Regionalnytt 3 2014
Nyhetsbrev om regional- og distriktspolitikk
Artikkel | Sist oppdatert: 11.04.2014 | Kommunal- og distriktsdepartementet
- Diskuterte kommunereform <br> - Kunnskap for økt verdiskaping i nord <br> - Millioner til ny næringsrettet kompetanseutvikling <br> - Innovasjon Norge bidrar til lønnsom lokalmat på Røros <br> - Bedriftsnettverk oppnår mye med lite penger <br> - Kompetansesenter for distriktsutvikling får gode skussmål og råd for videre utvikling <br> - Nordsjøprogrammet ute på høring <br> - Nye rapporter <br> - Hva skjer? <br>
Diskuterte kommunereform
Kommunereform var ett av temaene på regjeringens kontaktkonferanse i Fredrikstad denne uken. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte hovedpunktene i regjeringens prosess for kommunereformen. Han varslet at kommuneproposisjonen vil inneholde en meldingsdel, som blant annet gir svar på regjeringens mål for reformen.
Statsråd Sanner viste til rapporten fra ekspertutvalget om kriterier for god kommunestruktur og sa at kommunene her har fått et godt grunnlag for sine diskusjoner. Nå starter neste del av ekspertgruppas arbeid, som er å vurdere kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta eventuelle nye oppgaver.
Flere av fylkesordførerne tok til orde for at det bør være en prosess med vurdering av større regioner som pågår samtidig med kommunereformen. Statsråden sa at en diskusjon om det regionale folkevalgte nivå eventuelt bør tas etter at kommunereformen er gjennomført. Men på spørsmål om syn på eventuelle ønsker om fylkessammenslåing, svarte han at det er han åpen for hvis noen søker om det.
Kommunal- og moderniseringsministeren tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015, som omhandler hvilke nye oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner.
___________________________________________________________________________________________________________
Kunnskap for økt verdiskaping i nord
Klimaendringene er mer følbare i nord enn i landet for øvrig. Det har ført til større bevissthet om miljø og atskillig mindre petroleumsaktivitet. Til gjengjeld er Nord-Norge blitt en stor eksportør av ren energi og sunn, bærekraftig mat. Landsdelen har også fått en viktig rolle i miljøarbeidet, ved å forsyne Europa med avanserte data om miljøet i nordområdene.
Beskrivelsen er fiktiv, hentet fra ett av fire scenarioer for utviklingen i Nord-Norge, i regjeringens prosjekt "Kunnskapsinnhenting – Verdiskaping i nord". I et annet scenario spiller tvert imot gassutvinning en stor rolle, i et tredje finnes det ikke noe petroleumseventyr, og i det fjerde går petroleumsvirksomhet og naturvern hånd i hånd.
Kunnskap for bedre beslutninger
Tre departementer har samarbeidet om å hente inn kunnskap om virkninger og ringvirkninger av økt satsing på verdiskaping i Nord-Norge. Resultatet av kunnskapsinnhentingen skal kunne brukes som grunnlag for neste oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet – Lofoten.
Meningen er at den økte kunnskapen skal bidra til bedre beslutninger i veivalg som får betydning for utviklingen fram mot 2050. Prosjektet skal synliggjøre hvilke virkemidler og tiltak som kan påvirke utviklingen og bidra til å utløse landsdelenes verdiskapingspotensial. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) samarbeidet om prosjektet.
Bred satsing
Kunnskapsinnhentingen dekker et bredt spekter av næringer og problemstillinger. Tilnærmingene er også mange og varierte. Næringene fiskeri, havbruk, andre marine næringer, reiseliv, fornybar energi og mineraler har fått mye av oppmerksomheten i arbeidet. Ved siden av scenarioarbeid er samråd, sektoranalyser og tverrgående utredninger blant metodene som blir brukt.
Kunnskapsinnhentingen er delt i tre hovedtrinn; samrådsfase, utredningsfase og høringsfase. Mange aktører har deltatt, og flere har sendt innspill til prosessen.
Resultatene fra kunnskapsinnhentingen, som presenteres i sluttrapporten, bygger på et omfattende utredningsmateriale. Næringsministeren og fiskeriministeren fikk overlevert sluttrapporten 8. april. Alle rapporter samt sluttrapporten finnes på NFDs hjemmesider.
