Forsiden

§ 4-10: Om forskriftsbestemmelser i FSFIN § 4-10-11

Om forskriftsbestemmelser om formuesverdsettelse av boligeiendom berørt av kommunereformen

1. Innledning

Kommunestrukturen ble betydelig endret fra 1. januar 2020. Mange av kommunesammenslåingene innebar at én eller flere omegnskommuner ble slått sammen med en større, sentral kommune. Slik Statistisk sentralbyrås (SSB) boligmodell er bygget opp, gjør endringene i kommunestrukturen at mange boliger havner i andre prissoner enn før. Dette gjør at boliger i sentrale kommuner kan få uendrede eller marginalt lavere beregnede omsetningsverdier. Boliger i enkelte tidligere små og mindre sentrale kommuner kan derimot få større økninger i den modellberegnede omsetningsverdien, som igjen kunne ha gitt økt formues- og eiendomsskatt, uten at den reelle verdien av boligen har økt tilsvarende.

I Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 4.4 varslet regjeringen derfor at den ville fastsette en overgangsregel for å ivareta skattyterne som kan få for høye formuesverdier på grunn av kommunereformen. Overgangsregelen skal gi berørte skattytere mulighet til å benytte boligens beregnede omsetningsverdi for inntektsåret 2019, justert for prisvekst i 2020, som formuesgrunnlag for inntektsåret 2020. Det ble videre lagt til grunn at de berørte skattyterne skulle få informasjon om denne muligheten fra Skatteetaten, og at skattyter selv måtte fylle inn den alternative 2019-verdien som formuesgrunnlag i skattemeldingen dersom hun eller han ønsker dette.

Departementet har i dag fastsatt vedlagte forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (FSFIN), og har enkelte merknader til ny § 4-10-11 i denne.

2.  Skattytere/boliger omfattet av regelen

FSFIN ny § 4-10-11 første ledd angir hvilke skattytere som kan benytte regelen. Dette er angitt som skattytere som per 1. januar 2021 (som er skjæringstidspunktet for når vedkommende er formueskattepliktig for boligen for inntektsåret 2020, jf. skatteloven § 4-1) eier boligeiendom som i 2019 lå i én av de opplistede kommunene. Listen over kommuner samsvarer med de kommunene hvor det antas at boliger kan få økte beregnede omsetningsverdier på grunn av sammenslåingen.

Denne listen er utformet av departementet på følgende grunnlag: Med bistand fra SSB har departementet anslått at det er om lag 700 000 boliger i kommunene som ble slått sammen fra og med 1. januar 2020. De fleste av disse lå tidligere i en kommune hvor de beregnede omsetningsverdiene relativt sett var høye. Om lag 170 000[1] av boligene lå i kommuner som i 2019 hadde lavere beregnede omsetningsverdier sammenlignet med en av kommunene de ble slått sammen med. Det er disse sistnevnte boligene som forventes å kunne få høyere beregnede omsetningsverdier ved at de havner i nye prissoner som følge av kommunereformen, og som dermed kunne resultert i økt formues- og/eller eiendomsskatt.

Boligeiendom skal forstås som fast eiendom som verdsettes etter sktl. § 4-10 andre til fjerde ledd, herunder boenheter i boligselskaper, jf. § 4-10 femte ledd.

I tillegg til kommunesammenslåinger ble en rekke grenser mellom kommuner justert i 2020. Dette omfatter vesentlig færre boligeiendommer enn de rene sammenslåingene, men departementet antar at også disse kan få økte beregnede omsetningsverdier fra 2019 til 2020 som følge av endret kommunetilhørighet. Regelen gjelder derfor tilsvarende for skattytere med boligeiendom som har fått ny kommunetilhørighet i slike kommuner. Boliger i en del slike kommuner vil allerede være omfattet av forskriften fordi de også har vært gjenstand for en sammenslåing. De øvrige delene av kommunene som er berørt av grensejusteringene, er nevnt ved navn i forskriften.

Noen boliger i de opplistede kommunene vil falle utenfor overgangsregelen fordi det ikke eksisterte noen beregnet omsetningsverdi for dem for inntektsåret 2019, eksempelvis fordi boligen først ble oppført i 2020. I slike tilfeller må skattyter, hvis han eller hun har krav på det og ønsker det, kreve nedsettelse etter de ordinære reglene som gjelder inntektsåret 2020 ved å dokumentere boligens omsetningsverdi.

