIL-midler til Inn på tunet-utdanning i Hedmark og Oppland

"Naturen og gården som arena for helsefremmende, pedagogisk og sosialt arbeid."

Kosestund med kua. Foto: Christel Røsten
Kosestund med kua. Foto: Christel Røsten

Det er nettopp avgjort at Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket, KIL, har bevilget penger til et samarbeid om et utdanningsprogram. Høgskolen i Hedmark og fylkesmennene er sammen om opplegget for en nytt "Inn på tunet-utdanning" i de to fylkene.  

Vi gleder oss over tildelingen og ser fram til videre samarbeid!
 

Vellykket Inn på tunet-konferanse i Oppland

 

Konferansen "Ta meg på alvor - fordi jeg fortjener det" 25. og 26. mars var et samarbeid mellom Fylkesmennene i Hedmark og Oppland og Skogbrukets Kursinstitutt. Rundt 110 deltakerne og forlesere representerte mange ulike virksomheter.

Det var ansatte fra NAV, Innovasjon Norge, fylkes- og kommuneansatte, ansatte ved videregående skoler, studenter, tiltaksbedrifter, organisasjoner og mange Inn på tunet-tilbydere. Konferansen hadde fokus på naturen og gården som en god arena for tilbud til flyktninger, psykisk helse, rus- og kriminalomsorg.

Det var innlegg om Kvalifiseringsprogrammet i NAV, og andre interessante foredrag. 

Deltakerne fikk også personlige erfaringer fra tilbydere, brukere og samarbeidspartnere innen forskjellige Inn på tunet-gårder, både fra egne fylker og fra Orkdal i Sør-Trøndelag.

    
Camilla Høiby Storlien fortalte sin personlige historie om oppstart av egen virksomhet: ”Føl lykken over de små ting”. Foto: FM i Oppland
Camilla Høiby Storlien fortalte sin personlige historie om oppstart av egen virksomhet: ”Føl lykken over de små ting”. Foto: FM i Oppland

Det ble også gitt en demonstrasjon av og informasjon om Skogbrukets Kursinstitutts virke og tilbud.
 

Oppland satser i regionene

Fylkesmannen i Oppland har fortsatt regionale medarbeidere i alle regioner i fylket. Medarbeiderne er lokalisert i ulike miljø, enten ved felles landbrukskontor eller regionkontor. Arbeidsoppgavene til regionmedarbeiderne er i hovedsak todelt. For det første har de oppgaver knyttet direkte til embetet, i hovedsak fylkesovergripende oppgaver som matkontakt, reiselivskontakt eller prosjekt. Den andre hovedoppgaven er næringsutvikling lokalt i regionen. I og med at de er plassert i tilknytning til regionale utviklingsmiljø, skjer dette arbeidet i nært samarbeid med disse. Faglig er disse miljøene sterke, og har ofte kompetanse på flere fagområder. Videre er også regionstillingene viktige med tanke på kommunikasjon og samhandling mellom Fylkesmannen og regionene. Oppland har svært gode erfaringer med ordningen. 

Les mer om hva som skjer i regionene i Oppland via disse linkene:

Nordherad - utvalgt kulturlandskap

Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har utpekt Nordherad i Vågå som ett av 20 utvalgte kulturlandskap som skal få en langsiktig forvaltning som ivaretar landskapsverdiene, basert på frivillige avtaler med grunneierne. Kulturlandskapsverdiene skal bevares først og fremst ved aktiv landbruksdrift. Det settes av årlige, øremerkede midler fra jordbruksavtalen og fra Miljøverndepartementets budsjett for å støtte investeringstiltak og årlig skjøtsel og vedlikehold. For 2009 er summen 640.000 kroner, og dette ventes å øke. I tillegg kommer andre tilskuddsmidler, i første rekke fra landbruksforvaltningen og Norsk kulturminnefond.

Nordherad. Foto: FM i Oppland
Nordherad. Foto: FM i Oppland

Nordherad ligger i den sørvendte lia på Nordsida av Vågåvatnet vest for Vågåmo sentrum, godt synlig fra riksveg 15 på andre sida av vatnet. Grenda har et areal på ca. 14 000 daa, av dette er ca. 5000 dekar jordbruksareal. Det er 49 landbrukseiendommer i området, og 34 av disse er i sjølstendig drift, de fleste med husdyr. Nordherad har store høgdeforskjeller, og gardsbrukene ligger grovt sagt i to ”etasjer”, den ene ned mot Vågåvatnet og den andre opp mot utmarka. Mellom disse to nivåene er det bratte lier med beitemark og skog.

