Norge forlenger sitt styrkebidrag i Litauen

Regjeringen har besluttet å forlenge det norske styrkebidraget til NATO enhanced Forward Prensence (eFP) i Litauen ut 2023. Opprinnelig skulle det norske styrkebidraget stå ut august 2022, men i dagens situasjon har regjeringen besluttet å både øke og forlenge bidraget til Litauen.

– Det er viktig å stille opp for de baltiske statene nå. Situasjonen er spent, og Norge er beredt til å bidra med stabilitet og tilstedeværelse. Vi har derfor økt vårt bidrag under krisen til opp mot 200 soldater, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp)

Den russiske invasjonen av Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. NATO og allierte har forsterket den østlige delen av alliansen. Blant annet er det opprettet multinasjonale bataljonsstridsgrupper i Romania, Bulgaria, Slovakia og Ungarn. Disse kommer i tillegg til de som allerede er i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

Fakta om bidraget:

Det norske bidraget inngår i en tyskledet bataljonsstridsgruppe. Norge har siden 2017 hatt ulike bidrag fra Hæren.

I 2022 skulle Forsvaret i utgangspunktet stille med ett mekanisert kompani med stridsvogn-kapasitet på om lag 140 personell. Dette ble i februar forsterket med én tropp og nødvendige støttefunksjoner, i størrelseorden inntil 50-60 soldater. Det vil si at størrelsen på det norske bidraget nå er på snaut 200 soldater.

Bidraget er med på å opprettholde og videreutvikle det tette hærsamarbeidet med Tyskland og Nederland. eFP-styrken i Litauen har i tillegg styrker fra Belgia, Island, Tsjekkia og Luxembourg.