Historisk arkiv

Nye hovedtall i det reviderte budsjettet for 2008:

Høykonjunkturen fortsetter i norsk økonomi

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

- Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene, og arbeidsledigheten er den laveste på 20 år. Ved de endringene Regjeringen nå foreslår i budsjettet for 2008 legger vi opp til en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Kristin Halvorsen.

- Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene, og arbeidsledigheten er den laveste på 20 år. Ved de endringene Regjeringen nå foreslår i budsjettet for 2008 legger vi opp til en fortsatt positiv utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Kristin Halvorsen.


Norge må tilbake til 1960-tallet for å finne en periode med like sterk økonomisk vekst som den vi har hatt gjennom de siste fire årene. Målt som andel av arbeidsstyrken er ledigheten nå nede i 2,4 prosent, det laveste nivået på 20 år.

- Gode økonomiske tider og politiske tiltak fra Regjeringen har redusert ledigheten med rundt 50000 personer siden høsten 2005, og sysselsettingen har steget med over 200 000 personer. Nå ser vi tegn på en moderat avdemping i aktivitetsveksten, etter en rekordhøy vekst i 2007. Kapasitetsutnyttelsen i økonomien er imidlertid svært høy, og i mange sektorer er det vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft. Derfor legger Regjeringen stor vekt på å holde bruken av oljeinntekter på et nivå som understøtter en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi, sier finansminister Halvorsen.

- Vi foreslår å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med 2,9 milliarder kroner, fra 76,8 milliarder kroner til 73,9 milliarder kroner. Medregnet forslag som tidligere er fremmet for Stortinget, økes utgiftene med 6,3 milliarder kroner, hvorav 3,5 milliarder kroner bevilges til helseforetakene for å dekke en uforutsett sterk vekst i deres pensjonspremier, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Bruken av oljeinntekter i 2008 anslås å bli om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2008 er:

  • Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 milliarder kroner, fra 76,8 milliarder kroner i det vedtatte budsjettet til 73,9 milliarder kroner i revidert budsjett.
  • Bruken av oljepenger, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, er om lag 7 milliarder kroner lavere enn forventet realavkastning av Statens pensjonsfond - Utland.
  • Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 prosent. Siden anslaget for underskuddet i 2007 er betydelig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 prosentpoeng fra året før.
  • Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2007 til 2008 anslås til 3¼prosent. Dette er om lag 1 prosentpoeng mer enn beregnet i Nasjonalbudsjettet 2008. Oppjusteringen av utgiftsveksten skyldes både økte utgifter i budsjettet for 2008 og at utgiftene i 2007-budsjettet ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2008.
  • Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2008 anslås til 13 milliarder kroner, om lag 23,4 milliarder kroner lavere enn i saldert budsjett.
  • Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til knapt 356 milliarder kroner i 2008, nær 54 milliarder kroner høyere enn i saldert budsjett. En oppjustering av anslaget for oljeprisen med 140 kroner per fat trekker anslaget opp, mens en reduksjon i produksjonsanslagene trekker i motsatt retning.
  • Nettoavsetningen til utenlandsdelen av Statens pensjonsfond anslås til knapt 343 milliarder kroner, etter at overføringen til statsbudsjettet på 13 milliarder kroner er trukket fra. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i Statens Pensjonsfond, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til drøyt 424 milliarder kroner.
  • Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslås til 2 427 milliarder kroner ved utgangen av 2008. Samtidig anslås statens forpliktelser til alderspensjon i folketrygden til nesten 4 551 milliarder kroner ved utgangen av 2008.
  • Budsjettforslaget innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2007 til 2008 på 1,4 prosent, eller 3,7 milliarder kroner. Veksten er regnet i forhold til regnskap for 2007.

Nøkkeltall for norsk økonomi

Høy aktivitet i norsk økonomi
Norsk økonomi er inne i en sterk høykonjunktur. Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt med nærmere 5 prosent per år i gjennomsnitt de fire siste årene. Vi må helt tilbake til 1960-tallet for å finne en fireårsperiode med like høy vekst. Sterk inntektsvekst og flere år med lave renter har understøttet en markert oppgang i husholdningenes etterspørsel. Samtidig har lønnsomheten i bedriftene vært god. Sammen med stigende kapasitetsutnyttelse har dette bidratt til markert vekst i fastlandsbedriftenes investeringer. Også en kraftig økning i oljeinvesteringene har trukket innenlandsk etterspørsel opp.

Det ser nå ut til at veksten i fastlandsøkonomien er i ferd med å avta. Boligbyggingen har gått ned de siste månedene, og varekonsumet vokser langsommere enn gjennom de siste årene. I tillegg er det tegn til avdemping i eksporten av tradisjonelle varer. Den sterke oppgangen i investeringene i petroleumssektoren ser imidlertid ut til å fortsette.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3¼ prosent i 2008, ½ prosentpoeng mer enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008. Anslagene innebærer at 2008 blir det femte året på rad med vekst over trend, selv om det nå ligger an til en klar avdemping gjennom året.

Rekordlav ledighet og stramt arbeidsmarked
Den sterke oppgangen har bidratt til at over 250000 flere personer er kommet i jobb siden våren 2003, og arbeidsledigheten er på sitt laveste nivå på 20 år. Selv om etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy, har arbeidsledigheten flatet ut de siste månedene.

For 2008 sett under ett anslås veksten i sysselsettingen nå til 60 000 personer, mot 25 000 personer i Nasjonalbudsjettet 2008. Som gjennomsnitt for året anslås arbeidsledigheten, målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, til 2,4prosent av arbeidsstyrken.

Høyere lønnsvekst
Tilstrammingen i arbeidsmarkedet de siste årene har gitt seg utslag i økt konkurranse om arbeidskraften og tiltakende lønnsvekst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) anslår at veksten i gjennomsnittlig årslønn gikk opp fra 4,1 prosent i 2006 til 5,4 prosent i 2007, den høyeste årslønnsveksten siden 2002. På bakgrunn av resultatene så langt i årets lønnsoppgjør anslås gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2008 til om lag 5½ prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2008. For Norges viktigste handelspartnere er lønnsveksten anslått til 3½ prosent i år. Lønnskostnadene fortsetter dermed å øke raskere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Høyere prisstigning

Tiltakende prisvekst på norskproduserte varer og tjenester gjennom det siste året har bidratt til å trekke den underliggende prisveksten opp. Det anslås nå at veksten i konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) tar seg opp fra 1,4 prosent i 2007 til 2,4 prosent i 2008. Høyere vekst i KPI-JAE og oppgang i energiprisene anslås å trekke opp veksten i de samlede konsumprisene (KPI) fra 0,8 prosent i fjor til 3,2 prosent i inneværende år.

Svakere utsikter for internasjonal økonomi
Utsiktene for internasjonal økonomi har svekket seg betydelig den siste tiden. Krisen i finansmarkedene, som kom til syne i august i fjor, har utviklet seg til en av de største finansielle rystelsene siden andre verdenskrig. Urolighetene ble utløst av problemer i boliglånsmarkedet i USA, men spredte seg til andre markedssegmenter og førte til innstramminger i kredittmarkedene og børsfall verden over.

Veksten i amerikansk økonomi bremses nå betydelig av forholdene i finansmarkedene og nedkjølingen i boligmarkedet. Sysselsettingen faller, veksten i husholdningenes forbruk avtar og oppgangen i bedriftenes investeringer dempes betydelig. Også i eurosonen, Storbritannia og i framvoksende økonomier ventes det svakere vekst framover. Urolighetene i finansmarkedene har bidratt til innstramming i lånevilkår og høyere lånekostnader, også utenfor USA. I flere land svekkes utsiktene for det eksportrettede næringslivet av lavere etterspørsel fra USA. Sterk oppgang i matvareprisene bidrar til økt usikkerhet om det videre økonomiske forløpet i flere lavinntektsland.

For våre viktigste handelspartnere anslås det i Revidert nasjonalbudsjett 2008 en BNP-vekst i inneværende år på 2 prosent, en nedjustering på nær ett prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2008.

Høy oljepris
Oljeprisen har steget markert siden Nasjonalbudsjettet 2008 ble lagt fram, og gjennomsnittlig pris på olje fra Nordsjøen har så langt i år vært om lag 525 kroner per fat. Den høye oljeprisen har bl.a. sammenheng med sterk vekst i etterspørselen fra Kina, lite ledig produksjonskapasitet og usikkerhet om fremtidig levering fra viktige produsentland som Iran, Irak, Venezuela og Nigeria. I denne meldingen er det for inneværende år lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 500 kroner per fat, noe som er 140 kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008.


Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

Regnskap

Anslag

2006

2007

2008

Totale inntekter

   994,9

   1030,1

   1119,5

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

376,6

337,4

381,4

1.1 Skatter og avgifter

217,3

191,2

215,9

1.2 Andre petroleumsinntekter

159,3

146,3

165,5

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

618,3

692,7

738,1

2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

562,5

632,9

676,7

2.2 Andre inntekter

55,9

59,8

61,4

Totale utgifter

683,5

715,1

776,9

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

21,2

21,1

25,7

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

662,3

694,0

751,1

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond – Utland

311,4

315,0

342,6

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

355,4

316,4

355,7

= Oljekorrigert overskudd

-44,0

-1,3

-13,0

+ Overført fra Statens pensjonsfond – Utland

57,4

2,8

13,0

= Overskudd på statsbudsjettet

13,4

1,5

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond – Utland

298,0

313,6

342,6

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
pensjonsfond1)

64,1

78,4

81,6

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens
pensjonsfond

375,5

393,5

424,2

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland2)

1783

2018

2316

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2)

1890

2136

2427

1) Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
2) Ved utgangen av året.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før1).

Mrd. kroner 20072)

2007

2008

Privat konsum

946,4

6,4

3,7

Offentlig konsum

447,1

3,2

3,2

Bruttoinvesteringer i fast kapital

474,3

9,6

4,8

Oljeutvinning og rørtransport

109,0

6,6

10,0

Bedrifter i Fastlands-Norge

169,2

13,2

7,0

Boliginvesteringer

105,9

6,3

-4,0

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3)

1 735,4

6,1

3,5

Eksport

1 062,7

3,2

2,4

Herav: Råolje og naturgass

498,0

-2,4

-0,2

Tradisjonelle varer

303,0

9,0

4,3

Import

685,5

8,6

6,0

Herav: Tradisjonelle varer

451,4

8,2

6,1

Bruttonasjonalprodukt

2 288,7

3,5

2,4

Herav: Fastlands-Norge

1 708,7

6,0

3,2

Fastlands-Norge uten el.

1 662,7

5,9

3,3

Andre nøkkeltall:

Sysselsetting, personer

3,8

2,4

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

2,5

2,4

Årslønn

5,4

Konsumprisindeksen (KPI)

0,8

3,2

KPI-JAE4)

1,4

2,4

Oljepris, kroner pr. fat

423

500

Driftsbalansen (pst. av BNP)

   16,3

   17,2

1)Beregnet i faste 2005-priser der ikke annet er angitt
2)Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og utenom energivarer.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.