3. Formuesgrunnlag og formuesverdi for skattytere som benytter seg av regelen

Det er valgfritt for skattyter å benytte seg av overgangsregelen. Dette betyr at skattyter i stedet kan velge å få formuesgrunnlaget fastsatt basert på den ordinære beregnede omsetningsverdien, eller til den dokumenterte omsetningsverdien, etter skattelovens alminnelige regler og på de vilkår som gjelder for det aktuelle inntektsåret.

I Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 4.4 ble det lagt til grunn at skattyter som vil bruke overgangsregelen, selv må fylle inn den alternative 2019-baserte verdien i skattemeldingen. For at den prisjusterte 2019-verdien skal kunne legges til grunn som formuesgrunnlag i skattemeldingen for 2020, vil det kreves noe ulik oppfølging fra skattytere i de ulike skattemeldingsløsningene.

Skattytere i den nye skattemeldingsløsningen (SIRIUS) må markere at de ønsker å benytte seg av regelen, og deretter fylle inn den alternative 2019-baserte verdien. Dette vil gjelde de fleste personlige skattytere, herunder lønnsmottakere og pensjonister. Skattytere som leverer skattemeldingen elektronisk i den gamle skattemeldingsløsningen eller leverer skattemeldingen på papir, må beregne formuesverdien (som vil utgjøre enten 25 eller 90 prosent av formuesgrunnlaget) selv, og fylle inn denne. Den gamle skattemeldingsløsningen vil typisk gjelde næringsdrivende og deres ektefeller.

Om skattyter velger å benytte seg av overgangsregelen, fastslår FSFIN ny § 4-10-11 andre ledd at formuesgrunnlaget settes til den beregnede omsetningsverdien av boligen (beregnet etter sktl. § 4-10 fjerde ledd) for inntektsåret 2019, justert for prisvekst for 2020. Prisjusteringen skyldes at verdien skriver seg fra 2019. Verdien oppjusteres derfor for å reflektere 2020-priser.

Prisveksten formuesgrunnlaget skal justeres for, skal baseres på beregninger fra SSB. SSBs prisindeks for brukte boliger skal benyttes i denne sammenheng. Prisindeksen viser prisendring i prosent fra 2019 til 2020 for de samme tre boligtypene som i SSBs boligmodell, og inndelt i 11 regioner, jf. SSBs statistikktabell 07230: Prisindeks for brukte boliger, etter boligtype og region (2015=100) (årlige tall).[2]

Formuesverdien av boligene skal for inntektsåret 2020 settes til 25 prosent av formuesgrunnlaget for primærboliger og 90 prosent for sekundærboliger. Skillet mellom primærboliger og sekundærboliger følger skattelovens vanlige avgrensning.

4. Formuesverdsettelse av de aktuelle boligene etter inntektsåret 2020

Departementet varslet i Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 4.4 at en vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig, og at varigheten av overgangsregelen vil vurderes i lys av dette arbeidet. Det er usikkert når dette arbeidet vil være ferdig.

Departementet legger til grunn at boliger som verdsettes etter overgangsregelen for inntektsåret 2020, de påfølgende årene skal verdsettes på samme måte som boliger verdsatt til dokumentert omsetningsverdi blir de påfølgende årene i dag.[3] Det vil si at det beregnes en reduksjonsfaktor basert på forskjellen mellom den beregnede omsetningsverdien etter SSB-modellen for 2020 og det formuesgrunnlaget som faktisk er lagt til grunn ved skattefastsettingen. Formuesgrunnlaget for 2021 vil da ta utgangspunkt i den ordinære, beregnede omsetningsverdien for 2021, nedjustert med denne reduksjonsfaktoren. Dette er regulert i FSFIN ny § 4-10-11 tredje ledd.

