Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet skal være et effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse og bistå med utvikling og gjennomføring av Regjeringens politikk. Departementet skal legge til rette for at justis- og beredskapssektoren når sine mål gjennom overordnet og effektiv styring. Departementet er også samordningsdepartement for forvaltningens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Departementet har bl.a. ansvar for rettsvesenet, kriminalomsorgen, politi- og påtalemyndigheten, redningstjenesten, samfunnssikkerhet- og beredskap og utlendingsmyndigheten. Samtidig har departementet forvaltningsansvaret for om lag 150 lover, og er klageinstans i forvaltningssaker. Ansvaret for samordning av norsk politikk i polarområdene og Svalbardbudsjettet ligger også til departementet.

Justis- og beredskapsdepartementets virksomhetsstrategi for 2013–2017 er et grunnleggende redskap for ledelsen i styringen og prioriteringen i utviklingen av departementet.

1.1 Utvikling av mennesker og organisasjon

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en HR-strategi (strategi for utvikling av mennesker og organisasjon) for perioden 2014–2017. HR-strategien skal understøtte virksomhetsstrategien og bidra til at departementet når sine mål. Fokusområdene i strategiperioden er utvikling av ledelse og medarbeiderskap, strategisk kompetanseutvikling og rekruttering. I tillegg vil departementet inngå ny lokal IA-avtale høsten 2014.

For å legge til rette for at ansatte i justissektoren skal kunne varsle om kritikkverdige forhold, vil det bli etablert en felles varslingsordning for hele sektoren, med unntak av for domstolene, Gjenopptakelseskommisjonen og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Ordningen skal være en sikkerhetsventil, og kommer i tillegg til virksomhetenes egne varslingsordninger.

1.2 Styring og strategisk bruk av IKT

Som en del av departementets endringsprogram er det i 2014 ferdigstilt et nytt og enhetlig styringssystem, som sammen med IKT-styringsmodellen som ble ferdigstilt i 2013, skal bidra til bedre styring og resultatorientert ledelse. Styringssystemet er tatt i bruk og det er gjennomført systematiske risikovurderinger i departementets plan- og styringsprosesser. For å tydeliggjøre departementets prioriteringer er det også utarbeidet nye og færre mål for justis- og beredskapssektoren. De nye målene fremgår av del 1 og under kategoriomtalene.

Justis- og beredskapsdepartementet er i ferd med å sluttføre arbeidet med etablering av løsninger for å sikre økt tilgjengelighet for departementets IKT-tjenester. Arbeidet innebærer speiling og etablering av to fullverdige datasentre.

1.3 Samhandling og gjennomføring

1.3.1 Tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet

Høsten 2013 var Helse- og omsorgsdepartementet ansvarlig for et tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementets samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Intervjuene i departementet ble avsluttet 28. oktober 2013. Tilsynet vurderte at departementets største utfordring er å sørge for helhetlig styring basert på en felles strategi for både samordningsansvaret og arbeidet i egen sektor. Justis- og beredskapsdepartementet prioriterer å følge opp funn og anbefalinger fra tilsynet. Departementet har utarbeidet en oppfølgingsplan som vektlegger tiltak som understøtter en helhetlig og tydelig utøvelse av samordningsansvaret på samfunnssikkerhetsområdet. Det er bl.a. fastsatt en felles målstruktur for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden. Videre vil samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet bli bedre integrert i departementets styringssystem. Det pågår også et organisasjonsutviklingsarbeid for å sikre god samordning i departementet, og det vil bli utarbeidet et strategidokument for Justis- og beredskapsdepartementets samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Mye av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er langsiktig utviklingsarbeid, og noen mål og tiltak vil det ta tid å realisere.

1.4 Analyse og utvikling

Forskning og kunnskapsinnhenting er vesentlig for en kunnskapsbasert politikkutforming. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2014 arbeidet for å målrette departementets og sektorens bruk av forskning som grunnlag for politikkutvikling. Det tas sikte på å ferdigstille en forskningsstrategi for justissektoren i 2014.

For omtale av oppdragsforskning og evalueringer vises det til de respektive kategoriomtalene.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Norges forskningsråds (NFR) virksomhet hvor hensikten er et system med mer overordnet og strategisk styring av NFRs fra departementenes side. Departementet vil spesielt fremheve følgende mål av relevans for departementet:

• møte store samfunnsutfordringer

• god rådgivning

Det vises til Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2014–2015) for nærmere omtale av målene og oppfølgingen av dem.

Justis- og beredskapsdepartementet har siden 2009 bidratt til finansiering av forskningsprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) i regi av NFR. Programmet omfatter forskning om konsekvenser av økt rettsliggjøring og problemstillinger knyttet til marginalisering og migrasjon. Innenfor VAM-programmet er det iverksatt tiltak for ytterligere å styrke forskningen på innvandringen til Norge og innvandringsregulering.

Programmet Europa i endring, i regi av NFR, sikter mot å stimulere grunnleggende forskning om kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i Europa. Justis- og beredskapsdepartementet har bidratt årlig siden oppstarten i 2007. Et femårig forskningsprogram, Samfunnssikkerhet og risiko – SAMRISK II v/NFR startet opp i 2013. Oppmerksomheten retter seg særlig mot forebygging av terrorisme og andre tilsiktede handlinger med et stort skadepotensial.

På samfunnssikkerhetsområdet ble bevilgningen i 2014 økt med fire mill. kroner til FoU innen forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet. Bevilgningen ble brukt til å styrke fagmiljøet for IKT-sikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik.

Fra 2014 er det igangsatt prosjekter om radikalisering og voldelig ekstremisme både i regi av departementet og i regi av forskningsprogrammet SAMRISK II. Forskningsprosjekter rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme fortsetter i 2015.

Med virkning fra 2014 ble forskningsfeltet vold i nære relasjoner styrket med 10 mill. kroner årlig som en oppfølging av Innst. 339 S (2012–2013) om forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Se nærmere omtale under programkategori 06.40.

1.5 Lovarbeid

Nedenfor omtales de viktigste lovprosjektene som Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med for tiden, som ikke er omtalt under programkategoriene 06.20 til 06.90:

• Departementet arbeider med en proposisjon om ikraftsetting av straffeloven 2005.

• Departementet arbeider med annen del av oppfølgingen av NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll.

• Tilregnelighetsutvalget gjennomgår straffelovens regler om utilregnelighet og bruk av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker. Departementet vil arbeide med oppfølging av Tilregnelighetsutvalgets utredning som ventes høsten 2014.

• Et utvalg har vurdert endringer i tomtefestelovens regler om forlengelse av avtaler om feste til bolighus og fritidshus som følge av Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012. Utvalget avga sin utredning i oktober 2013 (NOU 2013: 11). Departementet arbeider med en proposisjon.

• Departementet arbeider med en proposisjon om ny arvelov, jf. Arvelovutvalgets utredning NOU 2014: 1 Ny arvelov. Den nye arveloven vil erstatte gjeldende arvelov fra 1972.

• Departementet arbeider med en proposisjon som følger opp rapporten «Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særaksjoner og forvaring» avgitt 30. april 2008 («Mæland-rapporten»).

Av lovprosjekter nevnt i programkategori 06.10 i Prop. 1 S (2013–2014) er følgende avsluttet med fremsettelse av lovforslag for Stortinget: Tinglysingsloven om elektronisk tinglysing (Prop. 53 L (2013–2014)), Pant i patenter og planteforedlerretter (Prop. 101 L (2013–2014)).

I prosjektet «Klart lovspråk» samarbeider Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet sammen med Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT om et mer systematisk opplegg for klarere og bedre lovspråk. Det vil gjøre lovene mer tilgjengelig for folk. Uklare lover er uheldig demokratisk sett og for rettssikkerheten. Uklarhet medfører dessuten ofte effektivitetstap. Prosjektet ser nærmere på adopsjonsloven, arveloven, opplæringsloven og lovene om forsvarets personell. Dette er lover som angår mange.

Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har et særlig ansvar for å bidra til et oversiktlig lovverk med sammenheng og god lovstruktur. Alle lovforslag, unntatt skattelover, skal forelegges Lovavdelingen for lovteknisk gjennomgang. Avdelingen gir også råd til andre departementer i deres lovarbeid.

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.20 omfatter Domstoladministrasjonen, Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, Oslo byfogdembete, jordskifterettene, jordskifteoverrettene, forliksrådene, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark.

1.1 Rolle i straffesakskjeden

De alminnelige domstolene har ansvar for å ivareta rettssikkerheten ved å avsi dommer og treffe avgjørelser i straffesaker innen rimelig tid, med høy kvalitet. Gjennom Prop. 1 S fastsettes årlige mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid for både straffesaker og tvistesaker. I tillegg finnes det enkelte lovbestemte frister. Dette stiller krav til effektivitet og god saksflyt.

1.2 Andre deler av programkategorien

I tillegg til straffesaker behandler de alminnelige domstolene sivile saker, herunder tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, saker etter barneloven og barnevernsloven, midlertidig sikring m.m.

Forliksrådene er et rimelig og effektivt tvisteløsningsorgan. Forliksrådet kan med enkelte unntak behandle saker som kan anlegges ved stevning til tingretten etter tvistelovens regler. I tvistesaker der tvistesummen er under 125 000 kroner, er forliksrådsbehandling obligatorisk før saken kan bringes inn for tingretten. En stor andel av sakene får sin endelige løsning gjennom behandling i forliksrådet. Forliksrådene bidrar til å avlaste de alminnelige domstolene. Avgjørelser fra forliksrådet kan bringes inn for tingretten.

Jordskiftedomstolene er særdomstoler som behandler en rekke spørsmål knyttet til fast eiendom etter jordskifteloven. Man kan for eksempel få endret areal og rettigheter, avgjøre eiendoms- og rettsforhold eller fastsette regler for bruk. Jordskifteretten er førsteinstans. I enkelte sakstyper er jordskifteoverretten ankeinstans, mens i andre sakstyper er lagmannsretten ankeinstans. Fra 1. januar 2016 vil jordskifteoverrettenes oppgaver bli overført til lagmannsrettene.

Finnmarkskommisjonen skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen overtok ved Finnmarkslovens ikrafttredelse 1. juli 2006. Finnmarkskommisjonens administrasjon ligger i Tana kommune.

Utmarksdomstolen for Finnmark skal være en særdomstol for behandling av de tvister som måtte oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har utredet rettighetsforholdene i et område. Utmarksdomstolen er under etablering. Ordinær drift planlegges fra 1. januar 2015.

1.3 Målsettinger for programkategorien i 2015

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenestene ytes effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. I den nye målstrukturen er antallet mål redusert betydelig, og målene er nå spisset mot prioriterte områder i justissektoren. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og brukerne.

Det nye målet for programkategori 06.20 er:

• en mer effektiv straffesakskjede

Selv om det er fastsatt nye mål for justis- og beredskapssektoren pr 2015, er det foreløpig ikke gjort endringer i målene for domstolenes gjennomsnittlige saksbehandlingstid. Departementet viser til at Domstoladministrasjonen har iverksatt et arbeid bl.a. for å vurdere en differensiering av målene på ulike sakstyper, og at dette er under utprøving. Eventuelle endringer i målformuleringene vil bli vurdert i forlengelsen av dette arbeidet.

For å skape en trygg hverdag med lav kriminalitet, er det en forutsetning at hele straffesakskjeden fungerer effektivt. For at domstolene skal fungere effektivt, er det viktig at domstolene har tilstrekkelig kapasitet både i sivile saker og i straffesaker.

Regjeringen vil i 2015 styrke kapasiteten i domstolene gjennom økt bemanning. Videre foreslår Regjeringen å videreføre satsingen på domstolenes nye saksbehandlingsløsninger. Regjeringen vil også utrede særdomstol for saker knyttet til barn og familie samt utrede om det skal etableres en forvaltningsdomstol som skal behandle saker på utlendingsfeltet. Regjeringen vil på sikt evaluere domstolstrukturen og modernisere domstolene, herunder utrede etablering av hurtigspor i de alminnelige domstolene for egnede saksfelt.

Endringer i straffeprosessloven er et prioritert arbeid. Et straffeprosesslovutvalg ble nedsatt 20. juni 2014 og skal avgi sin innstilling 1. november 2016.

1.4 Budsjettmessige prioriteringer

• For å styrke kapasiteten i domstolene, foreslår Regjeringen å bevilge 1,5 mill. kroner tilsvarende tre nye utrederstillinger i Høyesterett og 8,5 mill. kroner tilsvarende syv nye dommerstillinger og 11 nye saksbehandlerstillinger i tingrettene og lagmannsrettene.

• Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 mill. kroner til arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring i forbindelse med rehabilitering av Bergen tinghus.

• Regjeringen foreslår å bevilge 4,9 mill. kroner til kompetanseheving i domstolene og tilpasning av domstolenes saksbehandlingsløsninger i forbindelse med implementering av ny straffelov.

2 Resultater 2013 – Domstolene

Domstolene er uavhengige. Hverken Stortinget, regjering eller andre myndigheter kan gripe inn i den dømmende myndighet. Domstoladministrasjonen har ansvar for å ivareta og støtte opp under domstolenes og dommernes uavhengighet. Domstoladministrasjonen er administrativt overordnet domstolene, og har ansvaret for å fordele ressursene i domstolene innenfor rammen som settes av Stortinget.

2.1 Generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonens virksomhet for 2015. Domstoladministrasjonen skal:

• sikre domstolenes effektivitet

• tilrettelegge for god kvalitet i domstolene

• løse domstolenes oppgaver innen gjeldende budsjettrammer

• samhandle med andre aktører i rettspleien

• tilrettelegge for rekruttering av de best kvalifiserte til dommerstillinger

• sørge for tilfredstillende IKT-løsninger for domstolene og eksterne brukere

• oppfylle Stortingets mål for domstolene

• sikre godt beslutningsgrunnlag for regjering og Stortinget

2.2 Færre domstoler når målene om gjennomsnittlig saksbehandlingstid

Målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid1 i straffesaker var i 2013 én måned for enedommersaker (i tingrettene) og tre måneder for andre straffesaker (i tingrettene og lagmannsrettene). I sivile saker var målet seks måneder i tingrettene og lagmannsrettene.

Andelen domstoler som ikke når målsetningene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, er økende. I 2013 var 27 tingretter og samtlige 6 lagmannsretter utenfor målsetningene i minst én av sakstypene. Totalt er det 72 domstoler i første og andre instans.

Saksbehandlingsstatistikken for 2013 viser at tingrettene samlet sett holder seg innenfor målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Samtlige tingretter var innenfor målsetningen i enedommersaker i 2013, mot 97 pst. i 2012. I meddomsrettsaker har andelen domstoler utenfor målsetningen økt fra 23 pst. i 2012 til 31 pst. i 2013. I tvistesaker har andelen domstoler utenfor målsettingen økt fra 17 pst. i 2012 til 22 pst. i 2013.

Samlet sett når ikke lagmannsrettene målene for gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Ingen av lagmannsrettene er innenfor målsetningen om gjennomsnittlig saksbehandlingstid, hverken når der gjelder sivile saker eller straffesaker. I lagmannsrettene gikk den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ned i alle typer straffesaker fra 2012 til 2013. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstid i sivile saker er imidlertid økende i lagmannsrettene. Fra 2012 til 2013 økte den fra 7,1 til 7,5 måneder.

I tillegg til målsetninger om gjennomsnittlig saksbehandlingstid som fastsettes årlig i Prop. 1 S angir straffeprosessloven § 275 frister for saksbehandlingen i straffesaker. I saker der den siktede var under 18 år på gjerningstidspunktet, eller er varetektsfengslet når saken berammes, gjelder særskilte frister for oppstart av hovedforhandlingen. I 2013 ble 57 pst. av fristsakene i tingrettene og 23 pst. av fristsakene i lagmannsrettene påbegynt innen lovens frist, mot henholdsvis 63 pst. og 24 pst. i 2012.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt i Høyesterett. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tvistesaker var 6,3 måneder i 2013, mot 5,1 måneder i 2012. Ved utgangen av 2013 var antallet ikke avgjorte tvistesaker 36. Til sammenligning var antallet ikke avgjorte saker 34 i 2012. Høyesterett behandlet én tvistesak i storkammer og én tvistesak i plenum i 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i straffesaker var 3,4 måneder i 2013, en økning fra 2,7 måneder i 2012. Høyesterett hadde 17 ikke avgjorte straffesaker til behandling ved utgangen av 2013 mot 30 saker i 2012.

2.3 Økt saksinngang i domstolene

Antall innkomne straffesaker i tingrettene og lagmannsrettene har økt med om lag 5 pst. fra 2012 til 2013. Tingrettene har opplevd en økning i innkomne straffesaker i 2013. Særlig har antallet enedommersaker økt, noe som kan tilskrives en økning i antall fengslinger og oppnevninger av forsvarere og bistandsadvokater. I lagmannsrettene var det en liten nedgang i innkomne straffesaker i 2013.

Antall innkomne sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene har økt med om lag 3 pst. fra 2012 til 2013. Innkomne sivile saker til førsteinstans har stabilisert seg på et jevnt høyt nivå, med 16 117 innkomne saker i 2013. Veksten i antall innkomne tvistesaker i førsteinstans har også nådd anneninstans. Lagmannsrettene behandler stadig flere anker over dom i tvistesaker, og i 2013 ble det for første gang behandlet mer enn 2 000 sivile ankesaker. Beholdningen ble redusert med 4 pst. fra 2012 til 2013.

Høyesterett hadde også en økning i antall saker i 2013. Det kom inn 1 126 tvistesaker til Høyesterett i 2013, mot 1 000 i 2012. I 2013 kom det inn 1 194 straffesaker til Høyesterett, mot 1 091 i 2012.

2.4 Stabil mengde rettsmeklingssaker

Rettsmekling skal bidra til en raskere, billigere og mer skånsom løsning av tvister. Partene selv får et ansvar for løsning av konflikten gjennom mekling og forlik.

Antallet rettsmeklingsmøter er redusert med 12 pst. siden 2009, mens saker som er forlikt som et resultat av rettsmekling holder tilnærmet samme nivå. Dette kan tyde på at domstolene bruker mindre ressurser på å forsøke å mekle i saker som antagelig ikke vil ende opp med forlik.

Av sakene som ble avgjort i 2013, ble det avholdt rettsmeklingsmøter i 15 pst. (1 730 saker) i førsteinstans og 6 pst. (128 saker) i anneninstans.

I 2013 var 1 226 saker (1 132 saker i førsteinstans og 94 saker i anneninstans) registrert med resultat «hevet ved forlik etter rettsmekling». Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i tingretten for avgjorte saker hvor det ble avholdt rettsmeklingsmøte var 5,4 måneder, i både 2013 og 2012.

Rettsmekling har blitt etablert som en forsøksordning i jordskifterettene. Virketiden for forskrift om forsøksordning med rettsmekling for jordskifterettene er forlenget ut 2015 i påvente av ny jordskiftelov.

2.5 Antall jordskiftesaker fortsetter å øke

Jordskifterettene har opplevd en samlet vekst i nye saker på i overkant av 23 pst. i perioden 2009–2013. Jordskifterettene fikk inn 1 291 nye saker i 2013, mot 1 262 saker i 2012. Dette er det høyeste antallet nye saker som er registrert siden tidlig på 1980-tallet.

Jordskiftesaker varierer i kompleksitet og arbeidsmengde. Dette gir store variasjoner i saksbehandlingstid. Som det fremgår av figuren nedenfor, har den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden samlet sett gått ned i perioden 2007–2013, men den er fortsatt lang. Gjennomsnittsalderen for avsluttede saker i 2013 var 1,5 år (uendret fra 2012). Etter to år med økende beholdning i 2011 og 2012, behandlet jordskifterettene i 2013 noen flere saker enn det som kom inn og beholdningen gikk ned med 1 pst.

I jordskifteoverrettene har antall nye og avsluttede saker vært stabilt på om lag 50 saker per år i perioden 2009–2013 (53 nye saker i 2013). Antallet ikke avsluttede saker er stabilt, og var ved årsskiftet på 36 saker (35 saker ved inngangen til 2012).

2.6 Svak reduksjon i antall saker i forliksrådene

Forliksrådene mottok 105 558 forliksklager og behandlet 104 809 saker i 2013. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 69 dager i 2013. Tabellen nedenfor viser utviklingen i saksbehandlingen fra 2009 til 2013.

Antallet innkomne saker har gått ned hvert år siden 2009. Dette er en forventet nedgang, og en effekt av adgangen til å fremme uimotsagte krav direkte til namsmannen uten å gå veien om forliksrådet.

2.7 Økning i antall saker etter barneloven

Retten kan mekle mellom partene i saker om foreldreansvar, samvær mv. etter barneloven. Eventuelt kan retten vise partene til mekling hos godkjent mekler eller andre med innsikt i slike saker. Dommeren kan på et tidlig stadium la seg bistå av en barnefaglig sakkyndig for å medvirke til meklingen. Den sakkyndige kan også veilede foreldrene ved praktisering av avtale i en prøveperiode.

Andelen saker etter barneloven i domstolene har vært økende, og utgjør nå på landsbasis 17 pst. av de sivile sakene som behandles i førsteinstans. I disse sakene benyttes svært ofte saksforberedende møter etter barneloven § 61 med mekling mellom partene. I 80 pst. av sakene etter barneloven kommer partene frem til en minnelig løsning med bistand fra dommeren og eventuelt sakkyndig. Retten oppnevner sakkyndig i omtrent 80 pst. av sakene etter barneloven. Tingrettene behandler om lag 2 700 saker etter barneloven hvert år.

Sakene etter barneloven er et prioritert satsingsområde i Domstoladministrasjonens kompetansearbeid for de alminnelige domstolene. I 2014 har kompetanseheving når det gjelder høring av barn i barnelovsaker og behandling av saker med volds- og overgrepsproblematikk blitt vektlagt.

2.8 Bedre kapasitet i domstolene

Det vises til omtale av hovedutfordringer for straffesakskjeden i Del I. Departementet ønsker å sikre god flyt i straffesakskjeden gjennom en balansert ressursfordeling mellom de ulike aktørene i kjeden. Det er en utfordring for hele straffesakskjeden at saksinngangen i domstolene øker. I tillegg har sakene i domstolene blitt mer komplekse og ressurskrevende, både når det gjelder sivile saker og straffesaker.

Den økte saksmengden i domstolene kan sees i sammenheng med økningen i antall innbyggere. Befolkningen i Norge har økt med om lag 11 pst. de 10 siste årene. Statistisk Sentralbyrå forventer at befolkningen i Norge vil øke med 1 million innbyggere, det vil si 20 pst. fram til 2030. Veksten er i stor grad konsentrert til Oslo, Stavanger og Bergen. Den forventede befolkningsveksten vil hovedsakelig skje ved innvandring. Dette er en utfordring som må møtes for at straffesakskjeden som helhet skal fungere effektivt. Kapasiteten i domstolene må være tilstrekkelig for at domstolene skal kunne produsere riktige avgjørelser til rett tid, og for å unngå at domstolene blir en flaskehals i straffesakskjeden. Saksinngangen og saksbehandlingstiden i sivile saker påvirker domstolene som helhet. Sivile saker og straffesaker må sees i sammenheng for å sikre at domstolene bidrar til en effektiv og balansert straffesakskjede.

En mer effektiv straffesakskjede er ett av departementets mål for 2015. Bedre kapasitet i domstolene gjennom økt bemanning og satsing på IKT vil bidra til å nå dette målet, og løse utfordringen med økt saksinngang og mer komplekse saker i domstolene.

Gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og Innst. 65 (2013–2014) ble domstolene styrket med 15 mill. kroner for å øke bemanningen i tingretten og lagmannsrettene. Virkning for 2015 er på 22 mill. kroner. Regjeringen foreslår å styrke bemanningen i tingrettene og lagmannsrettene med ytterligere 8,5 mill. kroner i 2015. Bevilgningen på 8,5 mill. kroner vil kunne bidra til å snu den negative utviklingen i saksbehandlingstid i domstolene. Dette tilsvarer syv nye dommerstillinger og 11 nye saksbehandlerstillinger.

Som følge av flere og mer komplekse saker i Høyesterett har et betydelig antall saker blitt behandlet uten at de har vært forberedt av en utreder. Dette medfører en stor ekstrabelastning for dommerne. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 1,5 mill. kroner i 2015 til tre nye utrederstillinger i Høyesterett.

Digital fornying i domstolene er viktig for å sikre en effektiv og sømløs oppgaveløsning i hele straffesakskjeden. Det er en utfordring å sikre at dokumentene behandles digitalt gjennom hele rettsprosessen. Først da oppnås gevinsten av informasjon og dokumenter på digitalt format. Samtidig må domstolene leve opp til samfunnets forventninger om digitale arbeidsmåter og tjenester i møtet med offentlige virksomheter, aktørene i retten og publikum. Dette vil påvirke arbeidsmåter, tjenester og regelverk og vil stille nye krav til kompetanse og endringsevne hos ledere og medarbeidere i domstolene.

Domstolenes saksbehandlingsløsninger er et sentralt element i arbeidet med å modernisere domstolene. Økte bevilgninger til utvikling av domstolenes saksbehandlingsløsninger i budsjettet for 2014 har gjort det mulig å starte en omfattende fornying av saksbehandlingssystemene for alle domstoler. Arbeidet er i første omgang særlig rettet inn mot å gi jordskiftedomstolene et saksbehandlingssystem som støtter ny jordskiftelov som trer i kraft fra 2016. Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på domstolenes nye saksbehandlingsløsninger med 38 mill. kroner, samme nivå som i 2014.

Domstoladministrasjonen har utviklet en ny løsning for samhandling i sivile saker mellom domstol og prosessfullmektiger, kalt Aktørportalen. Aktørportalen er knyttet direkte til domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa, og er tilgjengelig via www.domstol.no. Løsningen prøves ut i begrenset omfang i alminnelige tvistesaker, og erfaringene så langt er gode. Løsningen ble i juni 2014 utvidet slik at også forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker kan sende inn salærkrav elektronisk.

Dagens straffesakskjede er i stor grad papirbasert. Fra oktober 2014 gjennomfører Domstoladministrasjonen i samarbeid med Oslo politidistrikt og Økokrim to parallelle pilotprosjekter innen digital straffesaksgjennomføring. Prosjektene, kalt «digitale aktorater» og «digitale rettsmøter», innebærer at utvalgte politidistrikter og domstoler skal praktisere og videreutvikle den papirløse løsningen i små og store straffesaker. Dette vil danne grunnlag for utviklingen av de endelige digitale saksbehandlingsløsningene i domstolene og politiet. Det vises til videre omtale under programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Domstoladministrasjonen arbeider også med å digitalisere skjema og å utvide utvekslingen av digital informasjon med andre offentlige virksomheter.

2.9 Særskilte tiltak innen straffesaksfeltet

Straffeprosessloven og forskrift om dommeravhør og observasjon regulerer hvordan barn, psykisk utviklingshemmede og andre særlig sårbare personer som er fornærmet eller vitne i straffesaker skal avhøres. Avhørene er en del av etterforskningen samtidig som de benyttes som bevis ved at de spilles av i rettsaken. Slik slipper barna å vitne i retten. Avhørene gjennomføres av en politietterforsker under ledelse av en dommer.

Riksadvokaten, Kripos og Domstolsadministrasjonen er blant flere aktører som i lang tid har etterlyst nytt regelverk. En arbeidsgruppe har i rapporten «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker» foreslått en rekke endringer i straffeprosessloven og en helt ny forskrift om avhør av barn, psykisk utviklingshemmede og andre særlig sårbare personer som har vært fornærmet eller vitne i straffesaker. Rapporten inneholder blant annet forslag til regelendringer om hvem som skal foreta avhørene, aldersgrensen for avhør og bruken av barnehus. Rapporten har vært på høring, og i høringsuttalelsen er det reist en rekke problemstillinger som krever grundig behandling. Regjeringen har merket seg Stortingets anmodning og tar sikte på å fremme forslag til lovendringer. Målet er å få et klarere regelverk som legger til rette for gode avhør og for en praktisk og tidlig gjennomføring av avhørene.

25. januar 2013 ble det oppnevnt et bredt sammensatt offentlig utvalg under Justis- og beredskapsdepartementet som grundig gjennomgår straffelovens regler om utilregnelighet og rettspsykiatriens rolle i straffesaker. Utvalget skal avgi sin utredning innen 15. oktober 2014. Se også omtale under programkategori 06.10 og programkategori 06.60. Helse- og omsorgsdepartementet ledet i 2013, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet, arbeidet med å fremme en modell for organisering av rettspsykiatrien. Modellen prøves ut gjennom et toårig pilotprosjekt ved kompetansesenteret på Brøset i Trondheim.

Erfaringene med vitnestøtteordning i straffesaker har vært positive. Innen utgangen av 2014 vil 38 domstoler ha innført ordningen og dermed vil 75 pst. av vitnene få tilbud om vitnestøtte. Domstoladministrasjonen arbeider videre for en forbedret og mer helhetlig ivaretakelse av vitner og fornærmede.

