Statsbudsjettet 2023

Styrker innsatsen for økt energieffektivisering

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på energieffektivisering i boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Det skal gjøres gjennom en kraftig styrking av Husbanken, en ny midlertidig energitilskuddsordning til bedrifter, bedre informasjon om energisparing og Enovas støtteordninger rettet mot husholdninger.

Bruk av elektrisitet i bygg sto i 2021 for om lag halvparten av det samlede elektrisitetsforbruket. Effektiv bruk av energi i bygg er derfor sentralt for en kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet og for å redusere strømregningene husholdninger og bedrifter har opplevd som følge av de høye strømprisene.

— En av mine viktigste oppgaver som olje- og energiminister er å sikre at vi har nok kraft i årene som kommer. Da er det viktig at vi bruker den strømmen vi allerede har mer effektivt. Det ligger et stort potensial for energisparing i bygg, og regjeringen styrker innsatsen kraftig på dette området. Vi stiller derfor flere milliarder kroner til disposisjon i dette arbeidet, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

  • Styrke Husbanken: 480 millioner kroner årlig til satsingen på energitiltak. Det vil omfatte støtte til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgshjem, i tillegg til studentboliger.
  • Bedre informasjon om strømsparing: Tilgang på god informasjon om tiltak for energisparing og energieffektiviseringvil gjøre flere i stand til å redusere egen energibruk og kostnader. Regjeringen jobber derformed et informasjonsopplegg om ENØK rettet mot husholdninger, næringsliv og det offentlige som skal iverksettes slik at det vil kunne ha effekt den kommende vinteren. NVE har fått en sentral rolle i dette.
  • Vil spare strøm i statens egne bygg: Kommunal- og distriktsministeren sendte nylig brev til alle departementene om å redusere energibruken i eide og leide lokaler. Et tiltak kan være å senke temperaturen. Statsbygg gjør energikartlegginger av sine eiendommer og oppretter et mottak for å svare ut henvendelser fra leietakerne sine og andre statlige virksomheter om energieffektivisering av bygg.
  • Støtte til husholdninger og forbrukere gjennom Enova: Fra 2021-2024 stiller Enova 1,1 mrd. kr. til disposisjon for klima- og energitiltak hos husholdninger og forbrukere. De fleste av disse tiltakene er energitiltak. Ordningen er rettighetsbasert slik at alle som oppfyller kriteriene, får støtte. Bare i 2022 forventer Enova å betale ut 300 mill. kr. til energitiltak i husholdninger til strømstyringssystemer, smarte varmtvannsberedere, væske-til-vann-varmepumper, energirådgivere, solcellepanel m.m.
  • Utnevner NVE til ENØK-koordinator. Arbeidet med energieffektivisering er i dag spredt på tvers av forvaltningen og ulike sektorer.Regjeringen ser behov for en sterkere koordinering av ENØK-arbeidet på tvers av sektorer og gir Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) et tydeligere ansvar innenfor feltet. NVE vil også få i oppdrag å rapportere årlig på status for måloppnåelse når det gjelder energisparing i bygg.
  • En midlertidig energitilskuddsordning til næringslivetRegjeringen har foreslått å opprette en ny midlertidig rammestyrt energitilskuddsordning rettet mot bedrifter. Formålet med ordningen er å hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode med å omstille seg i lys av de høye strømprisene. Tilskuddsordningen skal dekke deler av strømintensive foretaks strømkostnader samtidig som den skal stimulere til investeringer i energisparing og -produksjon.
  •  

I tillegg til støtte gjennom Enova og Husbanken, vil regjeringen sørge for at husholdninger, næringsliv og det offentlige får mer og bedre informasjon om relevante tiltak for energisparing og energieffektivisering. Regjeringen utarbeider nå et informasjonsopplegg som skal iverksettes før den kommende vinteren. Målet er å gjøre flere i stand til å redusere egen energibruk og kostnader. NVE har fått en sentral rolle i dette. Regjeringen ser også behov for en sterkere koordinering av arbeidet med energieffektivisering på tvers av sektorer. Dette vil regjeringen gjøre ved å tydeliggjøre oppdraget til NVE, som også vil få ansvar for å rapportere årlig om måloppnåelsen av energisparing i bygg

I statsbudsjettet for 2023 følger Regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak om å utarbeide en plan med tiltak for å redusere energibruken i eksisterende bygg med minst 10 TWh i 2030, samt øke strømproduksjonen i bygg. Målet er sammenlignet med 2015-nivå.

Sterkere økonomiske virkemidler
Den midlertidige energitilskuddsordningen til næringslivet og Husbanken er de viktigste økonomiske virkemiddelapparatene som skal bidra energieffektivisering og egenproduksjon av strøm for husholdninger og næringsliv. Regjeringen har i 2022 satt av 400 millioner kroner til klima- og energitiltak for husholdninger og forbrukere i Enovas styringsavtale. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra den forrige regjeringen. Fra 2021 til 2024 vil Enova totalt stille til disposisjon 1,1 milliarder kroner som i hovedsak vil brukes til energitiltak for husholdninger og forbrukere.

— Den billigste og mest miljøvennlige kraften er den som ikke blir brukt. Vi må bruke den energien vi har mest mulig effektivt, derfor er energieffektivisering en viktig prioritering i arbeidet regjeringen nå gjør for å nå klimamålene våre, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Det er nødvendig med tiltak som bidrar til å redusere strømutgiftene og sikrer velferdstjenester. Derfor foreslår regjeringen til sammen 480 millioner kroner årlig til å styrke satsingen på energitiltak gjennom Husbanken i statsbudsjettet for 2023, inkludert en overføring på 200 millioner kroner fra Enova. Det vil omfatte støtte til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, sykehjem og omsorgshjem, i tillegg til studentboliger.

— Mange av dagens kommunale boliger, omsorgsboliger og sykehjem er eldre bygg hvor potensialet for energitiltak er stort. Regjeringen er opptatt av å utjevne sosiale forskjeller og hjelpe de som trenger det mest. Satsingen på energitiltak i bl.a. kommunalt eide boliger vil kunne komme vanskeligstilte på boligmarkedet til gode, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik.

Andre nye tiltak og virkermidler
Regjeringen har også foreslått en lånegarantiordning og en energitilskuddsordning som skal hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode. Det er foreslått en samlet ramme på 3 milliarder kroner for ordningene. De to ordningene er åpne for foretak med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022, og hvor strømforbruket har skjedd i et strømprisområde hvor gjennomsnittlig strømpris i 3. kvartal 2022 er minst doblet fra samme periode året før.

For å kunne motta tilskudd fra energitilskuddsordningen må foretakene gjennomføre en energikartlegging, og dersom foretakene i tillegg investerer i enøk-tiltak vil tilskuddet bli gunstigere. Energitilskuddsordningen gir derfor sterke insentiver til energieffektivisering og energisparing. Mer informasjon om dette her.

Regjeringen har også foreslått å etablere en ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm for flermannsboliger, leilighetskomplekser og næringsbygg. Forslaget ble sendt på høring i sommer med frist 30. september. Regjeringen vurderer nå høringsinnspillene og tar sikte på å fastsette forskriftsendringer å snart som mulig.

Regjeringen mener staten må gå foran for å redusere strømforbruket. Statlige virksomheter skal redusere energibruken i lokalene de bruker, både i statlige eide og leide bygg. Virksomhetene må vurdere hva som er de mest effektive tiltakene i sine lokaler. Statsbygg gir råd og veiledning til sine leietakere og andre statlige virksomheter, og de har opprettet en egen hjemmeside for energitiltak.