Vedr. pengeplasseringer i skatteparadiser

Jeg viser til brev 5. april 2016 fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med tre spørsmål om pengeplasseringer i skatteparadiser. Spørsmålene dreier seg i stor grad om Finanstilsynets virksomhet, og jeg har innhentet Finanstilsynets merknader til brevet fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. brev 11. april 2016 fra Finanstilsynet.

Spørsmål nr. 1:

«Hvordan har Finanstilsynet i sitt tilsynsarbeid tidligere undersøkt om DNB og andre norske bankkonsern har tilfredsstillende styring og kontroll for å sikre at bankene ikke legger til rette for ulovlig virksomhet som skatteunndragelser gjennom pengeplasseringer i skatteparadiser?»

 

Svar:

Tilsynsvirksomheten må innrettes mot de institusjonene og områdene som har størst innvirkning på finansiell stabilitet og velfungerende markeder, jf. omtalen nedenfor av Finanstilsynets hovedmål. Det innebærer at en risikobasert tilnærming legges til grunn for Finanstilsynets prioriteringer. Innenfor en slik tilnærming kan Finanstilsynet gjennom sitt tilsynsarbeid bidra til å redusere risikoen for at banker legger til rette for ulovlig virksomhet. Jeg viser for øvrig til Finanstilsynets merknader med en nærmere redegjørelse i brevet av 11. april 2016, som jeg mener gir en god beskrivelse av Finanstilsynets arbeid.

 

Spørsmål nr. 2:

«Mener finansministeren at Finanstilsynet har tilstrekkelig mandat, hjemmelsgrunnlag og ressurser for å avdekke om norske bankkonsern har tilfredsstillende styring og kontroll for å sikre at bankene og deres datterselskap ikke legger til rette for ulovlig virksomhet som skatteunndragelser gjennom pengeplasseringer i skatteparadiser?»

 

Svar:

Det følger av finanstilsynsloven § 3 at Finanstilsynet skal se til at de foretak det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Tilsynet skal se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Tilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene og skal ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig. Vurdering og oppfølging av skatteforhold hører i utgangspunktet under skattemyndighetene.

Stortinget vedtar årlig Finanstilsynets budsjett bl.a. etter forslag fra Finansdepartementet. Til grunn for budsjettvedtaket ligger finanstilsynslovens § 3 om virksomheten til Finanstilsynet, og Finanstilsynets hovedmål. I Prop. 1 S (2015-2016) er det bl.a. uttalt følgende:

«Finanstilsynet vedtok i desember 2014 ein overordna strategi for perioden 2015–2018. Hovudmåla til Finanstilsynet etter denne strategien er «… å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder …». I strategien er dette konkretisert i dei følgjande delmåla:

– Solide og likvide finansinstitusjonar

– Robust infrastruktur

– Investorvern

– Forbrukarvern

– Effektiv krisehandtering»

I det årlige tildelingsbrevet fra Finansdepartementet meddeles Stortingets budsjettvedtak og styringssignaler for Finanstilsynets virksomhet. Tildelingsbrevet fastsetter overordnede mål, prioriteringer, resultatkrav og andre styringssignaler for tilsynets virksomhet.

Hovedmålet for Finanstilsynet, slik det fremgår av tildelingsbrevet, er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Finanstilsynet må til enhver tid og innenfor gjeldende budsjettramme prioritere oppgaver som bidrar til å nå disse hovedmålene.

Etter finanstilsynsloven § 8 andre ledd skal Finanstilsynet hvert år gi en melding om virksomheten sin til Finansdepartementet. I meldingen omtaler Finanstilsynet organisatoriske forhold, regnskap, tilsynsarbeidet allment og arbeidet på hvert tilsynsområde. Finansdepartementet orienterer hvert år Stortinget om virksomheten til Finanstilsynet i den årlige Finansmarkedsmeldingen. Meld. St. 22 (2014-2015) Finansmarknadsmeldinga 2014 ble behandlet av Stortinget 5. juni 2015, jf. Innst. 292 S (2014-2015).

Finanstilsynet skal utføre sin virksomhet i henhold til lover og vedtak fra Stortinget, Regjeringen og Finansdepartementet. Jeg vurderer det slik at Finanstilsynet har tilstrekkelig mandat, hjemmelsgrunnlag og ressurser for å utføre sitt arbeid i tråd med de målene og styringssignalene som er gitt. Jeg vil imidlertid løpende vurdere behovet for å foreslå for Stortinget endringer i Finanstilsynets rammebetingelser fremover.

Jeg viser for øvrig til Finanstilsynets merknader og nærmere redegjørelse, som jeg slutter meg til.

 

Spørsmål nr. 3:

«Mener finansministeren at det er begrensninger innenfor rammen av det europeiske tilsynssamarbeidet som gjør at Finanstilsynet er forhindret i å avdekke om norske bankkonsern har tilfredsstillende styring og kontroll for å sikre at bankene og deres datterselskap i land som Luxemburg, ikke legger til rette for ulovlig virksomhet som skatteunndragelser gjennom pengeplasseringer i skatteparadiser?»

 

Svar:

Finanstilsynet har en utførlig redegjørelse for det europeiske tilsynssamarbeidet i sitt brev (vedlagt). Jeg viser til denne redegjørelsen, som jeg slutter meg til.

For øvrig viser jeg til at Finansdepartementet bl.a. i Nasjonalbudsjettet 2016 har orientert Stortinget om de europeiske finanstilsynsmyndighetene.

Med hilsen
Siv Jensen