Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Langsiktig sparing i krise- og oppgangstid

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Aftenposten

Nå har det gått nesten femten år siden det første innskuddet i fondet, og den samlede verdien er over 3 000 milliarder kroner. Hvert år gir fondet oss vesentlige bidrag til å finansiere velferd, samtidig som vi sparer til framtidige generasjoner, skriver finansminister Sigbjørn Johnsen.

Første overføring. Våren 1996, mot slutten av min forrige periode som finansminister, overførte vi 1 981 128 502,16 kroner til det som da het Statens petroleumsfond. Nå har det gått nesten femten år siden det første innskuddet, og den samlede verdien av fondet er over 3 000 milliarder kroner. Hvert år gir fondet oss vesentlige bidrag til å finansiere velferd, samtidig som vi sparer til framtidige generasjoner.

Langsiktighet. De gode resultatene for pensjonsfondet er et resultat av vår evne til å stå fast ved en langsiktig strategi selv i perioder hvor det er uro i markedene. De tre siste årene, inkludert finanskriseåret 2008, har fondet hatt en samlet avkastning på over 260 milliarder kroner. Dersom vi hadde redusert risikoen i fondet midt under finanskrisen, slik noen tok til orde for, ville gjeninnhentingen i den påfølgende oppgangsperioden ikke vært like sterk. Det er en stor styrke for fondet at vi ser langsiktig på våre investeringer.

Samtidig som jeg er tilfreds med de resultatene vi har oppnådd er det verdt å minne om at det fortsatt er stor usikkerhet om den videre utviklingen i finansmarkedene. Vi må være forberedt på nye perioder med uro og store svingninger.

Tillit. For femte år på rad legger Finansdepartementet i dag fram en egen melding til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Et viktig mål for årets melding er å bidra til at fondet også i framtiden vil være robust for de utfordringer som måtte komme.

En god gjennomføring av forvaltningen forutsetter tillit og bred oppslutning om hvordan fondet skal forvaltes. I arbeidet med årets melding har jeg derfor lagt vekt på å trekke perspektiver fram mot 2020, og presentere et bredt grunnlag for vurderinger av hvordan fondet bør utvikles framover.

Obligasjoner. Statens pensjonsfond er stort, langsiktig og statlig eid. I motsetning til hos tradisjonelle pensjonsfond er ikke vår sparing øremerket særskilte forpliktelser som for eksempel løpende pensjonsutbetalinger. Det betyr at vi tåler svingninger i fondets verdi på kort og mellomlang sikt. Vår langsiktighet gjør at vi har en annen evne til å bære risiko sammenliknet med andre investorer.

Investeringsstrategien for pensjonsfondet er blitt utviklet gradvis over flere år. Vi har lagt vekt på å utnytte fondets særtrekk og evne til å bære risiko. I 2007-2009 økte vi aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Nå er det naturlig å se om strategien kan videreutvikles for å gi et enda bedre bytteforhold mellom forventet avkastning og risiko innenfor et fortsatt moderat risikonivå.

I årets melding gjennomgår vi fondets investeringer i obligasjoner. Formålet med denne gjennomgangen er å tydeliggjøre de ulike typene risiko knyttet til denne delen av fondets investeringer, og å vurdere alternative måter å forvalte denne porteføljen på som bedre utnytter fondets særtrekk. Blant annet åpner vi for å skille mellom investeringer som demper svingningene i fondets avkastning og investeringer som gir en høyere forventet avkastning.

Geografisk fordeling. Kapitalen i pensjonsfondet vil over tid bidra til å øke kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Ettersom Norge tradisjonelt har kjøpt mest varer og tjenester fra Europa, har det vært naturlig å tenke at vi beskytter kjøpekraften til fondet mot valutakurssvingninger ved også å investere i europeiske verdipapirmarkeder. Gjennomgangen i årets melding tyder imidlertid på at valutarisikoen i fondet er vesentlig mindre enn tidligere antatt. Derfor er det ikke lenger grunnlag for en så sterk konsentrasjon av investeringene i Europa som fondet har i dag.

I tillegg befinner verdens produksjonskapasitet og verdipapirmarkeder seg i større og økende grad i andre deler av verden. Over tid bør derfor andelen av fondet som er investert i Europa reduseres, til fordel for større andeler i andre verdensdeler. I et perspektiv fram mot 2020 framstår dette som en naturlig utvikling. Verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes gradvis, og ikke minst framvoksende økonomier vil framover trolig utgjøre en økende del av både verdens produksjon og verdipapirmarkeder. Over tid er det naturlig at dette også gjenspeiles i fondets investeringer.

Risiko i forvaltningen. Analyser av ulike typer risiko er en sentral del av årets melding. Formålet med disse analysene er å forstå risikoen knyttet til ulike investeringer slik at vi bedre kan spre risikoen og utnytte fondets særtrekk innenfor en langsiktig og trygg forvaltning.

Vi må ta risiko for å oppnå en tilfredsstillende avkastning av kapitalen i fondet. For at det skal være forsvarlig å ta risiko må vi kunne styre den på en god måte. Med virkning fra 1. januar i år fastsatte Finansdepartementet nye mandater til Norges Bank og Folketrygdfondet for forvaltningen av henholdsvis utenlandsdelen og innenlandsdelen av Statens pensjonsfond. En av lærdommene fra finanskrisen var viktigheten av å kartlegge og styre flere typer risiko. De nye mandatene inneholder derfor krav for å ivareta dette hensynet.

Viktige valg. Eierne av Statens pensjonsfond er det norske folk, representert ved Stortinget. Den meldingen vi nå legger fram skal, sammen med den løpende rapporteringen fra Norges Bank og Folketrygdfondet, bidra til en debatt om viktige valg for forvaltningen av fondet fram mot 2020.

_____________

Les også: