Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Pressemelding fra kulturmomsutvalget

Kulturmomsutvalget overrekker rapport om utvidelse av momsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Kulturmomsutvalget overleverte i dag sine enstemmige konklusjoner om et utvidet merverdiavgiftsgrunnlag på kultur- og idrettsområdet til finansminister Kristin Halvorsen. Et utvidet avgiftsgrunnlag vil legge til rette for et mer oversiktelig og helhetlig regelverk som gir mindre byråkrati og lavere administrative kostnader. Utvalgets anbefalte løsning innebærer et provenytap for staten på anslagsvis 640 mill. kroner.

Professor Arild HervikKulturmomsutvalget overleverte i dag sine enstemmige konklusjoner om et utvidet merverdiavgiftsgrunnlag på kultur- og idrettsområdet til finansminister Kristin Halvorsen. Et utvidet avgiftsgrunnlag vil legge til rette for et mer oversiktelig og helhetlig regelverk som gir mindre byråkrati og lavere administrative kostnader. Utvalgets anbefalte løsning innebærer et provenytap for staten på anslagsvis 640 mill. kroner.

Kulturmomsutvalget ble satt ned for å gjennomgå merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet, herunder frivillig sektor med sikte på å utvide avgiftsgrunnlaget og legge til rette for et mer oversiktelig og helhetlig regelverk som gir mindre byråkrati og lavere administrative kostnader.

Utvalget har vært bredt sammensatt med representanter for de berørte sektorer og offentlig forvaltning. Leder har vært professor Arild Hervik. 

Utvalgets alternative modeller for utvidelse av avgiftsgrunnlaget
En utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget som skissert i mandatet, kan praksis gjøres på to forskjellige måter, enten ved å oppheve eller ved å begrense de unntakene som i dag finnes på området. Utvalget har lagt frem tre alternative modeller. Breddemodellen innebærer at man opphever unntaket for adgangsbilletter til kultur- og idrettsarrangementer og unntaket for rett til å utøve idrettsaktivitet. Subjektmodellen begrenser de to unntakene til kun å omfatte en nærmere avgrenset krets av subjekter. Aktivitetsmodellen begrenser de to unntakene til kun å omfatte en nærmere avgrenset krets av kultur- og idrettsaktiviteter.

Utvalgets anbefaling av modell
Et enstemmig utvalg anbefaler en breddemodell. Dette er særlig begrunnet i at denne vil gi det bredeste avgiftsgrunnlaget og dermed den systemmessige beste løsningen. Utvalget har videre lagt vekt på at breddemodellen vil gi større og viktigere forenklinger i dagens regelverk enn de to alternative modellene. Forenklingene knytter seg særlig til fordelingsproblematikken for delte virksomheter som vil avhjelpes i stor grad. Det samme gjelder problemene knyttet til avgrensninger av avgiftsplikten. Breddemodellen innebærer svært få avgrensninger som kan gi opphav til problemer. I forlengelse av dette er det utvalgets oppfatning at breddemodellen også vil være den modellen som er mest robust over tid, og dessuten den modellen som gir de laveste administrative kostnadene for alle aktører.

Breddemodellen vil innebære at inngangspenger til eksempelvis teater, museum, konserter, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer skal avgiftsberegnes. Det samme vil gjelde eksempelvis vederlaget for bruk av treningssenter og bowlingbaner.

Ettersom mange av disse virksomhetene allerede er avgiftspliktige for deler av sin
omsetning, blant annet salg av reklametjenester og omsetning fra kiosk, vil modellen innebære at en rekke aktører vil gå fra å drive delvis merverdiavgiftspliktig virksomhet til utelukkende å drive merverdiavgiftspliktig virksomhet. For slik avgiftspliktig virksomhet skal det dermed i utgangspunktet beregnes merverdiavgift av all omsetning. Motstykket til dette er at inngående merverdiavgift kan fradragsføres fullt ut.

Utvalgets anbefaling av skjermingsløsning for frivillig virksomheter
Kultur- og idrettssektoren består i stor grad av frivillige virksomheter. En utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget som breddemodellen innebærer vil derfor i utgangpunktet få direkte konsekvenser for et stort antall slike virksomheter. Virksomhetene vil kunne få en høyere avgiftspliktig omsetning og dermed bli registreringspliktig fordi omsetningen overstiger dagens registreringsgrense på 140 000 kroner. For å hindre at de aller minste aktørene innenfor kultur- og idrettssektoren skal bli belastet med de administrative byrdene avgiftsplikt medfører, er det foreslått en skjermingsløsning som innebærer at registreringsgrensen i merverdiavgiftsloven for frivillig virksomhet heves fra kr 140 000 til kr 300 000. Dersom disse virksomhetene likevel skulle se seg tjent med en registrering i merverdiavgiftsregisteret, er det foreslått en ordning med frivillig registrering.

Utvalgets anbefaling av avgiftssats
Et enstemmig utvalg anbefaler videre at de deler av kultur- og idrettsområdet som blir avgiftspliktig ved breddemodellen innlemmes i merverdiavgiftssystemet som hovedregel med en sats på 8 pst. Dette innebærer at virksomheter som omsetter de tjenestetyper som gjøres avgiftspliktig ved breddemodellen skal legge 8 pst. utgående merverdiavgift på denne omsetningen. Samtidig vil disse virksomhetene i utgangspunktet få fullt fradrag for inngående merverdiavgift.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget anslår at innføring av en breddemodell med en avgiftssats på 8 pst. vil gi et provenytap for staten på om lag 635 mill. kroner. Ved å øke registreringsgrensen for veldedige og allmennyttige organisasjoner til 300 000 kroner, og åpne for frivillig registrering, vil statens provenytap øke med ytterligere 5 mill. kroner. I beregningene er det lagt til grunn at billettprisene ikke vil øke ved innføring av 8 pst. merverdiavgiftssats. Dette innebærer at publikum vil være uberørt av de foreslåtte endringene. Statens provenytap motsvares dermed av en samlet gevinst for kultur, idrett og trening på om lag 640 mill. kroner hvis breddemodellen og økt registreringsgrense innføres.

Utvalget påpeker at de økonomiske beregningene er usikre. Usikkerheten er bl.a. knyttet til kvaliteten på innsamlet tallmateriale, forutsetningene som legges til grunn i beregningene og aktørenes tilpasninger til nye merverdiavgiftsregler.

Utvalgets påpekninger av mulige inndekningsmåter
I samsvar med mandatet er utvalget bedt om å peke på hvordan statens provenybortfall eventuelt kan dekkes inn. Det har ikke vært utvalgets oppgave å anbefale om eller i hvilken grad provenybortfallet skal dekkes inn, men kun å peke på hvordan dette kan gjøres. Utvalget peker på at tapet kan dekkes inn ved å foreta trekk i overføringene til de deler av kultur- og idrettsområdet som mottar statlige overføringer, eller ved å benytte den ordinære satsen på 25 pst. for de deler av kultur- og idrettsområdet som bidrar til det største provenytapet, og som har høy omsetning.

Særmerknader fra enkelte utvalgsmedlemmer
Det er fire særmerknader til innstillingen. Utvalgsmedlem Hunstad viser til at Regjeringen vil behandle spørsmålet om frivillig sektor og merverdiavgift etter at utvalgets utredning er lagt fram. Utvalgsmedlemmene Brekke og Rognlien viser til sitt prinsipale krav om null-sats for frivillig sektor, og understreker at de subsidiært slutter seg til utvalgets anbefalinger. Disse medlemmene understreker også at de tar prinsipielt avstand fra muligheten for en satsdifferensiering innen idretten for å dekke statens provenytap. Utvalgsmedlemmene Lande, Brathaug og Ness viser til et prinsipielt standpunkt om en enhetlig merverdiavgiftssats, men så lenge dette ikke praktiseres i Norge, er det bedre å utvide avgiftsgrunnlaget med en redusert sats på 8 pst. enn å opprettholde dagens unntak.

Kontaktperson:
Arild Hervik, mobil 950 53 487

 

Til toppen