Prisverdig
Nordlandsforskning er en av aktørene som har bidratt til den store kunnskapsinnhentingen. Forskningsleder Einar Lier Madsen i gruppen for entreprenørskap, innovasjon og regional utvikling sier prosjektet er prisverdig.
- Vi opplever det blant annet som svært positivt at reiseliv er løftet fram og studert så grundig, og da mener jeg reiseliv i bred forstand, ikke bare overnattingsbransjen, sier han.
Nordlandsforskning har fulgt reiselivsnæringen i nord i en årrekke, og registrerer en sterkt økende profesjonalisering i bransjen. I innspillet til kunnskapsinnhentingen uttaler forskningsinstituttet at potensialet er stort. De poengterer at det er opplevelsesbasert reiseliv som skiller seg ut, ikke masseturisme.
Landsdel utenom det vanlige
Einar Lier Madsen peker på XXLofoten som en representant for den nye og mer profesjonaliserte reiselivssatsingen i nord. Lofotbedriften vant Reiselivsprisen i 2012 og ble kåret til årets reiselivsbedrift.
- Her har Innovasjon Norges Arenasatsing og fylkeskommunens og Forskningsrådets VRI-satsing hatt stor betydning. Satsinger som dette er verdifulle. De skaper verdier og utvikler næring og region, sier han.
Tekst/foto: Erik Veigård, Videofabrikken
___________________________________________________________________________________________________________
Millioner til ny næringsrettet kompetanseutvikling
Syv regionale næringsmiljø får til sammen 20 millioner kroner i støtte for å styrke tilbudet av utdanning og kompetanseutvikling i regionen.
Innovasjon Norge lanserte høsten 2013 satsingen Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø, på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Satsingen skal bidra til at høgskoler og andre kunnskapsinstitusjoner blir bedre i stand til å levere kompetent arbeidskraft tilpasset næringslivets behov.
Satsingen kom på plass blant annet fordi flere av de etablerte Arena- og NCE klyngene etterspurte mer offentlig innsats for å styrke det regionale tilbudet av næringsrettede utdanningstilbud.
Stor interesse i næringslivet
Interessen for satsingen i næringslivet har vært stor, og 44 næringsmiljøer fra hele landet meldte sin interesse da utlysningen kom. I arbeidet med å vurdere prosjektenes kvalitet og regionale forankring, har Innovasjon Norge samarbeidet med Forskningsrådet og fylkeskommunene.
Nå er søknadsprosessen avsluttet og statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og moderniseringsdepartementet offentliggjorde næringsmiljøene på et besøk på Høgskolen i Bergen i slutten av mars. De syv næringsmiljøene har hver for seg etablert strategiske partnerskap mellom næringslivet, universitet, høgskole og fagskole, hvor de sammen skal utvikle relevante og godt tilrettelagte utdanningstilbud som møter bedriftenes behov for oppgradering av kompetansen på strategisk viktige områder. Næringsmiljøene må selv dekke minst 50 % av kostnadene.
Innovasjon Norge vil lyse ut nye midler sommeren 2014.
- Les mer om kompetanseutvikling i regionale næringsmilø på Innovasjon Norges sider.
- Her kan du lese om de syv utvalgte næringsmiljøene
Innovasjon Norge bidrar til lønnsom lokalmat på Røros
Stadig flere produsenter slutter seg til andelslaget Rørosmat. De 27 produsentene omsetter for til sammen 200 millioner kroner, og utgjør over 100 årsverk. – Her handler det om å tjene penger med hjertet, sier daglig leder Kristin Bendixvold.
Bendixvold er en av fem heltidsansatte i Rørosmat. I disse dager utlyses stilling nummer seks.
- Innovasjon Norge har støttet utviklingen av Rørosmat gjennom ti år, og har hatt stor tro på oss. Jeg tror ikke Rørosmat hadde eksistert uten det gode samarbeidet med Innovasjon Norge, sier Bendixvold.
Luksusproblem
Rørosmat ble etablert i 2003, som en forlengelse av prosjektet "Mat fra fjellregionen".
