Grønnsakssorter

Norge er ikke kjent for grønnsakproduksjon, men noe få grønnsaker har lange tradisjoner i Norge. Det gjelder først og fremst potet, kål, nepe og kålrot, som ofte ble kalt Nordens appelsin.

Grønnsakslag som kålrot, nepe, erter og andre løkslag er innført for mange hundre år siden og har en lang dyrkingshistorie i Norge. Sortsmangfoldet som finnes skyldes både at bønder har utviklet og forbedret landsorter og at moderne foredling i offentlig regi etter hvert utviklet sorter som er tilpasset norsk klima og norske dyrkingsforhold.

Deretter kom en bølge med "nye" grønnsakslag som gulrot, salat, tomat, blomkål, bønner m.fl. For noen av disse fantes noen egne sorter vi kan kalle norske, men oftere ble det dyrket utenlandske sorter. I neste bølge i utviklingen av norsk grønnsakproduksjon kom brokkoli, kinakål, paprika og nye salattyper som økte valgmulighetene for alle som er glad i grønnsaker.

– Det er på grøntsektoren vi har dårligst sjølforsyning, og vi trenger mer frukt- og grøntproduksjon i Norge. Arbeidet med sortsutvikling og å opprettholde bruken av de mer tradisjonelle grønnsakssortene er avgjørende. Matberedskap og matsikkerhet er veldig viktig i den tiden vi nå lever i, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Norsk genressurssenter er etablert av Landbruks- og matdepartementet som en enhet ved NIBIO. Senteret koordinerer kompetanse og aktiviteter innen bevaring og bruk av nasjonale genetiske ressurser og har til oppgave å overvåke status og medvirke til en effektiv forvaltning av genressursene i husdyr, nytteplanter og skogtrær.

Sikrer verdens sortsmangfold

I 2023 markeres det at Svalbard globale frøhvelv har vært i drift i 15 år. Frøhvelvet er det største sikkerhetsreservelageret for verdens sortsmangfold med mer enn 1,2 million frø lagret i frøhallene 130 meter inn i fjellsiden. Frøhvelvet ligger 78 grader nord for ekvator, og tilbyr genbanker vederlagsfritt optimale lagringsforhold for sikkerhetsduplikater. Frøhvelvet er etablert og eid av Norge, og drives i et samarbeid mellom Landbruks- og matdepartementet, Nordisk Genressurssenter (NordGen) og den internasjonale organisasjonen Crop Trust.