Nordherad ble i 1993 pekt ut som ett av 13 nasjonalt verdifulle kulturlandskap i Oppland på grunnlag av kulturhistoriske og naturfaglige verdier. Naturverdiene er av internasjonal verdi, det ekstremt nedbørfattige klimaet og de spesielle jordbunnsforholdene gir nemlig grunnlag for en artsrik ”steppevegetasjon” der særlig forekomstene av sjeldne lavarter er unik. I tillegg har Nordherad Norges tetteste samling av freda landbruksbygninger, i tillegg til en lang rekke bevaringsverdige bygninger som ikke er fredet.

Fylkesmannen samarbeider nå tett med grunneierne om å planlegge tiltak for et utvalg av eiendommer og bygninger som grunneierne har meldt inn i første omgang. I løpet av året er meningen å inngå avtaler om gjennomføring av tiltak med den første puljen av grunneiere.
 

Vårsamling for skogbruket i Oppland

Det var bred oppslutning om den årlige vårsamlinga for skogbruket i Oppland som ble arrangert 21. april på Honne. Formålet med Oppland si samling er å gi skogfaglig påfyll og inspirere til innsats i skogkultursesongen som er rett rundt hjørnet. På årets samling var det også i år stor deltagelse fra Mjøsen Skog og Viken Skog sin distriktstjeneste og kommunene. Alle de 26 kommunene i Oppland var representert.

Skogbruket i Oppland er i den samme verden som alle andre. Med lave sagtømmerpriser og liten avsetning på massevirke, er avvirkningen hittil i år redusert. Det er ikke tegn til lyse utsikter. Dette er en virkelighet som ble beskrevet godt av lederen i Norges Skogeierforbund, Helge Evju, under åpningsforedraget.

Trelastindustrien representert ved Bjarne Hønningstad, administrerende direktør Moelven Wood AS, kunne bekrefte at en ved produksjonsbegrensing, en etter hvert avtagende tilgang og gjennom lagerreduksjoner enda ikke kompenserer for forbruksnedgangen. Han uttrykte at balansen er i svak bedring Visse dimensjoner og kvaliteter er ikke lengre i stort overskudd, og et prismessig trendskifte er ikke nødvendigvis så langt unna. Noen mener vi er der denne måneden eller neste.

I nedgangstider er det tid for å investere i framtidsskogen. Det ble bekreftet fra Skogplanter Østnorge på Biri at det rikelig med skogplanter i forhold til bestillingene så langt. Dette enda planteskolen holder på med oppbygging etter brannen for ett år siden.

Oppland hadde en positiv utvikling på totalt plantetall og ungskogpleie i 2008. Og det er en utfordring å følge opp denne trenden og målene i vedtatt Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2008-2011. 

Mange muligheter ligger i å utnytte skogfondsordningen bedre. Skogeiere i Norge hadde ved årsskiftet tilgjengelig i skogfond for investering kr 1.012 millioner kroner. Bare for Oppland var beløpet 138 millioner kroner.

Bruk av markberedning før planting er beskjeden i Oppland og minimal om vi sammenligner med Sverige. I følge forsker Karin Johanson, Skogforsk Sverige blir 92 prosent av arealet markberedt før planting. I hennes foredrag var det en grundig gjennomgang av effektene ved markberedning.

     Forsker Karin Johanson. Foto: FM i Oppland
Forsker Karin Johanson. Foto: FM i Oppland
 

Skogoppsynet forlenget samlinga med å hedre mangeårig vegplanlegger Øivind Lundberg som går av med pensjon i vår. Det ble også diskutert muligheter for hvordan skogbruket i Oppland på beste måte kan tilbys planlegging av skogsveger i framtida.
 

Drift i vanskelig terreng med taubane i Oppland

Tømmerdrift med taubane i Skjåk
Hvem skulle tro det gikk an å hogge tømmer i de bratteste bakkene i Dyringslia i Skjåk?
Skogsentreprenør Torbjørn Frivik, fra Sogn, tok utfordringen og har på etterjulsvinteren avvirket den grove fura i lia ved Dyringa. Dette terrenget innbyr ikke til bruk av konvensjonelle hogstmaskiner, det er det for bratt til. Ved hjelp av ei lastebilmontert kabelkran, Mounty 4000, har Friviks 3-manns arbeidslag vinsjet furustokkene til bilveg en etter en.

Fra det høye tårnet på lastebilen strekker et 22 mm ståltau over 500 meter opp i lia. Oppe i hogstfeltet er det to mann som feller, kvister og stropper fast tømmeret før den radiostyrte løpekatten på 1,2 tonn vinsjer opp og drar med seg tømmeret ned til bilvegen. På krana sitter sistemann og tar siste rest av kvistingen, for til slutt å kappe tømmeret før det legges på lunna klart til henting. Kapasiteten på drifta i Skjåk har ligget på drøye 40 m3 pr dag og hogsten har bestått hovedsakelig av grovt furutømmer. Alt i alt er de blitt avvirket omtrentlig 2100 m3 i Skjåk denne vinteren med taubane.