I 2003 var det 15 aktive produsenter. Nå er tallet nesten doblet. Den minste bedriften i sammenslutningen omsetter for 350.000 kroner i året og har et halvt årsverk. Den største har 20 ansatte og en omsetning på 80 millioner kroner.
- Det er vekst hos de fleste medlemsbedriftene, og noen har et luksusproblem med at etterspørselen er større enn de kan innfri. Likevel føler de kanskje at bedriften er der den skal være, og ønsker ikke ytterligere ekspansjon, sier Bendixvold.
Produsentsammenslutningens viktigste oppgaver er:
- Forvaltning og vern om bruk av varemerket "RØROS mat fra Røros-traktene", som eies av Rørosmat
- Kompetansenettverk for økt verdiskaping i bedriftene
- Salg og distribusjon
Tekst: Hanne Løkås Veigård/Videofabrikken
___________________________________________________________________________________________________________
Bedriftsnettverk oppnår mye med lite penger
Innovasjon Norges tjeneste Bedriftsnettverk bidrar til å utløse viktige endringer med små midler. Det viser evalueringen som nylig er gjennomført av Damvad. Bedriftsnettverk er et tilbud fra Innovasjon Norge til små og mellomstore bedrifter som ønsker å etablere et strategisk og forpliktende samarbeid med andre bedrifter.
|
|
Ifølge bedriftene selv bidrar tjenesten til økt innovasjon i varer og tjenester, og ikke minst tilgang til nye markeder. Evalueringen viser at Bedriftsnettverks-tjenesten har en tydelig effekt på evne og vilje til å samarbeide. Over halvparten av bedriftene hadde ikke hatt lignende samarbeidsprosjekter tidligere.
Inngår strategisk samarbeid med andre bedrifter
Ett av bedriftsnettverkene som har fått støtte er Notodden Technology Group (NTG) i Telemark. Bakgrunnen for at de ønsket å gå sammen, var for å styrke sin konkurransekraft
i markedet, og at bedriftene ble utfordret av Kongsbergmiljøet som sa at de ønsket færre leverandører å forholde seg til. Bedriftene fikk først støtte fra Innovasjon Norge til å gjennomføre et forprosjekt. Deretter gikk bedriftene inn i et strategisk utviklingssamarbeid med 3-års perspektiv og årlig støtte fra Innovasjon Norge.
Bedriftene i NTG er; Berget, Norwegian Coating Technology, NOPRO, Bømek AS og Westcontrol Notodden. NTG har også tiltrukket seg andre bedrifter som ønsker å samarbeide med dem.
Gjennom formalisert samarbeid kan nettverket påta seg leveringsansvar for komplette systemer mot krevende kunder innen for eksempel forsvar, subsea og maritim industri. Nettverket har som følge av sin nye forretningsmodell forespørsler fra bedrifter både nasjonalt og internasjonalt.
Bedriftsnettverk
Målet er å utløse innovasjons- og verdiskapingspotensial. Bedriftsnettverk kan benyttes på tvers av bransjer og i alle deler av landet. Tjenesten er fleksibel både når det gjelder hvilket stadium nettverkene er på og type samarbeidsprosjekt. Det viktigste er at bedriftene har evne og vilje til vekst. I hovedsak er det prosjekter hvor flere bedrifter utvikler en vare eller tjeneste eller har et felles markedsfremstøt. I perioden 2009 til 2013 har rundt 300 bedrifter benyttet seg av tilbudet.
___________________________________________________________________________________________________________
Kompetansesenter for distriktsutvikling får gode skussmål og råd for videre utvikling
Kompetansesenter for distriktsutvikling (KDU) er blitt evaluert. Hovedfunnene i evalueringen er at kompetansesenteret fungerer etter hensikten og at de ivaretar sine oppgaver på en bra måte. Evalueringen peker også på noen forbedringspunkter og foreslår tiltak for å lykkes enda bedre i tiden som kommer.
KDU er et nasjonalt kompetansesenter for lokal samfunnsutvikling. Hovedmålgruppene for virksomheten deres er kommuner og fylkeskommuner.
Oxfords konklusjon er at KDU har fanget opp de mest fremtredende samfunnsendringene i perioden. Særlig har de fanget opp behovet for å arbeide med integrering og bolig. De kommunene som benytter KDUs tjenester, er svært tilfreds med de ulike tilbudene og tiltakene ved KDU.
Oxford framhever to områder hvor de ikke synes kompetansesenteret har lykkes godt nok. Det ene er det evaluator kaller syntetisering av kunnskap – det vil si å trekke ut læring på tvers av prosjekter. Oxford peker også på at KDU i for liten grad har evnet å gi anbefalinger og innspill til politikkutforming.
___________________________________________________________________________________________________________
Nordsjøprogrammet ute på høring
Nå kan du si din mening om Interreg VB Nordsjøprogrammet. Forslaget til nytt Interreg B Nordsjøprogram for perioden 2014-2020 er nå lagt ut til høring på programmets hjemmesider.
Det overordnede målet med Nordsjøprogrammet er å styrke regionens konkurransekraft og bidra til måloppnåelse i EU 2020-strategien. Programmet har følgende tematiske mål: 1) Vekstpotensialet i Nordsjøregionen 2) Øko-innovasjon 3) Klima, bærekraft og miljøvern 4) Miljøvennlige transportsystemer og løsninger.
___________________________________________________________________________________________________________
Nye rapporter
- Negative folk er den største trusselen mot lokale ildsjeler. Verst oppleves det om kritikken sitter løst og om de blir møtt med mistro. Sosiale medier gjør det verre. Dette er noen av funnene i rapporten ”Ildsjeler og lokalt utvikingsarbeid. Gløden, rollen og rammevilkårene”, som NIBR har gjennomført for Distriktssenteret.
- ESPONs rapport Territorial Observation No.10 viser at Norge, Sveits, Liechtenstein og Island ligger bedre an mot EUs vekstmål enn medlemslandene selv. Rapporten sammenligner EFTA-landene med EU-landene og drøfter temaer for videre samarbeid.
- Samhandling, tillit og regionale forskjeller. Nytt hefte fra Forskningsrådet viser glimt fra forskningen som er gjort i VRI (2011–2013
___________________________________________________________________________________________________________
Hva skjer?
1) Boligetablering i distriktene, 24. april, Bodø.
Tema for konferansen er hvordan kommunen kan komme fra idéstadiet til faktisk boligbygging. Husbanken og Kunnskapssenter for distriktsutvikling, sammen med Rambøll, inviterer til erfaringskonferansen. Konferansen er for kommuner og andre aktører som er opptatt av økt boligetablering i distriktene.
2) NM for Ungdomsbedrifter, 29. - 30. april, Lillestrøm.
På NM for Ungdomsbedrifter syder det av kreativitet, skaperglede - og ikke minst - konkurransementalitet! Deltakerne kvalifiserer seg gjennom de fylkesvise konkurransene. Utstillingen er åpen for publikum.
3) SIVA-nett, 20.-21. mai, Trondheim.
SIVA-nett er et møtested for sentrale personer fra ulike miljø som er involvert i bedrifts- og næringsutvikling. Hensikten med samlingene er å etablere og styrke nettverket, utveksle erfaringer samt å bidra til å utvikle levedyktige bedrifter og bedriftsmiljø. Program er under utarbeidelse.
4) Regionale forskningsfonds årskonferanse, 4. - 5. juni, Kristiansand.
Hovedtema for årets konferanse i regi av de regionale forskningsfondene er forskningens betydning for innovasjon i næringsliv og forvaltning.
___________________________________________________________________________________________________________
Lenker til andre nyheitsbrev og nettsider:
- www.regionalpolitikk.no
- Kompetansesenter for distriktsutvikling
- Interreg.no
- Kommunalnytt, KMD sitt nyheitsbrev om kommunalpolitikk
- Barentssekretariatet
- Merkurprogrammet
- Europaportalen
- KMD på Facebook
- KMD på Flickr
- KMD på Twitter
___________________________________________________________________________________________________________
Om Regionalnytt
Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Regionalpolitisk avdeling.
Ansvarlig redaktør: Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu
Redaktør: Seniorrådgiver Linda Andreassen
Redaksjonsmedarbeider: Beate Solem
E-post: regionalnytt@kmd.dep.no
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo