Forsiden

§ 4-10: Om dokumentasjonskravet hvor det er farlig eller forbudt å oppholde seg på eiendommen

Om dokumentasjonskravet etter sktl. § 4-10 hvor det er farlig eller forbudt å oppholde seg på eiendommen.

Vi viser til Skattedirektoratets henvendelse 11. januar, med spørsmål om lemping av dokumentasjonskravet etter skatteloven § 4-10 for boligeiendommer i tilfeller hvor besiktigelse av eiendommen kan være farlig eller umulig.

Skatteloven § 4-10 andre og tredje ledd gir skattyter krav på nedsettelse av formuesverdien av boligeiendom dersom den beregnede omsetningsverdien overstiger «eiendommens dokumenterte omsetningsverdi».

Lovens ordlyd gir ikke nærmere veiledning om hva som anses som tilstrekkelig dokumentasjon. Av forarbeidene til dagens regelverk fremgår det at takst eller verdivurdering fra takstmann eller eiendomsmegler kan brukes som dokumentasjon. I slike tilfeller stilles det visse krav til taksten/verdivurderingen.

Forarbeidene til dagens regelverk er klare på at det kreves at takstmannen eller megleren har besiktiget eiendommen både innvending og utvendig, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) kap. 16 og Prop. 1 L (2009-2010) pkt. 3.3.5. Dette er også lagt til grunn i praksis.

I noen tilfeller kan det være farlig å oppholde seg på eller i nærheten av en eiendom. Offentlige myndigheter kan også i visse tilfeller forby opphold eller påby evakuering av en eiendom eller et område.

I tilfeller som nevnt her, vil det være klart urimelig å opprettholde et krav om besiktigelse av eiendommen. Å kreve besiktigelse av eiendommen ville heller ikke gi god sammenheng med øvrig lovgivning hvor offentlig myndighet, f.eks. politiet, forbyr opphold i eller påbyr evakuering av visse områder av sikkerhetsmessige årsaker.

Departementet legger derfor til grunn at dokumentasjonskravet i sktl. § 4-10 andre og tredje ledd må tolkes slik at det ikke stilles krav til besiktigelse av eiendommen i tilfeller hvor det enten er farlig å oppholde seg på eller i nærheten av den, eller hvor slikt opphold er forbudt av offentlige myndigheter.

Videre legger departementet til grunn at tilsvarende tolkning må gjelde for fritidsboliger og næringseiendom etter hhv. sktl. § 4-10 sjette og syvende ledd.

 

Med hilsen

 

Martin Børresen  e.f.
avdelingsdirektør

Therese Miljeteig
rådgiver