EØS-midlene: Kultursamarbeid gir økonomiske ringvirkninger

Kulturarv- og kulturutvekslingsprogrammene har en langsiktig økonomisk og sosial effekt i mottakerlandene, viser en uavhengig britisk evaluering av den norske støtten til kultursamarbeid gjennom EØS-midlene.

Foto: POLIN - Museum of the History of Polish Jews

– Bevaring av kulturarv og gode kulturtilbud gjør regioner mer attraktive å bo og gjøre investeringer i. Det er svært positivt å registrere at kulturprogrammene våre bidrar til å skape sårt tiltrengte arbeidsplasser i Europa og at norske partnere er viktige for å oppnå gode resultater, sier EØS/EU-minister Elisabeth Aspaker.

     Les mer: Hva er EØS-midlene?

I overkant av 200 millioner euro av EØS-midlene er satt av til å bevare viktig europeisk kulturarv og fremme mangfold i kultur og kunst i Europa. Støtten kanaliseres til prosjekter i 14 land: Bulgaria, Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

Positiv utvikling

En stor del av prosjektene er knyttet til museer og biblioteker, samt til en rekke prosjekter innenfor ulike kunstformer som fremmer kulturelt mangfold. Dette er i tråd med de overordnede målene for programmene.

Rapporten er laget av det britiske konsulentselskapet Centre for Strategy and Evaluation Services (CSES). Den understreker de gunstige økonomiske og sosiale ringvirkningene prosjektene forventes å gi, blant annet:

  • nye arbeidsplasser
  • lokal vekst for turismen
  • utvikling av nye håndverksferdigheter og kompetanse
  • sosial utjevning

Rapporten bekrefter også at programmene er veldrevet, og at Riksantikvarens og Kulturrådets deltakelse i programmene har vært positiv for gjennomføringen og for å mobilisere norske partnere i enkeltprosjekter.

     Les mer: Last ned rapporten

I alt 440 prosjekter er enten gjennomført eller pågår i øyeblikket. Over 200 av disse prosjektene gjennomføres med norske partnere. De fleste prosjektene avsluttes i 2016 eller 2017.

Andre funn i rapporten inkluderer:

  • Etterspørselen har vært svært høy, og programmene er populære og synlige.
  • Mange av prosjektene har en viktig sosial dimensjon, inkludert vern og fremme av kulturarven til minoriteter som romfolk og jøder.
  • Deltakelsen fra norske partnere har økt sterkt sammenliknet med forrige periode med EØS-midler. Dette har hatt en positiv effekt på å bygge kapasitet i mottakerlandene og øke samarbeidet mellom kulturaktører i Norge og mottakerlandene.

Erfaringer

I tillegg til å vurdere fremdriften i dagens kulturprogrammer, har CSES også kommet med anbefalinger for den nye perioden med EØS-midler. De anbefaler å beholde dagens modell med egne programmer og at Kulturrådet og Riksantikvaren fortsatt deltar i gjennomføringen av programmene. Samtidig anbefales det å redusere antall programmer og ha et enda tydeligere strategisk fokus.

     Les mer: Oversikt over alle kulturprosjektene

Prosjekteksempel

Foto: POLIN - Museum of the History of Polish Jews fo

Imponerende 2,5 millioner mennesker har så langt vært omfattet av et prosjekt for å fremme toleranse og flerkulturell forståelse i Polen. Det er rettet mot skolebarn og ungdom, lærere og pedagoger og lokalsamfunn. Prosjektet gjennomføres av Museet for polske jøders historie i samarbeid med flere norske institusjoner: Holocaust-Senteret, Wergeland-senteret, Falstadsenteret og de jødiske museene i Oslo og Trondheim. Prosjektet mottar 3 millioner euro i støtte fra Norge.

Nøkkeltall:

  • 430 000 skoleelever har deltatt i deltok i undervisningsprogrammet ved museet eller på nettet
  • Det er gjennomført 1500 seminarer, byvandringer og møter med tidsvitner for polske skoler
  • 80 000 personer har besøkt museets mobile vandreutstilling
  • 2 millioner brukere av den nettbaserte dokumentasjonsbasen av jødiske bosettinger i Polen de siste tusen årene

     Les mer: Prosjekter for å bekjempe antisemittisme