§§ 3 og 4: Endringer i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk

Vi viser til møte 23. januar 2018 og e-post av 25. januar fra NHO vedrørende endringer i reglene for eiendomsskatt på verk og bruk.

Det er vedtatt nye regler for eiendomsbeskatning av verk og bruk som får virkning fra og med skatteåret 2019. Endringene innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, og at verk og bruk skal opphøre som egen kategori i eiendomsskatten.

For å gi kommunene tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet er det vedtatt en overgangsregel til eigedomsskattelova §§ 3 og 4. Overgangsregelen lyder:

«Kommunar som i skatteåret 2018 skreiv ut eigedomsskatt på verk og bruk som frametter vert rekna som næringseigedom kan frå og med skatteåret 2019 til og med skatteåret 2024 skrive ut eigedomsskatt på eit særskilt fastsatt grunnlag. Det særskilte grunnlaget skal baserast på differansen mellom eigedomsskattegrunnlaget i 2018 og 2019 som er forårsaka av at produksjonsutstyr og -installasjonar ikkje skal reknast med i grunnlaget. Dette særskilte grunnlaget skal i 2019 vere lik seks sjudelar av differansen, og reduserast med ein sjudel kvart påfølgjande år. Skattesatsen ved slik avtrappa utskriving kan ikkje vere høgare enn den som blei nytta for dei same eigedomane for skatteåret 2018.»

Vi viser til Prop. 1 LS (2017-2018) og Innst. 4 L (2017-2018) for en nærmere beskrivelse av de nye reglene og overgangsregelen.

I Finanskomiteens innstilling til Stortinget, jf. Innst. 4 L (2017-2018), punkt 7.1, er det uttalt at «[f]lertallet mener det klart bør fremgå av lovteksten at kommuner som ønsker å benytte seg av overgangsordningen, ikke skal behøve å utvide eiendomsskatten i kommunen til øvrige forretningseiendommer».

Finansdepartementet har i et brev av 11. januar 2018 til KS omtalt Finanskomiteens uttalelse:

«Som følge av dette ble overgangsregelen endret. Dette medførte også at en formulering om at utskrivingen på det særskilte grunnlaget skulle skje «i tillegg til utskriving på eigedomsskattegrunnlaget som fastsatt etter § 4», ble tatt ut. Etter denne endringen kan det fremstå som uklart om kommunen vil ha anledning til å skrive ut eiendomsskatt på bygninger og grunnarealer i tidligere verk og bruk uten å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom generelt. Departementet forstår imidlertid intensjonen med endringen slik at det ikke skal være nødvendig for kommunene å utvide området for eiendomsskatten for å kunne benytte overgangsordningen. I tråd med denne intensjonen forstår departementet overgangsregelen slik at de aktuelle kommunene også kan skrive ut eiendomsskatt på bygninger og grunnarealer i tidligere verk og bruk i overgangsperioden selv om de ikke velger et utskrivingsalternativ som omfatter denne typen eiendom. Departementet vil vurdere om det her er behov for å fremme forslag om lovendring for å tydeliggjøre dette.»

Etter departementets oppfatning fremkommer det klart av ordlyden i overgangsregelen, formålet med regelen og forarbeidene at det særskilte grunnlaget som skal trappes ned i overgangsperioden ikke omfatter grunnarealer og bygninger. Dette er også lagt til grunn i brevet av 11. januar 2018 til KS.

I e-posten av 25. januar stiller NHO spørsmål om verk og bruk som verken er (fysisk) etablert eller påbegynt per 1. januar 2018 vil være omfattet av overgangsregelen. Som det fremgår ovenfor tar overgangsregelen utgangspunkt i differansen mellom eiendomsskattegrunnlagene for henholdsvis skatteåret 2018 og skatteåret 2019. Det følger av eigedomsskattelova § 4 første ledd at eiendomsskatten skal skrives ut etter forholdene per 1. januar i skatteåret. Dette innebærer at verk og bruk som verken er etablert eller påbegynt per 1. januar 2018 ikke kan inkluderes i eiendoms-skattegrunnlaget for skatteåret 2018. De kan da ikke inngå i det særskilte grunnlaget under overgangsregelen.

Med hilsen

Ole Todal Jenssen  e.f.

lovrådgiver

Hallvard Wiesener Haga

seniorskattejurist