Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 6-41: Enkelte spørsmål knyttet til rentebegrensningsreglene

Vedrørende spørsmål knyttet til rentebegrensningsreglene

Vi viser til brev 28. januar 2019 og e-post 20. februar 2019 der Deloitte Advokatfirma ber Finansdepartementet avklare en del spørsmål knyttet til endringene i skatteloven § 6-41.

Departementet sendte 26. juni 2019 på høring forslag om enkelte endringer i skatteloven § 6-41 og forslag om forskriftsbestemmelser. Høringsnotatet omtaler flere av temaene Deloitte Advokatfirma tar opp, og vi viser derfor til dette. Nedenfor følger departementets øvrige merknader til henvendelsen.

1.   Beregning av «netto rentekostnader» i skatteloven § 6-41 fjerde ledd når skattyter ikke krever fradrag for en rentekostnad eller krever fradrag for tidligere avskårede renter

Skatteloven § 6-41 fjerde ledd første punktum fastslår at rentebegrensningsreglene bare kommer til anvendelse dersom «netto rentekostnader» i inntektsåret overstiger et terskelbeløp. For skattyter i konsern er terskelbeløpet på NOK 25 millioner, fastsatt samlet for den norske delen av konsernet, se annet punktum. Ellers er terskelbeløpet NOK 5 millioner, se tredje punktum. Skatteloven § 6-41 annet ledd fastsetter hvilke rentekostnader som inngår i «netto rentekostnader» etter rentebegrensningsreglene. Utgangspunktet er at begrepet omfatter rentekostnader som gir rett til fradrag etter skatteloven § 6-40.

Skattyter velger selv om det skal kreves fradrag for rentekostnader i skattefastsettingen. I en tolkningsuttalelse fra 8. mars 2016 uttalte departementet følgende om forholdet mellom skatteloven § 6-41 og tilfeller der skattyter ikke krever fradrag for en rentekostnad:

«Gjeldsrenter som det etter skattyters valg ikke er krevd fradrag for, vil ikke inngå i beregningen av samlede netto rentekostnader ved beregningen av fradragsrammen for rentekostnader etter skatteloven § 6-41 tredje ledd. Dette kan innebære at endelig alminnelig inntekt for det aktuelle inntektsåret blir lavere enn den hadde vært dersom det hadde vært krevd fradrag for alle gjeldsrenter. En slik situasjon kan oppstå i tilfeller der skattyteren har underskudd før beregning av rentefradragsrammen og/eller underskudd til fremføring fra tidligere inntekstår. Avståelse av rentefradrag kan også få betydning for om terskelverdien for anvendelse av regelen om fradragsbegrensning (5 millioner kroner i samlede netto rentekostnader) er overskredet. Renter som det ikke er krevd fradrag for, kan ikke fremføres til fradrag i senere år.»

Her uttalte departementet at rentekostnader som skattyter ikke krever fradrag for, ikke inngår ved vurderingen av om terskelbeløpet på NOK 5 millioner er overskredet. Tolkningsuttalelsen knytter seg til skatteloven § 6-41 før innføringen av terskelbeløpet på NOK 25 millioner for selskap i konsern i 2019.

Departementet mener at begrepet «netto rentekostnader» i skatteloven § 6-41 fjerde ledd bør ha samme innhold for begge terskelbeløpene i dagens regelverk. Departementet legger derfor til grunn at begrepet også for terskelbeløpet på NOK 25 millioner bare omfatter rentekostnader skattyter faktisk krever fradrag for i skattefastsettingen i det aktuelle inntektsåret. Rentekostnader som gir rett til fradrag etter skatteloven § 6-40 som skattyter ikke krever fradrag for, inngår ikke.

Ifølge skatteloven § 6-41 niende ledd har skattyter adgang til å fremføre rentekostnader som etter tredje ledd er avskåret, i påfølgende ti år.

Departementet legger til grunn at slike tidligere avskårede renter som skattyter krever fradrag for i et senere inntektsår, ikke inngår i beregningen av «netto rentekostnader» i fjerde ledd i det aktuelle inntektsåret. At en eller flere skattytere i et konsern krever fradrag for tidligere avskårede renter, vil derfor ikke påvirke vurderingen av om netto rentekostnader overskrider terskelbeløpet på NOK 25 millioner for den norske delen av konsernet.

For øvrig gjelder fremføringsretten uansett bare så langt netto rentekostnader til fremføring fra tidligere inntektsår ligger innenfor skattyters fradragsramme det aktuelle inntektsåret, jf. skatteloven § 6-41 niende ledd annet punktum.

2.   Uttrykkene «i løpet av inntektsåret» og «norske eierandeler» i åttende ledd bokstav a annet avsnitt

Beregningen av egenkapitalandelen i den balansebaserte unntaksregelen på nasjonalt nivå etter skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav a nr. 2, baserer seg på konsolidert regnskap for «den norske delen av konsernet». Bokstav a annet avsnitt annet punktum bestemmer at selskap mv. inngår i «den norske delen av konsernet» dersom det på noe tidspunkt «i løpet av inntektsåret» har vært skattepliktig til Norge. Ifølge tredje punktum i avsnittet inngår NOKUS-selskap og selskap med deltakerfastsetting i «den norske delen av konsernet» forholdsmessig etter «norske eierandeler».

Departementet legger til grunn at uttrykket «i løpet av inntektsåret» i § 6-41 åttende ledd bokstav a annet avsnitt annet punktum sikter til inntektsåret rentebergrensningsreglene anvendes for. Til sammenligning benytter lovteksten «året før inntektsåret» som henvisning til regnskapsåret før inntektsåret rentebegrensningsreglene anvendes for, se skatteloven § 6-41 åttende ledd bokstav a annet avsnitt første punktum.

Videre legger departementet til grunn at uttrykket «norske eierandeler» sikter til det aktuelle konsernets eierandeler i selskapet, og ikke alle eierandeler som er eid av en norsk skattyter.

Med hilsen

Beate Bentzen e.f.
fagdirektør

                                                                      Sofie Riis Iden
                                                                      førstekonsulent

 

Til toppen