Det er et hardt, men godt liv

Rune Johansen, 48 år, Storgjerdet søndre gård i Alta i Finnmark sammen med kona, May Conny. 5 barn, 2 jenter og 3 gutter.

Virksomhet og drift: Melk og kjøttproduksjon. Et familiebruk der Rune og kona, May Conny, driver gården sammen med barna, som også bidrar.

Rune Johansen, Storgjerdet Søndre gård, Alta.

Valget: Jeg husker ikke hvor interessen kommerfra, men jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med landbruk og gårdsdrift. Før jeg overtok, jobbet jeg som avløser. Opprinnelig vokste jeg opp på et byggefelt lenger nede i Alta, men da foreldrene mine overtok Storgjerdet søndre fra min onkel, og ingen av mine sju brødre ønsket å overta, var jeg ikke i tvil. Jeg hadde møtt May Conny på Landbruksskolen i Tana, og hun var like innstilt på dette som meg. Hun var 19 år da vi overtok, jeg var 20. Det er ikke til å legge skjul på at dette er hardt arbeid. Særlig de første årene. Dårlig økonomi var en utfordring. Så sto det første fjøset klart i 1988, med 16 kyr som gikk fritt, og med melking hver morgen og mye bæring i spann. Spørsmålet var veldig lenge om vi skulle fortsette eller legge ned. Vi valgte å satse videre. Da ble det enda ett nytt fjøs i 2008, med melkerobot, 45 kyr og en ganske annerledes drift.

Når dyra bestemmer selv, melker de opptil tre gangerom dagen. 

Bidraget: Det er godt å se at dyra har det bra. Selvom mye går av seg selv nå, er både May Conny og jeg oppe og ute ved sekstiden for å fôre dyra og få dem i gang for dagen. Når de går fritt, beveger de seg mer, og er mindre syke. Kjøttet blir også bedre, mer marmorert og med høyere kvalitet. Melkeroboten har betydd mye. Når dyra bestemmer selv, melker de opptil tre ganger om dagen, og det gir mer melk. Teknologien har gjort dette til en annen jobb enn det var for ti år siden, og bare ved å sitte ved pc-en i rommet ved siden av fjøset, har jeg full kontroll på fôring, melking, kalvene og det som rører seg på utsiden.

Men fortsatt er det mye arbeid, mange prosjekter og ikke minst fôrproduksjon som tar mye av den korte sommeren. Jeg sitter mye på traktoren og kjører helt opp til Masi, 7 mil unna, for å hente gras. Det er den største forskjellen med flere dyr, behovet for og tiden det tar å høste fôr. Da er det viktig at familien er med, særlig kona, selvfølgelig. To av jentene har også snakket om at de vil overta, men det får tiden vise. Da må jo de også finne seg menn som vil være bønder.

Melkeroboten har betydd mye. Nå bestemmer dyra selv når de skal melke. 

Drivkraften: Det er et hardt, men godt liv.Fleksibiliteten er viktig, og vi kunne nok vært enda flinkere til å hente inn avløsere for å ta oss fri av og til. Nærheten til naturen betyr mye. I mange år har vi begge kjørt hundeløp, og det er noe vi ikke kunne gjort med vanlige 9-16-jobber. Og så driver vi med noe som er viktig. Landbruket betyr noe for Norge, og vi må jobbe for å unngå utviklingen vi har sett i Danmark og Sverige.

Fremtiden: Først og fremst skal vi gjøre gårdenenda bedre, leie jord nærmere oss selv, og kanskje gå i samproduksjon med en gård i nærheten som ikke utnytter melkekvoten sin. Det er alltid prosjekter på gang. Og så får vi bare vente å se om noen av ungene vil overta når den tid kommer. 

Rune har vunnet Finnmarksløpet flere ganger tidlig på 2000-tallet, mens May Conny, som fortsatt er aktiv, har en rekke topplasseringer. 

Tekst: Jan-Sverre Syvertsen Foto: Torbjørn Tandberg