        
Lastebil med taubanen. Foto: FM i Oppland
Lastebil med taubanen. Foto: FM i Oppland

 

Taubanesamling og årsmøte
Norsk taubanelag, består av skogsentreprenører som driver med skogsdrift i vanskelig terreng, hadde i år valgt å legge sin årlige 2-dagers samling til Lom, med befaring til drifta i Skjåk. I tillegg til egne medlemmer var andre aktører fra skogsnæringen invitert, offentlige skogfunksjonærer, statsforvaltningen, maskinprodusenter/-leverandører og fagmiljøer. Faglig påfyll fra forskningen, konstruktive diskusjoner og erfaringsutveksling er nyttig i et miljø som består av relativt få entreprenører i Norge. I Oppland har vi pr i dag èn aktiv taubaneentreprenør. S&B Skogsdrift er lokalisert i Nord Fron og drives av Jan Ivar Svendstad og Jan Frode Brandvold.
   

Ekstraordinær bevilgning på kr 800 000 til drift med taubane

Taubanemiljøet i Norge er lite, sårbart og består av få entreprenører. Det er omsetningsproblemer for tømmer flere steder i landet og for at taubaneentreprenørene skal ha tilgang på drifter må de derfor flytte områder der det er avsetning på tømmer. Dette er tilfelle i Gudbrandsdalen, og her har taubanene derfor kjørt hittil i år.

Tilskudd til drift i vanskelig terreng fordeles over NMSK-midlene (Nærings- og miljøtiltak i skogbruket) til Fylkesmannen. Tildeling for Oppland i 2009 er ikke dimensjonert for denne ekstraordinære aktiviteten. Sett fra nasjonalt nivå er det av betydning at taubanemiljøet i Norge ikke blir varig svekket eller nedlagt og det er viktig at sysselsettingen opprettholdes for å bevare den kompetansen entreprenørene innehar.

Statens landbruksforvalting har på grunnlag av dette tildelt Fylkesmannen i Oppland en ekstraordinær bevilgning på kr 800 000, som skal brukes til driftstilskudd til taubanedrifter i Oppland i 2009. 
   

Bioenergi i Oppland

Som ein del av bioenergisatsinga har Fylkesmannen gått inn for å vidareføre prosjekt Entreprenørskap innan bioenergi ei ny treårsperiode. Vidareføringa er også ein del av strategi for skog– og tresektoren i Hedmark og Oppland 2008–2011. Prosjektet er eit samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, Mjøsen Skog BA og Viken Skog BA. Prosjektet vart starta hausten 2005, og har som hovudfokus å stimulere til etablering av gardsvarmeanlegg og bondevarmeselskap med leveransar av ferdig varme. 

Prosjektet har vore involvert i mange planar rund om i fylket, men det har ofte vist seg at det kan ta lang tid frå dei første planane kjem på bordet til anlegget står klart. I 2008 vart det opna to nye anlegg i tilknyting til tettstadar i fylket og i alle fall to nye vil bli etablert i år. Det er også aukande interesse for gardsvarmeanlegg, noko som resulterte i at Oppland hadde flest søknader gjennom bioenergiprogrammet til Innovasjon Noreg i 2008. 

Det blir satsa mykje på bioenergi i Innlandet, ikkje minst gjennom arenaprosjektet Arena Bioenergi Innlandet, som starta opp vinteren 2008. Det er også fleire store aktørar som satsar på bioenergi. 

Kommunane i Oppland er godt i gang med å utarbeide energi- og klimaplanar, og nokre er ferdige. I planane finst det ambisiøse mål om auka satsing på bruk av bioenergi og informasjonstiltak som vil gi resultat dei neste årene.

Bioenergi, fliskutting. Foto: FM i Oppland
Bioenergi, fliskutting. Foto: FM i Oppland 
 

Kontrollen er i gang i Oppland

Fylkesmannen gjennomførte i 2008 forvaltningskontroll av seks kommuner. Forvaltningskontrollene hadde fokus på produksjonstilskudd og regionalt miljøprogram.

Formålet med forvaltningskontrollene er å undersøke om kommunene følger de lover, forskrifter og retningslinjer som er gitt for forvalting av ordningene, med mål om å kvalitetssikre og eventuelt forbedre svake punkt i forvaltningen.

Fylkesmannen er av den oppfatning at kommunene setter pris på at forvaltningskontrollene blir gjennomført. Det ble registrert få avvik under forvaltningskontrollene.

Videre gjennomførte Fylkesmannen en foretakskontroll innenfor produksjonstilskuddsregelverket, der det var en mistanke om driftsfelleskap mellom mann og kone. 

Foretakskontrollen har resultert i tilbaketrekking av tilskudd. Kontrollen utløste også en kontroll av griseholdet hos ekteparet etter konsesjonsregelverket på svin- og fjørfeproduksjon.

Til toppen