Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 21-9 - Tilbakemelding på spørsmål om PBL § 21-9 - bortfall av tillatelse

Vi viser til din henvendelse av 3. juli, og vårt foreløpige svar av 8. juli 2019.

Vi gjør innledningsvis oppmerksom på at vi ikke uttaler oss til konkrete saker. Vår uttalelse er derfor gitt på generelt grunnlag.

Departementets vurdering

 1. Igangsettingstillatelse gitt tre år etter rammetillatelse, kan i særskilte tilfeller være gyldig

Du spør om en igangsettingstillatelse som er gitt tre år etter dato for endelig rammetillatelse, er gyldig dersom kommunen oversitter plan- og bygningslovens (pbl.) krav til saksbehandlingstid.[1] Du har i forbindelse med ditt spørsmål vist til en uttalelse fra Sivilombudsmannen, sak 2011/730, hvor kommunen av ulike årsaker hadde unnlatt å behandle en søknad om igangsettingstillatelse med den følge at rammetillatelsen falt bort.

1.1. Grunnleggende forutsetninger som må være oppfylt for å behandle søknad om igangsettingstillatelse

Vi forutsetter at kommunen selv foretar en vurdering av om rammetillatelsen fortsatt er gyldig, før de tar søknad om igangsettingstillatelse under behandling. I vurderingen er det blant annet relevant å legge vekt på om tiltakshaver har sørget for å søke om igangsettingstillatelse i tilstrekkelig tid før utløpet av rammetillatelsen. Tiltakshaver må ta høyde for saksbehandlingstid på minimum tre uker samt muligheten for at søknaden er mangelfull og at supplering derfor kan være nødvendig. Tiltakshaver må i tillegg ta høyde for at arbeidet skal være fysisk satt i gang innen treårsfristen, for å unngå at rammetillatelsen faller bort. Det holder med andre ord ikke for tiltakshaver å søke om igangsettingstillatelse for eksempel tre uker før rammetillatelsen utløper.   

1.2. Hovedregelen er at igangsettingstillatelse skal gis før utløpet av treårsfristen for rammetillatelsen

En tillatelse varer i tre år. Treårsfristen skal blant annet sikre at tiltak blir satt i gang innen rimelig tid. Som du peker på i din henvendelse, åpner ikke plan- og bygningsloven for å forlenge varigheten av treårsfristen. Den generelle hovedregelen er derfor at søknad om igangsettingstillatelse må behandles og gis før treårsfristen for rammetillatelsen utløper.

Når det gjelder situasjonen i uttalelsen fra ombudsmannen som du viser til, var denne spesiell i den forstand at kommunen urettmessig utsatte behandlingen av igangsettingstillatelsen i påvente av en reguleringsplan. Som ombudsmannen påpeker må loven med forarbeider leses "ut fra den forutsetning at kommunen opptrer lovlig etter å ha mottatt søknaden om igangsettingstillatelse". Vi kan derimot ikke se at sak 2011/730 kan tas til inntekt for at forsinkelser i kommunens saksbehandling av søknad om igangsettingstillatelse, på generelt grunnlag skal føre til at treårsfristen er avbrutt. Vi viser i den forbindelse til at det i 2015 trådte i kraft endringer av pbl § 21-7, som etter vår oppfatning innebærer at situasjonen som lå til grunn for ombudsmannens uttalelse er blitt mindre aktuell. Dersom kommunen oversitter treukersfristen for behandling av søknad om igangsettingstillatelse, har tiltakshaver rett til å sette i gang arbeider.[2] Med denne endringen er altså ikke tiltakshaver avhengig av å vente på tillatelse når kommunen ikke overholder den lovpålagte fristen. Det er i forarbeidene presisert at en eventuell fristoverskridelse ikke vil få annen rettsvirkning enn at tiltakshaver kan sette i gang arbeidene.[3]

Som følge av at tiltakshaver kan sette i gang med fysiske arbeider, har tiltakshaver dermed også mulighet til unngå at rammetillatelsen faller bort. Tiltakshaver bærer imidlertid risikoen for at det er lovlig å sette i gang, dvs. at vilkårene for å gi igangsettingstillatelse er oppfylt. Dersom vilkårene for å gi igangsettingstillatelse ikke er oppfylt, kan kommunen avslå søknaden. 