Et alternativ kunne vært å foreta en ny prisjustering for 2021, av den allerede prisjusterte 2019-verdien. Dette ville likevel vært mer administrativt krevende, fordi Skatteetaten måtte gjort den operasjonen som skal gjøres for inntektsåret 2020, jf. pkt. 5 nedenfor, for ytterligere år. Skattyter ville også måttet gjøre endringer i skattemeldingen selv det aktuelle året. Løsningen som er skissert i avsnittet over, vil være mindre administrativt krevende for Skatteetaten og kreve mindre av skattyterne. Departementet anser derfor dette som den beste løsningen.

Departementet legger også til grunn at skattyter må velge å benytte seg av ordningen fra og med inntektsåret 2020, for å kunne være omfattet av den senere inntektsår. Det er for inntektsåret 2020 Skatteetaten vil beregne og informere om det alternative formuesgrunnlaget som i så tilfelle også vil være nødvendig for å beregne formuesgrunnlaget etterfølgende år.

Dersom overgangsregelen eksempelvis skal gjelde for inntektsårene 2020 og 2021, betyr dette at en skattyter kan velge seg inn i ordningen senere enn ved innlevering av skattemeldingen for 2020, men dette må i så fall skje ved endring av skattemeldingen fra og med inntektsåret 2020. Fristene for slike endringer følger de ordinære endringsreglene i skatteforvaltningsloven.

Det presiseres at skattyter kan velge å tre ut av regelen senere ved å heller kreve nedsettelse av formuesverdien på grunnlag av dokumentasjon av boligens omsetningsverdi.

5. Skatteetatens oppfølging av skattytere som kan benytte seg av overgangsregelen

Det er et grunnleggende prinsipp i skatteforvaltningen at skattyter selv er ansvarlig for å fastsette grunnlaget for beregningen av den endelige skatten. Samtidig har skattemyndighetene en veiledningsplikt.

Overgangsregelen innfører et nytt alternativt formuesgrunnlag for den gruppen skattytere som omfattes av den. Disse må derfor informeres særskilt om ordningen, og følges opp i noe større grad, for å sikre god ivaretakelse av deres rettigheter.  Det finnes ulike løsninger, med varierende grad av oppfølging fra Skatteetatens side, som kan bidra til dette.

I Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 4.4 ble det lagt til grunn at de berørte skattyterne ville få informasjon fra Skatteetaten om adgangen til å benytte 2019-baserte verdier som formuesgrunnlag, men at de selv måtte fylle inn denne verdien ved innlevering av skattemeldingen.

Departementet ber om at Skatteetaten identifiserer skattyterne som har adgang til å benytte overgangsregelen, og tilskriver disse særskilt i forkant av innleveringen av skattemeldingen for inntektsåret 2020 (dvs. før april 2021). For å gjøre det enkelt for skattyter å finne den konkrete verdien som kan brukes som formuesgrunnlag for inntektsåret 2020, og for å sette skattyter i stand til å enkelt sammenligne den med den forhåndsutfylte, ordinære beregnede omsetningsverdien for 2020, ber departementet Skatteetaten om å beregne den prisjusterte 2019-verdien og inkludere denne i brevet.

Departementet forventer også at Skatteetaten er forberedt på å håndtere at mange av skattyterne som er omfattet av overgangsregelen, kan ha behov for ekstra veiledning ved innlevering av skattemeldingen for 2020. Departementet forventer likevel ikke at Skatteetaten skal opprette noen særskilt, utvidet rettighetskontroll, eksempelvis i form av å myndighetsfastsette formuesskattegrunnlaget for skattytere som velger å ikke benytte seg av muligheten til å bruke 2019-verdi justert for prisvekst.

 

Med hilsen

 

Martin Børresen  e.f.
avdelingsdirektør

 

Therese Miljeteig
rådgiver

 

Fotnoter

  1. Det er likevel grunn til å anta at antall boliger reelt sett vil være noe lavere da, boliger som ligger på gårdsbruk (våningshus, kårboliger) ikke verdsettes etter samme metode som ordinære boliger.
  2. Denne er tilgjengelig her: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/statistikker/bpi
  3. Boliger som verdsettes basert på dokumentert verdi følger et løp hvor formuesgrunnlaget beregnes særskilt de fem påfølgende årene etter at skattyter har krevd nedsettelse. Det er usikkert hvor lenge overgangsregelen vil gjelde, slik at boligene under denne overgangsregelen ikke nødvendigvis vil verdsettes slik i fem påfølgende år.