§ 12-1 - Tolkningsspørsmål vedrørende kapitalnedsettelse og fisjon

Saksnummer: 1998/05543 E TO

 

Dato: 02.07.1998

 

Tolkningsspørsmål vedrørende kapitalnedsettelse og fisjon

Vi viser til brev 26 mai 1998, telefonsamtale 25 juni 1998 og brev av samme dag. Som nevnt i telefonsamtalen avgir Lovavdelingen som hovedregel ikke tolkningsuttalelser til private. Når det gjelder spørsmålet om det etter de nye aksjelovene gjelder begrensninger i adgangen til å foreta utdelinger til aksjeeierne utover kapitalnedsettelsesbeløpet (jf lovenes § 12-1 tredje ledd), vil vi likevel bemerke følgende:

For aksjeloven 1976 har Lovavdelingen i uttalelsen 23 juli 1993 (jnr 1838/93 E) lagt til grunn at utbyttebegrensningene i § 12-5 gjelder når det i forbindelse med en kapitalnedsettelse utdeles et større beløp enn selve nedsettelsesbeløpet. I Ot prp nr 36 (1993-94) ble dette prinsippet foreslått lovfestet, jf lovutkastet § 13-1 tredje ledd siste punktum. I NOU 1996: 3 ble imidlertid bestemmelsen i stedet erstattet av en regel med følgende ordlyd, jf § 6-29 tredje ledd:

«Skal det skje utdeling til aksjeeierne med et større beløp enn nedsettelsesbeløpet, skal det overskytende beløp først dekkes ved at overkursfondet og reservefondet reduseres i samme forhold som aksjekapitalen. Resten skal dekkes av fri egenkapital for så vidt dette er forenlig med § 6-22.»

§ 6-22 i Aksjelovutvalgets lovutkast regulerer hva som kan utdeles som utbytte, slik at også Aksjelovutvalgets forslag innebar at det i forbindelse med en kapitalnedsettelse ikke ubegrenset kunne utdeles midler utover kapitalnedsettelsesbeløpet. Av denne grunn er vi noe usikre på argumentasjonen i det vedlagte notatet av 20 februar 1998, siden man der synes å forutsette at det på dette punktet var en motsetning mellom forslaget i Ot prp nr 36 (1993-94) og Aksjelovutvalgets forslag. Etter det vi kan forstå, går forskjellen mellom de to lovforslagene ut på hvorvidt utdelingene også skulle medføre en forholdsmessig reduksjon av bundne fond, eller om man bare skulle belaste den frie egenkapitalen. (Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 1995: 30 er for øvrig i samsvar med Aksjelovutvalgets forslag når det gjelder dette spørsmålet, jf forslaget til endringer i aksjeloven i Regnskapslovutvalgets § 11-3.)

Aksjelovutvalgets § 6-29 tredje ledd ble ikke fulgt opp av Justisdepartementet i Ot prp nr 23 (1996-97). Vi viser til s 165 i proposisjonen der dette begrunnes med at loven ikke har noen krav til forholdet mellom de ulike bundne fondene, samtidig som det kunne være uklart hva det ville innebære at overkursfondet (og reservefondet) skulle reduseres i samme forhold som aksjekapitalen. Departementet foreslo på den annen side heller ikke noen bestemmelse tilsvarende § 13-1 tredje ledd siste punktum i Ot prp nr 36 (1993-94).

Ut fra dette kan man likevel ikke slutte at det etter de nye aksjelovene ikke gjelder noe krav om at utbetaling til aksjeeierne utover kapitalnedsettelsesbeløpet må ligge innenfor selskapets frie egenkapital. Begrunnelsen for at  departementet ikke fulgte opp Aksjelovutvalgets forslag gjaldt prinsippet om en lovpålagt forholdsmessig reduksjon av bunden egenkapital. I proposisjonen er det ikke sagt noe om at man også tok avstand fra regelen om at utbetalingene for øvrig måtte ligge innenfor selskapets frie egenkapital. Etter vårt syn må det klarere rettskildemessige holdepunkter til for at man skal kunne si at det på dette punktet nå skal gjelde andre regler enn det som er antatt å gjelde etter aksjeloven 1976. I den forbindelse viser vi til at en regel om at det uten begrensninger skulle kunne utdeles midler til aksjeeierne, ville bryte med grunnleggende aksjerettslige prinsipper om aksjeeiernes rådighet over selskapsformuen.

Til toppen