Utredning om førstelinjetjeneste for rettshjelp klar

I dag mottok Justis- og beredskapsdepartementet en utredning om førstelinjetjeneste for rettshjelp. Det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen.

Tre mennesker holder en publikasjon i et kontorlokale
Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet John-Erik Vika (f.v.) tok imot utredningen av arbeidsgruppas medlemmer Ida Tønnessen og Tonje Lilaas Larsen. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet Lisensinfo

I oktober 2022 ble det nedsatt en arbeidsgruppe bestående av advokat Tonje Lilaas Larsen og advokatfullmektig Ida Tønnessen til å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Arbeidsgruppen har jobbet fulltid med utredningen siden januar 2023. Arbeidet er en del av oppfølgingen av NOU 2020: 5 Likhet for loven – lov om støtte til rettshjelp (rettshjelploven).

Rapporten ble overlevert til statssekretær John-Erik Vika og Justis- og beredskapsdepartementet 29. juni 2023.

 – Regjeringen vil sikre god rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester for innbyggerne i hele landet, og redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene. Siden vi tok over regjeringsmakten har vi gjort flere grep for å sikre dette, blant annet ved å øke bruken av megling, økt rettshjelpssatsen og nylig lagt frem en proposisjon som vil sikre at flere får offentlig støtte til rettshjelp, sier statssekretær John-Erik Vika (Sp).

Da NOU 2020: 5 var på høring påpekte mange av høringsinstansene at det burde etableres en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Justis- og beredskapsdepartementet vurderte at det var behov for å utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp nærmere.

– Vi ser nå fram til å lese rapporten og gå gjennom forslagene fra arbeidsgruppen, sier Vika.

Om arbeidsgruppens forslag:

Utredningen inneholder forslag om å etablere en landsdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp. Forslaget innebærer at alle skal kunne få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor.

I tillegg foreslås det å opprette en nasjonal telefontjeneste og et digitalt tilbud, som begge skal driftes av Kontoret for fri rettshjelp. Arbeidsgruppen foreslår at kommunene får ansvaret for den praktiske gjennomføringen, og at staten skal bære kostnadene.

Arbeidsgruppen anbefaler at førstelinjerettshjelpen skal gis uavhengig av sakstype og behovsprøving, og uten egenandel. Førstelinjen skal avklare og løse de sakene som lar seg løse i løpet av en time, og ellers gi råd om hvordan saken kan håndteres videre. Der det ikke er noe mer å gjøre i saken, blir det førstelinjetjenestens oppgave å informere om dette. Slike avklaringer kan være viktige for at folk skal slå seg til ro med resultatet.

– Førstelinjerettshjelp kan bidra til å løse saker på et tidlig stadium. Dette kan styrke rettssikkerheten og ha stor betydning for den enkelte, sier Ida Tønnessen.

Arbeidsgruppens forslag innebærer at det opprettes et fysisk, telefonisk og digitalt tilbud for rettshjelp, som dekker alle landets kommuner og fengsler. 

– Arbeidsgruppen har vært opptatt av å finne en praktisk gjennomførbar modell for å gi førstelinjerettshjelp av høy kvalitet. Forslaget bygger videre på de tidligere utprøvingene av førstelinjetjeneste fra 2002-2003 og 2011-2012, sier Tonje Lilaas Larsen.