Statsministerens innledning på pressekonferanse om fordeling av overskudd fra naturressurser

Vi er på historisk grunn. Det er 250 år siden Ole Withloch gjorde det første funnet av koboltmalm her på Skuterudåsen. Det ble starten på et stykke industrihistorie vi kjenner som Blaafarveværket.

Og det er verdt trekke lange linjer i dag, med tanke på det som finansministeren og jeg skal snakke om.

I sin tid var dette Norges største industribedrift, som dekket 80 prosent av verdensmarkedet for koboltblått, som var en ettertraktet råvare for papir, porselen og glassindustri i hele verden.

Så har det gått mange år, og det har vært stor utvikling i det norske samfunnet. I dag selger vi olje og gass, fisk og industriprodukter. Men det handler fortsatt om naturressursene våre og hvordan vi forvalter dem; om hvordan vi sikrer at inntekter fra våre felles naturressurser kommer fellesskapet til gode og fordeles rettferdig.

Det er den lange linjen, og det er verdigrunnlaget som vår regjering bygger på. Og det er det Trygve og jeg vil snakke om i dag.

Når regjeringen legger frem sitt første budsjett, som vi har jobbet med fra bunn, om en uke, så er det med regjeringens plattform og verdigrunnlag som utgangspunkt. Jeg vil begynne med det: Vi skal motvirke forskjeller, sikre muligheter for vanlige folk i hele landet, arbeid og verdiskaping, og slå ring om en velferdsstat av høy kvalitet. Det er en stor oppgave i en omskiftelig tid. Etter mange år i Norge hvor forskjellene har økt, så er det helt nødvendig å få til mer rettferdig fordeling. Ikke bare for å utjevne forskjeller, men fordi rettferdig fordeling er en kjerne for å få til verdiskapningen i vårt samfunn. Økte forskjeller er gift for omstilling og for utvikling. I mange tilfeller så har mange fått betydelig mer de siste årene, og de bør bidra mer i tråd med spleiselaget. Det er også nødvendig fordi vi blir flere eldre. Det ser vi tydelig i tallene nå. Det koster, og de skal ha en god og forutsigbar omsorg. Fellesskapet får større oppgaver og trenger nye inntekter i årene som kommer, for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle.

Så tror jeg dere alle har hørt at Trygve og jeg de siste ukene, har snakket om at det er et annerledes budsjett i år, enn vi har vært vant med de siste årene. Det kommer Trygve inn på. Men jeg vil understreke at vi er i en ekstremt krevende tid; økonomisk, politisk og sikkerhetspolitisk. Med krig i Ukraina, energikrise i Europa og kraftig prisvekst, også her i Norge. Og Putins krig har åpenbart snudd veldig mye på hodet.

Den har enorme og tragiske konsekvenser for befolkningen i Ukraina. Den har konsekvenser for alle som er avhengige av mat fra denne regionen, langt utenfor Ukraina. Den har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen betydelig. Og den har ført til en strøm av fortvilte flyktninger, også hit til Norge. Og den har bidratt til at prisene på alle energiformer går i taket. I Europa med skyhøye gasspriser; her hjemme merker vi det gjennom ekstreme strømpriser, som treffer husholdningene.

Alt dette gir store utslag i det budsjettet, vi legger fram i neste uke.  

Vi skal bidra med støtte til et krigsrammet Ukraina.

Vi ruster opp vårt eget forsvar.

Vi tar imot ukrainske flyktninger på en verdig og god måte. De har nå passert 26-27 tusen.

Og vi har møtt utfordringen med ekstraordinært høye strømpriser, med en av de mest omfattende strømstøtteordningene til husholdninger i verden. Den kom i desember, og den står seg fram til i dag.

Og samtidig øker altså utgiftene til folketrygden.

Dette gjør at vi får regninger på flere titalls milliarder, som må dekkes inn i neste års budsjett. Og det er regninger som vi med noen få unntak ikke egentlig kunne forutsett, om vi går ett år tilbake i tid. Og det er omtrent ett år siden vi begynte å jobbe på Hurdal, Trygve.

Vi må dekke dette inn på andre måter, enn å følge det som har vært tidligere mal. Nemlig å bruke mer oljepenger. Vi kommer til å bruke oljepenger i vårt budsjett, men vi kan altså ikke følge regelen om å bare dekke inn med mye mer. Norsk økonomi går fortsatt for fullt, og i neste års budsjett må vi bidra til å få kontroll på den sterke prisveksten. Vi må gjøre vårt gjennom statsbudsjettet for å bidra til det. Bruker vi mer oljepenger, risikerer vi å bidra til at den høye inflasjonen biter seg fast. Og da tvinger det frem høyere og raskere renteøkning enn nødvendig, for å kjøle ned økonomien. Og det skal vi ikke gjøre. Det er viktig for oss å skape trygghet rundt folks arbeidsplasser og økonomi. Og da må vi ta tøffe valg nå for å sikre at vi kommer trygt ut på andre siden, sånn at folk får beholde jobben og kan betale for hverdagen sin. Og har råd til å betale regninger og avdrag på lånet.

Og da står vi overfor noen valg. For denne regjeringen er det ikke aktuelt å dekke inn de ekstra utgiftene med store kutt i viktige velferdstjenester som helse, utdanning og omsorg. Det er et alternativ, men det velger ikke vi. Det er stramt også her. Det tror jeg alle statsrådene vil bekrefte i neste uke. Men vi har så langt lagt vekt på å hegne om velferdsstatens kjerneoppgaver, som er viktig for folk flest og særlig for de som lever i en utsatt situasjon.

For denne regjeringen er det heller ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk. Vi står ved vårt løfte om at folk med middels og lavere inntekter skal få lavere skatt.

I stedet velger vi å sikre at de ekstra utgiftene betales på en måte som er i tråd med viktige erfaringer i utviklingen av det moderne Norge, som er rettferdig, og som bidrar til omfordeling. Og det er det vi inviterer dere til å høre mer om her i dag; de grepene vi nå tar, etter å ha jobbet intenst med dette gjennom flere uker, vil jeg si. Takk til alle som har bidratt til dette arbeidet.

Utgangspunktet er at for å få dette til, må de som har mest, bidra mer. Dette gjelder både privatpersoner og næringslivet. For de fleste av oss her hjemme betyr høyere priser også større utgifter. Men for de som lever av å foredle og forvalte naturressursene våre, vannkraft, vindkraft på land og havbruk, så betyr det også høyere inntekter.

I Norge har vi lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer, som takket være tilgang til norske naturressurser tjener svært godt. Grunnrente handler jo om at du betaler en pris for å bruke grunn i Norge, og det går tilbake til fellesskapet. Som vannkraften først, for hundre år siden, og olje og gassen, etter hvert. Der selskapene betaler grunnrenteskatt. De forslagene vi varsler i dag, bygger på den grunnmuren som vi allerede har i vårt skattesystem. Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter, også for neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon. Så her er noe varig, og noe er knyttet til situasjonen vi er i i dag. Vannkraft, vindkraft og havbruk er næringer som tjener mye penger på våre felles naturressurser, og som vi altså foreslår skal bidra mer til fellesskapet. Vi foreslår å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og for vindkraftnæringen, og en økning i grunnrenteskatten for vannkraft. Og så vil Trygve redegjøre for detaljene i dette, for de er også grundig gjennomtenkt.

I tillegg foreslår vi en ekstraordinær avgift på vannkraft, for å hente inn mer av de ekstraordinært høye inntektene, som skyldes de svært høye strømprisene.

Jeg tror dette er noe vi har snakket om rundt mange lunsjbord og rundt middagsbordet, at de høye strømprisene som folk har vært med på å betale for, og som kommer inn til kraftselskapene, på en egnet måte skal gå tilbake til fellesskapet. Det foreslår vi hvordan vi skal gjøre i dag.

Forslagene våre innebærer at skatteinntektene fra vannkraft, vindkraft på land og havbruksnæringen vil øke med om lag 33 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2023.

Lokalsamfunn som stiller naturresurser til disposisjon, de er mange både på innlandet og langs kysten, skal få en rettferdig del av verdiene som skapes. Så en betydelig del av det store overskuddet som nå hentes inn fra havbruk og vindkraft, vil gå tilbake til kommunene og fylkeskommunene der virksomhetene skjer.

Så vil Trygve vil gå nærmere inn på de forslagene, men jeg vil avslutte med dette: Vårt samfunn er bygget på rettferdig fordeling. Det er nøkkelen til både velferdsstatens styrke og næringslivets muligheter; det er «skape og dele» i praksis. Vi må skape for å kunne dele, men måten vi deler på, avgjør også hvordan vi skaper. Det blir diskusjon om disse grepene – det er vi forberedt på. Men vi mener det er riktig, og det er en historisk beslutning at disse næringene, i tillegg til vannkraft og olje og gass, og nå også oppdrett og vind, betaler en grunnrente som kommer fellesskapet til gode. Vi legger til rette for stabile inntekter til fellesskapet og mer rettferdig fordeling som vil komme alle til gode. Og med det gir jeg ordet til finansministeren.