Overskuddene fra naturressursene skal fordeles bedre

Kraftprodusentene og havbruksnæringen tjener milliarder på våre felles ressurser. Nå foreslår regjeringen at fellesskapet skal få tilbake mer av verdiene som skapes.

Onsdag presenterer regjeringen sine planer om å hente inn mer av verdiene som skapes når våre felles naturressurser stilles til rådighet. Gjennom innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, økning i grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene vil regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig.

Nett-tv Pressekonferanse med statsministeren og finansministeren

Se sendingen her

Se sendingen her

– Fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover for at vi sammen skal kunne verne om god velferd til alle. Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I Norge har vi lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som takket være tilgang til norske naturressurser, tjener svært godt. Dette har gjort at inntekter fra vannkraften, oljen og gassen har kommet oss alle til gode. Forslagene regjeringen nå varsler, bygger på grunnmuren vi allerede har i vårt skattesystem.

– Vi foreslår langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Og vi foreslår ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon, der høye strømpriser gjør det vanskelig for mange, men betyr store ekstrainntekter for dem som produserer og selger strømmen, sier Støre.

I 2023 vil utgiftene i statsbudsjettet vokse betydelig på viktige områder, og mye mer enn den underliggende veksten i statens inntekter fra fastlandsøkonomien. Gapet er på flere titalls milliarder kroner. Samtidig må oljepengebruken reduseres. Den økonomiske situasjonen tilsier kraftfulle grep for at avviket mellom utgifter og inntekter ikke skal gå utover velferden eller grunnleggende infrastruktur.

– Vi har i realiteten to måter å tette dette gapet på; store kutt i velferd som pensjon, helse, politi og eldreomsorg eller gjennom skatteøkninger. Utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesorden det er behov for nå, vil ikke være forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han viser til at regjeringen vil satse på nasjonal beredskap, bygge hele Norge, kutte utslipp, skape jobber og sørge for at de som har lave og middels inntekter, skal få mindre skatt.

– De løftene vil vi holde. Årets budsjett skal være ansvarlig og trygt, samtidig som vi må fortsette å bygge det landet vi ønsker. Det er derfor riktig å hente inn mer av overskuddet i næringer som er basert på naturressurser som er vårt felleseie, sier Vedum.

Lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal få en rettferdig del av verdiene som skapes. En betydelig del av inntektene som nå skal hentes inn fra havbruk og vindkraft, vil derfor gå tilbake til kommunene og fylkeskommunene.

Dette er forslagene:

Havbruk:

Grunnrenteskatt

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
  • Et bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring i dag med frist 3. januar 2023.

Vannkraft:

Høyere grunnrenteskatt

  • Økning i effektiv sats fra 37 til 45 prosent.
  • Virkning fra inntektsåret 2022. Små vannkraftverk betaler ikke grunnrenteskatt og påvirkes derfor ikke av forslagene.
  • Skatteinntektene anslås til 11,2 milliarder kroner årlig.

Opprinnelsesgarantier

  • Inntekter fra salg av opprinnelsesgarantier inkluderes i grunnrenteskattegrunnlaget for vannkraft fra 2023.
  • Skatteinntektene anslås til om lag 1 milliard kroner årlig.

Landbasert vindkraft:

Grunnrenteskatt

  • Effektiv sats på 40 prosent.
  • Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
  • Grunnrenteskatteplikten vil gjelde for vindkraftverk som er konsesjonspliktige. Det vil si vindkraftverk som har flere enn 5 turbiner eller installert effekt på 1 MW eller mer.
  • Skatteinntektene anslås til om lag 2,5 milliarder kroner årlig.
  • Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
  • Forslaget sendes på høring før årsskiftet.

Høyprisbidrag:

Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

  • 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
  • Baseres på faktiske priser og gjelder all produksjon i kraftverket.
  • Ikrafttredelse:
    • I dag (28.09.2022) for vannkraft som er grunnrenteskattepliktig
      Forholdet til Grunnlovens tilbakevirkningsforbud er grundig vurdert og har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling
    • Januar 2023 for øvrig vannkraft og vindkraft

Skatteinntektene fra høyprisbidraget anslås til om lag 16 milliarder kroner årlig.

Fastprisavtaler på strøm – kontraktsunntaket i grunnrenteskatten: 

  • Innebærer at grunnrenteskatten for strøm solgt gjennom fastprisavtaler baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusentene, ikke spotpris.
  • Det legges til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler for perioder på 3, 5 og 7 år, med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene.
  • Reduksjonen i skatteinntektene anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 1,2 milliarder kroner årlig.

Konsesjonskraft:

Flere kommuner og fylkeskommuner har nå høye inntekter fra salg av sin konsesjonskraft. Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet på til sammen 3 milliarder kroner i 2023 fra kommuner og fylkeskommuner med inntekter fra konsesjonskraft og som ligger i områdene med høyest priser. Med det legger regjeringen opp til at deler av de ekstraordinære inntektene kommunene nå har fra konsesjonskraft deles med felleskapet.

Markedsverdien av konsesjonskraften i områdene med høye strømpriser (område 1,2 og 5) anslås til om lag 13 milliarder kroner i 2022 og 11 milliarder kroner i 2023, opp fra 4 milliarder kroner i 2021.

Ikke alle kommuner selger sin konsesjonskraft til markedspris. Derfor vil de frem til 1. desember 2022 kunne rapportere inn sin disponering av konsesjonskraften. Etter dette vil regjeringen foreta en endelig fordeling av trekket i rammetilskuddet, basert på innsendt informasjon og med utgangspunkt i hvor stort volum av konsesjonskraft den enkelte kommune har. Ingen kommuner skal trekkes for inntekter de ikke kan realisere som følge av juridisk bindende kontrakter inngått før dette forslaget ble kjent.

Fakta

Grunnrenteskatt

Naturressursene er fellesskapets eiendom. Produksjon av naturressurser som olje/gass eller vannkraft kan ofte  gi avkastning utover det som er normalt da produksjonen er basert på en begrenset ressurs. Slik ekstraordinær avkastning betegnes gjerne grunnrente. Gjennom grunnrenteskatten (særskatt) føres en del av avkastningen tilbake til fellesskapet.

Konsesjonskraft

Eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til kommunen som er berørt av utbyggingen som konsesjonskraft. Hensikten med konsesjonskraftordningen har vært å sikre utbyggingskommunene kraft til alminnelig forsyning til en rimelig pris. Der kommunen har en større tildeling av konsesjonskraft enn forbruk til alminnelig forsyning, har fylkeskommunen rett til overskytende kraft. Partene har frihet til selv å avtale prisen på konsesjonskraften. Hvis partene ikke har avtalt noe annet, er prinsippet at prisen skal baseres på selvkost.