Ny lov om låneformidling

Finansdepartementet legger i dag frem forslag til en ny lov om låneformidling. Forslaget stiller nye og strengere krav til låneformidlere (finansagenter og finansmeglere) og deres virksomhet. Loven skal gjelde for formidling av alle typer lån til forbrukere, ikke bare boliglån. For forbrukerbeskyttelsen er det særlig viktig at formidlere av forbrukslån omfattes av lovforslaget.

Lovforslaget som nå legges fram innebærer at de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet blir del av norsk rett.

Forslaget innebærer bedre forbrukerbeskyttelse, blant annet gjennom nye krav til egnethet, krav til god forretningsskikk, forsvarlig virksomhetsstyring og krav til godtgjørelsesordninger. Lovforslaget skal også bidra til å fremme finansiell stabilitet, først og fremst gjennom å stille krav til forsvarlig långivning.

– Regjeringen er opptatt av å sikre vanlige folks trygghet i møte med tilbydere av finansielle tjenester. Dette lovforslaget er ett av flere grep vi gjør for å styrke forbrukernes rettigheter og trygghet på finansområdet, sier statssekretær Geir Indrefjord (SP).

Konsesjonsreglene i loven vil etter forslaget gjelde alle som har låneformidling som sin hovedvirksomhet. Foretak som hovedsakelig driver annen virksomhet, men som tilbyr finansieringsløsninger til forbrukere som en tilleggstjeneste (for eksempel bilforhandlere eller innenfor varehandelen), blir etter forslaget unntatt konsesjonsplikt så lenge de ikke formidler boliglån.

Låneformidlere som ikke er underlagt konsesjonskrav, må registreres i Finanstilsynets virksomhetsregister.

De privatrettslige delene av boliglånsdirektivet er gjennomført i ny finansavtalelov, som trer i kraft 1. januar 2023.

Proposisjonen bygger på et høringsnotat fra Finanstilsynet, som var på høring sommeren 2019. Regjeringen har vært opptatt av å lytte til innspillene som er kommet, og forslaget er derfor endret på flere punkter sammenlignet med forslaget i høringsnotatet.