§ 11-7 annet ledd: Skattemessig verdi på fordring

Trekantfusjoner og trekantfisjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen (av 21.11.2016)

Skatteloven § 11-7 annet ledd gjelder ved trekantfusjoner og trekantfisjoner som gjennomføres etter fordringsmodellen. Bestemmelsen regulerer skattemessig verdi på fordringen som det overtakende selskapet utsteder til morselskapet. I flere henvendelser til Finansdepartementet er det reist spørsmål om hvordan et fremførbart underskudd i overdragende selskap skal medregnes ved fastsetting av fordringens skattemessige verdi.

Skatteloven § 11-7 annet ledd ble innført i 2011, jf. Prop. 78 L (2010-2011) punkt 7.5.2. Bestemmelsen presiserte den skattemessige behandlingen av fusjonsfordringer i samsvar med prinsippet om skattemessig kontinuitet og tidligere praksis på området. Det følger av forarbeidene at formålet var å sikre at ubeskattet kapital i datterselskapet som reflekteres i fordringen, ikke kan deles ut fra morselskapet uten at det gir grunnlag for korreksjonsinntekt. I tråd med forarbeidene skal regelen også sikre likebehandling med topartstransaksjoner. Etter at reglene om korreksjonsinntekt ble opphevet i 2012, har bestemmelsen mistet noe av sin betydning, men den er fortsatt relevant ved realisasjon og innfrielse av fordringen.   

Av ordlyden i bestemmelsen følger det at «skattemessig verdi på fordringen settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.» «Egenkapital» kan i denne sammenheng ikke tolkes snevert, og må antas å omfatte de skattemessige verdier som overføres ved transaksjonen. Forarbeidene og sammenhengen med skatteloven § 11-7 første ledd gir støtte til en slik tolkning.  Det følger av skatteloven § 11-7 første ledd at overtakende selskap skal videreføre de skattemessige verdiene for eiendeler mv. som overføres. Det er videre uttrykkelig nevnt i § 11-7 første ledd annet punktum at øvrige skatteposisjoner overtas på samme måte uendret.     

Departementet antar derfor at ved beregning av fordringens skattemessige verdi, skal fremførbart underskudd inngå med nominell størrelse (dvs. hele beløpet). Bare på den måten vil man oppnå kontinuitet i tråd med intensjonen i forarbeidene. En slik forståelse synes også å være i samsvar med praksis på området.     

Med hilsen

Jon Tingvold  e.f.
avdelingsdirektør

                                                                     Martin Børresen
                                                                     lovrådgiver

 

Til toppen