1.3. Unntak fra hovedregelen kan etter en konkret helhetsvurdering være mulig

Det kan tenkes enkelte unntak fra hovedregelen om at igangsettingstillatelse skal gis før utløpet av treårsfristen for rammetillatelsen, jf. punkt 1.2 ovenfor.

Det ene unntaket er der tiltakshaver har søkt om igangsettingstillatelse i tilstrekkelig tid før utløpet av rammetillatelsen, og påbegynt de fysiske arbeidene fordi kommunen ikke har overholdt fristen på tre uker. Så fremt eventuelle vilkår gitt i rammetillatelsen er oppfylt og nødvendige tillatelser fra andre sektormyndigheter foreligger, har kommunen i utgangspunktet plikt til å gi igangsettingstillatelse selv om dette formelt sett skjer etter utløpet av treårsfristen for rammetillatelsen.[4]

Det andre mulige unntaket er nærmere omtalt i sak 19/1277, som gjaldt hvilken betydning protestaksjoner/demonstrasjoner kan ha for treårsfristen. Situasjonen som lå til grunn for uttalelsen var at tiltakshaver hadde fått igangsettingstillatelse, men blitt forhindret fra å sette i gang fysiske arbeider. Departementet ga uttrykk for at treårsfristen kan tenkes avbrutt til tross for at det ikke er satt i gang fysiske arbeider. Med bakgrunn i ombudsmannnens uttalelse i sak 2011/730, uttalte vi at dersom tiltakshaver har gjort det som med rimelighet kan kreves av ham/henne for å få satt i gang arbeidene, så kan dette inngå i en helhetsvurdering av om tillatelsen anses bortfalt eller ikke.

1.4. Oppsummering

På bakgrunn av det ovennevnte utelukker vi altså ikke at en igangssettingstillatelse gitt etter utløpet av treårsfristen for rammetillatelsen, kan være gyldig. Dette vil imidlertid bero på en konkret helhetsvurdering.

2. Eventuell oppstartsfrist for igangsetting må avklares med bygningsmyndighetene

Som det følger av punkt 1 ovenfor vil ikke en gyldig igangsettingstillatelse alene være tilstrekkelig for å avbryte treårsfristen. Tiltakshaver må i tillegg sørge for å sette i gang fysiske arbeider innen treårsfristen for å hindre at tillatelsen faller bort. Under forutsetning av at vedtak om igangsettingstillatelse er gyldig selv om denne er fattet tre år etter rammetillatelsen og kommunen ikke har gitt noen ny "oppstartsfrist", ønsker du svar på hvilken frist tiltakshaver har til å sette igang arbeider for å unngå at rammetillatelsen faller bort.

Som nevnt under punkt 1.2 og 1.3 ovenfor, har tiltakshaver mulighet til å forhindre at rammetillatelsen utløper, ved å sette i gang fysiske arbeider dersom kommunen ikke overholder den lovpålagte fristen på tre uker. For det tilfellet at tiltakshaver blir forhindret fra å sette i gang arbeid, for eksempel på grunn av protestaksjoner/demonstrasjoner, har departementet i en tidligere avgjørelse om bortfall av tillatelse uttalt at en eventuell oppstart må skje så snart den aktuelle hindringen er borte.[5] Utover dette anbefaler vi at tiltakshaver går i dialog med kommunen om dette forholdet.

 

 

[1] Jf. pbl. § 21-7 sjette ledd

[2] Jf. pbl. § 21-7 sjette ledd

[3] Se Prop. 99 L (2013-2014) kapittel 6.3.5.1: "Tiltakshaver kan sette i gang byggearbeidet dersom kommunen ikke har behandlet søknaden innen 3 uker, men har da også ansvaret for at forutsetningene for igangsettingstillatelse er oppfylt. En eventuell fristoverskridelse medfører ikke noen annen rettsvirkning."

[4] Se Prop. 99 L (2013-2014) kapittel 6.3.5.1

[5] Se bl.a. punkt 6.2.7 flg. I sak 19/2614 om Frøya vindkraftpark.

Til toppen