2.10 Andre tiltak under domstolene

Implementeringen av ny straffelov høsten 2015 krever forberedelser på flere områder for domstolene. Regjeringen foreslår at det bevilges 4,9 mill. kroner i 2015 i forbindelse med engangsutgifter for kompetanseheving og tilpasninger av domstolenes saksbehandlingsløsninger til ny straffelov.

Dagens lokaler i Bergen tinghus er i dårlig forfatning. Foreløpig kostnadsramme for rehabilitering av dagens tinghus er beregnet til 815 mill. kroner. Dette medfører krav om konseptvalgsutredning (KVU) og ekstern kvalitetssikring. Statsbygg har estimert at kostnadene knyttet til ekstern kvalitetssikring av prosjektet vil være om lag 7 mill. kroner fordelt på to år. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 3,5 mill. kroner til KVU og ekstern kvalitetssikring for Bergen tinghus i 2015.

Regjeringen foreslår å bevilge 2 mill. kroner i forbindelse med tilpasninger av domstolenes saksbehandlingsløsninger og 2,9 mill. kroner til gjennomføring av kompetansetiltak i domstolene i forbindelse med innføringen av ny straffelov.

3 Resultater 2013 – Andre deler av programkategorien

3.1 Innstillingsrådet for dommere

I henhold til reglene i Grunnloven og domstolloven utnevnes dommere og jordskiftedommere av Kongen i statsråd på grunnlag av innstilling fra Innstillingsrådet for dommere.

For at domstolene skal kunne ivareta samfunnets krav og forventninger, forutsettes utnevning av dyktige og innsiktsfulle dommere som er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Det skal være en bred dommerrekruttering, slik at dommerne som utnevnes har erfaring og kunnskap fra ulike deler av justissektoren og områder av samfunnet. Rekrutteringen skal tilfredsstille alminnelige krav til en grundig og effektiv utvelgelsesprosess og utnevningsmåte. Innstillingsrådet for dommere skal ved innstillingene vektlegge kravet om kompetente, effektive og velfungerende domstoler.

I 2013 var 38 pst. av dommerne utnevnt i de alminnelige domstolene kvinner og gjennomsnittsalder ved utnevning var 45 år. I jordskiftedomstolene var 18 pst. kvinner og gjennomsnittsalder ved utnevning var 44 år.

3.2 Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget for dommere er et uavhengig og frittstående disiplinærorgan som behandler klager på dommere.

I 2013 mottok Tilsynsutvalget 93 klagesaker, 19 færre enn i 2012. Av disse var seks klager rettet mot dommere i jordskiftedomstolene.

Til sammen 33 klager ble realitetsbehandlet i 2013. Samtlige klager gjaldt forhold i tjenesten. 27 klager gjaldt dommeratferd og 9 klager gjaldt sen saksbehandling. En og samme klage kan gjelde flere forhold. Det ble truffet 102 vedtak i 2013. Det ble gitt disiplinærreaksjon i to tilfeller, begge i form av kritikk, som er det vanligste og minst alvorlige disiplinærtiltaket. Den ene saken gjaldt sen saksbehandling og den andre gjaldt dommeratferd.

3.3 Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark

Finnmarkskommisjonen skal kartlegge eksisterende bruks- og eierrettigheter som innbyggere i Finnmark har ervervet på grunnlag av langvarig bruk. Finnmarkskommisjonen har hittil arbeidet med kartlegging av seks geografiske felt. To utredningsfelt ble påbegynt i 2009, ett i 2010, to i 2011 og ett i 2013. Kommisjonen har avlevert rapporter for fire felt, ett i 2012, to i 2013 og ett i 2014.

Utmarksdomstolen for Finnmark skal behandle tvister som springer ut av kommisjonens rettighetskartlegging. Utmarksdomstolen er under etablering, og ordinær drift planlegges fra 1. januar 2015. Domstolen skal bemannes med fem dommere. Domstolens leder vil fra høsten 2014 igangsette arbeidet med intern opplæring, utvikling av administrative rutiner, tilpasning av elektronisk system for saksflyt mv.

Domstoladministrasjonen har utpekt Indre Finnmark tingrett som midlertidig sekretariat for Utmarksdomstolen slik at stevninger kan innleveres innen lovens frist. Indre Finnmark tingrett foretar kun registrering og gir kvittering for innkomne stevninger. Tingretten foretar ikke prøving av søksmålsvilkårene.

Programkategori 06.30 Kriminalomsorg

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

1 Innledning

Kriminalomsorgen er det siste leddet i straffesakskjeden, og skal sørge for at domfelte gjennomfører straff idømt av domstolene og stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Straffen skal gjennomføres på en måte som tar hensyn til formålet med straffen, som motvirker nye straffbare handlinger, som er betryggende for samfunnet og som innenfor disse rammene sikrer de innsatte tilfredsstillende forhold. Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorgen legge forholdene til rette for å avhjelpe negative virkninger av isolasjon.

Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet.

Kategorien består av Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), regionalt nivå med fem regionadministrasjoner, lokalt nivå med 40 fengsler og 17 friomsorgskontorer, to sentre for narkotikaprogram med domstolskontroll og Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). KDI har ansvaret for den faglige og administrative ledelsen av kriminalomsorgen. Regjeringen har igangsatt en prosess for å etablere en ny og forenklet organisasjonsmodell for kriminalomsorgen.

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenesten gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. I den nye målstrukturen er antallet mål redusert betydelig, og målene er nå spisset mot prioriterte områder i justissektoren. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og brukerne. Nedenfor fremgår de nye målene for programkategori 06.30:

• en mer effektiv straffesakskjede

• styrke forebyggingen mot kriminalitet

2 Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår følgende satsninger og tiltak i 2015:

• 80,5 mill. kroner til etablering av 41 nye lukkede plasser ved hhv. Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø fengsel

• 20 mill. kroner til etablering av en ungdomsenhet på Østlandet med inntil fire plasser

• samarbeid med Nederland om ev. midlertidig leie av fengselskapasitet

• 10 mill. kroner til videreføring av tiltak for oppfølging av innsatte med særlige behov ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

• 8,8 mill. kroner til anskaffelse av inventar og utstyr i forbindelse med sikkerhets- og ombyggingstiltak ved Ila fengsel og forvaringsanstalt

• 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene

3 Straffegjennomføring og varetekt

3.1 Resultater

3.1.1 Straffegjennomføring og varetekt i fengsel

Regjeringen har i 2014 økt tilgangen på fengselsplasser. Det er etablert 20 nye plasser med høyt sikkerhetsnivå ved Oslo fengsel, 50 nye midlertidige plasser gjennom dublering av fengselsceller og økt bruk av straffegjennomføring i institusjon (straffegjennomføringsloven § 12) tilsvarende om lag 18 fengselsplasser. Ordinær kapasitet i fengslene, dvs. de plassene som fengslene normalt disponerer til bruk for straffegjennomføring og varetekt, per 1. juni 2014 tilsvarer 3 803 fengselsplasser, hvorav 2 420 plasser med høyt sikkerhetsnivå og 1 383 med lavere sikkerhetsnivå. I tillegg kommer økt kapasitet som følge av dublering. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er høy. Første tertial 2014 var gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 98,8 pst. for plasser med høyt sikkerhetsnivå og 96,1 pst. for plasser med lavere sikkerhetsnivå. Samlet var gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse 97,8 pst.

I 2013 er det iverksatt totalt 8 268 fengselsstraffer, hvorav 7 215 for ubetinget dom, 17 for forvaring og 1 036 for bøtesoning. Antall døgn i fengsel (varetekt og dom) har økt fra 1 314 209 døgn i 2012 til 1 337 146 døgn i 2013. Tabellen under viser utvikling i antall soningsdøgn gjennomført i fengsel.

I perioden 2009–2013 har det også vært en utvikling i retning av lengre sittetid, både i varetekt og for domssonere, jf. tabell under.

I 2013 ble 28 pst. av den totale fengselskapasiteten benyttet til varetekt. Gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte har økt fra 799 i 2009 til 1 027 i 2013, jf. tabell under. Per 31. august 2014 er gjennomsnittlig antall varetektsinnsatte 1 058.

Det er en særlig høy andel utenlandske innsatte som blir satt i varetekt. I 2013 var andelen utenlandske statsborgere i varetekt (nyinnsettelser) 51 pst. Statsborgere fra 102 land har blitt varetektsfengslet i 2013. I 2013 har 29 pst. av alle nyinnsettelser vært personer med utenlandsk statsborgerskap. Om lag 33 pst. av alle fengselsplasser var i 2013 belagt med utenlandske statsborgere. I 2012 ble 52 utenlandske domfelte overført til fortsatt soning i hjemlandet mens det tilsvarende tallet for 2013 var 48. Soningsoverføringer i 2013 innebærer at 28 603 soningsdøgn blir gjennomført i den domfeltes hjemland istedenfor i Norge. Dette tilsvarer 78 fengselsplasser med 100 pst. belegg i ett år.

Erfaringer med dublering av fengselsceller

I 2014 ble det etablert en midlertidig ordning med dublering av 50 celler i fengsler med høyt sikkerhetsnivå, jf. omtale over. Dublering innebærer at to innsatte har opphold i celle/rom som er bygget for én innsatt. Ordningen er iverksatt ved Halden, Ravneberget, Kongsvinger, Ringerike, Åna, Hustad og Bergen fengsel. Det har ikke vært registrert noen alvorlige negative hendelser som følge av tiltaket.

3.1.2 Straffegjennomføring i samfunnet

Samfunnsstraff, betinget dom med Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) og betinget dom med Program mot ruspåvirket kjøring, er straffereaksjoner som idømmes av domstolene og gjennomføres av kriminalomsorgen. Utviklingen viser at bruk av samfunnsstraff har gått ned i perioden 2009–2013, jf. tabell nedenfor. I 2013 ble det iverksatt 2 231 dommer på samfunnsstraff, mot 2 437 dommer i 2012.

I enkelte tilfeller kan også kriminalomsorgen beslutte etter reglene i straffegjennomføringsloven at fengselsstraff skal gjennomføres i samfunnet. Dette gjelder for overføring fra fengsel til hjemmesoning (§ 16.1), straffegjennomføring med elektronisk kontroll hel- og delgjennomføring (EK-hel, EK-del), og straffegjennomføring i institusjon hel- og delgjennomføring (§ 12-hel, § 12-del). Det har vært en nedgang i bruken av § 12. I 2013 ble 394 personer overført til soning i institusjon etter § 12, mot 452 personer i 2012. Det ble avviklet 30 837 fengselsdøgn på denne måten i 2013, mot 41 529 i 2012. Etter forslag fra Regjeringen er det i 2014 bevilget 10 mill. kroner til å øke bruken av straffegjennomføring i institusjon (§ 12). Dette gir en samlet kapasitetsøkning tilsvarende om lag 18 plasser.

Innføring av straffegjennomføring med elektronisk kontroll har ført til en økning i bruk av straffegjennomføring i samfunnet i perioden 2009–2013. Ordningen er i 2014 gjort landsdekkende med en samlet kapasitet på 342 plasser. Den samlede kapasitetsutnyttelsen for straffegjennomføring med elektronisk kontroll var i 2013 på 71 pst. Den ligger på samme nivå per første halvår 2014. Den relativt lave kapasitetsutnyttelse i første halvår 2014 skyldes i hovedsak den landsdekkende utvidelsen. I 2013 var det under 5 pst. av domfelte med elektronisk kontroll som ble overført til fengsel grunnet brudd under gjennomføring.

I tillegg kan kriminalomsorgen beslutte at siste del av en fengselsstraff skal gjennomføres utenfor fengsel ved løslatelse på prøve, jf. tabell under. Utviklingen viser at antallet prøveløslatelser med oppmøteplikt har gått ned i perioden fra 2009–2013.

Pilotprosjekt bøtetjeneste

I 2014 er det startet opp et pilotprosjekt med innføring av bøtetjeneste ved Troms friomsorgskontor. Bøtetjeneste innebærer at personer som ikke evner å betale en bot kan gjøre opp ved samfunnsnyttig tjeneste fremfor soning av den subsidiære fengselsstraffen. Erfaringer med ordningen så langt viser at antall personer som søker om bøtetjeneste er lavere en antatt. Dette antas imidlertid å ha sammenheng med ulike former for problematikk knyttet til målgruppen, og kriminalomsorgen arbeider for å avdekke årsaker til det lave antallet søknader. KRUS har i tillegg fått i oppdrag å foreta en evaluering av prosjektet. Ved ikraftsetting av ny straffelov vil reglene for soning av den subsidiære fengselsstraffen ved manglende betaling av bot bli endret sammenlignet med dagens ordning. Dette vil få konsekvenser for iverksettingen av en ev. landsdekkende ordning av bøtetjenesten.

3.2 Utfordringer

3.2.1 Underdekning kapasitet til gjennomføring av straff og varetekt

En effektiv straffesakskjede forutsetter tilstrekkelig kapasitet til å dekke behov for gjennomføring av straff og varetekt. Straffegjennomføring skal gjennomføres raskt etter pådømmelse. Dette er viktig både for å oppnå straffens allmennpreventive og individualpreventive formål og av hensyn til ofrene for lovbruddene. Det er en ambisjon at straffegjennomføringen skal påbegynnes senest 60 dager etter at rettskraftig dom er mottatt i kriminalomsorgen.

Når det er underdekning på kapasitet oppstår soningskø. Figuren under viser utviklingen i soningskøen fra 30. juni 2006 til 31. desember 2013. 31. desember 2012 var køen for ubetingede dommer 768, mens den 31. desember 2013 var 1 176. Utviklingen i soningskøen viser at det fortsatt er mangel på straffegjennomføringskapasitet i kriminalomsorgen.

Høy kapasitetsutnyttelse i fengslene gjør det vanskelig å håndtere behovet for varetektsplasser. Det forekommer brudd på fastsatte frister for overføring fra politiarrest til fengsel. For å opprettholde den fleksibiliteten som er ønskelig for å kunne ta inn nye innsatte på kort varsel, særlig varetektsinnsatte, vil det til enhver tid være nødvendig å ha noen plasser ledige. På sikt er det fortsatt en målsetting å redusere den gjennomsnittlige kapasitetsutnyttelsen til 90 pst. Dette kan gjøre det lettere å stille varetektsplasser til rådighet for politiet, og samtidig bedre innholdet i straffegjennomføringen.

3.2.2 Stort vedlikeholdsetterslep

Fengselseiendommene er gjennomgående svært nedslitt med et stort behov for oppgradering og vedlikehold. En tilstandsanalyse utført av Statsbygg i 2013 anslår et vedlikeholdsetterslep i størrelsesorden 3,3 til 4,4 mrd. kroner. Behovet for vedlikehold er spesielt stort ved Oslo, Ullersmo, Ila, Åna og Trondheim fengsler. En del av fengslene vil ikke være egnet for rehabilitering pga. det omfattende vedlikeholdsetterslepet. Plassene ved disse fengslene må erstattes med ny kapasitet. Videre vil det på sikt være behov for å stenge ned hele eller deler av fengsler midlertidig for å utføre vedlikeholdsarbeid. For å unngå reduksjon i soningskapasiteten er det nødvendig å etablere erstatningskapasitet for de plasser som stenger ned midlertidig eller permanent som følge av vedlikehold.

3.2.3 Høy andel utenlandske innsatte

I 2013 omfattet 29 pst. av alle nyinnsettelser personer med utenlandsk statsborgerskap, jf. omtale over. Utenlandske innsatte utgjør også en stor andel av de varetektsinnsatte og bidrar dermed til det svært høye belegget i fengsler med høyt sikkerhetsnivå og redusert tilgang til varetektsplasser i politiet. En høy andel utlendinger i fengsel har ikke bare konsekvenser for kapasitetsbehovet i kriminalomsorgen, men også for det faglige innholdet i straffegjennomføringen. Både kultur og språkutfordringer har blitt en del av fengselshverdagen.

3.3 Strategier og tiltak

3.3.1 Økt kapasitet på kort og lengre sikt

Regjeringen er opptatt av at tiden fra pådømmelse i en sak til soning igangsettes er kortest mulig og at politiet sikres tilgang på varetektsplasser ved behov. Regjeringen vil derfor utvide kapasiteten til gjennomføring av straff og vartekt i 2015. Det foreslås å bevilge 80,5 mill. kroner til å etablere 41 nye lukkede fengselsplasser ved hhv. Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø fengsel i 2015, hvorav 20,9 mill. kroner under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, 58,1 mill. kroner under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, 0,5 mill. kroner under Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og 1 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets budsjett.

Ikke alle som skal varetektsfengsles må plasseres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. For å øke kriminalomsorgens mulighet til å ta imot flere varetektsinnsatte er det ved Hedmark fengsel avdeling Ilseng etablert et prøveprosjekt med å la varetektsinnsatte være plassert i fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Utvelgelsen av varetektsinnsatte som skal gjennomføre varetekt i fengsel med lavere sikkerhetsnivå er først og fremst basert på den sikkerhetsmessige vurderingen politiet tar i det enkelte tilfelle. De foreløpige erfaringene er gode og det blir nå også etter avtale med påtalemyndigheten, gjort forsøk med å plassere utvalgte varetektsinnsatte i enkelte andre fengsler med lavere sikkerhetsnivå.

Regjeringen følger opp kapasitetssituasjonen i kriminalomsorgen ved å legge frem en melding til Stortinget med en utviklingsplan for kriminalomsorgen. Meldingen planlegges fremlagt høsten 2014. Et viktig ledd i arbeidet er å utarbeide prognoser for fremtidig behov for straffegjennomføringskapasitet i et perspektiv frem til 2040. Meldingen vil gi en helhetlig vurdering av både tilstanden til dagens kriminalomsorg og behovene for framtidig kapasitet i et langtidsperspektiv.

For å følge opp kapasitetsutfordringene, er det satt i gang en konseptvalgutredning for straffegjennomføringskapasitet på Østlandet. Sammen med den allerede gjennomførte konseptvalgutredningen og KS1 for Agder-fylkene, vil dette bidra til å gi en bedre oversikt over situasjonen.

Samarbeid med Nederland om ev. midlertidig leie av fengselskapasitet

For å løse de akutte kapasitetsutfordringene ser Regjeringen etter mulige tiltak som kan iverksettes raskt. Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med nederlandske myndigheter om et samarbeid. Nederland er i en situasjon med ledig fengselskapasitet og har allerede inngått et samarbeid med Belgia. I Regjeringens forslag til budsjett for 2015 er det tatt høyde for mulig samarbeid med Nederland om midlertidig leie av fengselskapasitet.

3.3.2 Vedlikehold av fengslene

Det er utarbeidet en plan for håndtering av det store vedlikeholdsetterslepet i fengslene. Flere steder vil det være behov for å stenge ned plasser midlertidig for å utføre nødvendig vedlikehold. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til en grundigere gjennomgang av behov for midlertidig og permanent erstatningskapasitet i forbindelse med den planlagte meldingen til Stortinget.

Det ordinære vedlikeholdet av fengslene følger av statens husleieordning. I tillegg til ordinært vedlikehold foreslår Regjeringen å bevilge 50 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold av fengslene i 2015. Det vil i 2015 prioriteres vedlikeholdstiltak som er nødvendig for å opprettholde drift inntil det er tatt stilling til hvilke fengsler som ev. må erstattes med ny kapasitet. Det vises for øvrig til omtale under kap. 2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat i Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3.3 Øke antall soningsoverføringer

Et viktig mål for Regjeringen er å overføre utenlandske domfelte til fortsatt soning i hjemlandet. Normalt behandles overføringssaker som gjelder land utenfor Norden etter den europeiske overføringskonvensjonen. Med dagens regelverk anslås potensialet for overføringer av domfelte å være rundt 80 til 100. En overføring av 80 domfelte per år vil, når tallene fra 2013 legges til grunn, tilsvare om lag 120 fengselsplasser med 100 pst. belegg i ett år. I tillegg kommer nordiske statsborgere som rutinemessig blir overført til straffegjennomføring i hjemlandet etter den nordiske overføringsloven. Flertallet av utenlandske innsatte kan etter gjeldende regelverk ikke soningsoverføres på grunn av for kort dom, for kort gjenstående soningstid eller lang saksbehandlingstid i domfeltes hjemland. Overføring av domfelte som ikke samtykker krever endelig utvisningsvedtak. I tillegg er det en stor andel utlendinger i varetekt som heller ikke kan overføres.

Mange av de som overføres har lange dommer, noe som innebærer en betydelig innsparing i antall soningsdøgn. Norge har også inngått bilaterale avtaler med Romania, Latvia og Litauen som bl.a. oppstiller frister for saksbehandlingstiden. For å få hurtigere saksgang ved soningsoverføringer etter den bilaterale avtalen med Romania er det utarbeidet en håndbok til hjelp for saksbehandlere og domstoler i Romania.

Det arbeides for å inngå flere bilaterale avtaler om soningsoverføring. Polen, Serbia og Bulgaria er kontaktet med ønske om forhandlinger. Departementet vurderer også samarbeid med land utenfor Europa. Departementet vil arbeide for at EØS-finansieringsordningen støtter opp om arbeidet med soningsoverføringer og legger grunnlaget for tettere samarbeid med de aktuelle land. Etter de bilaterale avtalene som er inngått er Norge forpliktet til å betale for og forestå uttransporteringen til den domfeltes hjemland. For å få til en mer effektiv utsendelse gjennomføres denne ordningen også for utenlandske domfelte som soningsoverføres etter den europeiske overføringskonvensjonen. Dette skal bidra til å forenkle og forbedre prosessen med soningsoverføring.

Enkeltsakene om soningsoverføring ble delegert til KDI fra 1. januar 2014.

3.3.4 Enheter for utenlandske innsatte

Regjeringen ønsker flere tilpassede fengsler for utenlandske innsatte som ikke skal tilbakeføres til det norske samfunnet. Prøveordningen med en egen enhet for utenlandske innsatte ved Kongsvinger fengsel skal evalueres i løpet av 2014. En rapport etter ett års drift viser at til sammen 318 utenlandske innsatte sonet dom ved Kongsvinger fengsel i 2013. I hovedsak blir alle med utvisningsvedtak utvist etter endt soning. Det har ikke vært registrert noen økning av volds- eller trusselhendelser i fengselet. Det har imidlertid vært en økning i antall unnvikelser. Alle som har unnveket har blitt arrestert og ført tilbake til anstalt kort tid etter unnvikelsen. Kriminalomsorgen arbeider videre med utvikling av utlendingsfengselet og for å styrke samarbeidet med politi og utlendingsmyndigheter.

3.3.5 Omorganisering i kriminalomsorgen – mindre byråkrati

Regjeringen ønsker mindre byråkrati og departementet vil derfor sluttføre en helhetlig vurdering av kriminalomsorgens organisering etter utskillelsen av KDI 25. juni 2013. KDI utreder, med frist 1. desember 2014, to alternative modeller for en organisering med to forvaltningsnivåer. En fremtidig organisering skal baseres på mål om likhet i saksbehandlingen, bedre sammenheng i straffesakskjeden, en sterk og tydelig etatsledelse og effektiv ressursutnyttelse hvor mest mulig ressurser går til tjenesteproduksjon og mindre til administrasjon og ledelse.

3.3.6 Transport av varetektsfanger

Det er i 2014 igangsatt et prøveprosjekt der kriminalomsorgen overtar transport av varetektsfanger fra politiet. Prosjektet vil gi mulighet for å samordne transport av varetekts- og domsinnsatte og frigjøre politiårsverk slik at politiet kan benytte ressursene på sine kjerneoppgaver. Det er foreslått satt av inntil 40 mill. kroner under kap. 440, post 01 til prosjektet, jf. nærmere omtale under programkategori 06.40.

4 Forebygging av ny kriminalitet – tilbakeføringsarbeid

4.1 Resultater

Det er et mål for straffegjennomføringen at tilbakefallet til ny kriminalitet blir lavest mulig. Ved gjennomføring av straff og tilbakeføring til samfunnet, er det et mål å sikre at domfelte får en reell mulighet til å leve et liv uten kriminalitet. God tilbakeføring til samfunnet forutsetter et godt og nært samarbeid med kriminalomsorgens samarbeidspartnere, både andre offentlige etater og frivillige organisasjoner. God tilbakeføring forutsetter også tiltak tilpasset grupper med særlige behov og kvalifisert personell.

4.1.1 Forvaltningssamarbeid

Domfelte og innsatte har, med de begrensninger som følger av frihetsberøvelsen, samme rett til tjenester og tilbud og de samme forpliktelsene og ansvar som befolkningen for øvrig. Kriminalomsorgen skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte skal få del i tjenester som ytes i samfunnet, slik som helsetjenester, sosiale tjenester, opplæring, arbeidsmarkedstiltak og kulturtilbud. Forvaltningssamarbeidet er organisert slik at de som har ansvar for disse tjenestene ellers i samfunnet, tilbyr sine tjenester i fengslene.

4.1.2 Frivillige organisasjoner

Frivillige organisasjoner representerer et tilbud innenfor lokalsamfunn, kultur, religiøs virksomhet, idrett og fritidsaktiviteter som kriminalomsorgen eller andre myndigheter ikke kan oppfylle. Innsatsen til frivillige spiller derfor en viktig rolle under straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

25 ulike organisasjoner mottok til sammen 23,7 mill. kroner i tilskudd i 2013. Tilskuddene har gått til aktiviteter som besøkstjeneste, motiveringsarbeid, samtalegrupper, sosiale tiltak, kulturtiltak og bistand til praktiske oppgaver mv. Det er en generell god måloppnåelse blant organisasjonene. For mer detaljert oversikt over hvilke organisasjoner som mottok støtte i 2013, vises det til postomtale for kap. 430, post 70.

Etter forslag fra Regjeringen er tilskuddsbevilgningen til frivillige organisasjoner økt med 2,5 mill. kroner i 2014. Fra 2014 er forvaltningen av tilskudd til frivillige organisasjoner delegert til KDI.

4.1.3 Straffegjennomføring i samfunnet

Straffegjennomføring i samfunnet er godt egnet for en gradvis tilbakeføring til samfunnet og er derfor et viktig ledd i arbeidet for å forhindre ny kriminalitet. For utvikling i bruk av straffegjennomføring i samfunnet vises det til omtale i pkt. 3.1.2 og tabell 2.11.

Tilbakeføring gjennom arbeid, fritid og utdanning (TAFU) er et prosjekt gjennomført i samarbeid mellom utdanningsmyndighetene, kriminalomsorgen, NAV, kommunene og frivillige organisasjoner i Rogaland og Troms under ledelse av Fylkesmannen i Hordaland. Etter en vurdering i samarbeid med aktuelle departementer skal TAFU i Rogaland videreføres. TAFU i Troms avvikles fra 1. januar 2015.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) har evaluert Narkotikaprogram med domstolskontroll (ND). Om lag en tredel av de ND-dømte har fullført programmet. Sammenliknet med gjennomføringsraten innen rusbehandling ellers synes ikke gjennomføringsraten for ND å være lavere. Evalueringen viser positiv utvikling for deltakerne, både innenfor helse, sosiale forhold og redusert kriminalitet. Dette gjelder uavhengig av om deltakerne fullførte programmet eller ikke.

4.1.4 Prøveløslatelse med møteplikt

Tabell 2.13 i punkt 3.1.2 viser at utviklingen av antall prøveløslatelser med oppmøteplikt hos kriminalomsorgen har gått ned de senere år. Årsaken til dette kan trolig sees i sammenheng med økninger i andre typer avganger fra fengsel som utvisning fra landet, soningsoverføring eller overføring til straffegjennomføring med elektronisk kontroll (delgjennomføring). Prognosen for 2014 tilsier at det i år vil være en viss økning i antallet løslatelser med møteplikt sammenlignet med 2012 og 2013.

Justis- og beredskapsdepartementet har 26. juni 2014 vedtatt endringer i forskrift til lov om straffegjennomføring om lengden på møtepliktsperioden kriminalomsorgen kan sette som vilkår for prøveløslatelse. De nye reglene gir kriminalomsorgen en mulighet til å ilegge møteplikt for en lengre periode, forutsatt at hensynet til en sikkerhetsmessig gjennomføring av prøveløslatelsen i det enkelte tilfellet gjør det særlig påkrevet.

4.1.5 Tilpassede tiltak for unge lovbrytere

Norge har klare forpliktelser etter Barnekonvensjonen for bruk av fengsel for unge under 18 år. Barn skal fortrinnsvis ikke sone i fengsel. Straffegjennomføringsformer i samfunnet skal benyttes så langt som mulig. I 2013 gjaldt f.eks. 79 av iverksatte samfunnsstraffdommer personer under 18 år. Det vises også til omtale av ungdomsstraffen, under programkategori 06.70. Det vil fortsatt være tilfeller der barn må sone i fengsel. En ungdomsenhet med fire plasser ble i 2009 etablert i midlertidige lokaler i Bergen. Et mer permanent bygg vil tas i bruk høsten 2014. Det skal etableres en ungdomsenhet til i Østlandsområdet, jf. omtale under pkt. 4.3.6.

Det er også etablert et landsdekkende tverretatlig team som skal påse en flerfaglig tilnærming til innsatte barns behov og sikre at relevante forvaltningsmyndigheter følger opp den innsatte både under og etter straffegjennomføring. En ekstern følge- og sluttevaluering av etableringen av ungdomsenhet med tverretatlig team er igangsatt.

4.1.6 Styrket samarbeid mellom kriminalomsorg og politi

For å avdekke og forebygge alvorlig kriminalitet samarbeider kriminalomsorgen og politiet tettere og utveksler mer informasjon. En viktig del av arbeidet er det såkalte infoflytsystemet, som er et system for registrering og lagring av informasjon om innsatte og domfelte og utveksling av disse opplysningene mellom politi og kriminalomsorg. Prop. 120 L (2013–2014) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) som regulerer infoflyt, ble lagt frem for Stortinget i 2014.

4.1.7 Fagutdannet personell

En viktig forutsetning for høy kvalitet i straffegjennomføringen er kompetente fengselsbetjenter. I 2013 har 146 aspiranter gjennomført sin utdanning ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS). Alle som er uteksaminert i 2013 har gjennomført utdannelsen etter ny utdanningsmodell, dvs. høyskoleakkreditert utdanning. I 2014 startet 175 aspiranter utdanningen ved KRUS. I tabellen nedenfor fremkommer antall uteksaminerte fengselsbetjenter i perioden 2009–2013. Tabellen er korrigert sammenliknet med tidligere år.

I løpet av 2014 skal alle tilsatte i målgruppen ha gjennomført etter- og videreutdanningskurset kalt Kompetanseløftet. Det obligatoriske kurset ble startet opp i 2011 for å gi fengselsbetjenter og saksbehandlere i fengsler og friomsorgskontorer ny kunnskap om kriminalomsorgens rolle, fremtidige utfordringer og kriminalomsorgsfaglig arbeid.

4.2 Utfordringer

Et sentralt element i straffegjennomføringen, er forebygging mot ny kriminalitet og tilbakeføring til samfunnet. Arbeidet har fire hovedaktører: den straffedømte selv, kriminalomsorgen, samarbeidende etater og frivillige organisasjoner. God tilbakeføring er helt avhengig av et godt forvaltningssamarbeid, og dette samarbeidet må kontinuerlig videreutvikles og styrkes.

4.2.1 Prøveløslatelse fra forvaring

De forvaringsdømte er en uensartet gruppe med ulike forutsetninger og behov. Prøveløslatelse fra forvaring besluttes som hovedregel av domstolen. Straffegjennomføringsloven åpner for løslatelse til institusjon eller særskilt tilrettelagt omsorgsbolig. Mange forvaringsdømte løslates til slike restriktive løslatelsesopplegg hvor sikkerheten er svært høy. Det er vanlig med heldøgnsbemanning, omfattende sikkerhetstiltak og, om nødvendig kontinuerlig tilsyn. Det vil bli vurdert om endringer i regelverket kan bidra til å bedre forvaringsdømtes mulighet for en tilbakeføring til samfunnet. Departementet vurderer også andre tiltak, bl.a. en styrking av utslusningstilbudet.

4.2.2 Straffegjennomføring i institusjon (§ 12)

Innsatte kan gjennomføre fengselsstraffen i behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12. Ordningen gir domfelte med behov for rehabilitering og behandling mulighet til å endre sin livssituasjon og årsaker til et kriminelt atferdsmønster, samtidig som § 12-opphold frigjør fengselsplasser. Det har vært en nedgang i antall overføringer til § 12 og antall fengselsdøgn i § 12-institusjoner i 2012 og 2013, jf. omtale under pkt. 3.1.1. I 2012 var det 452 innsatte som startet en del av eller hele soningen under § 12, og om lag 42 000 fengselsdøgn ble gjennomført ved opphold i institusjon. For 2013 har dette tallet sunket med om lag 25 pst. til 30 944. Både av hensyn til arbeidet med rehabilitering og tilbakeføring, og av kapasitetshensyn, er det viktig at bruken av § 12-opphold økes.

4.2.3 Psykisk syke innsatte

Enkelte innsatte i kriminalomsorgen er så alvorlig psykisk syke, at det er vanskelig å gi tilstrekkelig behandling og oppfølging. Utelukkelse fra fellesskapet og isolasjon for innsatte med lavt funksjonsnivå er til tider nødvendig av sikkerhetsgrunner, men reiser en rekke problemstillinger. Overføring av alvorlig psykisk syke innsatte til psykiatriske døgninstitusjoner kan være vanskelig å få gjennomført. Dette har vært en utfordring i mange år. Den europeiske torturovervåkningskomité (CPT) har flere ganger anbefalt at norske myndigheter tar tak i problemene på området.

4.3 Strategier og tiltak

4.3.1 Bedre progresjon for forvaringsdømte

For å imøtekomme behovet for å tilrettelegge for en gradvis utslusing av forvaringsdømte fra (særskilt) Ila fengsel og forvaringsanstalt, skal Ullersmo fengsel, Krogsrud avdeling være utslusningsenhet for tre til fire forvaringsdømte. Antallet kvinnelige forvaringsdømte er betydelig lavere enn antallet mannlige. Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, benytter sin egne åpne avdeling B2 som utslusningsavdeling.

Det vil bli foretatt en gjennomgang av tilbudet for forvaringsdømte for å vurdere om det er behov for ytterligere spesialiserte tilbud for å styrke mulighetene for en gradvis tilbakeføring til samfunnet. I tillegg vil det bli foretatt en revisjon av forskriften som regulerer gjennomføring av forvaring og en vurdering av behovet for eventuelle lovendringer.

4.3.2 Øke bruken av § 12

Mer rehabilitering og behandling i institusjoner kan redusere tilbakefall til ny kriminalitet. Det er et mål å øke antallet domfelte som gjennomfører straff etter straffegjennomføringsloven § 12. Etter forslag fra Regjeringen er det i 2014 bevilget 10 mill. kroner for å øke bruken av straffegjennomføring etter § 12. Bevilgningsøkningen tilsvarer en kapasitetsøkning på om lag 18 plasser. Styrkingen foreslås videreført i 2015.

4.3.3 Økt minstetid forvaring

Minstetiden for forvaring kan etter dagens regelverk maksimalt settes til 10 år, noe som innebærer at en forvaringsdømt kan løslates tidligere enn om vedkommende var idømt en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff. En forvaringsdømt med tidsramme på 21 år og 10 års minstetid kan prøveløslates allerede etter 10 år, mens en person som er dømt til en ordinær tidsbegrenset fengselsstraff først kan løslates etter 14 år, når 2/3 av straffen er utholdt.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmet våren 2014 Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring) om endring av bestemmelsene om tidsramme og minstetid for forvaring. Det foreslås her at maksimal minstetid utvides til 14 år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 21 års forvaring og til 20 år for forbrytelser med en strafferamme på inntil 30 år. En slik økning bidrar til sammenheng i rettssystemet og antas å være i samsvar med den alminnelige rettsoppfatning.

4.3.4 Bedre tilrettelegging for psykisk syke ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt

En del innsatte ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt har særlige behov på grunn av sin psykiske helse. For å legge til rette for aktiviteter ut fra den enkelte innsattes behov og situasjon er bemanningen ved Ila styrket, jf. ekstra bevilgning på 5 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014. I 2015 foreslår Regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til tiltaket. Tiltaket vil gjøre det mulig å redusere bruken av utelukkelse og isolasjon for innsatte med lavt funksjonsnivå, og vil være en styrking for tilbudet til denne innsattgruppen i hele landet.

4.3.5 Narkotikaprogram med domstolskontroll – videreføring av drift i Oslo og Bergen

På grunnlag av de positive resultatene fra SIRUS’ oppfølgingsstudie, foreslås det at Narkotikaprogram med domstolskontroll videreføres ut 2015 i Bergen og Oslo. Det vurderes å gjøre ordningen permanent fra 2016.

4.3.6 Flere plasser for barn og unge – ungdomsenhet Østlandet

Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner i 2015 til etablering av en ungdomsenhet med inntil fire plasser på Østlandet, i Eidsvoll kommune. 19,6 mill. kroner av bevilgningen foreslås bevilget under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, og til sammen 0,4 mill. kroner under Kunnskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Tiltaket skal bidra til at Norge overholder sine forpliktelser etter Barnekonvensjonen for bruk av fengsel for unge under 18 år. Det tas sikte på at enheten kan tas i bruk i løpet av 2015.

4.3.7 Styrket forvaltningssamarbeid

For å sikre fortsatt god tilgang til sosiale tjenester, helsetjenester, utdanning mv. for de innsatte og domfelte, vil Justis- og beredskapsdepartementet videreføre samarbeidet med berørte departementer i 2015. Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet ble våren 2014 enige om en rekke tiltak som skal bedre tilgjengeligheten av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester. Et av tiltakene er at Arbeids- og velferdsetaten skal styrke sin tilstedeværelse i fengslene. Departementene tar sikte på å implementere tiltakene i løpet av 2015.

4.3.8 Domfeltes kontakt med egne barn

Justis- og beredskapsdepartementet vil innføre en ordning med barneansvarlige i kriminalomsorgen for å sikre at barnets beste som pårørende til domfelte og innsatte blir ivaretatt under straffegjennomføring og varetekt. Målet er å bedre barnas situasjon når foreldrene gjennomfører straff, og bidra til at den domfelte kan ivareta eller gjenopprette sin omsorgsrolle.

Programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

1 Innledning

1.1 Regjeringens ambisjoner

Regjeringen vil bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. Trygghet er viktig for den enkeltes frihet og livskvalitet.

Regjeringen vil omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet, sikre en god beredskap og yte god publikumsservice. Dette skal skje ved å slå sammen politidistrikter til færre og større distrikter, samtidig som politiets tilstedeværelse styrkes lokalt.

Målsettingen med nærpolitiet er et politi som er operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Et sterkere nærpoliti vil skape trygghet. Dette vil kreve økt grunnbemanning i politiet.

I kampen mot kriminalitet er et aktivt forebyggende arbeid svært viktig. Dette forutsetter et godt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag fra både politiet og andre offentlige og private aktører i lokalsamfunnet. Det må videreutvikles nettverk som i større grad stimulerer kommuner og lokalsamfunn for øvrig til å prioritere forebyggende arbeid.

Dagens fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeidet (ansvar, likhet, nærhet, samvirke) skal videreføres, men med særlig vekt på ansvar og samvirke som overordnede og styrende prinsipper, særlig ved større sektorovergripende kriser.

Bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening mellom aktørene på beredskapsområdet er nødvendig for å gjøre samfunnet best mulig forberedt på alvorlige hendelser. For at beredskapen skal styrkes er det avgjørende at alle nivåer i forvaltningen involveres, også den øverste ledelsen.

1.2 Kategoriens organisering og innplassering i kjedeperspektivet

Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet omfatter etater og virksomheter som er sentrale i straffesakskjeden. De skal sikre rettssikkerhet, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølgning. Kategoriens etater og virksomheter er videre sentrale i samfunnssikkerhet- og beredskapskjeden, både gjennom politiets døgnkontinuerlige beredskap, etatens særskilte beredskap for håndtering av ekstraordinære hendelser og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Politiet har i tillegg ansvar for en rekke forvaltningsoppgaver og den sivile rettspleien på grunnplanet. Politiet har også oppgaver knyttet til asylkjeden, herunder asylsøkerbehandling og utsendelse av personer som ikke har lovlig opphold i Norge og som ikke forlater landet innen utreisefrist (tvangsretur).

1.3 Organisering

1.3.1 Den sentrale politiledelsen

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for styringen av politi- og lensmannsetaten. Departementet skal fastsette mål, overordnede strategier og rammer for politi- og lensmannsetatens arbeid.

Politidirektoratet (POD) er et forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. POD har ansvaret for faglig ledelse, styring, oppfølging og utvikling av politidistriktene og politiets særorganer. På straffesaksbehandlingens område skjer dette i samarbeid med riksadvokaten. POD har i tillegg ansvaret for å gjennomføre regjeringens politikk i henhold til tildelingsbrev, oppdragsbrev og andre oppdrag gitt i styringsdialogen, herunder også ansvaret for faglig utvikling, kultur og ledelse i hele politi- og lensmannsetaten.

1.3.2 Politidistriktene og særorganene

Landet er inndelt i 27 politidistrikt som igjen er inndelt i lensmanns- og politistasjonsdistrikter samt namsfogder. Politimestrene i Rogaland og Salten er leder av redningsledelsen ved hovedredningssentralene som er lokalisert på Sola og i Bodø.

Politiet er organisert med følgende særorganer:

• Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (Kripos)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (Økokrim)

• Politiets utlendingsenhet (PU)

• Politihøgskolen (PHS)

Særorganene er administrativt og faglig underlagt POD. Økokrim er i tillegg et statsadvokatembete, som i sin påtalemessige virksomhet er underlagt riksadvokaten. Kripos er administrativt og faglig underlagt POD, unntatt straffesaksbehandling inkludert påtalearbeid, der enheten er underlagt Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). I tillegg er Nasjonalt ID-senter (NID) et faglig selvstendig forvaltningsorgan underlagt POD.

1.3.3 Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester

Politiets data- og materielltjeneste ble ved kgl. res. 4. oktober 2013 nr. 1186 nedlagt som særorgan, og Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester ble opprettet som selvstendige enheter underlagt POD.

Politiets IKT-tjenester er fellesleverandør av IKT-tjenester i politiet, og politiets fellestjenester er politiets nasjonale kompetanse- og servicesenter innenfor områdene materiell og logistikk, eiendom, bygg og anlegg (EBA), samband, anskaffelser og juridisk rådgivning.

1.3.4 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

PST er et eget politiorgan i henhold til politiloven, og er politifaglig og administrativt direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. PST er en landsdekkende tjeneste representert i samtlige politidistrikt med unntak av Oslo politidistrikt, der den sentrale ledelse er lokalisert. PSTs hovedoppgaver er av forebyggende art, men PST utfører også etterforsking, og er i slike saker underlagt Den høyere påtalemyndighet.

1.3.5 Den høyere påtalemyndighet

Den høyere påtalemyndighet består av riksadvokatembetet, ti regionale statsadvokatembeter og Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet (NAST). Økokrim er både et statsadvokatembete og en sentral politienhet. Riksadvokaten er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Den høyere påtalemyndighet ledes faglig og administrativt av riksadvokaten, som også har den overordnede faglige ledelse av straffesaksbehandlingen i politidistriktene og politiets særorganer.

1.3.6 Den militære påtalemyndighet

Generaladvokaten leder Den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet. Generaladvokaten er påtalemessig underlagt riksadvokaten og administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet vurderer eventuelle endringer i organisasjonstilknytningen til Generaladvokatembetet.

1.3.7 Grensekommissæren

Grensekommissæren har bl.a. ansvar for å føre tilsyn med Grenseavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

1.4 Nye mål for kategorien

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenestene gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. I den nye målstrukturen er antallet mål redusert betydelig, og målene er nå spisset mot prioriterte områder i justissektoren. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og brukerne. Nedenfor er de nye målene for programkategori 06.40 Politi og påtalemyndighet:

2. Budsjettmessige prioriteringer

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til politi og påtalemyndighet med 1 024,8 mill. kroner i 2015. Regjeringen vil i 2015 særlig satse på økt bemanning, sikkerhet og beredskap og å øke antall returer av personer uten lovlig opphold. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge midler til forberedelser og gjennomføring av politireformen, og en særskilt satsing på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

Det er et mål for Regjeringen å sikre at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for de oppgaver som skal utføres. Regjeringen er opptatt av å skape balanse i straffesakskjeden. For å oppnå god og effektiv saksflyt gjennom hele straffesakskjeden foreslår Regjeringen flere politistillinger, flere påtalejurister og økt bemanning i Den høyere påtalemyndighet.

• legge til rette for å oppbemanne politiet med inntil 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen (165 mill. kroner)

• helårsvirkning av 353 nye stillinger til nyutdannede fra Politihøgskolen i 2014 (164 mill. kroner)

• om lag 50 flere påtalejurister i politiet med virkningstidspunkt 1. mai 2015 (29,7 mill. kroner)

• 18 stillinger og økt lønn til statsadvokater i Den høyere påtalemyndighet (21,7 mill. kroner)

• igangsetting og gjennomføring av politireformen (150 mill. kroner)

• mobil tilgang til politiets systemer som vil effektivisere politiets operative oppgaveutførelse (16,5 mill. kroner)

• ny kontrollapplikasjon og enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll (23,5 mill. kroner)

• videreføring fra 2014 av økt måltall for antall returer av personer uten lovlig opphold fra 4 900 til 6 700 (150 mill. kroner)

• økt antall returer og styrke ID-arbeidet i 2015. Måltallet for tvangsretur økes fra 6 700 i saldert budsjett 2014 til 7 800 i 2015 (87,5 mill. kroner)

• drift av nytt utreisesenter på Oslo lufthavn for å kunne gjennomføre flere returer (19 mill. kroner)

• Utvidelse av Trandum med ny modul som vil gi 90 flere plasser (planlagt ferdigstilt i 2016). Tiltaket vil tilrettelegge for å kunne gjennomføre flere returer i årene fremover (49 mill. kroner)

• 32 stillinger til å intensivere arbeidet mot kriminelle utlendinger i Oslo, og da spesielt dem som omgås i det åpne rusmiljøet (30 mill. kroner)

• økt bevilgning til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), bl.a. til forbedring av spaning- og innhentingskapasiteten, flere stillinger på grunn av skjerpet trusselbilde, ulike IKT- tiltak og økt bevilgning til livvakttjenesten (68 mill. kroner)

• videreutvikle samarbeidet mellom politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet (samlet om lag 25 mill. kroner fordelt likt mellom JD, FIN og ASD) (8,3 mill. kroner)

• etablere et servicesenter i Bergen for utenlandske arbeidstakere i 2015 i samarbeid med skatteetaten og Arbeidstilsynet (samlet om lag 10 mill. kroner, derav halvparten til politiet).

• forprosjektering av nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene (30 mill. kroner)

• redusert responstid innen helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss for politiet fra to timer til en time (32,6 mill. kroner)

• videreføring av IKT-satsing i politiet, herunder implementering av politiregisterloven og nytt saksbehandlersystem for pass og innføring av nasjonalt ID-kort mv. (200 mill. kroner)

3.1 En mer effektiv straffesakskjede

3.1.1 Nedgang i den registrerte kriminaliteten

Det overordnede målet i straffesakskjeden er å redusere kriminaliteten, og særlig en reduksjon av den alvorlige kriminaliteten. En effektiv straffesakskjede med høy kvalitet og god rettssikkerhet er en forutsetning for den alminnelige tillit til rettssystemet. En reduksjon i kriminaliteten krever både forebyggende tiltak, strategisk kriminalitetsbekjempelse og effektiv straffesaksbehandling.

Forebyggende tiltak kan bidra til å hindre at kriminalitet finner sted og redusere antall anmeldelser. En strategisk kriminalitetsbekjempelse skal legge grunnlag for at sakene politiet setter ressurser inn på å avdekke og etterforske, både kan stanse og redusere videre utvikling av kriminaliteten. Effektiv straffesaksbehandling bidrar til å sikre at disse målene realiseres.

Kriminalitetsbildet påvirkes av samfunnsmessige faktorer som befolkningsvekst, urbanisering og innvandring. Kriminalitetsbildet påvirkes også av anmeldelsestilbøyeligheten til publikum og aktiviteten til politiet og andre kontrolletater.

Det ble anmeldt ca. 388 500 lovbrudd i 2013, en nedgang på 1,3 pst. fra året før. Nedgangen i anmeldte lovbrudd er mer markant dersom man ser den i forhold til folketallet. Det ble i 2013 anmeldt 76,9 lovbrudd per 1 000 innbyggere, noe som var 2,7 pst. lavere enn året før og 16,8 pst. lavere enn for ti år siden.

3.1.2 Nedgang i antall barn og unge siktet for kriminalitet og færre tilbakefall

Barn under 15 år er under den kriminelle lavalder, og er ikke strafferettslig ansvarlig. Det har de senere årene vært nedgang i den registrerte barne- og ungdomskriminaliteten. Mens det i 2009 ble siktet 3 812 unge mellom 5-14 år, så var antallet siktede for 2013 1 977. Tilsvarende tall for gruppen 15–17 år var 6 412 i 2009, mot 4 684 i 2013. Nedgangen er enda mer markant dersom man ser den i forhold til befolkningsveksten i samme periode.

Antall tilbakefall i aldersgruppen 15–17 år var 915 i 2013, mens gjennomsnittet for årene 2010–2012 lå på 1 195. Antall tilbakefall i gruppen mindreårige som er strafferettslig ansvarlige er dermed redusert.

Undersøkelser viser at noen få unge står for en relativt stor andel av kriminaliteten begått av barn og unge. Det er et fåtall som utvikler det som kan omtales som lovbruddskarriere.

3.1.3 Kriminelle utlendinger er en stor utfordring

Kriminelle utlendinger representerer en særskilt utfordring, bl.a. på grunn av unndragelsesfare. Relativt sett er utlendinger overrepresentert, noe særlig den høye andelen utenlandske siktede som blir satt i varetekt viser. Tall fra kriminalomsorgen viser at andelen utenlandske statsborgere som ble satt i varetekt i 2013 var ca. 50 pst., mens 29 pst. av alle nyinnsettelser i 2013 var personer med utenlandsk statsborgerskap. I 2013 gjennomførte politiet til sammen 5 966 returer av personer uten lovlig opphold, hvorav 2 224 var ilagt en eller flere straffereaksjoner i Norge. Per 1. september 2014 er det returnert 1 575 personer ilagt straffereaksjon. Rundt 75 pst. av disse er enten bort- eller utvist fra Norge.

Oslo politidistrikt har i samarbeid med Politiets utlendingsenhet og UDI, et eget prosjekt for iretteføring og uttransportering av utlendinger som omgås i det åpne rusmiljøet i Oslo. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner for å styrke denne innsatsen. Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014 for å videreføre styrket innsats på dette området i 2015. I tillegg vil politiet prioritere om lag 10 mill. kroner til formålet innenfor eksisterende ramme, slik at den økte satsingen på det operative arbeidet på utlendingsfeltet i Oslo særlig rettet mot det åpne rusmiljøet blir 30 mill. kroner i 2015, tilsvarende 32 årsverk.

Straffebestemmelsen om brudd på innreiseforbud ble skjerpet i 2013. Oppfølgingen av denne type saker er et viktig virkemiddel i innsatsen mot kriminelle utlendinger.

Som en del av arbeidet med innføringen av nye pass og nasjonalt ID-kort innføres det elektroniske løsninger for å verifisere dokumentene. Disse løsningene er internasjonale, og muliggjør også kontroll av andre lands pass og ID-kort. Etableringen av slike sikkerhetsløsninger vil være et viktig tiltak i bekjempelsen av all kriminalitet som baserer seg på falsk ID og misbruk av ID.

3.2 Saksbehandlingstid og oppklaringsprosent er relativt stabil

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser var noe høyere i 2013 (119 dager) enn i 2012 (114 dager), men noe lavere enn for årene 2009–2011. Resultatet er likevel innenfor målkravet på 120 dager. For prioriterte voldssaker var saksbehandlingstiden for oppklarte saker 100 dager i 2013, hvilket betyr at målkravet på 90 dager ikke ble oppnådd. For saker hvor mistenkte var under 18 år lå saksbehandlingstiden på 37 dager, som til tross for en økning fra foregående år er innenfor målkravet på 42 dager.

Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser var 37,3 pst. i 2013. Dette var en forbedring på ett prosentpoeng fra året før, men resultatet var likevel under målkravet på 38 pst.

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden varierer betydelig mellom ulike kriminalitetstyper, fra en saksbehandlingstid på 212 dager i økonomisaker i 2013 til 102 dager i narkotikasaker. Økonomisaker tar tradisjonelt lang tid å etterforske. Narkotikasaker har kortere saksbehandlingstid siden en betydelig andel av sakene avgjøres med forelegg.

Til tross for økt gjennomsnittlig oppklaringsprosent totalt viste de fleste kriminalitetstyper en noe lavere oppklaringsprosent i 2013 sammenlignet med 2012. Unntaket er økonomisaker der oppklaringsprosenten økte noe. Ellers var det stabilitet i oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser, som utgjør det største volumet av saker. Hovedforklaringen på at den gjennomsnittlige oppklaringsprosenten økte i 2013 er sammensetningen av saker (flere narkotikasaker, som har høy oppklaringsprosent).

Det er også stor variasjon i oppklaringsprosenten mellom de ulike kriminalitetstypene. Vinningssakene har lav oppklaringsprosent (15 pst. i 2013), og mange saker uten opplysninger om gjerningsperson. Narkotikasakene, som i all hovedsak er egenproduserte saker, har høy oppklaringsprosent (85,3 pst. i 2013).

Måloppnåelsen ved Riksadvokatembetet og statsadvokatembetene har vært god de senere årene, også i 2013. Ved Riksadvokatembetet har det vært en økning i antall behandlede saker med 6,4 pst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i påtalesakene var åtte dager i 2013. 97 pst. av sakene ble avgjort innen 30 dager. For klagesakene var tilsvarende tall 17 dager og 92 pst. Samlet tilsier det full måloppnåelse i 2013.

Behandlingstiden ved de regionale statsadvokatembetene i saker der gjerningspersonen var under 18 år på handlingstidspunktet er på nivå med resultatet for 2012. I 2013 ble 87,8 pst. av disse sakene avgjort innen 15 dager, mot 88,1 pst., i 2012.

3.3 Restanser, saker eldre enn tre måneder, 2009–2013

Økningen i antallet restanser gjelder både ikke påtaleavgjorte saker og de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige. Den største mengden av restansesaker var likevel de påtaleavgjorte, ikke rettskraftige. Disse utgjorde om lag 60 pst. av restansene.

De eldste restansesakene, som er saker eldre enn tolv måneder, viser en stor økning fra om lag 41 500 saker i 2012 til om lag 46 000 saker i 2013 (11 pst.), etter å ha ligget stabilt rundt 41 000 saker i årene 2010 til og med 2012. Fra årsskiftet til avslutningen av første tertial 2014 er antallet restansesaker eldre enn tolv måneder redusert med om lag 650.

3.4 Resultatoppnåelse 2013

Etter departementets vurdering er resultatutviklingen på straffesaksområdet noe varierende innen de utvalgte områdene. Det er behov for forbedring særlig når det gjelder saksbehandlingstid som i saker omhandler voldskriminalitet, men også for gjennomsnittlig oppklaringsprosent. Måloppnåelse for gjennomsnittlig saksbehandlingstid og saksbehandlingstiden i saker med unge lovbrytere er tilfredsstillende.

Restanseutviklingen er lite tilfredsstillende. Særlig gjelder det for restanser eldre enn tolv måneder.

For å styrke arbeidet med straffesakene fremmer Regjeringen i budsjettet for 2015 forslag om å øke bemanningen av påtalejurister i politiet og bemanningen i Den høyere påtalemyndigheten. Dette forventes å bidra til en nedarbeiding av restanser (særlig de eldste sakene). Ved å bygge ned restanser vil det gi en midlertidig negativ effekt på saksbehandlingstiden, fordi gamle saker som avsluttes trekker gjennomsnittlig saksbehandlingstid opp.

Nye målekriterier 2015

Det er ikke stilt resultatkrav til oppklaring og saksbehandlingstid i budsjettproposisjonen for 2015. Det har sammenheng med at departementet i 2014 har igangsatt et større arbeid med nye styringsparametre og resultatkrav med utgangspunkt i ny målstruktur, jf. omtale under punkt 1.4. På straffesaksområdet er det aktuelt å sette differensierte krav, eksempelvis med utgangspunkt i målet om «Redusere alvorlig kriminalitet» og på områder med behov for forbedring. De nye kravene vil bli innarbeidet i tildelingsbrevene for 2015 til Politidirektoratet og Riksadvokaten, og vil bli omtalt i neste års budsjettproposisjon.

4. En mer effektiv straffesakskjede

4.1 En effektiv straffesakskjede – tidsforløp og kvalitet

Straffesakskjeden strekker seg fra et lovbrudd blir begått, anmeldt, etterforsket, påtaleavgjort, behandlet i rettsapparatet, til fullbyrdelse av straffereaksjon. Dette innebærer at både politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen er ansvarlig for ulike deler av straffesakskjeden. Saksvolum og resultatoppnåelse i et ledd vil ha direkte innflytelse på oppgavevolum i neste ledd i kjeden.

Regjeringen arbeider med å identifisere flaskehalser og tidstyver og eventuell manglende kvalitet i hele straffesakskjeden.

Mangel på tilstrekkelig etterforsknings- og påtaleressurser og nok varetekts- og soningsplasser er viktige utfordringer. Samtidig som eksempelvis effektiv etterforsking i økende grad stiller krav om teknisk avanserte metoder og spisskompetanse for bevissikring, bl.a. av elektroniske bevis.

Dagens IKT-løsninger legger ikke til rette for effektive arbeidsprosesser og optimal samhandling mellom politiet og andre aktører i straffesakskjeden. Arbeidet med å forbedre arbeidsprosesser er organisert gjennom Merverdiprogrammet, jf. omtale under punkt. 10.

For å muliggjøre iverksetting av ny straffelov i 2015 arbeides det med en løsning basert på eksisterende IKT-systemer.

4.2 Etterforskning – kompetanse og ressurser

Både politiet og Den høyere påtalemyndighet gir uttrykk for bekymring for kvalitet og kapasitet på etterforskningen i politiet, og etterforskningsarbeidets status og generelle vilkår. En rapport fra POD i 2014 peker på at etterforskningsarbeidet i politiet har synkende status. Politidistriktene sliter derfor med rekrutteringen til etterforskerstillinger på prioriterte kriminalitetsområder, og etterforskningen skjer med ikke optimal kvalitet og kvantitet. Det gjelder både politifaglig og påtalefaglig. Det foreslås å øke bevilgningen til politiet med 29,7 mill. kroner for å øke bemanningen i politiets påtalemyndighet med omlag 50 årsverk. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen til Den høyere påtalemyndighet med 21,7 mill. kroner til økt bemanning og styrket fagledelse mv.

Politiet må sørge for den nødvendige balanse mellom etterforskning og påtalearbeid og øvrige politimessige oppgaver. Departementet forutsetter at straffesaksbehandlingen gis den nødvendige oppmerksomhet og er godt forankret i politidistriktets ledelse. Betydningen av å sørge for aktiv og god politifaglig og påtalefaglig ledelse i det løpende straffesaksarbeidet understrekes.

POD vil, i samarbeid med Riksadvokatembetet, styrke etterforskningsfaget i politiet. Det skal gjennomføres tiltak som kan bidra til en positiv utvikling for etterforskningsfagets status og faglige utvikling. Tiltak knyttet til de spesialiserte fagområdene innenfor bekjempelse av den alvorlige og organiserte kriminaliteten skal vies særlig oppmerksomhet.

4.3 Digital straffesakskjede

4.3.1 Digital straffesaksbehandling og iretteføring:

Når aktørene i straffesakskjeden skal bruke informasjonen som er samlet og systematisert i bl.a. politiets saksbehandlingssystem BL, er denne i dag i det vesentlige papirbasert. Erfaringer og metodeutvikling fra Oslo politidistrikt og Økokrim viser at en kan gjennomføre både etterforskning og iretteføring av komplekse straffesaker med betydelig mindre ressursbruk og med større grad av rettssikkerhet gjennom bedre kontroll med, oversikt over og notoritet rundt bevisgrunnlagene i straffesakene.

Med basis i metodeutviklingen ved Oslo politidistrikt og Økokrim, har POD og Domstolsadministrasjonen besluttet at det skal gjennomføres to parallelle pilotprosjekter – henholdsvis «Digitale aktorater» og «Digitale rettsmøter» fra oktober 2014, hvor utpekte politidistrikter og domstoler skal praktisere og videreutvikle den papirløse løsningen i både små og store straffesaker. Erfaringene fra pilotprosjektene vil danne grunnlag for utviklingen av de endelige digitale saksbehandlingssystemene i politiet og i domstolene. Implementering av en papirløs løsning vil stille krav om opplæring av politietterforskere, påtalejurister, forsvarere og dommere. Politiet og domstolene må få tilgang til datateknisk utstyr og programvaren som muliggjør en digital straffesakskjede.

4.3.2 Anmeldelser på nett

Det er en målsetting å gjøre det enklere for befolkningen å kommunisere med politiet elektronisk gjennom å styrke det digitale tilbudet til befolkningen. Bl.a. tilbudet om å levere elektroniske anmeldelser på nett i større grad enn i dag, samt mulighet til å søke om politiattest på nett.

4.4 Andre tiltak for en effektiv straffesakskjede

4.4.1 Internasjonalt politisamarbeid

Internasjonalt politisamarbeid er avgjørende for å kunne bekjempe den fortsatt økende grenseoverskridende kriminaliteten. Det internasjonale arbeidet gjennomføres i dag bl.a. ved hjelp av internasjonale datasystemer, og flere systemer er under forberedelse og planlegging. I mangel av gode saksbehandlerløsninger hos Kripos, som er norsk politis internasjonale kontaktpunkt, må saksbehandlingen for en stor del utføres manuelt. Dette reduserer bl.a. mulighetene til å avdekke kriminalitetsmønstre ved hjelp av datasystemer, og viktig informasjon tilflyter ikke de operative etterforskningsmiljøene lokalt i tilstrekkelig grad.

Det er behov for å utvikle dataløsninger som gjør at Norge blir digitalt integrert i eksisterende og framtidige internasjonale dataløsninger. Videre er det behov for å øke kompetansen innenfor internasjonalt politisamarbeid i politidistriktene, bl.a. gjennom utarbeidelse av «beste praksisløsninger» og maler for effektivt internasjonalt samarbeid.

4.4.2 Politiregisterloven

Politiregisterloven og politiregisterforskriften trådte i kraft 1. juli 2014. Formålet med loven er å bidra til effektiv løsning av politiets og påtalemyndighetens oppgaver, beskyttelse av personvernet og forutberegnelighet for den enkelte ved behandlingen av opplysninger. Regelverket regulerer politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger. Det er gitt enkelte overgangsregler som vil bli opphevet når nødvendige tekniske tilpasninger er foretatt.

4.4.3 Trafikkdata

Nye regler om datalagring ble gitt ved lov 15. april 2011 nr. 11 om gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Loven er ikke trådt i kraft.

I EU-domstolens dom 8. april 2014 ble datalagringsdirektivet kjent ugyldig. Som varslet ifm. revidert nasjonalbudsjett 2014 vil Regjeringen gå grundig gjennom dommen og vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte.

4.4.4 Bruk av DNA i politiet

PHS gjennomførte i 2013 på oppdrag fra POD en evaluering av DNA-reformen. Evalueringen viser at DNA er et nyttig bidrag ved bekjempelse av så vel vinningskriminalitet som integritetskrenkende og alvorlig kriminalitet der det sikres spor. Det bør derfor settes inn flere ressurser på åstedsundersøkelse og sporsikring der DNA kan være aktuelt. De berørte miljøene er gjennomgående positive til reformen, men flere understreker et behov for økt analysekapasitet og bedre opplæring.

Justis- og beredskapsdepartementet har gitt POD i oppdrag å undersøke hvordan man kan tilrettelegge for at politiet kan velge mellom flere akkrediterte leverandører for analyse av DNA-spor i straffesaker innenfor eksisterende systemer. På sikt vil det gi politiet mulighet for raskere svar på prøver, samtidig som flere kompetansemiljøer vil kunne styrke rettssikkerheten siden det ved tvil kan innhentes synspunkter fra flere miljøer. Politiet kan i dag benytte akkrediterte leverandører når de ønsker det, og finansiere det innenfor rammen utenfor det etablerte samarbeid med Folkehelseinstituttet. En viktig forutsetning for at politidistriktene skal kunne velge er at sikker kommunikasjon er tilfredsstillende og at forvaltningen av informasjon skjer på en betryggende måte.

5. Styrke forebyggingen av kriminalitet

5.1 En mer målrettet og systematisk innsats

Den beste måten å øke både den faktiske og opplevde tryggheten i befolkningen på, er å forhindre at kriminalitet blir begått. En mer effektiv kriminalitetsforebygging vil bidra til færre lovbrudd, færre ofre for kriminalitet og ha en positiv effekt på befolkningens tillit til politiet. En nedgang i antall lovbrudd vil redusere sakstilfanget i straffesakskjeden.

Kriminalitetsforebygging er en kjerneoppgave for politiet, samtidig som det langsiktige forebyggende arbeidet ofte må vike for det akutte og hendelsesstyrte. Dette er en utfordring siden mer effektiv forebygging over tid vil bidra til redusert kriminalitet og mindre hendelsesstyrt virksomhet.

Det kriminalitetsforebyggende arbeidet i politidistriktene er av ulik kvalitet, og innsatsen er mange steder lite målrettet og systematisk. Det er derfor et mål å styrke forebyggingen av kriminalitet på tvers av politiorganisasjonen og gjøre arbeidet mer målrettet og systematisk. Innsatsen skal videre være kunnskapsbasert, lokalt forankret og foregå i nært samvirke med relevante samarbeidspartnere på tvers av samfunnssektorer. Tiltakene som settes inn skal være basert på kunnskap om hva som virker. Det skal etableres rutiner for å dele gode metoder og tiltak mellom politidistriktene. Det forebyggende arbeidet kan ikke avgrenses til spesifikke områder, men må være en del av all virksomhet i kjeden.

Det er en forutsetning at politiet har nødvendig kunnskap om personer, grupper og fenomener som skaper eller kan skape kriminalitet, uønskede eller ekstraordinære hendelser. Politiets styrking av etterretningsarbeidet skal fremskaffe tilstrekkelig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for det forebyggende arbeidet.

5.2 Videreutvikling av samarbeidet lokalt

Regjeringen vil styrke det kriminalitetsforebyggende samarbeidet på tvers av samfunnssektorer. En rekke samfunnsaktører besitter virkemidler som er av betydning for å bidra til et samfunn med mindre kriminalitet. God forebygging krever samarbeid på tvers. Arbeidet må involvere lokalsamfunn, inkludert næringsliv, frivillige organisasjoner, idrettslag, skole og kommune, i tillegg til politi og kriminalomsorg. Det må utvikles modeller som i større grad stimulerer kommuner og lokalsamfunn til å prioritere forebyggende arbeid.

Politiråd er en modell for formalisert samarbeid mellom politi og kommune. Det er et mål både å øke antallet kommuner som deltar, og å videreutvikle samarbeidet. Antall kommuner hvor politiet hadde inngått et politirådssamarbeid økte gjennom 2013. Ved inngangen til 2014 hadde politiet etablert et politirådssamarbeid med ca. 400 av landets kommuner. De gjenstående kommunene hvor det ikke var etablert et samarbeid var i hovedsak små kommuner.

POD utarbeidet høsten 2013 nye retningslinjer for politiråd for å tydeliggjøre mandat og formål, samt hvordan samarbeidet skal organiseres og gjennomføres. Det skal gis føring om at det enkelte politiråd må lage en skriftlig avtale som tydeliggjør rammene for samarbeidet.

Våren 2014 ble det gjennomført en bred evaluering av erfaringene med politiråd, sett både fra politiets og kommunenes side. Evalueringen viser at det er relativt stor tilfredshet med samarbeidet, som bidrar til større informasjonsflyt og mer målrettet kriminalitetsforebygging. Samtidig gis det en rekke anbefalinger for å videreutvikle politirådene, bl.a. knyttet til mandat og avtale for samarbeidet, forankring og ledelse, kunnskapsgrunnlag og kunnskapsutvikling, samt samarbeid med andre aktører.

Om lag halvparten av landets kommuner har i tillegg et etablert SLT-samarbeid (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Samarbeidet er i det vesentlige avgrenset til barn og unge. Det må arbeides for å sikre en hensiktsmessig organisering av henholdsvis politirådssamarbeidet og SLT i de kommunene hvor begge strukturene er etablert. Dette omtales også i evalueringen av politiråd, og vil bli fulgt opp i den forbindelse.

Regjeringen er opptatt av at det kriminalitetsforebyggende arbeidet er organisert på en måte som gir god kostnadseffektivitet. Det er igangsatt en evaluering av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) i tråd med tiltak i handlingsplanen for forebygging av kriminalitet.

Kunnskapen i politiet om kriminalitetsforebyggende hensyn i planprosesser, jf. plan- og bygningsloven, samt kompetanse om politidistriktenes innsigelsesmyndighet og deltakelse i planprosesser, skal styrkes.

5.3 Styrket innsats mot barne- og ungdomskriminalitet

Regjeringen vil styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge. Arbeidet skal ha særlig prioritet siden tidlig innsats overfor barn og unge i risikosonen er avgjørende for å forhindre fremtidig kriminalitet. Innsatsen overfor barn og unge må både rette seg mot å forhindre at lovbrudd blir begått, og å forhindre tilbakefall.

Det er gode erfaringer med bruk av bekymringssamtalen som forebyggende tiltak i politiet, og bruken av bekymringssamtalen skal styrkes og systematiseres. Det er viktig å sikre lik bruk i alle landets politidistrikter.

For å styrke arbeidet overfor barn og unge skal det utarbeides en årlig strategisk analyse av barne- og ungdomskriminaliteten i Norge. Det skal videre sikres rutiner for systematisering og deling av erfaring, kunnskap og kompetanse om kriminalitetsforebyggende politiarbeid.

En ny strafferettslig reaksjon, kalt ungdomsoppfølging, i trådte i kraft 1. juli 2014. Denne retter seg mot mindre alvorlige lovbrudd begått av unge lovbrytere. Sammen med ungdomsstraffen som også trådte i kraft 1. juli 2014, og som retter seg mot ungdom som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, vil denne danne en sammenhengende kjede av alternative strafferettslige reaksjoner for unge lovbrytere. Målet er å sikre en tettere oppfølging av unge lovbrytere for å forhindre videre lovbruddskarriere. Gjennomføringen er lagt til konfliktrådene.

Det skal sikres gode rutiner for oppfølging av barn i politiets arrest. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt POD i oppdrag å bedre rutinene på området. Bruk av ubetinget fengsel for mindreårige skal unngås i størst mulig grad.

6 Redusere alvorlig kriminalitet

Som et ledd i innsatsen for å bekjempe kriminalitet er det særlig et mål å redusere alvorlig kriminalitet. Med alvorlig kriminalitet regnes integritetskrenkelser som vold, herunder vold i nære relasjoner, seksualforbrytelser, og grov profittmotivert kriminalitet. Eksempler på sistnevnte er organisert narkotikakriminalitet, menneskehandel og ulike former for økonomisk kriminalitet, hvor særlig utviklingen innen organisert arbeidslivskriminalitet er alvorlig. Det er en målsetning å øke oppklaringsprosenten og redusere saksbehandlingstiden for alvorlig kriminalitet, samt å øke inndragningen fra profittmotivert kriminalitet. Ved kompleks og alvorlig kriminalitet må kravet til hurtighet vurderes opp mot oppklaring og mulighetene for å kunne inndra utbytte.

At bekjempelse av den alvorlige kriminaliteten har prioritet, innebærer ikke at saker som er en del av det som gjerne blir kalt «hverdagskriminalitet» kan nedprioriteres. Såkalt «hverdagskriminalitet» bidrar til å skape utrygghet, og deler av denne typen kriminalitet kan være en del av den alvorlige organiserte kriminaliteten, eksempelvis innbrudd i boliger. Politiet skal videreføre kampen mot hverdagskriminalitet.

6.1 Integritetskrenkende kriminalitet

6.1.1 Voldskriminalitet

Voldskriminaliteten rammer både på offentlig sted og i private hjem. Vold gir store belastninger for ofrene, men også for familie og nettverk. Vold har store menneskelige og samfunnsmessige kostnader og krever mye både av politi og hjelpeapparatet.

Det har vært en økning i den registrerte voldskriminaliteten den siste tiårsperioden. I 2013 ble det anmeldt 26 942 voldslovbrudd, hvorav halvparten i kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred. I 2013 ble det registrert 46 drapssaker.

En undersøkelse gjennomført i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), lagt frem i februar 2014, viser at fysisk vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig andel av befolkningen, og at det fremdeles er store mørketall. Det må fortsatt være et mål å få flere til å anmelde voldslovbrudd, bl.a. ved å styrke etterforskningen, redusere saksbehandlingstiden og øke informasjonen og oppmerksomheten om vold.

Regjeringen gjør en betydelig innsats for å løfte kriminalitetsfeltet vold i nære relasjoner. Det er registrert en stor økning i anmeldelsene for denne typen vold. Det er grunn til å anta at noe av økningen har sammenheng med økt oppmerksomhet om vold i nære relasjoner som samfunnsproblem og som en følge av dette økt anmeldelsestilbøyelighet.

Statens barnehus er etablert for å bedre ivaretakelsen og styrke rettssikkerheten til barn under 16 år og utviklingshemmede, som man mistenker er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Erfaringene med bruk av barnehus er gode, og ytterligere to barnehus ble etablert høsten 2013. Det ble gjennomført til sammen 2 662 dommeravhør i 2013. Det er et stort problem at ventetiden for gjennomføring av dommeravhør er for lang.

Loven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud trådte i kraft 1. februar 2013. I august 2014 ble den første dommen avsagt. Departementet vil vurdere en utvidelse av ordningen til også å omfatte straffeprosessuelt besøksforbud.

Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i juni 2014 endringer i reglene om foreldelse, jf. Innst. 263 L (2013–2014). Endringen muliggjør etterforskning og strafforfølging av noen av de mest alvorlige straffbare handlingene, som drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 og 16 år, uavhengig av om det har gått lang tid siden forbrytelsen ble begått.

Risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide), implementeres nå i samtlige politidistrikt.

Saksbehandlingstiden for dommeravhør er for lang. Regjeringen er opptatt av at dommeravhør gjennomførtes innen lovpålagt frist (14 dager).

Som et ledd i arbeidet med å redusere ventetiden i forbindelse med dommeravhør har POD igangsatt både kort- og langsiktige tiltak. Målsettingen er at samtlige politidistrikt innen utgangen av året skal ha en gjennomsnittlig saksbehandlingstid som ikke overskrider 30 dager for innkomne saker fra og med 1. juli 2014. I tillegg skal det utvikles retningslinjer og rutiner for tilsyn med barnehusene. Departementet arbeider med oppfølgingen av rapporten om «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker» (Sæverud-rapporten), jf. omtale under kat. 06.20.

Politiets og rettsvesenets kompetanse om vold i nære relasjoner skal styrkes, og Politihøgskolens evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner skal følges opp. Det prøves ut et samlokalisert tilbud for voksne utsatt for vold i nære relasjoner i Oslo politidistrikt.

Politiet skal igangsette en kampanje rettet mot voldsutsatte og publikum generelt for å få flere til å anmelde vold og overgrep i nære relasjoner. Det skal foretas en analyse av familievoldssakene fra anmeldelse til dom i 2015, og en evaluering av bruken av straffeloven § 219 om mishandling i familieforhold. En egen nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt skal etableres.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er leverandør av «Forskningsprogram om vold i nære relasjoner» som starter opp høsten 2014, og har en varighet på fem år. I tillegg skal NKVTS styrke sin forskning på dette området de neste fem årene. En treårig studie av partnerdrap vil ferdigstilles i 2015. Hensikten med studien er å identifisere risikofaktorer for å kunne iverksette målrettede forebyggende tiltak. Det vurderes også å etablere et forskningsbasert drapsregister i Norge.

POD skal i 2014 levere en analyse av omfang og utvikling av vold i nære relasjoner, som også skal inneholde en status for politiets arbeid på feltet. En slik rapport skal leveres hvert annet år.

Vold i det offentlige rom er i de fleste tilfellene knyttet til uteliv og bruk av alkohol eller andre rusmidler. Samarbeidsmodellen «Ansvarlig alkoholhåndtering» er et tiltak i arbeidet med å forbygge rusrelatert vold. Helsedirektoratet og Politidirektoratet samarbeider om implementeringen. I september 2014 ble det arrangert samlinger for landets politiråd for å styrke deres involvering i satsingen. Et godt samarbeid mellom politiet, utestedene og kommunene reduserer omfanget av denne typen kriminalitet.

6.1.2 Seksuallovbrudd

Seksualforbrytelser er svært krenkende. I tillegg til store belastninger for ofrene, skaper de utrygghet i samfunnet. Voldtekt og grove seksuelle krenkelser er et betydelig samfunnsproblem

I omfangsundersøkelsen gjennomført av NKVTS, rapporterer 9,4 pst. av norske kvinner at de har vært utsatt for voldtekt. Det tilsvarende tallet for menn er 1,1 pst. Bare 10 pst. av kvinnene og 17 pst. av mennene som hadde vært utsatt for en voldtekt, anmeldte saken til politiet.

Det er fremdeles et betydelig forbedringspotensial når det gjelder den strafferettslige behandlingen av voldtektssaker. Særlig gjelder dette kvaliteten i den innledende delen av etterforskningen, og saksbehandlingstiden i sin alminnelighet.

Politiets innledende håndtering av voldtektsanmeldelsene har ofte avgjørende betydning for bevissikring og for kvaliteten på arbeidet i de etterfølgende ledd i straffesakskjeden. Voldtekt hører under riksadvokatens sentralt prioriterte områder. I korthet innebærer dette at sakene skal etterforskes raskt, målrettet og grundig med tett påtalemessig oppfølging, og gis forrang ved ressursknapphet.

Kripos er det nasjonale fagmiljøet for informasjons- og kompetansedeling som skal bidra til økt kvalitet på etterforskningen og raskere oppklaring av voldtektssaker ute i politidistriktene. I tillegg har flere politidistrikt etablert egne team med spesielt ansvar for sedelighetssaker og seksuelle overgrep.

Kripos har gjennomført en stor forebyggingskampanje rettet mot å forebygge voldtekter relatert til fest og rus. Målgruppen for kampanjen er gutter og menn i alderen 18–35 år. Kampanjen gir pekere til politi og hjelpeapparat for den som har vært utsatt for voldtekt.

Utvidelsen av Kripos’ DNA-register gir treff i stadig flere voldtektssaker som ikke tidligere ville blitt oppklart.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe voldtekt.

6.2 Grov profittmotivert kriminalitet

Grov profittmotivert kriminalitet omfatter ulike former for alvorlig kriminalitet som drives av ønske om økonomisk vinning. Det synes å være en økende tendens at kriminelle nettverk begår profittmotivert multikriminalitet hvor de skifter kriminalitetsområder og/eller begår parallelle kriminalitetsformer. Kjernen i multikriminaliteten er et ønske om raskest og størst mulig profitt, en vurdering av oppdagelsesrisikoen og straffenivå på ulike områder og et ønske om å hvitvaske utbyttet effektivt. Bruk av falsk identitet er vanlig, og IKT og internett brukes i økende grad for planlegging og gjennomføring av kriminaliteten.

Politi og påtalemyndighet stilles overfor klare utfordringer når det gjelder å avdekke grov profittmotivert kriminalitet. Flere av utfordringene er felles for de ulike kriminalitetsformene. Samlet betyr dette at noen strategier og tiltak vil være felles i kampen mot denne kriminalitetsformen. Kriminalitetsformen preges av kompleksitet, at den ofte er grenseoverskridende, gjennomgående planlagt og organisert, gjerne med bruk av profesjonelle aktører. Politi og påtalemyndighet er avhengig av å kunne benytte hensiktsmessige etterforskningsmetoder som holder tritt med de kriminelles bruk av moderne teknologi. Å kunne dra nytte av internasjonalt politisamarbeid vil være viktig for bekjempelse av grov profittmotivert kriminalitet.

Målrettet og kunnskapsbasert innsats mot IKT-kriminalitet

Det ble bevilget 100 mill. kroner i 2014 til økt bruk av sivile stillinger i politiet som skulle bidra til å frigjøre politiårsverk til politioperativt arbeid. Som ledd i dette har POD opprettet flere nye årsverk (bl.a. dataingeniører) for bekjempelse av IKT-kriminalitet, fordelt på politidistrikter og særorgan. POD har videre arbeidet med en strategi og handlingsplan for datatekniske undersøkelser, som også omfatter elektroniske spor på internett.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en overordnet nasjonal strategi for bekjempelse av IKT-kriminalitet. Departementet ga 1. november 2013 POD i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe som skal presentere innspill til en slik strategi. Strategien skal angi retning, prioriteringer og forslag til tiltak for myndighetenes arbeid med å sikre samfunnets evne til å forebygge, avdekke og etterforske IKT-kriminalitet.

Høsten 2014 startet et nytt masterprogram for politihøgskolestudenter som vil bidra til å styrke kompetansen til politiet på området. Videre ble tre professorater utlyst i 2014, med faglige profiler innen datakriminalitet, datatekniske undersøkelser og innholdsanalyse av store datamengder. Disse skal også samarbeide tett med politiets fagmiljøer innen politiets nye IKT-satsing. Dette skjer i et samarbeid mellom bl.a. Høgskolen i Gjøvik og PHS.

Bekjempe ID-kriminalitet

POD skal i en treårsperiode gjennomføre ulike tiltak for å bekjempe ID-kriminalitet. Det skal anskaffes et nytt og sikrere system for utstedelse av pass. Systemet skal også utstede nasjonalt ID-kort for å kunne logge seg på ulike offentlige tjenester. Videre skal POD etablere bedre rutiner og samarbeid med andre aktører for å bekjempe ID-kriminalitet. Det er bl.a. etablert samarbeid med Folkeregisteret og bankene. Det skal også leveres løsninger som bidrar til sikrere og mer effektive kontroller av ID-bevis.

Regjeringen vil heve politiets kompetanse innen ID-arbeid, både i forvaltningssaker, kontrollsituasjoner av blant annet utenlandske statsborgere og annen politioperativ virksomhet.

Kunnskapsbasert og målrettet innsats mot organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Politiet må forbedre evnen og kapasiteten til å arbeide kunnskapsbasert og proaktivt. Samordningsorganet mot kriminalitet av organisert og grenseoverskridende karakter, med deltakelse fra POD, riksadvokaten, Kripos og Oslo Politidistrikt, skal styrke sin innsats. Organet fikk ny instruks i mai 2013. Organet gir støtte til både kriminalitetsforebyggende tiltak og etterforskning. Det har lagt vekt på videreutvikling av samarbeid med andre kontrolletater og næringslivet, og har innenfor etterforskningsprosjektene særlig prioritert pengesporetterforskning og inndragning.

Prioritere inndragning av utbytte

Målrettet etterforskning med sikte på inndragning av utbytte skal prioriteres høyere. Justis- og beredskapsdepartementet vil innføre nye målekriterier for inndragning fra 1. januar 2015. Departementet har iverksatt en utredning som skal vurdere og foreslå lovbestemmelser hvor inndragningskrav kan rettes direkte mot formuesgoder, såkalt sivilrettslig inndragning. Utredningen skal leveres departementet i desember 2014, og departementet vil våren 2015 ta stilling til om lovforslagene skal sendes på høring.

Styrket samarbeid nasjonalt

Det er behov for å styrke samarbeidet mellom politi, kontrolletater og næringsliv. Aktørene må i større grad dele informasjon og utvikle felles risiko- og trusselvurderinger for å treffe riktige strategiske beslutninger og operative tiltak. Prøveprosjektet med en næringslivskontakt i Kripos er gjennomført, og erfaringene er svært gode. Ordningen vil bli gjort permanent.

Styrket internasjonale samarbeid

Det internasjonale samarbeidet mot grov profittmotivert kriminalitet må styrkes. Det er behov for økt kompetanse i politi og påtalemyndighet om samarbeid med andre lands politimyndigheter på dette feltet.

Effektiv utnyttelse av etterretningsinformasjon

Det er utviklet et nasjonalt informantregister som vil implementeres i alle politidistrikter i løpet av 2014. Registeret blir et effektivt verktøy for å dele informasjon i arbeidet med å forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet. Informantregisteret vil gi politiet oversikt over hvilken etterretningsinformasjon politiets informanter har tilgang til.

6.2.1 Narkotikakriminalitet.

Det har vært en stor økning av nye stoffer. Hovedproduksjon av syntetiske stoffer til verdensmarkedet foregår i Europa. Nærhet til produksjonssted, kombinert med fri flyt av varer og tjenester innen Europa, gir muligheten for hurtig og mindre kontrollerbar distribusjon også til Norge. Internett blir stadig mer sentral som kanal for kjøp og distribusjon av narkotiske stoffer. Dette utgjør en betydelig utfordring for både posten, tollvesenet og politiet.

Politiets innsats mot narkotikakriminalitet skal være kunnskapsbasert og i større grad enn i dag rettes mot avdekking av bakmenn og hvitvasking av utbytte. I samarbeid med tollvesenet skal politiet satse på videreutvikling av metodebruk, etterretning og teknologi for å hindre at narkotika kommer illegalt inn i landet. Oppmerksomhet skal særlig rettes mot illegal handel via internett.

6.2.2 Økonomisk kriminalitet

Den økonomiske kriminaliteten påfører enkeltpersoner, næringslivet og det offentlige store tap. Kriminalitetsformen er derfor svært samfunnsskadelig, selv om det utgjør en liten andel av den totale registrerte kriminaliteten. Undersøkelser viser at mørketallene er betydelige. Kontrolletater og næringslivet anmelder dessuten kun en mindre andel av sakene de er kjent med.

Utviklingen innen arbeidslivskriminalitet er særlig alvorlig. Begrepet arbeidslivskriminalitet dekker kriminalitetsområder fra skatte- og avgiftsunndragelser, konkurskriminalitet, utroskap, korrupsjon, hvitvasking og ID-kriminalitet, til bl.a. menneskehandel. Kriminalitetsformen rammer både arbeidstakere som utnyttes, og eiere og ansatte i virksomheter som underbys av useriøse aktører. I tillegg unndras betydelige beløp for skattlegging, og de kriminelle aktørene fortrenger de lovlydige næringsdrivende. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med til sammen 25 mill. kroner til for å videreutvikle samarbeidet mellom politiet, skatteetaten og Arbeidstilsynet for å styrke arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen vil forsterke innsatsen mot økonomisk kriminalitet, og er særlig opptatt av å øke risikoen for at flere blir tatt. Arbeidet med å utvikle en ny strategi mot økonomisk kriminalitet startet sommeren 2014.

6.2.3 Menneskehandel

Menneskehandel er en kynisk utnyttelse av sårbarhet og fattigdom. Ofre for menneskehandel i Norge er utenlandske statsborgere som i hovedsak utnyttes innen prostitusjon og andre seksuelle formål. Menneskehandel knyttes i økende grad til arbeidslivskriminalitet, der vold og trusler brukes for å utnytte mennesker til å utføre arbeid mot ingen eller ekstremt lav betaling. Mange ofre er ikke villige til å ta kontakt eller samarbeide med politiet eller hjelpeapparatet, noe som gir politiet store utfordringer. Identifiserte ofre har behov for omfattende bistand fra ulike etater.

Det er nødvendig å effektivisere organiseringen av bistanden for å hjelpe ofre på en bedre måte. En tverrdepartemental arbeidsgruppe arbeider med forslag til tiltak.

POD arbeider kontinuerlig for å styrke kompetansen til politiet i etterforskning av menneskehandel. POD arrangerer høsten 2014 en konferanse om forebygging, avdekking, etterforskning og domstolsbehandling av saker om menneskehandel, med særlig vekt på tvangsarbeid.

En evalueringsrapport om virkningen av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester ble fremlagt i august 2014. Evalueringsrapporten er en av flere kilder som samlet gir et godt grunnlag for debatten om virkningen av lov mot kjøp av seksuelle tjenester og menneskehandel. Justis- og beredskapsdepartementet vil følge opp dette på egnet måte.

7. Asylkjeden

Alle som søker asyl i Norge blir registrert av politiet. Politiet har også ansvaret for å uttransportere alle som ikke har lovlig opphold i Norge, inkludert de som har fått endelig avslag på sin søknad om asyl og som ikke har returnert på eget initiativ. Flere returer, som gjennomføres raskt etter avslag, øker motivasjonen til å reise med assistert retur. For å klare dette er det nødvendig med tilstrekkelig kapasitet, at korrekt identitet fastsettes og at mottakerland aksepterer retur. Det er viktig å se helheten i asylkjeden, jf. omtale under programkategori 06.90.

7.1 Raskere retur

Rask retur er et viktig virkemiddel for å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Effektive rutiner for retur vil også virke forebyggende mot ulovlig opphold, som kan skape grobunn for svart arbeid og andre former for kriminalitet. Raskere retur vil videre føre til et redusert behov for mottaksplasser, færre omgjøringsanmodninger, redusert kriminalitet og redusert bruk av ressurser i straffesakskjeden.

7.1.1 Flere returer

Politiets tvangsreturer inndeles i tre kategorier avhengig av søknads- eller oppholdsgrunnlag. Kategorien asylsøkere med avslag består av personer som har fått avslag på sin søknad om beskyttelse i Norge. Dublin er personer som, med bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal uttransporteres til annet europeisk land hvor de tidligere har søkt asyl eller fått utstedt visum til. Bort og utviste er utlendinger som har blitt bortvist eller utvist fra Norge. Det er svært få i denne gruppen som har søkt om asyl. Rundt 80 pst. av straffedømte utlendinger er i kategorien bort- eller utvist. Utviklingen i returer i perioden 2009–1. september 2014. er som følger:

Økningen i antall returer har primært sammenheng med en økning i utsendelse av personer som har blitt ilagt en straffereaksjon i Norge. Flesteparten av disse befinner seg i kategorien bort- og utviste, med flest borgere av Romania (475), deretter Nigeria (239), Polen (226), Litauen (192) og Afghanistan (178).

Politiet har i 2013 fortsatt innsatsen mot utlendinger i det åpne rusmiljøet i Oslo. I 2013 ble det pågrepet til sammen 491 personer tilknyttet dette miljøet, hvorav 85 ble pågrepet mer enn en gang. 234 personer ble uttransportert, hvorav 62 til destinasjoner utenfor EØS-samarbeidet. Etter forslag fra Regjeringen ble bevilgningen økt med 10 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014 for å styrke politiets operative arbeid på utlendingsfeltet i Oslo, særlig rettet mot det åpne rusmiljøet.

7.1.2 Et potensial for en mer effektiv ressursutnyttelse

Ved årsskiftet 2013/2014 var det om lag 5 700 personer i asylmottak med endelig avslag på sin søknad om asyl i Norge, og som ikke har etterlevd returplikten. Per 31. august 2014 er dette redusert til om lag 4 350. For de gjenværende skyldes politiets manglende effektuering i hovedsak at identiteten ikke er tilstrekkelig avklart, at hjemlandet ikke aksepterer at politiet tvangsreturnerer deres borgere, at politiet ikke kjenner til hvor vedkommende oppholder seg og om vedkommende faktisk befinner seg i landet.

Politiet erfarer at returarbeidet blir vanskeligere og mer ressurskrevende desto lenger vedkommende som skal returneres har oppholdt seg i Norge. Det er derfor viktig at politiet gjennomfører returen raskt hvis utreisefristen ikke blir overholdt.

Den store økningen i antall tvangsreturer har medført at både politiets fengslingskapasitet i utlendingssaker og utreisekapasiteten på Oslo Lufthavn er satt under press.

De fleste som blir uttransportert fra Norge reiser fra Gardermoen. I dag benytter Politiets utlendingsenhet (PU) seg av lokaler inne på politiposten på Oslo lufthavn, men den store økningen i antall utsendelser har gjort at det er nødvendig med økt kapasitet og økt bemanning.

Det er stor variasjon i hvor mye ressurser politiet må bruke for å få gjennomført en retur. Selv om det er kostnadskrevende å gjennomføre tvangsreturer, er alternativkostnadene ved å ha personer boende i Norge uten lovlig opphold mye høyere. Det er derfor både kriminalitetsbekjempende og samfunnsøkonomisk lønnsomt å uttransportere.

POD gjennomførte høsten 2013 tilsyn med PU. Tilsynet konkluderte med at organisasjonen kan utnytte sine ressurser bedre, og at det er mulig å få større effekt ut av tildelte ressurser. Justis- og beredskapsdepartementet har også mottatt to rapporter fra POD knyttet til ressursbruken og effekten av returarbeidet i politiet. Rapportene viser bl.a. at det er mulig å redusere ledsagelsesgraden ytterligere, og at det i endel tilfeller er mulig å erstatte polititjenestemenn med sivile ledsagere. Departementet vil følge opp dette.

7.1.3 Tilrettelegging for flere returer

Det foreslås å øke måltallet for antall uttransporteringer i 2015 med til sammen 1 100 sammenlignet med saldert budsjett 2014, fra 6 700 til minst 7 800. Av denne økningen skal 300 være i kategorien asylsøkere med avslag. I tillegg foreslår Regjeringen å øke måltallet for assisterte returer med 200, fra 2 100 til 2 300. Samlet legges det således opp til at minst 10 100 skal returnere i 2015, fordelt med 7 800 tvangsreturer og 2 300 assisterte returer.

For å øke politiets fengslingskapasitet foreslår Regjeringen at det etableres en ny modul på Politiets utlendingsinternat Trandum med 90 nye plasser som planlegges ferdigstilt og i drift i 2016. Prosjektet har en kostnadsramme på 139 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2014–2015) Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det foreslås å bevilge 49 mill. kroner til tiltaket i 2015.

Den økte fengslingskapasiteten vil muliggjøre flere utsendelser i årene fremover, og at politiet i større grad kan prioritere fengsling av personer som mistenkes for å oppgi uriktig identitet til norske myndigheter.

For å muliggjøre en økning i antall returer i 2015, vil det bli etablert et eget transittsenter på selve flyplassområdet. Senteret skal, i tillegg til transitteringstjenesten som i dag utføres på Gardermoen, også ha overnattingskapasitet for transitterende utlendinger i en utsendelsesprosess. Dette er lukkede plasser.

Den store økningen i antall uttransporterte de senere årene har medført at politiet må bruke mye ressurser på ledsagelse. Det er derfor påbegynt et arbeid for å se på om og hvordan antall returer kan økes, samtidig som returene gjennomføres raskere, billigere og med mindre bruk av politiårsverk. Samtidig må dette arbeidet ivareta krav til sikkerhet ved gjennomføringen av returene.

Utgangspunktet for soningsoverføring er at mottakerlandet skal hente den som overføres fra Norge. Erfaring viser at det er mulig å få til flere soningsoverføringer hvis Norge ledsager den som skal overføres til mottakerlandet. Ansvaret for å gjennomføre selve utransporteringen ble derfor i mai 2014 overført til PU. Det forventes at dette vil bidra positivt til å realisere flere og raskere soningsoverføringer, og til å frigjøre varetekts- og soningskapasitet i kriminalomsorgen.

7.2 Raskere avklaring av identitet

Det er svært viktig at norske myndigheter kjenner identiteten til utlendinger som søker om beskyttelse i Norge. Avklart identitet gir en mer effektiv og sikker saksbehandling i UDI og UNE, og muliggjør flere returer. I tillegg er det ut fra et sikkerhetsperspektiv viktig at vi vet hvem som befinner seg i landet.

7.2.1 Bedre tilrettelagt grensekontroll

Samtidig som antall uttransporteringer øker, har det over mange år bygget seg opp restanser av personer med asylavslag som ikke etterkommer plikten til å forlate landet. Disse må returneres av politiet, men før retur kan gjennomføres må identiteten avklares og politiet må få utstedt reisedokument av personens hjemland hvis vedkommende ikke har lagt fram egne reisedokumenter. I 2013 fremla bare 5 pst. pass for politiet ved søknad om asyl.

VIS er et felles datasystem for Schengenlandene der saksopplysninger og fingeravtrykk av personer over 12 år, som søker visum til Europa, lagres i inntil fem år. Formålet er bedre kontroll med personer som søker visum, og reiser til Schengenområdet. VIS er nå i en utrullingsfase og er i dag innført ved Schengenambassader i bl.a. Afrika, Midtøsten, Gulf-regionen, Sør-Amerika og sentral- og sørøst Asia. Alle grensekontroller skal også ha utstyr for innreisekontroll av alfanumerisk data og fingeravtrykk-sjekk mot VIS.

I begynnelsen av 2013 begynte politiet å kontrollere fingeravtrykkene til nye asylsøkere opp mot VIS-registeret for å undersøke om vedkommende hadde søkt om, eller fått utstedt Schengenvisum tidligere. Statistikk for første halvår 2014 viser at rundt 6,4 pst. av alle som søkte asyl i Norge var registrert i VIS-registeret.

7.2.2 Uavklart identitet en utfordring

Å arbeide med identitetsavklaring er både utfordrende og ressurskrevende. Det kan være flere grunner til at asylsøkere ikke fremlegger dokumentasjon på sin identitet. Politiet erfarer at det er en del saker hvor utlendinger ikke bare nekter å samarbeide, men også bevisst motarbeider politiets arbeid.

Det er stor variasjon i hva som kreves av identitetsinformasjon og -dokumentasjon fra ulike land for å akseptere at norsk politi kan gjennomføre en tvangsretur. Enkelte land bistår politiet i å avdekke korrekt identitet på egne borgere, mens andre land krever at den som skal uttransporteres samtykker til å bli returnert.

7.2.3 En styrking av arbeidet med identitetsavklaring

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble bevilgningen til politiet økt med 10 mill. kroner for særlig å følge opp utlendinger som pågripes i tilknytning til det åpne rusmiljøet i Oslo. Det foreslås å øke bevilgningen med 20 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2014 for å videreføre styrket innsats på dette området i 2015. I tillegg vil politiet prioritere om lag 10 mill. kroner til formålet innenfor eksisterende ramme, slik at den økte satsingen på det operative arbeidet på utlendingsfeltet i hovedstaden utgjør 32 årsverk (derav noen stillinger som særskilt vil jobbe med ID). Inkludert i satsingen for å øke antall returer er det også satt av midler til å etterforske og avklare identitet på personer med avslag på asyl som ikke har fulgt vedtaket om å reise hjem. I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge i overkant av 5 mill. kroner for å styrke arbeidet med saker hvor personer kan ha fått innvilget opphold i Norge på feilaktig grunnlag.

Personer som pågripes etter utlendingsloven skal fremstilles for retten innen 24 timer etter pågripelse. Politiet erfarer at det går uforholdsmessig mye tid til å frakte og fremstille personer som vil bli uttransportert innen kort tid. For å frigjøre ressurser til identitetsetterforskning og effektuering, og for å harmonere fengslingsbestemmelsene etter utlendingsloven bedre til bestemmelsene etter straffeprosessloven, foreslår Regjeringen at fremstillingsfristen etter utlendingsloven endres fra 24 timer til 72 timer.

Politiet skal fra oktober 2014 kontrollere fingeravtrykkene til alle utlendinger som kommer til Norge med Schengenvisum, for å kontrollere om det er samme person som har fått utstedt visumet som reiser til Norge. Tiltaket skal bidra til å redusere muligheten for å misbruke Schengenvisum. Det pågår et tverrdepartementalt arbeid ledet av Justis- og beredskapsdepartementet med formål å sikre mer helhetlig ID-forvaltning. Det vil i løpet av 2014 bli avgitt rapport med forslag til mulige forbedringstiltak.

For å realisere effektiviseringspotensialet som PODs tilsyn med PU har avdekket, gjennomfører PU en omorganisering av egen virksomhet som bl.a. har som formål å styrke arbeidet med identitetsundersøkelser.

8. Samfunnssikkerhet og beredskap

8.1 Redusere sårbarhet i samfunnet

Politiet skal bidra til å ivareta enkeltmenneskers og samfunnets samlede trygghet og sikkerhet mot skader og angrep som følge av kriminalitet, og av hendelser uten intensjon som uvær eller uhell. Politiet bidrar både gjennom forebygging, ved å være i beredskap slik at hendelser kan håndteres raskt og hensiktsmessig, og ved sin hendelseshåndtering. Alt dette krever kapasitet, kompetanse, gode verktøy og god ledelse. Regjeringen vil utvikle politiet slik at befolkningen i fremtiden får god polititjeneste der de bor og oppholder seg, og legge til rette for at politiet skal evne å håndtere hendelser i tråd med befolkningens forventninger og behov.

8.1.1 Politiets evne til å håndtere hendelser er styrket

Det ble i juli 2014 gjennomført en rekke tiltak for å trygge Norge som følge av at PST hadde informasjon om en konkret, men ikke spesifikk trussel mot landet. Det ble vurdert som nødvendig å varsle befolkningen. Informasjon til offentligheten ble også vurdert å kunne virke forebyggende, ved å avskrekke de som eventuelt planla terror. Beredskapen ble trappet kraftig opp på kort tid da situasjonen tilsa det. Så langt synes det som vi har et system som fungerer bedre enn før. Myndighetenes håndtering av terrortrusselen sommeren 2014 blir evaluert i en felles rapport som vil bli fullført snarest mulig.

Den økte bemanningen i politiet har både bidratt til å heve hverdagsberedskapen og politidistriktenes evne til å håndtere kriser og større hendelser.

Kripos er fra 1. januar 2014 nasjonalt kontaktpunkt for mottak og håndtering av tips og meldinger om mistenkelige transaksjoner i det nye systemet for regulering og kontroll med bombekjemikalier, jf. omtale under kat. 06.50. Kripos samarbeider nært med Politiets sikkerhetstjeneste (PST), øvrig politi, Tollvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). For å løse oppgaven ble det i budsjettet for 2014 bevilget 5 mill. kroner til et nytt IKT-system.

PST og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) arbeider nært sammen for å forebygge og avverge grenseoverskridende forhold som terrorisme, ulovlig etterretning og spredning av masseødeleggelsesvåpen. For terrorbekjempelse er dette formalisert gjennom etableringen av Felles kontraterrorsenter (FKTS), som er lokalisert ved og ledes av PST.

PSTs IKT-løsninger og evne til effektiv informasjonshåndtering er blitt styrket. Dette gir tjenesten bedre grunnlag for å kunne forebygge straffbare handlinger, og for å kunne gi råd til overordnede myndigheter.

Det er i 2014 bevilget 15 mill. kroner til styrking av beredskapstroppen med 13 nye stillinger. Dette bidrar til å øke beredskapstroppens evne til å håndtere flere alvorlige situasjoner samtidig.

Operasjonssentralene er styrket, slik at det nå er minst to personer på vakt til enhver tid ved alle politidistrikt. Styrkingen muliggjør at alle sentralene kan lede pågående politioperasjoner i distriktet, og samtidig håndtere henvendelser fra publikum.

Det er iverksatt fremskutt lagring av våpen i samtlige kjøretøy i operativ tjeneste. I 2014 har også Utrykningspolitiet fått fremskutt lagring av våpen i tjenestebilene. Tilsvarende gjelder politihelikoptrene. Det er opp til politimesteren i det enkelte distrikt å beslutte om det skal iverksettes fremskutt lagring i distriktets politibåter.

Det er igangsatt samarbeid mellom de enkelte heimevernsdistrikt (HV) og politidistrikt angående HVs bistand til politiet til sikring av viktige objekter i henhold til sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften. Arbeidet med utvelgelse av objekter og planverk for sikringen skal ferdigstilles innen utgangen av 2014. Dette gjelder også politiets egne objekter. Politiet og HV skal deretter gjennomføre øvelser på objektene.

8.1.2 Trusselbildet er skjerpet

PST anser terrortrusselen mot Norge som skjerpet. Norge står overfor et komplekst og sammensatt trusselbilde. Politisk motivert vold i form av ekstrem islamisme representerer en alvorlig utfordring. Fremveksten av et mer aktivt ekstremt islamistisk miljø bidrar til økt polarisering mellom ulike grupper, og kan etter hvert bli en av de viktigste årsakene til en mer alvorlig trussel fra høyreekstreme grupper her i landet. Den største trusselen kommer fra et multietnisk ekstremt islamistisk miljø på Østlandet. Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet. PST vil tidlig i 2015 legge fram sin nye trusselvurdering.

PST har i en egen rapport fra Felles kontraterrorsenter (juni 2014) om norske fremmedkrigere i Syria, uttalt at de mange norske fremmedkrigerne skjerper terrortrusselen mot Norge og norske interesser ved at de kan få økt intensjon og kapasitet til å utøve terror gjennom sitt opphold i Syria.

I tillegg er trusselbildet relatert til digitale trusler alvorlig, og det er sannsynlig at det vil forverre seg i årene som kommer. De siste årenes avsløringer av avlytting og datanettverksbaserte etterretningsoperasjoner demonstrerer hvor omfattende etterretningsvirksomheten mellom stater er.

8.1.3 Arbeidet med å styrke politiberedskapen fortsetter

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt på høring forslag til ny våpeninstruks for politiet. Forslaget tar hensyn til de endringer som har skjedd i politiet siden gjeldende våpeninstruks ble fastsatt i 1989. Det er foreslått at myndighet til å gi ordre om bevæpning i akutte situasjoner legges til operasjonsleder. Forslaget innebærer at mange av de oppgavene som i dag ligger hos departementet, blir lagt til Politidirektoratet. Dette for at de skal kunne oppfylle sin rolle som styringsorgan for politiet. Forslaget følger opp regjeringserklæringens punkt om å «åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.» Reglene er tilpasset en ordning der POD kan beslutte at alle eller nærmere bestemte tjenestepersoner i det enkelte politidistrikt eller særorgan skal bære enhåndsvåpen i den daglige tjenesten.

Politiets innsatspersonell i kategori 3 (IP3), som har 103 timers årlig trening i våpenbruk og håndtering av alvorlige situasjoner, er økt fra ca. 650 sommeren 2013 til ca. 1 000 i 2014. Kapasitetsøkningen vil fortsette i 2015. Politiet skal ha 1 200 med IP3-godkjenning ved utløpet av 2015. Dette vil medføre at alle distrikter har IP3-personell til disposisjon.

De nye fasilitetene for trening på Rygge gir bedre muligheter for PHS’ videre utdanning av denne typen innsatspersonell.

POD gjennomfører i 2014 måling av politiets responstid ved utrykning. Når resultatene foreligger vil det bli fastsatt målepunkter og målekriterier, og differensierte krav til responstid vil bli innført fra 1. januar 2015.

Politiets helikoptertjeneste er lokalisert på Oslo lufthavn Gardermoen. Værforholdene gir store utfordringer i forhold til ønsket utnyttelse av helikoptrene, særlig vinterhalvåret. Det er igangsatt et arbeid med å vurdere om det er annen, midlertidig lokalisering som er bedre egnet til å sikre best mulig helikoptertjeneste. POD utreder alternative lokasjoner, og arbeidet skal ferdigstilles innen utgangen av 2014. Politihelikoptertjenesten utgjør en ressurs for søk/redning og som observasjonsplattform for politiet på Østlandet, men er ikke egnet til transport av personell.

Det foreslås å videreføre et studentopptak på 720 ved PHS i 2015. Videre foreslås det å øke bevilgningen til politiet slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antall studenter som består Politihøgskolen. Dette er et viktig tiltak for å styrke grunnberedskapen i politiet.

Det er som følge av et skjerpet trusselbilde et ekstraordinært behov for tilførsel av kritisk kompetanse til PST. Regjeringen foreslår å styrke PST med 8 mill. kroner i 2015 til nye stillinger. Stillingene er knyttet til forebyggende arbeid, samt operative analytikerstillinger til arbeidet med å forhindre ulovlig etterretning og digitale trusler.

Videre foreslår Regjeringen å forbedre spanings- og innhentingskapasiteten til PST på nye kommunikasjonsplattformer og radikaliseringsarenaer med til sammen 8,8 mill. kroner i 2015.

Oppdragsmengden til livvakttjenesten i PST har økt de siste årene. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økt bemanning, materiell og kompetanse til tjenesten i 2015.

Vurderingen om opprettelse av en nasjonal skalerbar operasjonssentral må ses i sammenheng med ny distriktsstruktur. Færre distrikter vil medføre større og mer robuste operasjonssentraler i alle distrikter. PODs evne til å styre og lede politidistrikt og særorgan i krisesituasjoner skal også bedres for å kunne ivareta direktoratets ansvar og rolle på beredskapsområdet. Beredskapsorganisasjonen i direktoratet vil dekke større deler av døgnet med aktiv tjeneste, og organisasjonen vil få mer hensiktsmessige IKT-løsninger. Samhandling mellom politidistrikt og særorgan i krisesituasjoner skal gjennomgås og øves. For å styrke beredskapen og evnen til krisehåndtering, vil POD etablere et situasjonssenter i direktoratets nybygg på Majorstuen i Oslo, som vil stå ferdig høsten 2015.

For å sikre bedre kvalitet og effektivitet i hendelseshåndteringen, foreslår Regjeringen å bevilge 16,5 mill. kroner til mobil tilgang til politiets systemer (Mobiliti). Dette vil gi personell på oppdrag tilgang til politiets IKT-systemer, og bidra til å effektivisere politiets operative oppgaveutførelse.

IKT er helt nødvendig for å kunne løse beredskaps- og samfunnssikkerhetsoppgavene. IKT er bl.a. avgjørende for kommunikasjon mellom innsatsaktører for å sikre situasjonsrapportering og styring av innsatsen. POD vil i 2015 prioritere å sikre tilgang til enhver tid til de systemer som er nødvendige for beredskapsoppgaver og hendelseshåndtering. Merverdiprogrammet, jf. omtale under punkt 10, som i utgangspunktet gjelder etterforskning og straffesaksbehandling, vil også ha stor betydning for hendelseshåndtering og beredskap i politietaten.

Nytt beredskapssenter

Regjeringen prioriterer arbeidet med å styrke politiets nasjonale beredskap, og har i 2014 gitt POD oppdrag om skisseprosjektering av nytt beredskapssenter for de nasjonale beredskapsressursene på Alna basert på et byggeprogram på inntil 34 000 kvm BTA. Den pågående skisseprosjekteringen vil være ferdigstilt i løpet av 2014, men det synes nå å være klart at det vil være mulig å innpasse gjeldende byggeprogram på Alna (omfatter politihelikoptertjenesten, beredskapstoppen, bombegruppen og krise- og gisselforhandlertjenesten). For å få et best mulig beslutningsgrunnlag har Regjeringen parallelt med skisseprosjekteringen igangsatt en konseptvalgsutredning (KVU) som omhandler en styrking av politiets nasjonale beredskap ved ekstraordinære hendelser og kriser, med utgangspunkt i de nasjonale beredskapsressursene, der det også vurderes alternative tomtevalg for et nytt beredskapssenter. Justis- og beredskapsdepartementet mottok i august 2014 en konseptvalgutredning fra POD der det anbefales et beredskapssenter på Grønmo i Oslo-området, da en slik løsning bl.a. er vurdert å gi bedre forlegningsmuligheter og utendørs treningsfasiliteter – også for andre politiressurser – enn på Alna. Departementet har bedt POD foreta enkelte utbedringer av utredningen innen november 2014. Deretter vil det bli gjennomført en ekstern kvalitetssikring (KS1).

Når KS1-rapporten foreligger vil Regjeringen raskt ta stilling til det videre arbeidet med å styrke politiets nasjonale beredskap.

Grønmoalternativet er nytt og har ikke blitt vurdert tidligere. Regjeringen mener det er avgjørende for valg av konsept og lokalisering at det beste alternativet blir valgt. Samtidig er det viktig å vektlegge hurtig fremdrift. Stortinget vil bli involvert på relevant måte.

For å sikre rask fremdrift er det under kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg foreslått å bevilge 30 mill. kroner til planlegging og prosjektering i 2015, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Stortinget vil bli involvert på egnet måte.

8.2 Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

8.2.1 Samhandling og samarbeid med Forsvaret er styrket

Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har i 2014 etablert nye rutiner for Anmodning om håndhevelsesbistand fra Forsvaret til politiet. Dette har effektivisert saksbehandlingen slik at bistand kan iverksettes raskere enn tidligere. Forsvaret og politiet samarbeider på flere felt innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. Forsvarets spesialstyrker og politiets beredskapstropp øver sammen på taktisk nivå. Hovedansvaret for øvelsesplanleggingen ligger hos Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH). De er også politiets kontaktledd når det gjelder anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet. Grønnmoalternativet er nytt og har ikke blitt vurdert tidligere. Regjeringen mener det er avgjørende for valg av konsept og lokalisering at det beste alternativet blir valgt. Samtidig er det viktig å vektlegge hurtig fremdrift. Stortinget vil bli involvert på relevant måte.

Lokalt gjennomføres årlige øvelser mellom HV-distriktene og politidistriktene. Dette har bidratt til et bedre samarbeid og bedre kjennskap til hverandres evne og kapasitet.

PHS og Forsvarets høyskole (FHS) har etablert et felles studium «Nasjonal beredskap og krisehåndtering». Det er etablert en felles arbeidsgruppe mellom POD og FOH for å utvikle samarbeidet mellom politi og Forsvar. PHS’ opplæring av politidistriktenes stabsmedlemmer i Stavern er et viktig bidrag til bedret samhandling med brann og helse.

POD har utarbeidet en veileder for hvordan politiet på best mulig måte skal ivareta sin rolle og sitt ansvar overfor pårørende og evakuerte i en krisesituasjon med mange involverte. Målet med veilederen er å legge til rette for at politiet lokalt kan utarbeide planverk i samvirke med de øvrige etatene som er involvert i oppfølging av pårørende og andre berørte.

8.2.2 Helikopterberedskapen og politiets samvirke med andre styrkes

Politiets helikoptre er ikke dimensjonert eller tilrettelagt for skarpe situasjoner. Forsvaret har store materiell- og personellmessige ressurser som politiet i gitte situasjoner kan be om bistand fra. Denne type bistand reguleres i Instruks om Forsvarets bistand til politiet av 22. juni 2012. Regjeringen har besluttet at forsvarets bistand til politiet skal forankres i politiloven.

På Rygge og Bardufoss er to helikoptre av typen Bell 412 i beredskap for politiet, begge steder med en beredskapstid på to timer. En redusert responstid vil gi politiet raskere transportkapasitet ved tidskritiske hendelser. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 32,6 mill. kroner under kap. 1733, post 01 i 2015 for å redusere responstiden fra to til en time, jf. Prop. 1 S (2014–2015) Forsvarsdepartementet.

Redningshelikoptrene utgjør en ressurs for politiets transportbehov. Anskaffelse av nye redningshelikoptre vil redusere sårbarheten i tjenesten og fortsatt gi en kapasitet i forbindelse med bistandsoppdrag, herunder transportbistand til politiet.

POD har gjennomført to forenklede konseptvalgutredninger som omhandler hhv. politiets behov for helikopterkapasitet i Oslo og det sentrale Østlandet, og politiets luftkapasitet i hele landet. I tillegg har Forsvaret gjennomført en helikopterutredning, hvor også Forsvarets bistand til politiet og politiets helikopterbehov er medtatt. Regjeringen vil vurdere hvordan politiets behov for helikopterstøtte kan håndteres på en god måte i hele landet.

8.2.3 Krisehåndteringsevne – politiets samvirke med andre

Regjeringen arbeider videre med fremtidig organisering av redningstjenesten.

POD forbereder, sammen med Helse- og omsorgsdirektoratet, et oppdatert regel- og planverk for samarbeid med redningstjenesten på skadested som ikke er sikret, jf. 22. juli-kommisjonen. Et forslag til nye retningslinjer er på høring.

POD arbeider med sikte på forbedringer i politidistriktenes håndtering av pårørende, herunder en vurdering av ordning med kontaktperson.

POD har igangsatt et arbeid for å styrke politiets bombeberedskap i samarbeid med Forsvaret. Forslag til tiltak skal foreligge innen 1. desember 2014.

PST etablerer i første halvår 2015 en operasjonssentral. Den skal bidra til bedre krisehåndteringsevne i tjenesten, og gi bedre bistand til samarbeidspartnere.

Politiets prosjekt for innføring av Nødnett i politiet («Sampol») er i rute, og alle politidistrikt skal ha fått Nødnett innen utgangen av 2015. Nødnettet bidrar til å styrke samhandlingen i beredskap og krisehåndtering mellom alle nødetatene og andre innsatsaktører.

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt utarbeider nå en konseptvalgutredning om felles nødnummer og felles nødmeldesentraler mellom helse, brann og politi. Utredningen skal leveres ved årsskiftet 2014–2015.

8.3 Kunnskapsbasert forebygging

Justis- og beredskapsdepartementet ble i oktober 2013 medlem i Policy Planners Network. Nettverket ledes av det britiske Institute for Strategic Dialogue, og en rekke europeiske land deltar. Gjennom nettverket legges det til rette for diskusjoner og erfaringsutveksling om strategisk tilnærming til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Det ble i januar 2014 etablert et nordisk nettverk med formål å sikre effektiv informasjonsutveksling og erfaringsbasert læring mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En samarbeidsavtale er under utvikling.

Det er behov for bedre kunnskap om enkeltpersoners identitet, både i politiet og andre etater. Utlendinger uten kjent og korrekt identitet utgjør potensielt en stor fare for samfunnssikkerheten, og det er nødvendig å få bedre kunnskap om grupper, trender og nye fenomener. Uten slik kunnskap blir det vanskelig å målrette forebyggende tiltak, både på individ- og gruppenivå.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme legger vekt på styrking av det forebyggende arbeidet. Rådgivningsfunksjonen ved PST styrkes. Tjenesten skal informere og gi råd til politidistriktene samt øvrige aktører i forebyggingsarbeidet. Videre skal det etableres egne forebyggingskontakter på dette området i syv politidistrikter. Disse skal bl.a. ha en rådgivende funksjon opp mot politirådene, SLT og andre lokale samordningsstrukturer.

Evalueringen av politirådene sommeren 2014 viser bl.a. at beredskap er et område som har vært tematisert i 57 pst. av landets rundt 400 politiråd. Politirådene mener videre at beredskap er et viktig område. Politirådene vil bli styrket som base for kunnskapsinnhenting som grunnlag for kunnskapsbaserte strategier og tiltak i den enkelte kommune.

Det er behov for å fortsette oppbyggingen av kunnskap samt videreformidling av forskning på feltet til relevante aktører, særlig ansatte i førstelinjen. Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon (KS) igangsatt et forskningsprosjekt om lokalt forebyggingsarbeid, som skal gi kunnskap om effektive forebyggende tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme på lokalt nivå.

Videre er det igangsatt et forskningsprosjekt om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Justis- og beredskapsdepartementet støtter også Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Kunnskapen og bevisstheten om radikalisering og voldelig ekstremisme skal styrkes. Det gjelder bl.a. kunnskap om å identifisere og håndtere tidlige tegn på radikalisering og voldelig ekstremisme. Målgruppen er primært personer som kommer i kontakt med utsatte individer, herunder politi, barnevern, skole, helsevesen, fritidsklubber, arbeids- og velferdsforvaltning, utlendingsforvaltning og kriminalomsorg. Det skal utarbeides veiledningsmateriell for å styrke evnen til å oppdage og agere ved en eventuell bekymring. Radikalisering og voldelig ekstremisme skal også være tema innenfor utdanningsretningene i justissektoren.

Et viktig instrument for å forbedre informasjonsutvekslingen mellom Europas politimyndigheter er Prüm-regelverket, som effektiviserer informasjonsutvekslingen ved at medlemsstatene kan søke i hverandres databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy. Prüm-avtalen vil også effektivisere politisamarbeidet når det gjelder etterforsking av grenseoverskridende terrorisme. Partene er forpliktet til uoppfordret å oversende medlemslandene informasjon om personer som det er grunn til å anta har begått, eller vil begå terrorhandlinger. Norge undertegnet Prüm-avtalen i 2009, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 31,2 mill. kroner til IKT-tiltak i PST i 2015. PST skal etablere et forprosjekt til sammenstillings- og analysesystem som vil øke kvaliteten og presisjonen på analysearbeidet vesentlig, både i etterforsking og i det forebyggende arbeidet.

Videre skal PST videreutvikle sitt saksbehandlings- og arkivsystem, forbedre samhandling og informasjonsutveksling, og styrke innsamling fra åpne kilder. Forslaget vil sikre bedre ressursutnyttelse og mer målrettede og effektive arbeidsprosesser i PST, og bidra til at PST i større grad enn i dag kan ivareta sitt samfunnsoppdrag.

8.4 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Det er igangsatt ledelsesutviklingsprogram for samtlige ledere i POD. Målsettingen med programmet er bl.a. å utvikle felles forståelse for samfunnsoppdraget, hvordan det skal nås og PODs mål og rolle i dette. Videre er det en målsetting å skape en enhetlig og helhetlig ledelsespraksis i POD.

Det stilles økte krav til ledelse, og politimesterrollen er i utvikling. POD legger vekt på lederutvelgelse og rekruttering, også med tanke på å sikre at lederne har tilstrekkelig kompetanse på beredskap, krisehåndtering og samfunnssikkerhet.

For å styrke kompetansen til stabsfunksjonene i politiet har alle staber i politidistriktene gjennomført opplæring for stabspersonell per 1. januar 2014. Denne opplæringen vil foregå jevnlig grunnet turnover.

PHS tilbyr videreutdanning for politiets operasjonsledere. Ikke alle som har slike stillinger, har relevant utdanning. POD vil innføre krav om dette. Derfor styrkes kapasiteten i operasjonsledelse ved PHS.

Dagens operasjonssentraler benytter ulike teknologiske løsninger, og det er ingen standardisering. POD vil standardisere operasjonssentralene i de nye politidistriktene. Det betyr at en operatør skal kunne flytte mellom forskjellige distrikt uten ny opplæring. Tiltaket legger også til rette for bistand på tvers av distrikter ved kriser.

9. Politiets forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål

9.1 Pass og ID-kort

Politiet utsteder pass, som er det eneste offisielle identitetsbeviset som utstedes av det offentlige. Å sikre at identitetsbevis utstedes til rett person er grunnleggende for bekjempelse av svindel og annen kriminalitet. Svindel med falsk identitet er økende og politiet samarbeider bl.a. tett med bankene, NAV, Skattedirektoratet, Norsis og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet for å styrke muligheten til å avdekke slike saker. Det er også nødvendig med et nært samarbeid med bl.a. folkeregisteret for å sikre en mer helhetlig og sikker ID-forvaltning.

For å få en effektiv og sikker drift og forvaltning vil infrastruktur, organisasjon og rutiner for utstedelse av pass også benyttes til å etablere en ny ordning med nasjonalt ID-kort. Samme infrastruktur benyttes også delvis til å utstede oppholdskort, diplomatkort og grenseboerbevis. Det er utarbeidet en plan for flerårig satsing på ID-utstedelse og ID-kontroll. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til ny lov om nasjonalt ID-kort. Nasjonalt ID-kort planlegges innført i 2017.

9.2 Ny våpenlov

NOU 2011: 19 Ny våpenlov har vært på alminnelig høring. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny våpenlov for Stortinget i løpet av 2015.

9.3 Den sivile rettspleien på grunnplanet

Det har vært en stor økning i saksmengden i perioden etter omorganiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet. Fra 2007, som er første år med full drift etter omorganiseringen, til 2013 har det totale antall saker økt fra 378 700 til 492 900, en økning på 30 pst.

Utleggsforretninger er det største saksområdet og har i perioden fra 2007 til 2013 økt fra 179 600 til 276 200, en økning på 54 pst. Trenden fortsetter, og begjæring om utlegg har økt fra 132 342 første halvdel 2013 til 149 691 første halvdel 2014, en økning på 13 pst.

Antall forliksklager er i samme periode redusert med 23 pst. fra 137 600 saker til 105 600. Dette er en forventet nedgang, og en effekt av adgangen til å fremme uimotsagte krav direkte til namsmannen uten å gå veien om forliksrådet. Samtidig ser vi at antall forliksklager har økt med 8,5 pst. fra første halvår 2013 til første halvår 2014.

Antall gjeldsordningssaker økte fra 4 358 i 2007 til 5 399 i 2010, men er deretter gradvis redusert til 4 736 saker i 2013.

Tidsbruken har fortsatt en positiv utvikling. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for utleggsforretninger er redusert fra 64 dager i første halvår 2013 til 60 dager første halvår 2014. Saksbehandlingstid for uimotsagte krav er redusert fra 62 dager i første halvår 2013 til 58 dager første halvår 2014, men med store variasjoner mellom distriktene. For forliksklager er saksbehandlingstiden i samme periode blitt redusert fra 67 til 61 dager. Saksbehandlingstid for hovedstevnevitner holder seg stabilt på 16 dager, mens gjeldsordningssakene har en nedgang i gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra 81 dager i første halvår 2013 til 72 dager første halvår 2014.

Totalt ble det avsluttet 269 500 sivile rettspleiesaker i første halvår 2014 mot 247 013 i 2013, en økning på 9,1 pst.

10. Forenklingsarbeid, modernisering og gjennomføringskraft

10.1 politireformen

Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil omstrukturere politiet, og at dette vil skje ved sammenslåing av politidistrikter til færre og større distrikter. Departementet arbeider med å legge grunnlaget for en reform som tar utgangspunkt i innbyggernes behov for en god polititjeneste og som skal skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet, sikre god beredskap og yte god publikumservice. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

10.2 IKT – strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementets IKT-strategi har effektiv samhandling, god informasjonssikkerhet og god styrings- og beslutningsinformasjon som hovedmål. Videre er det innført en ny IKT-styringsmodell i justissektoren som definerer myndighet, ansvar, roller og oppgaver, og som skal bidra til bedre koordinering og samhandling. Det er i tillegg vedtatt en IKT-handlingsplan for å tydeliggjøre hvilke aktiviteter som må gjennomføres i den enkelte virksomhet for å nå målene i strategien. For politiet er bl.a. følgende aktiviteter tatt inn i handlingsplanen:

• digitalisering av tjenester som tilbys borgerne

• SPOR – informasjonssikkerhet og politiregisterlov

• IDeAlt – Pass og Nasjonalt ID-kort

• forberedelser til en eventuell oppstart av merverdiprogrammet – etablere fundament og straffesaksløsninger

POD skal i tillegg utarbeide plan for politioperative systemer og internasjonale forpliktelser.

10.2.1 Merverdiprogrammet

Det arbeides med forberedelser til en eventuell iverksetting av Merverdiprogrammet. Merverdiprogrammet skal etablere nye arbeidsprosesser og IKT-løsninger i straffesakskjeden, og etablere et fundament for fornying av øvrige IKT-løsninger i etaten. Overordnet målsetting er at politiet i større grad skal fungere og fremstå som ett politi, men med lokal fleksibilitet. Dette skal gjøres ved at:

• digitale tjenester skal være en viktig plattform for politiets kontakt med borgerne

• politiet skal utføre og ferdigstille en større mengde oppgaver på stedet, og

• politiet skal styrke sin evne til å drive kunnskapsstyrt kriminalitetsbekjempelse.

Merverdiprogrammet er underlagt kvalitetssikringsregimet til Finansdepartementet. Det er gjennomført konseptvalgutredning (KVU), ekstern kvalitetssikring (KS1) inklusiv en gjennomgang høsten 2013 av etatens modenhet. Etaten startet ekstern kvalitetssikring (KS2) høsten 2014. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når resultatet av KS2 foreligger.

10.2.2 Annet

Andre viktige IKT-tiltak i politiet er å etablere nye systemer for pass og ID-kort og mer effektiv og sikker kontrollmulighet av ID på grensen og territoriet (IdeAlt-programmet). Viktige tiltak på dette området er under implementering og aktivitetene vil fortsette, også i SPOR-programmet som vil legge til rette for implementering av politiregisterloven.

10.3 Styring og ledelse

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider systematisk med utvikling av ledere og medarbeidere på bakgrunn av utfordringene 22. juli-kommisjonen pekte på. Departementet har bl.a. fått på plass en ny virksomhetsstrategi, nye leder- og medarbeiderkriterier, et bedre system for styring og en ny målstruktur. Det arbeides nå med å videreutvikle styringssystemet for å sikre at det støtter opp under en effektiv oppgaveløsning og sikrer kvaliteten i utførelsen av samfunnsoppdraget.

Departementet er også i gang med en omfattende organisasjonsutviklingsprosess for å sikre samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, og utvikle og forbedre samordningen og samhandlingen på området. Avdelinger i departementet med oppgaver innenfor samfunnssikkerhet og beredskap arbeider med en felles liste for utviklingstiltak. Departementet har i tillegg styrket sikkerhets- og beredskapskompetansen gjennom opplæring og øvelser internt.

Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra departementet og POD som skal gjennomgå de to organenes roller, ansvar og samarbeidsrutiner.

POD er i ferd med å utvikle en helhetlig struktur for bedre styring og ledelse av etaten. Målet er å utvikle en tydeligere rolle-, oppgave og ansvarsdeling mellom direktoratet og det enkelte distrikt og særorgan. Dette skal gi sterkere styring og ledelse.

POD arbeider med å utvikle en ny målstruktur som underbygger etatens samfunnsoppdrag, og som tar utgangspunkt i etatens virksomhetsmodell.

Ledelse i politiet skal kjennetegnes ved at det både settes tydelig retning for utviklingen av etaten, og på gode endringsprosesser. For å sikre at politiet er en attraktiv arbeidsplass som leverer gode resultater skal ledelse innebære utvikling av medarbeiderskap og faglig dyktige medarbeidere, samt god ressursstyring og drift av politifaglige oppgaver. Dette vil få konsekvenser for de krav og forventninger POD stiller til rekruttering og utvikling av ledere.

Det skal etableres opplæring og treningsaktiviteter for ulike behov og ledere i ulike roller og nivåer i politiet. Arbeidet vil bygge videre på gode erfaringer i politidistrikter og særorgan, og danne grunnlaget for et nasjonalt program for ledelsesutvikling og trening.

10.4 Bemanning

Det er et mål å heve grunnbemanningen i politiet. Regjeringens ambisjon er to polititjenestemenn per 1 000 innbyggere i løpet av 2020. Per 31. desember 2013 var politidekningen 1,71.

Regjeringen foreslår et opptak på 720 studenter til bachelorutdanningen ved PHS også i 2015. Videre foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med 165 mill. kroner for å legge til rette for å oppbemanne politiet med inntil 350 nye stillinger slik at antallet nye og ledige stillinger i politiet øker tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen. Det er beregnet at det i 2015 vil være om lag 350 flere ferdig uteksaminert fra PHS enn antatt avgang i etaten.

Samlet hadde pr. 31. juli 2014 om lag 60 av de ferdig utdannede studentene fra PHS i 2012 og 2013 fortsatt ikke fått politistilling i etaten. Regjeringens forslag om økt satsing og bemanning for å oppnå flere uttransporteringer, styrke ID-arbeidet og innsatsen mot det åpne rusmiljøet i Oslo, samt styrking av PST, vil samlet gi mulighet for å ta igjen deler av etterslepet etter Regjeringen Stoltenberg II og få tilsatt noen av de politiutdannede som fortsatt ikke har fått politistilling i etaten.

Det ble i 2014 bevilget 100 mill. kroner for å øke antallet sivile stillinger med formål å frigjøre politiutdannede til operativt arbeid. Av dette beløpet skal 25 mill. kroner benyttes til arrestforvarere og 10 mill. kroner til transport av psykisk syke. Beløpet avsatt til transport av psykisk syke ble overført til Helse- og omsorgsdepartementet i revidert nasjonalbudsjett for 2014, jf. omtale i Prop. 93 S (2013–2014).

Videre er det opprettet et prøveprosjekt hvor Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) overtar enkelte av politiets oppgaver knyttet til fangetransport i politidistriktene Nordre Buskerud, Søndre Buskerud, Vestfold og Telemark. Beløpet satt av til arrestforvarere vil bli stilt til disposisjon for Kriminalomsorgsdirektoratet.

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap omfatter kap. 451/3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, kap. 452 Sentral krisehåndtering, kap. 454/3454 Redningshelikoptertjenesten, kap. 455/3455 Redningstjenesten og kap. 456/3456 Direktoratet for nødkommunikasjon. Tiltakene under disse kapitlene skal bidra til å sikre innbyggernes trygghet ved at samfunnet best mulig settes i stand til å unngå uønskede hendelser gjennom bedre ledelse og styrket ledelseskultur, styrket samhandling i beredskap og kriser, kunnskapsbasert forebygging og redusere sårbarhet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) og Norges brannskole er underlagt DSB. DSB er i tillegg nasjonal brann- og elsikkerhetsmyndighet.

Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede administrative samordningsansvar for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Den øverste operative samordning og ledelse av redningstjenesten tilligger Hovedredningssentralen (HRS), som er lokalisert i Bodø og på Sola. HRS har døgnbemanning og utfører overordnet operativ koordinering av redningsaksjoner. De 28 lokale redningssentralene er lokalisert til politidistriktene og Sysselmannen på Svalbard.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har ansvar for å følge opp utbyggingen av et nytt digitalt kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester (Nødnett) i hele fastlands-Norge. DNK eier og ivaretar forvaltning av det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og helse) når det er levert.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet med en faglig rapporteringslinje til Justis- og beredskapsdepartementet. NSM koordinerer forebyggende sikkerhetstiltak og kontrollerer sikkerhetstilstanden iht. sikkerhetsloven. I tillegg har NSM en koordinerende enhet for håndtering av IT-angrep på samfunnskritiske funksjoner (NorCERT).

1.1 Mål for programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenestene gjennomføres effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. De nye målene for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden er:

2 Budsjettmessige prioriteringer

• Nødnett bygges og tas i bruk i en stadig større del av landet og skal være landsdekkende innen utgangen av 2015. Regjeringen foreslår at det avsettes om lag 1,95 mrd. kroner i 2015 til denne viktige investeringen i samfunnskritisk infrastruktur.

• Regjeringen har undertegnet kontrakt for kjøp av nye redningshelikoptre og foreslår også betydelige midler til drift, vedlikehold oppgradering og modifisering av dagens redningshelikoptre. Samlet foreslås det avsatt i overkant av 1,1 mrd. kroner i 2015 til disse tiltakene.

• Regjeringen prioriterer også investeringer og moderniseringer i Sivilforsvaret slik at denne sentrale etaten ved håndtering av hendelser i hele landet styrkes i sitt viktige arbeid. Det foreslås å styrke budsjettet til Sivilforsvaret med 7,3 mill. kroner i 2015 til investering i utstyr.

• For å sikre god og sikker kommunikasjon under kriser sørger også Regjeringen for å få innført et gradert krisehåndteringsverktøy og foreslår 6 mill. kroner til dette tiltaket.

3 Bedre ledelse og styrket ledelseskultur

Å styrke ledelse, holdninger og kultur innen samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet må ses i sammenheng med det generelle forvaltnings- og ledelsesutviklingsarbeidet i staten. Arbeidet med å styrke ledelse, holdninger og kultur krever kontinuerlig arbeidsinnsats og oppmerksomhet. Når det gjelder det pågående organisasjons- og utviklingsarbeidet i Justis- og beredskapsdepartementet vises det også til omtale i del I, programkategori 06.10 og 06.40.

3.1 Styrket ledelse og endret ledelseskultur i redning, samfunnssikkerhet og beredskap

Regjeringen har jevnlige beredskapsmøter hvor spørsmål som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap drøftes særskilt. Regjeringens sikkerhetsutvalg har hyppige møter i tillegg til møter etter behov.

Det administrative apparatet for sentral krisehåndtering er basert på tre hovedelementer; Kriserådet, lederdepartementet og Krisestøtteenheten (KSE). Kriserådet er det overordnede administrative koordineringsorgan som ivaretar og sikrer strategisk koordinering. Kriserådet har fem faste medlemmer; regjeringsråden ved Statsministerens kontor, utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsrådene i Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det gjennomføres faste møter i Kriserådet og møter ved behov, hvor overordnede beredskaps- og krisehåndteringsutfordringer drøftes for å sikre god samordning i departementenes beredskaps- og krisehåndteringsarbeid.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lederdepartement ved sivile nasjonale kriser, med mindre annet blir bestemt. Departementets samordningsansvar og ansvar for hovedtyngden av de sivile rednings- og beredskapsressursene i Norge, gjør at Justis- og beredskapsdepartementet i de fleste sektorovergripende nasjonale kriser vil ha en sentral rolle.

KSE er permanent sekretariat for Kriserådet og støtter rådet og lederdepartementet i deres krisehåndtering. KSE er forankret organisatorisk i Justis- og beredskapsdepartementet. KSE ivaretar også en kontaktfunksjon overfor departementets øverste ledelse og sikrer at denne til enhver tid er oppdatert ved hendelser og kriser. KSE har ansvar for departementets sivile situasjonssenter som fra 1. april 2014 ble døgnbemannet som del av Regjeringens satsing på styrket samfunnssikkerhet.

Departementenes samordningsråd for samfunnssikkerhet er en møteplass for informasjons- og erfaringsutveksling i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, redningstjeneste og sivilt-militært samarbeid.

3.1.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennomført en rekke tiltak for å styrke ledelsen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet både i egen sektor og på tvers av sektorene.

Det er innført lavgradert mobil talekommunikasjon, i departementsfellesskapet og til underliggende etater i 2014. Det foreslås å bevilge 6 mill. kroner til å innføre det elektroniske beslutnings- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på gradert plattform i 2015. Departementet har videre styrket det systematiske arbeidet med å få en oversikt over sikkerhetsbildet i justissektoren.

Justis- og beredskapsdepartementets samordnings- og pådriverrolle, krisehåndteringsevne og etatsstyring er styrket og under ytterligere videreutvikling. Departementet formidler kunnskap om trusler, risiko og sårbarheter, det nasjonale beredskapsplanverket gjennomgås og det gjennomføres målrettede og bedre øvelser med prioritert deltakelse på alle nivå. Det er innført forsterket tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor.

Tilsynene og Kommuneundersøkelsen for 2014 viser at det i mange kommuner fortsatt gjenstår viktig arbeid for å tilfredsstille de lovpålagte kravene. Justis- og beredskapsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren har derfor skrevet til alle landets kommuner for å understreke viktigheten av at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres høyt.

3.1.2 Utfordringer

Det totale beredskapsbildet kjennetegnes av at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Bredden og kompleksiteten i samfunnssikkerhetsarbeidet skaper i seg selv utfordringer for oversikt, styring og samordning. Arbeidet med å styrke samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet krever ofte et samspill mellom statlige, kommunale og fylkeskommunale aktører, og i flere tilfeller også private aktører og frivillige. Dette krever god samordning og styring både på tvers av sektorer og innen en sektor.

3.1.3 Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har i tillegg til sitt sektoransvar en samordningsrolle for å sikre et helhetlig og koordinert arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorer, jf. kgl.res. 15. juni 2012. Samordningsrollen beskrives også i Del III.

Regjeringen vil forsterke endringsarbeidet og legge til rette for en mer helhetlig tilnærming til krisehåndtering og bedre samvirke mellom de ulike aktørene.

Kommunene har et viktig ansvar for beredskap og er pålagt en beredskapsplikt etter sivilbeskyttelsesloven med krav om å sikre et systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid. Fylkesmennene gjennomfører jevnlig tilsyn med kommunenes arbeid.

Fylkesmannen er regjeringens og statens øverste representant i fylket. Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket, ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap samt ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny instruks for fylkesmennenes arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Instruksen skal gi nærmere retningslinjer for arbeidet og for fylkesmannens ansvar på området og klargjøre fylkesmannens rolle både før, under og etter en krise.

4 Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering

4.1 Øvelser

4.1.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har i 2014 intensivert øvingsaktiviteten. Departementet øver hyppigere og mer realistisk og legger i flere øvelser vekt på å øve hele kjeden fra taktisk og operativt nivå til strategisk nivå. Justis- og beredskapsdepartementet har etablert et øvelsesforum for justissektoren for ytterligere å systematisere og koordinere arbeidet med øvelser innenfor justissektoren, og styrke læringseffekten av øvelser. Læringspunkter fra øvelser og hendelser tas blant annet med i revisjon av planverk, i opplæringsaktiviteter og ved fastsetting av øvingsmål for senere øvelser.

4.1.2 Utfordringer, strategier og tiltak

Departementene skal arrangere egne øvelser og delta i tverrsektorielle øvelser, for å styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering. Derfor skal samtlige departementer øve jevnlig og rapportere til Justis- og beredskapsdepartementet om øvelsesvirksomheten.

På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet gjennomfører DSB hvert år en sivil nasjonal øvelse (SNØ). Scenarioene for øvelsene velges med bakgrunn i Nasjonalt risikobilde. I 2015 vil øvelsen finne sted i Sydhavna i Oslo (HarbourEx 2015). Scenarioet i øvelsen vil ramme samfunnet bredt, og øvelsen vil kreve deltagelse fra lokalt, regionalt og sentralt nivå innen flere sektorer. EU finansierer 85 pst. av øvelsesbudsjettet på nær 1 mill. euro. I SNØ 2016 legges det opp til et scenario knyttet til håndtering av konsekvenser av et cyberangrep. Øvelser er videre kommentert i Del III.

4.2 Tilsyn med departementene og underliggende virksomheter

Tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap er et sentralt virkemiddel i Justis- og beredskapsdepartementets utøvelse av samordningsrollen, jf. kgl.res. 15. juni 2012. DSB står for den praktiske gjennomføringen av tilsynene og rapporterer sine funn til Justis- og beredskapsdepartementet.

4.2.1 Resultater

Det har vært gjennomført tilsyn med Justis- og beredskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Oppfølgingen av tilsynet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet pågår. Det gjennomføres tilsyn med Utenriksdepartementet høsten 2014. Når det gjelder tilsynet med Justis- og beredskapsdepartementet, ble dette gjennomført av Helsetilsynet på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet med formelt åpningsmøte 10. oktober 2013 og endelig rapport 24. april 2014. Både sektoransvaret og samordningsrollen ble vurdert og POD og DSB var omfattet av tilsynet. Oppfølgingsplanen etter tilsynet med Justis- og beredskapsdepartementet er omtalt under programkategori 06.10.

4.2.2 Strategi

Det enkelte departement har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap innenfor egen sektor og skal sørge for å samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet med det arbeidet som gjøres i andre departementer.

Justis- og beredskapsdepartementet fører tilsyn med om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er målrettet, systematisk og sporbart og integrert i departementenes planverk, styringssystemer og i styringsdialogen med underliggende virksomheter. Justis- og beredskapsdepartementet og DSB har økt ressursbruken for å kunne gjennomføre tilsynene i tråd med kgl.res. 15. juni 2012.

Justis- og beredskapsdepartementet foretar en målrettet utvelgelse, gjennomføring og oppfølging av tilsynsfunn basert på risiko og vesentlighet. Tilsynsrapportene skal benyttes som grunnlag for departementenes arbeid med å forbedre forebygging, planverk og øvelser for eget ansvarsområde og som Justis- og beredskapsdepartementets oppfølgingsverktøy. Terminologien i tilsynsrapportene er endret ved innføring av begrepene «brudd på krav» og «forbedringspunkter». Dette er gjort for å tydeliggjøre svakheter og utfordringer. Det er også besluttet at tilsynsrapportene skal offentliggjøres.

4.2.3 Tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har gjennom kgl.res. 15. juni 2012 fått styrket pådriveransvar med forventning om tettere oppfølging av departementenes oppfølgingsplaner i etterkant av tilsyn. Justis- og beredskapsdepartementet skal rapportere om funn og manglende oppfølging i ansvarlige departementer til regjeringen.

I løpet av 2014 vil oppdatert veileder for departementenes systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid bli ferdigstilt. Veilederen vil være et viktig verktøy for departementene og underliggende virksomheter i arbeidet med å gjennomføre nødvendige tiltak for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap.

4.3 Sivilt-militært samarbeid

Forsvaret bidrar med ressurser til støtte for det sivile samfunn i ulike typer situasjoner. Det er etablert ulike møteplasser for sivilt-militært samarbeid, for eksempel fylkesmennenes beredskapsråd og Sentralt totalforsvarsforum hvor de fleste sentrale militære og sivile aktører deltar. Det samarbeides innen en rekke felt, for eksempel nasjonalt planverk og øvelser, revisjon av sikkerhetsloven, i styringen av NSM, redningshelikoptertjenesten, anskaffelsen av nye redningshelikoptre, redningstjenesten, beredskapssentre og IKT-sikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Forsvarsdepartementet for å videreutvikle områder hvor forsvarets ressurser kan supplere sivile beredskapsforberedelser. Forsvarets forskningsinstitutt vil kunne understøtte kunnskapsoppbygningen på sivil side med sin forskning på dette området. Oppfølgingen av sivilt-militære ordninger og mekanismer i totalforsvaret er en del av dette arbeidet (GAT).

4.4 Revisjon av nasjonalt beredskapsplanverk

4.4.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor, med DSB som sekretariat, samarbeider om utviklingen av et rammeverk for nasjonalt beredskapsplanverk. Rammeverket viser oppbygningen av og sammenhengen mellom alt nasjonalt beredskapsplanverk, samt gir føringer for krisehåndtering på sentralt nivå.

4.4.2 Utfordringer

Erfaring har vist at det er vanskelig å forutse alle hendelser som kan utløse behov for tverrsektoriell krisehåndtering, inkludert kriser som involverer sentralt nivå. Samfunnet må derfor ha beredskapsplaner som kan benyttes i alle typer kriser som måtte inntreffe.

4.4.3 Strategier og tiltak

Som del av det nasjonale beredskapsplanverket er det utarbeidet sektorovergripende beredskapsplaner for pandemi, atomhendelse og akutt forurensning. I arbeidet med rammeverket utarbeides det et generisk planverk som vil gi et godt grunnlag for krisehåndtering på områder der det ikke eksisterer nasjonale planer. Videre vurderes det om det skal utarbeides sektorovergripende beredskapsplaner for flere scenarioer. Rammeverket skal etter planen fastsettes av Regjeringen våren 2015.

Nasjonalt beredskapssystem som bl.a. dekker sikkerhetspolitiske kriser og krig består av Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF). Justis- og beredskapsdepartementet er i samråd med øvrige departementer i gang med å revidere SBS. Revideringen er koordinert med tilsvarende revisjonsprosess for BFF.

4.5 Redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet er fag- og budsjettansvarlig departement for redningshelikoptertjenesten. Arbeidet med anskaffelsen av nye redningshelikoptre ledes av Justis- og beredskapsdepartementet, og gjøres i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. De nye redningshelikoptrene planlegges innfaset innen 2020. Forsvaret skal fortsette som operatør av de nye redningshelikoptrene.

4.5.1 Resultater

Regjeringen signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere 6 helikoptre av typen AW101. Avtalen innbefatter også tilhørende reservedeler og utstyr, samt opplæring og treningshjelpemidler. De første helikoptrene vil bli levert i 2017, og vil etter innføring innebære en vesentlig styrking av den offentlige redningstjenesten. Det er igangsatt en ny ekstern kvalitetssikring (KS 2) av anskaffelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om justert kostnadsramme.

Det er iverksatt et eget vedlikeholds- og modifiseringsprogram for dagens Sea King-helikopterflåte for å sikre forsvarlig beredskap og drift i årene fremover til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

Praksisen med at redningshelikoptrene utfører luftambulanseoppdrag for oppdrag der helsetjenestens eget materiell ikke er egnet eller tilstrekkelig, er videreført. Redningshelikoptrene blir også benyttet til såkalt flerbruk. De har bl.a. en rolle i forbindelse med maritime kontraterroroppdrag og ev. til transport av politiet ved alvorlige, akutte situasjoner der liv og helse er i fare.

Sysselmannen på Svalbard har siden tidlig på 1980–tallet leid helikoptertjenester. Ny leverandør overtok driften 1. april 2014 og Sysselmannen har nå to store likeverdige redningshelikoptre med nytt moderne søkeutstyr, og bedre kommunikasjons- og sikkerhetsutstyr. Den nye tjenesten innebærer en styrking av redningstjenesten, med kortere responstid, større kapasitet og økt rekkevidde. I forbindelse med den nye tjenestekjøpsavtalen er det bygget ny hangar på Svalbard Lufthavn. Hangaren ble ferdigstilt våren 2014.

4.5.2 Utfordringer, strategier og tiltak

Leverandøren av de nye redningshelikoptrene, AgustaWestland, er satt i forbindelse med en mulig korrupsjonssak knyttet til en leveranse av helikoptre til indiske myndigheter. Saken omhandler ikke norske forhold. Saken er fortsatt i prosess, og Justis- og beredskapsdepartementet følger saken tett.

I korrupsjonssaken har departementet tett dialog med AgustaWestland for å presisere norsk antikorrupsjonsholdning, og for å følge opp selskapets politikk og prosedyrer knyttet til antikorrupsjonsarbeid.

Sea King-maskinenes høye alder fører til tiltagende vedlikehold og en utfordrende driftssituasjon. Sea King utgjør likevel fremdeles en god redningshelikopterberedskap og det må sikres at dette opprettholdes frem til de nye redningshelikoptrene er innfaset.

4.6 Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs underlagt DSB, og er regionalt organisert i 20 distrikter. Sivilforsvaret gir operativ støtte og materiell til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser.

4.6.1 Resultater

Per august 2014 har Sivilforsvaret bistått ved håndteringen av 224 hendelser med i alt 52 300 innsatstimer og 4 400 mannskap mot 235 hendelser i hele 2013 (24 000 innsatstimer og 3 200 mannskap). Dette er en vesentlig økning sammenlignet med fjoråret. Flest og størst oppdrag har vært i forbindelse med branner, med bistand på i alt 36 900 timer. I forbindelse med terrorsituasjonen i juli bidro Sivilforsvaret også med ressurser. Som ledd i atomberedskapen foretar Sivilforsvarets radiacmåletjeneste rutinemessige målinger av bakgrunnstrålingen på flere hundre målepunkter og rapporterer til Statens strålevern.

Sivilforsvarets samlede operative styrke skal bestå av 8 000 mannskap, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009). Tjenestepliktige som er midlertidig udisponerbare som følge av bl.a. studier og omsorgsansvar er medregnet i denne totale mannskapsstyrken og disse mannskapene øves ikke. Erfaringstall tilsier at andelen midlertidig udisponerbare til enhver tid vil være i underkant av 10 pst. av styrken, og at det på denne bakgrunn vil kunne øves maksimalt om lag 7 200 tjenestepliktige årlig. I 2011 ble 3 172 sivilforsvarspersonell øvet, i 2012 var tallet 5 059 og i 2013 ble i overkant av 5 300 tjenenestepliktige øvet. Per august 2014 er ca. 4 800 øvet og målet er å øve 6 350 tjenestepliktige i løpet av året. Bemanningen og øvelser i Sivilforsvaret skal være i samsvar med Stortingets forutsetning. DSB skal i 2015 øve alt disponerbart personell i de operative avdelingene i Sivilforsvaret.

Stortinget fastsetter tjenestetidens varighet for tjenestepliktige i Sivilforsvaret. Tjenestetiden i Sivilforsvaret skal årlig bekreftes gjennom Prop. 1 S (jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 7 fjerde ledd). Departementet viderefører i 2015 dagens nivå. Dette innebærer årlig utdanning av inntil 5 ukers varighet, hvorav maksimalt 3 uker sammenhengende. Årlig øvingstid er på maksimalt 5 dager. Samlet tjenestetid for et mannskap kan utgjøre totalt 19 måneder.

4.6.2 Utfordringer, strategier og tiltak

Etaten gjennomgår betydelig modernisering og omstilling for å kunne ivareta sin rolle som statlig forsterkningsressurs.

Selv om en rekke omstillingstiltak er gjennomført, gjenstår bl.a. ytterligere behov for investering i nytt utstyr. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen for 2015 med 7,3 mill. kroner under kap. 451, post 01 til formålet.

4.7 Objektsikring

4.7.1 Resultater

Sikkerhetslovens forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011. Regelverket skal bidra til en helhetlig, sektorovergripende tilnærming til beskyttelse av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Det enkelte departement skal utpeke skjermingsverdige objekter innen eget myndighetsområde. Hensikten med å melde inn og sikre spesielt samfunnsviktige objekter er å bidra til å opprettholde deres funksjonalitet selv om objektet blir rammet av terror, sabotasje eller spionasje. En fullstendig oversikt over skjermingsverdige objekter er også nødvendig for å kunne foreta en helhetlig vurdering av sikkerhetstilstanden, prioritere sikkerhetstiltak og følge opp avhengighetsforhold mellom sektorene. Departementene har utpekt flere hundre objekter som skjermingsverdige i henhold til sikkerhetsloven. Disse varierer i type, omfang og volum. Forsvaret og justissektoren står for ca. 75 pst. av de innmeldte objektene. I tillegg er det meldt inn et betydelig antall objekter tilknyttet departementsfellesskapet og sivil infrastruktur.

4.7.2 Utfordringer og tiltak

Frist for etablering av sikkerhetstiltak ved objekter klassifisert som skjermingsverdige etter objektsikkerhetsforskriften var 1. januar 2014. NSM har anledning til å gi dispensasjon fra kravet i inntil ett år etter søknad. Implementering av objektsikkerhetsforskriften er nybrottsarbeid og oppfattes av mange objekteiere som krevende. Dette har bidratt til forsinkelser knyttet til innrapportering av objekter og etablering av sikringstiltak. I mange tilfeller er etableringen av sikringstiltak krevende både kostnadsmessig, tidsmessig og bygningsmessig. Det vil derfor nødvendigvis ta noe lengre tid enn forutsatt før et sikkerhetsnivå som tilfredsstiller de forventningene som ligger i nåværende regelverk, er nådd. Forskriften skal overholdes og kompenserende midlertidige tiltak skal etableres i påvente av varige tiltak. Justis- og beredskapsdepartementet vil sammen med Forsvarsdepartementet være pådriver for sikring av skjermingsverdige objekter.

4.8 Nødnett

Nødnett skal sikre god og sikker kommunikasjon mellom nød- og beredskapsetatene.

4.8.1 Resultater

Nødnett har vært i drift siden våren 2010 i Østfold, Follo, Oslo, Asker og Bærum og Søndre Buskerud politidistrikter. I løpet av 2014 har politidistriktene i Hedmark, Oppland, Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder tatt Nødnett i bruk. Nødnett håndterte våren 2014 månedlig om lag 600 000 samtaler, samt posisjonsdata og en rekke tekst- og statusmeldinger til og fra de om lag 11 000 radioterminalene som benyttes av brann, helse, politi og nye brukere. Det gjennomføres om lag 20 000 en-til-en samtaler i Nødnett i måneden for å ivareta personvernsensitiv informasjon, primært i helsevesenet. Erfaringene med bruken av Nødnett er i hovedsak god.

Tilgjengeligheten i Nødnett er generelt god, bedre enn hos de kommersielle aktørene og på linje med andre lands nødnett. DNK følger løpende opp feil, mangler og brudd i nettet mot leverandøren. Nøkkeltall fra drift av Nødnett i tabellen under viser en positiv utvikling siste år.

Det er et betydelig antall basestasjoner satt i drift og antall radioer aktivert er tilnærmet doblet. Veksten i samtaler er betydelig, men relativt sett lavere enn veksten i radioer aktivert skulle tilsi, dette som følge av at Nødnett er tatt i bruk i mindre befolkningstette områder.

En samtale blir satt i kø når alle tilgjengelige talekanaler er opptatte. Brukeren blir satt på vent, men sjelden mer enn et par sekunder. Et høyt antall køede samtaler kan indikere kapasitetsproblemer. Tallene her er meget lave.

DNK har i løpet av 2014 installert utstyr for test av dataapplikasjoner gjennom Nødnett og invitert nødetatene til å teste egne løsninger.

Det er besluttet at samvirkeaktør som bistår nødetatene, virksomheter som er eier, operatør eller har ansvar for kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, samt statlige og kommunale virksomheter som har et definert ansvar innen beredskap, skal kunne bli brukere av Nødnett. DNK har ansvar for å tilby kurs og opplæring, samt å tilrettelegge drift for disse brukere.

4.8.2 Utfordringer

Nødnettprosjektet er en kompleks og omfattende teknisk anskaffelse som involverer mange parter på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Denne organiseringen ble valgt for å sikre enhetlige løsninger og legge til rette for samvirke mellom nødetatene gjennom en koordinert og samtidig anskaffelse og innføring.

Utbyggingen av radionettet i andre utbyggingstrinn gjennomføres i fem faser som vist i tabellen under.

I utbyggingsperioden er det områder der personell med nytt og gammelt samband har behov for å samhandle. Nødetatene har etablert tiltak og rutiner for å sikre radiokommunikasjon mellom de aktuelle samband og Nødnett, og dette legges inn i innføringsplanene for hvert distrikt.

Leverandøren skal ha bygd ut Nødnett i hele landet innen utgangen av 2015. I tillegg skal nødetatene ha mottatt og installert utstyr som gjør disse i stand til å kommunisere i Nødnett. Finnmark som siste utbyggingsområde er planlagt ferdigstilt høsten 2015. Det er usikkerhet knyttet til om etatene vil rekke å ta infrastrukturen i bruk i Finnmark innen utgangen av året. Direktoratet samarbeider derfor tett med leverandøren for at innføring kan finne sted i 2015.

Nødetatene avgjør selv fra hvilket tidspunkt de tar Nødnett i bruk som sitt primærsamband. Etatene har etablert egne innføringsprosjekter for å ta i mot utstyr og gjennomføre omfattende opplærings- og innføringsaktiviteter for sine sluttbrukere før disse tar nettet i bruk.

Helsesektoren har bestilt nye endrede tekniske løsninger til sine kommunikasjonssentraler på legevakter og akuttmottak. Disse skal etter planen leveres og installeres innen utgangen av 2015, men vil sannsynligvis først bli tatt i bruk i hele landet i løpet av 2016 etter at nødvendig opplæring er gjennomført. Helsesektorens innføringsprosjekt forventes derfor å måtte opprettholde sitt innføringsprosjekt utover i 2016.

Etter 2015 vil DNK sikre at restleveranser fra Nødnettutbyggingen leveres, men hovedoppgaven vil være å sikre at samfunnet får mest mulig igjen av investeringen i samfunnssikkerhet. Potensialet i Nødnett skal utnyttes, samtidig som man benytter brukererfaringene til å gjøre forbedringer. Basert på erfaring fra praktisk bruk vil DNK ferdigstille dekning i hele landet. Dette oppfølgingsarbeidet vil være en viktig del av direktoratets arbeid fremover og vil pågå også etter 2015.

4.8.3 Strategier og tiltak

DNK har ansvar for forvaltning og videreutvikling av Nødnett i tråd med teknologiutviklingen og skal ta initiativ for å bidra til at samfunnets behov for sikker kommunikasjon ivaretas over tid. Dette ansvaret innebærer også å sikre en forsvarlig forvaltning av Nødnett og tilhørende utstyr. Nødnett har strenge krav til både dekning og oppetid. Det er iverksatt utredninger av tiltak knyttet til økt reservestrøm og eventuelle investeringsbehov må avklares. Vurderinger knyttet til eierskap til brukerutstyr, drift og forvaltning pågår og Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til saken.

Det foregår et samarbeid mellom Norge og Sverige for å knytte sammen de to nasjonale nødnettene, Nødnett og Rakel. Målet er at personell fra begge land skal kunne anvende sine terminaler på begge sider av grensen og kommunisere seg imellom. Nødnett og svenske Rakel vil bli de to første nasjonale TETRA-nettene i verden som knyttes sammen på denne måten. I prosjektet inngår et tett samarbeid med nødetatene i begge land for å tilrettelegge for felles rutiner, prosedyrer og opplæring for kommunikasjon over landegrensen. Prosjektet har fått om lag 0,9 millioner euro fra EU og avsluttes med en grenseredningsøvelse i 2016. Øvelsen inngår også som en aktivitet i EU-prosjektet ISITEP hvor DNK og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) deltar.

Ved innføring av Nødnett blir teknisk utstyr fornyet ved nødmeldesentralene hos de tre nødetatene. Dette vil gjøre det lettere å finne frem til gode ordninger for å sende skriftlige nødmeldinger fra mobiltelefoner for døve og hørselshemmede. Justis- og beredskapsdepartementet har i 2014 gitt DNK i oppdrag å etablere et pilotprosjekt med sikte på å få på plass en slik funksjon i perioden 2014/2015.

4.9 Redningssamvirke

Den norske redningstjenesten er en nasjonal dugnad basert på et samvirkeprinsipp. Redningssamvirke innebærer at offentlige virksomheter som har relevante ressurser, har plikt til å delta i redningsaksjoner og selv dekker sine utgifter til dette.

4.9.1 Resultater og utfordringer

Bevilgningen til HRS ble styrket med 9 mill. kroner i statsbudsjettet for 2014, jf. Innst. 6 S (2013–2014). Formålet var bl.a. å styrke HRS sin operative evne til å lede og koordinere redningsaksjoner, øke tilsynet med de lokale redningssentralene og ivareta viktige samvirkeoppgaver.

Antallet hendelser som har involvert HRS er mer enn doblet de siste ti årene. I 2013 bisto HRS i 8 036 hendelser. Per 31. august har HRS bistått i 4 436 hendelser mot 4 090 hendelser på samme tid i fjor. Bare i juli bisto HRS i Sør-Norge i over 1 000 hendelser. Til sammenligning bisto HRS i 7 369 hendelser i 2011 og 7 364 i 2012. HRS gjennomfører tilsyn med Lokale redningssentraler (LRS). Tilsynet har fokus på tre områder; samvirke, planverk og øvelser. Tilsynene viser at redningssamvirket fungerer godt i alle distrikt, både på taktisk og operativt nivå. Hovedredningssentralen følger opp tilsynene gjennom tilsynsrapporter og krav til oppfølgingsplaner med angitte frister. Ved behov kan det avholdes oppfølgingstilsyn med den enkelte LRS.

4.9.2 Strategier og tiltak

De frivillige redningsorganisasjonene har en helt sentral rolle i den norske redningstjenesten. Det er et mål å motivere de frivillige til fortsatt innsats ved redningsoppdrag. Til dette formålet tildeler Justis- og beredskapsdepartementet et årlig tilskudd til de frivillige redningsorganisasjonene, jf. omtale under kap. 455 post 71.

HRS skal etter planen ta i bruk Nødnett i Sør i løpet av 2014 og i Nord i løpet av 2015.

5 Mål 3: Kunnskapsbasert forebygging

5.1 Forskning

5.1.1 Resultater

Prosjektet BAS 7 ved Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har fokus på nasjonal sikkerhet og beredskap i en globalisert verden. Det avsluttes desember 2014.

5.1.2 Strategier og tiltak

SAMRISK II er et femårig, nasjonalt forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd (NFR) hvor Justis- og beredskapsdepartementet bidrar vesentlig til finansiering. Programmet er tverrfaglig og tverrsektorielt og vil be om forskning på temaer som sosiale strukturer og tillit, samarbeid, ledelse og organisering, trusler og risiko i endring. Horizon 2020 er EUs 8. rammeprogram for forskning og Justis- og beredskapsdepartementet deltar i arbeidet.

5.2 Felles planleggingsgrunnlag

God oversikt over kritisk infrastruktur og sårbarhet i samfunnet er en forutsetning for riktige prioriteringer og planlegging fra overordnet nivå, ned i egen sektor og mellom de enkelte sektorer.

5.2.1 Resultater

DSB utgir årlig Nasjonalt risikobilde (NRB) på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet. I NRB presenteres store uønskede hendelser som krever ekstraordinær myndighetsinnsats. Hendelsene som vurderes er scenarioer for «i verste fall». Dette er hendelser som norske myndigheter bør være forberedt på. DSB har fått tilbakemeldinger på at aktører på ulike nivåer bruker dokumentet som et nyttig utgangspunkt for arbeidet med å styrke sikkerheten og beredskapen innenfor eget ansvarsområde. Sektormyndigheter, fylker og kommuner bruker NRB for å kartlegge hvilke nasjonale hendelser som krever beredskap og som innspill til øvelser og beredskapsplanlegging på det operative nivået. Ny utgave av NRB fremlegges i desember 2014.

5.2.2 Utfordringer

Alle offentlige myndigheter og virksomheter har ansvar for å holde oversikt over risiko og sårbarhet innenfor eget ansvarsområde og iverksette tiltak av forebyggende og beredskapsmessig art. Samtidig er det viktig å ha kunnskap om hvordan risiko og sårbarhet på eget område vil kunne påvirke risiko og sårbarhet på andre områder.

5.2.3 Strategier og tiltak

Ved å benytte NRB som et felles planleggingsgrunnlag, økes samfunnets kunnskap om risiko og sårbarhet i og mellom sektorer. Dette vil bidra til å styrke aktørenes samhandling i beredskapsplanlegging og ved krisehåndtering.

DSB utvikler nå analyser av sårbarhet knyttet til kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner, basert på rammeverk for risikostyring (KIKS-modellen) og Nasjonalt risikobilde. Oversikten vil gi grunnlag for sikrere identifisering av tjenester, infrastrukturer og objekter som må ha særlig oppmerksomhet i samfunnssikkerhetsmessig sammenheng.

5.3 Regulering og kontroll med bombekjemikalier

5.3.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en lovproposisjon om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven, tolloven og straffeloven 2005 som skal sikre et helhetlig lovregime for kontroll med bombekjemikalier (utgangsstoffer for eksplosiver). EUs forordning om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver skal implementeres. Det legges bl.a. opp til å forby privatpersoners tilgang til en rekke kjemikalier som kan misbrukes til å lage hjemmelagde bomber. Det arbeides samtidig med en forskrift som gir strengere krav til håndtering av utgangsstoffer for eksplosiver. Det er videre satt i gang informasjonstiltak overfor aktører i omsetningskjeden for å øke oppmerksomheten.

Det vises forøvrig til omtale av temaet under programkategori 06.40 om etablering av nasjonalt kontaktpunkt for mistenkelige transaksjoner og om endring av tollovens bestemmelser om taushetsplikt.

5.3.2 Utfordringer

Det er behov for å styrke samfunnets årvåkenhet og oversikt over stoffer som kan misbrukes til å fremstille eksplosiver. Et helhetlig kontrollregime på området krever et godt samarbeid mellom ulike myndigheter, lovregulering samt informasjon til bransjen.

5.3.3 Strategier og tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet vil fremme lovproposisjon til Stortinget når EUs forordning om markedsføring og bruk av utgangsstoffer for eksplosiver er inntatt i EØS-avtalen. Proposisjonen planlegges fremmet i løpet av 2014.

5.4 Kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære stoffer (CBRN)

Masseødeleggelsesmidler er en samlebetegnelse som refererer til kjemiske, biologiske og radiologiske trusselstoffer eller kjernefysiske ladninger (CBRN). Disse stoffene har potensial til å forårsake skade, sykdom eller død for mennesker og dyr, skape store materielle ødeleggelser og ødelegge infrastruktur.

5.4.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet påbegynt et arbeid for å utvikle en nasjonal strategi for beredskap knyttet til hendelser med kjemiske (C), biologiske (B), radioaktive (R) og nukleære stoffer (N) (CBRN). DSB leder arbeidet i samarbeid med relevante etater. Det er utarbeidet en rapport om status på CBRN-området. Rapporten gir oversikt over forebyggende tiltak, beredskapsressurser og kapasiteter knyttet til beredskap mot CBRN.

5.4.2 Strategi og tiltak

Nasjonal strategi for beredskap mot CBRN- hendelser skal være tydelig på hva som er ambisjonene i forhold til fastsatte mål. Strategien skal være ferdigstilt våren 2015, og utgis som en nasjonal strategi med Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet som utgivere

5.5 Utarbeiding av mulighetsstudie for ett eller flere øvings- og kompetansesentre for beredskapsaktørene

5.5.1 Utfordringer

Ved håndtering av store hendelser kan det være en utfordring å utnytte potensialet for samarbeid og samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene, dvs. nødetatene, redningstjenesten og de viktige leddene i de prehospitale tjenestene. Sivilforsvaret, de frivillige og Forsvaret har også sentrale roller i dette samvirket.

5.5.2 Tiltak

I samråd med Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har derfor Justis- og beredskapsdepartementet gitt DSB i oppdrag å lede en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å utarbeide en mulighetsstudie hvor det kartlegges status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes ett eller flere sentre for dette formålet. Studien skal også inkludere vurderinger av Forsvarets behov knyttet til øvings- og kompetansesenter for å ivareta sivilt-militært samarbeid rettet mot å yte bistand til sivile beredskapsaktører. Arbeidsgruppen skal avgi sin utredning våren 2015.

6 Redusere sårbarhet i samfunnet

6.1 Brannsikkerhet

6.1.1 Resultater

Vinteren og våren 2014 ble helikopterbistanden benyttet en rekke ganger som følge av store branner i Midt-Norge. Den varme og tørre sommeren har også medført hyppig og nødvendig bruk av skogbrannhelikopter over hele landet. Regjeringen er opptatt av å understøtte norske kommuner ved skogbranner. Staten tilbyr derfor kommunene bistand med skogbrannhelikopter når det kreves. Bruken av skogbrannhelikopter varierer fra år til år etter behov.

Det er besluttet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang og evaluering av hendelsene i henholdsvis Lærdal, Flatanger og Frøya kommune. Brannene og håndteringen av disse skal sees i sammenheng, blant annet for å kunne identifisere felles lærings- og forbedringspunkter, samt identifisere tiltak som kan styrke håndteringsevnen i særskilt krevende situasjoner. Evalueringen gjennomføres av et eksternt firma og vil ferdigstilles i løpet av 2014.

6.1.2 Utfordringer

Det er gjennomført flere utredninger som peker på behov for endringer innen brannvernområdet, herunder Brannstudien (rapport 2013), NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer og NOU 2012: 4 Trygg hjemme – Brannsikkerhet for utsatte grupper.

6.1.3 Strategier og tiltak

Brannstudien er en omfattende gjennomgang av brann- og redningstjenesten med vekt på organisering, dimensjonering og løsning av tjenestens samfunnsoppdrag. Hovedanbefalingen i studien er å organisere brann- og redningsvesenene fylkesvis, i 18 eller 19 brannvesen, avhengig av om Oslo og Akershus slås sammen eller ikke. Det foreslås videre at nødalarmeringssentralene for brann (110-sentralene) skal dekke et større geografisk område og flere innbyggere enn i dag, og at 400 000 som befolkningsgrunnlag bør være et minimum. Det legges til grunn at større og mer robuste brannvesen og nødalarmeringssentraler vil gi høyere kvalitet på tjenestene. Justis- og beredskapsdepartementet har mottatt rundt 180 høringsuttalelser og vil følge opp saken videre.

NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer ble overlevert Justis- og beredskapsdepartementet i 2012. Utvalget anbefalte en helhetlig utdanningsmodell for både heltids- og deltidsbrannvesenet som inkorporeres i det ordinære utdanningssystemet, herunder at det etableres en offentlig godkjent fagskole og lederutdanning på høgskolenivå. Saken er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Midlene som i 2014 ble bevilget til å styrke deltidsutdanningen, foreslås videreført i 2015 over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. 37 mill. kroner fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet til kommunene.

NOU 2012: 4 Trygg hjemme – Brannsikkerhet for utsatte grupper er under vurdering og oppfølging. Justis- og beredskapsdepartementet har som del av sitt arbeid bedt DSB om ytterligere vurderinger i saken.

6.2 Samlokalisering av nødmeldesentraler

6.2.1 Strategi og tiltak

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt skal ferdigstille sitt forslag til fremtidig forbedring av nødmeldetjenesten innen utgangen av 2014. Hensikten med prosjektet er å komme fram til tiltak som gir publikum bedre tjenester enn i dag. Utredningen prosjektet legger frem vil inneholde anbefalinger om i hvilken grad nødmeldesentralene for brann, politi og helse bør samlokaliseres og hvilken samfunnsverdi dette eventuelt vil kunne gi. Dette vil være utgangspunkt for et beslutningsgrunnlag om fremtidig organisering av nødmeldetjenesten.

Justis- og beredskapsdepartementet vil styrke samvirke og koordinering mellom nødetatene og vil vurdere om det som prinsipp skal tas sikte på å samlokalisere brannvesenets 110-sentraler og politiets operasjonssentraler (112-sentraler) i forbindelse med arbeidet med politireformen, jf. omtale i programkategori 06.40, samtidig som det legges til rette for å kunne inkludere flere samarbeidspartnere. Videre vil det som en del av arbeidet bli vurdert om det bør være samsvar mellom de geografiske grensene for 110-sentralene og grensene for 112–sentralene ved ny organisering. Framtidens sentraler bør også ha kapasitet for å kunne håndtere store og sammensatte hendelser.

6.3 IKT-sikkerhet

6.3.1 Resultater

Justis- og beredskapsdepartementet fikk samordningsansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor i 2013. I den forbindelse ble Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) styrket, og videreutvikles nå som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Dette vil bedre muligheten for en mer systematisk tilnærming til IKT-sikkerhetsutfordringene, og ikke minst kapasitet til å løse disse.

NorCERT-funksjonen i NSM koordinerer håndteringen av alvorlige IKT-hendelser på nasjonalt nivå. Det er besluttet at det skal være en døgnkontinuerlig og proaktiv operativ beredskap for å forebygge, oppdage og koordinere håndteringen av alvorlige IKT-hendelser. Styrkingen av NorCERT-funksjonen, inklusive døgnbemanning, er en styrking av den nasjonale beredskapen for hendelseshåndtering. Politiet og påtalemyndigheten er også en viktig del av hendelseshåndteringen, da IKT-hendelser ofte kan være straffbare handlinger.

Som en oppfølging av Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet har Justis- og beredskapsdepartementet våren 2014 innhentet rapportering fra departementene på oppfølgingen av strategien med tilhørende handlingsplan, samt bedt om innspill til revisjon av handlingsplanen.

Departementene er i rapporteringen gjennomgående positive til strategien og handlingsplanen. Disse dokumentene er gjort kjent i departementene og i underlagte virksomheter, særlig blant det man anser som relevant personell. Oppfølgingen av strategien og handlingsplanen skjer gjennom de normale styringsprosesser internt og overfor underlagte ledd. Det arbeides med etablering av styringssystemer for informasjonssikkerhet i departementene. Det er forskjell på hvor langt departementene og etater har kommet i dette arbeidet. Etablering av sektorvise responsmiljøer er et viktig og prioritert tiltak som skal gjennomføres i alle sektorer. I rapporteringen til Justis- og beredskapsdepartementet går det fram at enkelte sektorer har kommet langt på området og har etablert egne responsmiljøer, mens andre enten ikke er kommet i gang eller ser nytten av et slikt tiltak. Det framgår av rapporteringen at det øves for lite på situasjoner der deler av IKT-infrastrukturen har redusert kapasitet eller faller ut.

Det har i 2014 vært fokus på offentlig-privat samarbeid for å bidra til å sette private virksomheter i bedre stand til å sikre seg selv, og bidra til at relevant og viktig informasjon tilflyter både myndighetene og næringslivet. For omtale av IKT-kriminalitet, se programkategori 06.40.

6.3.2 Utfordringer

Den økende bruken av IKT fører til besparelser i både tid og penger og øker mulighetene for effektivitet og verdiutvikling både i offentlig og privat sektor. Samtidig gjør økt bruk av IKT at samfunnet blir mer sårbart. IKT har blitt en strategisk sikkerhetsutfordring, og dårlig IKT-sikkerhet har store konsekvenser for rikets sikkerhet, for staten, norsk næringsliv og norske borgere. De digitale truslene er uforutsigbare og kan endres raskt. Trusselen fra aktører som benytter IKT som angrepsplattform er økende. Metodene som benyttes, blir stadig mer avanserte.

NSM observerer en oppadgående trend i antall alvorlige saker (50 i 2013), og det antas å være store mørketall. NSM avdekket i 2013 blant annet at sentrale norske virksomheter har vært utsatt for gjentatte, målrettede nettverksoperasjoner. Sårbarhetene i IKT-systemer, eller i virksomhetene som forvalter disse, er fremdeles store. Det forventes økende antall spionasjeforsøk mot norske virksomheter tilknyttet forskning og utvikling av høyteknologi. Flere av virksomhetene har kompetanseutfordringer og sårbarheter knyttet til eget arbeid med forebyggende sikkerhet.

6.3.3 Strategier

IKT-sikkerheten skal styrkes i hele samfunnet, og på tvers av sektorene for å møte dagens og fremtidens utfordringer. Dette fordrer et tett samarbeid mellom offentlige og private aktører og krever anvendelse av et bredt spekter av virkemidler.

6.3.4 Tiltak

NSM skal i 2015 videreutvikles som det nasjonale fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Det arbeides også for å etablere flere sektorvise responsmiljøer slik at samfunnets samlede evne til å kunne håndtere IKT-hendelser bedres. Justis- og beredskapsdepartementet vil høsten 2014 sende ut en informasjonspakke som veiledning i dette arbeidet til samtlige departementer. Informasjonspakken vil også inneholde en oversikt over den nasjonale modellen for hendelseshåndtering.

Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og NSM skal se på behovene for regulering på IKT-sikkerhetsområdet, også utover sikkerhetslovens virkeområde. Eventuelle behov for endringer i regelverk og krav skal vurderes i 2015.

Den digitale utviklingen medfører nye metoder for alvorlige trusler, både fra statlige og ikke-statlige aktører. Kriminalitet, mellomstatlige kriser og konflikter har i stadig større grad digitale elementer i seg. Det digitale samfunnet og de digitale tjenestene er koblet sammen på tvers av sektorer og på tvers av landegrenser. Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se særskilt på digitale sikkerhetsutfordringer og personvernspørsmål. Utvalget skal foreslå konkrete tiltak for å styrke beredskapen og redusere den digitale sårbarheten i samfunnet. Utvalget skal levere sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av september 2015.

For å bidra til bevisstgjøring av brukere og eiere av IKT-systemer om aktuelle trusler og tiltak gjennomføres Nasjonal sikkerhetsmåned årlig i oktober under koordinering av NorSIS.

6.4 Samarbeid innenfor Norden, EU og NATO

Justis- og beredskapsministeren var vertskap for et møte mellom de nordiske ministrene med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap våren 2014. Formålet med møtet var å diskutere hvordan landene kan oppnå bedre beredskap gjennom tettere samarbeid. I tråd med Oslo-konklusjonene ble det enighet om en felles innretning som i stor grad bidrar til å gjennomføre samordnede innsatsmoduler særlig rettet mot redningsarbeid for nordiske behov, og derigjennom styrke mulighetene for felles nordisk innsats. Ministrene ble også enige om å fortsette arbeidet som gjøres for at det skal bli enklere å gi og motta hjelp mellom naboland ved katastrofer i Norden. Gjennom beslutningene følger de nordiske landene opp den nordiske solidaritetserklæringen som ble undertegnet i 2011 (Haga-erklæringen). Erklæringen slår fast at dersom et nordisk land skulle bli rammet, vil de andre bistå med relevante virkemidler, hvis de blir bedt om det.

Et revidert lovgrunnlag for EUs samordningsmekanisme for sivil beredskap og krisehåndtering trådte i kraft 1. januar 2014. Målsettingen med den reviderte lovgivningen er styrket samfunnssikkerhet i Europa, og Norge deltar for både å kunne gi og motta bistand fra EU ved behov.

Justis- og beredskapsdepartementet har koordineringsansvaret for Norges deltakelse i NATOs sivile beredskapsarbeid. NATO vektlegger områder som sivil understøttelse til militære operasjoner, beskyttelse av befolkningen mot CBRN-trusler og håndtering av disse, beskyttelse mot cyberangrep, beskyttelse av energiforsyning og kritisk infrastruktur, samt beskyttelse og konsekvenshåndtering av missilangrep.

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.60 omfatter særskilte straffesaksutgifter m.m., Den rettsmedisinske kommisjon, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker, vergemålsordningen og Norsk Lovtidend.

1.1 Rolle i straffesakskjeden

Et sentralt bidrag i en god rettsprosess er at tiltalte og fornærmede får nødvendig juridisk bistand. Det offentlige dekker utgifter til forsvarer og bistandsadvokat samt kostnader ved bruk av tolk og sakkyndig.

Den rettsmedisinske kommisjon bidrar til å sikre riktige avgjørelser i domstolene ved å gjennomgå sakkyndige uttalelser i straffesaker.

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal ta stilling til om en domfelt med rettskraftig dom skal få ny behandling av sin sak i retten. Gjenåpning er et viktig institutt for å sikre rettsikkerheten.

Spesialenheten for politisaker er et eget etterforsknings- og påtaleorgan i saker der tjenestemenn og -kvinner i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger i tjenesten.

Det er viktig at gjeldende regelverk og regelverksendringer er lett tilgjengelige og at endringer raskt gjøres kjent. Norsk Lovtidend er en publikasjon som utgis av Lovdata på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. Lovtidend publiserer kunngjøringer om endringer av lover, forskrifter og en rekke andre vedtak. Siden 2001 har kunngjøringene også skjedd elektronisk på Lovdata sin hjemmeside.

1.2 Andre deler av programkategorien

Ved ikrafttredelse av ny vergemålslov 1. juli 2013 ble fylkesmannsembetene ny lokal vergemålsmyndighet og Statens sivilrettsforvaltning sentral vergemålsmyndighet. Vergemålsmyndighetens oppgave er å ivareta interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å handle på egenhånd. I egenskap av å være lokal vergemålsmyndighet skal fylkesmannsembetene følge opp verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere, fatte nødvendige vedtak i førsteinstans og utbetale godtgjøringer til vergene.

1.3 Departementets mål

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenestene ytes med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. I den nye målstrukturen er antallet mål redusert betydelig, og målene er nå spisset mot prioriterte områder i justissektoren. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og brukerne. Nedenfor er de nye målene for programkategori 06.60:

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, Spesialenheten for politisaker og Den rettsmedisinske kommisjon bidrar gjennom sitt arbeid til å oppfylle departementets overordnede mål om en mer effektiv straffesakskjede, redusere alvorlig kriminalitet og styrke forebygging mot kriminalitet.

Departementet har utviklet et virksomhetsspesifikt mål for vergemål for å synliggjøre viktigheten av en velfungerende vergemålsordning. Økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende er det overordnede målet for vergemålsreformen. Alle mennesker har rettigheter og plikter, men ikke alle evner å ivareta disse. Et sentralt siktemål med vergemålsreformen er å sikre at interessene til mindreårige og voksne som ikke er i stand til å ivareta sine interesser, blir ivaretatt på en god måte uavhengig av bosted. For å nå dette målet er man avhengig av Fylkesmannen som en velfungerende førstelinjetjeneste.

2 Budsjettmessige prioriteringer

• Fylkesmannsembetene ble i 2014 tildelt 20 mill kroner til midlertidig økt bemanning for å kunne håndtere utfordringene knyttet til gjennomføringen av vergemålsreformen. Regjeringen foreslår at fylkesmennene i 2015 får en tilleggsbevilgning på 7 mill. kroner til midlertidig økt bemanning. Se pkt. 6 for nærmere omtale av utfordringene.

3 Resultater 2013 – Den rettsmedisinske kommisjon

Den rettsmedisinske kommisjon har som hovedoppgave å kvalitetssikre rettsmedisinske sakkyndiguttalelser i straffesaker. Dersom kommisjonen finner vesentlige mangler ved erklæringen fra den sakkyndige, skal den gjøre retten eller eventuelt påtalemyndigheten oppmerksom på det og be om en tilleggserklæring. Det har vært en betydelig økning i antall saker til kommisjonen de siste årene, som må sees i sammenheng med stor aktivitet hos politiet. Saksinngangen ser nå ut til å ha stabilisert seg på et jevnt høyt nivå.

3.1 Ny rekutteringsmodell for å øke kommisjonenes legitimitet

Medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon utnevnes av Justis- og beredskapsdepartementet for tre år om gangen. Medlemmene har hovedsakelig blitt utnevnt på grunnlag av innspill fra sentrale aktører. Regjeringen mener at rekrutteringsgrunnlaget dermed ikke har vært bredt nok og at hensynet til åpenhet rundt prosessen heller ikke har blitt ivaretatt i tilstrekkelig grad.

Det er besluttet å innføre en ny rekrutteringsmodell for å sikre et bredt rekrutteringsgrunnlag og en åpen og transparent rekrutterings- og oppnevningsprosess. Den nye modellen for rekruttering vil gjelde for oppnevningsperioden som starter 1. april 2015. Departementet oppnevner et innstillingsråd som skal fungere i hele oppnevningsperioden. For å sikre at innstillingsrådet har den nødvendige kompetansen, skal minst to av tre medlemmer ha bakgrunn fra relevante fag- eller forskningsmiljøer. Statens sivilrettsforvaltning vil som sekretariat for Den rettsmedisinske kommisjon bistå i det administrative arbeidet rundt rekrutteringsprosessen. Vervene vil bli utlyst både i Norge og Skandinavia for øvrig.

4 Resultater 2013 – Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

I 2014 feirer Gjenopptakelseskommisjonen sitt 10-årsjubileum. Kommisjonen har i løpet av disse årene hatt et større sakstilfang enn forventet ved opprettelsen. Siden kommisjonens oppstart i januar 2004 og frem til 1. januar 2014 er 197 av totalt 1 552 behandlede saker gjenåpnet. 47 pst. av sakene som er gjenåpnet, omhandler utilregnelighet. Av sakene som ender med frifinnelse, handler 69 pst. om utilregnelighet.

I 2013 kom det inn 152 saker, mens 153 saker ble avsluttet. 132 saker er realitetsvurdert og av disse er 15 gjenåpnet.

5 Resultater 2013 – Spesialenheten for politisaker

Spesialenheten har de siste tre årene mottatt et stabilt antall anmeldelser, men det er likevel noe variasjon i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden var i 2013 på 175 dager, mot 162 dager i 2012. Dette er noe i overkant av måltallet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid, som i 2013 var på 150 dager. Saksbehandlingstiden avhenger blant annet av sakenes kompleksitet.

Hittil i 2014 har Spesialenheten brukt mye ressurser på etterforskning av en sak hvor det er mistanke om grov korrupsjon. I første tertial brukte Spesialenheten mer enn 70 pst. av sin samlede etterforskningskapasitet på denne enkeltsaken.

Andelen saker hvor det ikke er funnet rimelig grunn til etterforskning i 2013, var 40 pst., noe som var en liten nedgang fra 2012. Det ble i 2013 reagert med forelegg eller tiltale i 6 pst. av sakene, sammenlignet med 2,9 pst. i 2013.

6 Resultater 2013 – Vergemålsordningen

Vergemålsloven som trådte i kraft 1. juli 2013, dannet grunnlag for en omfattende organisatorisk reform. Overformynderiene ble avviklet, og store personalressurser ble overført fra kommune til stat. I tillegg ble midler til vergetrengende flyttet til en sentralisert forhandlet bankplassering, for å sikre vergetrengende mulighet til lik avkastning uavhengig av bosted. Midlene passerte 16 mrd. kroner per 31. august 2014. Overføringen av oppgaver fra overformynderiene til fylkesmannsembetene har i all hovedsak vært vellykket.

Som en del av vergemålsreformen ble det også utviklet en IKT-løsning for fulldigital saksbehandling. Utviklingen av dataløsningen har vist seg å være langt mer krevende enn forutsatt. Etter en ekstern gjennomgang av dataløsningen ble det konstatert at feilen lå i en av komponentene. Det er besluttet å skifte ut komponenten, men for å redusere risikoen for nye feil, vil leverandøren foreta en gradvis utskiftning. Dette innebærer at fylkesmannsembetene må fortsette å arbeide i eksisterende løsning en tid fremover.

For at fylkesmannen skal være en god førstelinjetjeneste i vergemålsforvaltningen, forutsettes det at en tilfredsstillende dataløsning er på plass. Utfordringene knyttet til dataløsningen har gitt økte restanser. Lang saksbehandlingstid har også medført økt press og pågang fra brukere av vergemålsordningen. Det forventes at embetene vil ha stor arbeidsbelastning også i 2015.

Fylkesmannsembetene opplever situasjonen som vanskelig. På grunn av problemene med dataløsningen har fylkesmennene måttet nedprioritere deler av oppgavene knyttet til bistand og oppfølging av verger, til fordel for arbeidet med nedarbeiding av restanser, herunder utbetalinger.

Justis- og beredskapsdepartementet og den sentrale vergemålsmyndigheten er i tett kontakt med leverandøren av dataløsningen, slik at problemene skal bli løst raskest mulig. I saldert budsjett for 2014 ble fylkesmannsembetene tildelt 20 mill. kroner ekstra til midlertidig økt bemanning. På bakgrunn av problemene med dataløsningen foreslår Regjeringen delvis å videreføre den midlertidige bemanningsøkningen også i første halvår av 2015 med 7 mill. kroner, som er en omprioritering innenfor justissektorens budsjettramme.

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

1 Innledning

Programkategori 06.70 omfatter voldsoffererstatning, konfliktrådsordningen, offentlig støttet rettshjelp (fri rettshjelp), statens erstatningsansvar, erstatning i anledning straffeforfølgning, garantiordningen ved konkursbobehandling, Statens sivilrettsforvaltning, spesielle rettshjelptiltak, Kontoret for voldsoffererstatning og Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Disse ordningene har i hovedsak som formål å sikre enkeltindividers rettigheter.

1.1 Rolle i straffesakskjeden

En god voldsofferomsorg skal bidra til at voldsofre og deres pårørende føler seg ivaretatt og blir hjulpet til å kunne legge den kriminelle handlingen de har blitt utsatt for bak seg. Kontoret for voldsoffererstatning behandler søknader om voldsoffererstatning, og Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre har også en viktig rolle for å ivareta ofre for kriminalitet.

Konfliktrådene er en del av straffesakskjeden og har blant annet ansvar for å behandle saker overført til mekling i konfliktråd. Konfliktrådene skal også gjennomføre de nye strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølgning i konfliktråd.

Personer som har vært utsatt for uberettiget straffeforfølgning, vil kunne ha krav på erstatning etter regler i straffeprosessloven. Søknadene avgjøres av politiet, og Statens sivilrettsforvaltning er klageinstans.

1.2 Departementets mål

Justis- og beredskapsdepartementet er opptatt av å sikre økt handlekraft og gjennomføringsevne og at tjenestene ytes effektivt med god kvalitet. For å oppnå dette har departementet utarbeidet en ny målstruktur for justis- og beredskapssektoren. I den nye målstrukturen er antallet mål redusert betydelig, og målene er nå spisset mot prioriterte områder i justissektoren. Målene er endringsmål som skal gi gjenfinnbare effekter for samfunnet og brukerne.

De nye målene for programkategori 06.70 er:

• en mer effektiv straffesakskjede

• redusere alvorlig kriminalitet

• styrke forebyggingen av kriminalitet.

Departementet har som mål å redusere alvorlig kriminalitet og styrke forebyggingen av kriminalitet. Konfliktrådenes virksomhet skal bidra til å oppnå disse målene. En gjenopprettende prosess i konfliktrådet kan ha en kriminalitetsforebyggende effekt. De nye strafferettslige reaksjonene, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, skal få unge lovbrytere ut av en kriminell løpebane og slik forebygge og redusere kriminalitet senere i livet. Reaksjonene bygger på prinsippene for gjenopprettende prosess og legger til rette for involvering av de som er berørt av de kriminelle handlingene, samt en individuelt tilpasset og koordinert tverretatlig oppfølging av den enkelte unge lovbryter. Gjennomføringen av reaksjonene er lagt til konfliktrådene.

Regjeringen ønsker en mer effektiv straffesakskjede. Voldsofferomsorgen og utbetaling av erstatning etter regler i straffeprosessloven må fungere effektivt for at alle berørte av en straffesak skal oppleve seg ivaretatt. Som omtalt i Sundvolden-erklæringen, tar Regjeringen sikte på at «hensynet til ofre og pårørende skal vektlegges i hele strafferettskjeden.» Regjeringen ønsker å styrke tilbudet til voldsofre, blant annet gjennom bedre samhandling mellom relevante aktører. Det vil i første rekke si Kontoret for voldsoffererstatning, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre, politiet og kommunale helsetilbud.

2. Resultater 2013 – Offeromsorg

Gjennom voldsoffererstatningsordningen vil Regjeringen sikre erstatning til ofre for voldshandlinger. Kontoret for voldsoffererstatning er førsteinstans for søknader etter voldsoffererstatningsloven og tar også stilling til om det skal søkes regress hos skadevolder. Erstatningsnemnda for voldsofre er klageinstans. Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for nemnda og har fått delegert myndighet til å fatte vedtak i flere saker.

Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre er et tilbud om gratis bistand og veiledning til ofre for kriminalitet, pårørende og vitner. Rådgivningskontorene kan også bistå ved søknad om voldsoffererstatning. Det er i alt 14 rådgivningskontor som organisatorisk hører til Kontoret for voldsoffererstatning. Rådgivningskontoret i Oslo har spesialkompetanse på forhold knyttet til rasisme og diskriminering. Søknader om voldsoffererstatning må være fremsatt for Kontoret for voldsoffererstatning før erstatningskravet mot skadevolderen er foreldet etter reglene i foreldelsesloven.

I vedtak nr. 369 (2011–2012) vedtok Stortinget en anmodning om blant annet å «vurdere om det kan lempes på foreldelseskravet på andre måter, f.eks. gjennom å se på vilkår for avbrytelse av foreldelse og muligheten for å frikoble voldsoffererstatningsregelverket fra de alminnelige foreldelsesreglene».

Regjeringen har fulgt opp dette gjennom endringer av reglene i straffeloven 1902 som trådte i kraft 1. juli 2014, jf. Prop. 96 L (2013–2014) Endringer i straffeloven 1902 (foreldelse og forvaring). Endringene går blant annet ut på at saker om drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 16 år unntas for foreldelse.

2.1 Høyere utbetalinger til voldsofre de siste årene

Samlet beløp for utbetalt voldsoffererstatning har økt kraftig i de senere år. Dette må ses i sammenheng med at Kontoret for voldsoffererstatning ble styrket for å nedarbeide restanser og for å ta unna et stort antall søknader etter 22. juli-terroren. Videre er det gjort flere endringer i voldsoffererstatningsloven, særlig på bakgrunn av 22. juli-terroren. Endringene innebærer en styrking av voldsofres rett til erstatning. Den øvre grensen for voldsoffererstatning ble hevet fra 40 G til 60 G, og det ble gitt adgang til å fravike den øvre grensen i særlige tilfeller. Rettsutviklingen har også ført til høyere oppreisningserstatning på flere saksområder, jf. Høyesteretts dom i Rt. 2012.1773. Dette har ført til at flere får erstatning, og at gjennomsnittlig utbetaling per innvilget søknad har økt. 2013 var et toppår for utbetalt voldsoffererstatning. Det ble utbetalt 530,8 mill. kroner i 2013 mot 297,3 mill. kroner i 2012 og 218,9 mill. kroner i 2011. Det høye nivået på utbetalinger kan i hovedsak tilskrives økt saksavvikling, inkludert saker som følger av terrorangrepene 22. juli 2011.

2.2 Reduksjon i restanser av ubehandlede erstatningssøknader

Tallene fra Kontoret for voldsoffererstatning viser at inngangen av nye saker knyttet til 22. juli-terroren falt merkbart i andre halvdel av 2013. Kontoret for voldsoffererstatning har i årene 2012–2014 fått en midlertidig styrking av sin bevilgning for å kunne bygge ned restanser og behandle søknader etter terrorangrepene 22. juli 2011. Den økte bevilgningen er brukt til å øke kapasiteten gjennom mer enn en dobling av antall årsverk. Det er også gjennomført omorganiseringer og foretatt IKT-investeringer for å øke produktiviteten. Disse tiltakene har i 2013 gitt resultater i form av økt antall vedtak. Antall behandlede saker økte fra 4 947 saker i 2012 til 6 146 saker i 2013. Selv om resultatkravet departementet satte på 7 500 behandlede saker i 2013 ikke ble nådd, er restansene nå vesentlig redusert. Som det fremgår av Prop. 1 S (2011–2012) ble Kontoret for voldsoffererstatning midlertidig gitt ekstra midler for en nedarbeiding av saksrestansene. Det foreslås at 15 mill. kroner av ekstrabevilgningen på 25 mill. kroner til Kontoret for voldsoffererstatning fases ut i 2015.

2.3 Økt inngang av klagesaker hos Statens sivilrettsforvaltning

I 2013 mottok Statens sivilrettsforvaltning i alt 1 134 klagesaker (erstatningssaker og regresssaker) fra Kontoret for voldsoffererstatning. Tallet på innkomne klagesaker steg med 31 pst. fra 2012 til 2013.

2.4 Rådgivningskontorene mottar noe flere henvisninger, spesielt fra politiet

I 2013 er det registrert 2 486 brukere på landsbasis hos Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Dette er en oppgang på om lag 2 pst. fra 2012. Bakgrunnstallene viser at flere brukere blir henvist fra politiet.

3 Resultater 2013 – Konfliktrådene

Konfliktrådet er et statlig meklingsorgan og bistår med å løse konflikter enten mellom private parter, eller mellom fornærmede og gjerningsperson der en kriminell handling har funnet sted. Tjenesten er gratis og tilgjengelig i hele landet. Konfliktrådene har fra siden opprettelsen vært kjennetegnet av prinsippene om gjenopprettende prosess, lokal forankring, bruk av lekfolk som meklere og partenes frivillighet.

3.1 Nye strafferettslige reaksjonsformer er innført

De nye strafferettslige reaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging trådte i kraft 1. juli 2014. Gjennomføringen er lagt til konfliktrådene og ledes av en ungdomskoordinator. Alle landets konfliktråd har nå egne ungdomskoordinatorer. Ungdomsstraffen idømmes av domstolen, og er et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff for unge lovbrytere mellom 15 og 18 år. Ungdomsoppfølgingen er bygget opp etter mønster av ungdomsstraffen, men skal benyttes ved mindre alvorlig kriminalitet. Reaksjonen kan idømmes av domstolen som vilkår til en betinget dom eller ilegges på påtalestadiet. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging bygger på prinsippene om gjenopprettende prosess og går ut på at domfelte eller siktede skal gjennomføre et ungdomsstormøte tilrettelagt av en ungdomskoordinator. Ungdomsstormøtet skal munne ut i en ungdomsplan som bl.a. kan inneholde kompensasjon til fornærmede, ulike former for kriminalitetsforebyggende tiltak og/eller tiltak med et straffende element. Et individuelt sammensatt oppfølgingsteam vil ha ansvaret for å følge opp ungdommen og gjennomføring av planen.

3.2 Nedgangen i mottatte saker fortsetter

Fra 2009 til 2013 har det vært en nedgang i antall mottatte saker i konfliktrådene på om lag 20 pst. Nedgangen kan sees i sammenheng med den generelle nedgangen i barne- og ungdomskriminaliteten. Det er likevel grunn til å tro at det ligger et potensiale for økt bruk av konfliktråd hos politi og påtalemyndighet. En brukerundersøkelse foretatt blant ansatte i politi og påtalemyndigheten viser at 74 pst. mener at konfliktråd kan benyttes i flere saker enn det som gjøres i dag. Konfliktrådene behandler stadig mer alvorlige og tidkrevende saker, noe som i stor grad har opptatt den ledige kapasiteten som nedgangen i mottatte saker har frigjort. Voldssaker har i flere år vært den klart største sakstypen i konfliktrådene. En annen stor sakskategori er mobbing og trusler.

Lavere saksinngang til konfliktrådene er en uønsket utvikling. Justis- og beredskapsdepartementet og konfliktrådene følger nøye med på utviklingen og vurderer tiltak for å legge til rette for at flest mulig egnede saker overføres til konfliktråd.

Videre vil Regjeringen følge opp de nye straffereaksjonene ungdomsstraff og undomsoppfølging gjennom å sette i gang en følgeevaluering høsten 2014. Den planlegges ferdigstilt oktober 2018.

4 Resultater 2013 – Rettshjelp

Den offentlig støttede rettshjelpen skal bidra til å sikre likhet for loven. Rimelig juridisk bistand sikres for enslige med inntekter inntil 246 000 kroner og for ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi, og som tilsammen har inntekter inntil 369 000 kroner. Den samlede offentlige finansieringen av rettshjelp er omfattende. Finansieringen inkluderer hel eller delvis dekning av utgifter til domstolsbehandling og annen juridisk rådgivning innenfor visse sivilrettslige saksområder.

Statens sivilrettsforvaltning har fra 2012 til 2013 registrert en nedgang på 3 pst. i antall innkomne saker. Det ser ut til at den generelle nedgangen i saksinngang de siste årene er i ferd med å avta. Utenfor rettergang går store utgifter til barnefordelingssaker (2461 saker i 2013), klager i asylsaker (4813 i 2013), skiftesaker (1203 i 2013) og klagesaker etter folketrygdloven (1504 i 2013). En stor andel av utgiftene til bistand i rettergang går, i tillegg til barnefordelingssaker, også til saker om overprøving av tvang, skifte og erstatning.

Justis- og beredskapsdepartementet gir hvert år tilskudd til særskilte rettshjelptiltak. Formålet er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbud til særlig utsatte grupper og mennesker i en spesielt vanskelig situasjon, som kan oppfatte at terskelen for å oppsøke ordinær juridisk bistand er høy.

Tiltakene som har mottatt tilskudd har hjulpet et stort antall mennesker med behov for juridisk bistand. Av de største mottakerne av tilskudd i 2013 behandlet studentrettshjelpstiltakene 16 461 saker og Oslo kommune Fri rettshjelp 33 378 saker. Gatejuristprosjektene behandlet til sammen 2 286 saker. Rettshjelpskontoret Indre Finnmark (RIF) behandlet 288 saker.

Det er viktig at tilskuddene går til de tiltakene som oppfyller formålet med ordningen best. Ordningen ble fra 2013 utlyst for å se om det ville komme søknader til enda bedre egnede tiltak. Med utlysningen fulgte også kriterier som alle søkere er blitt vurdert opp mot. Erfaringene viser at de som har vært hovedmottakere av tilskudd i en årrekke, fortsatt vurderes som de best kvalifiserte til å motta tilskudd. Det er likevel en utfordring for disse tiltakene at vedtakene om tilskudd kommer sent ut i året, etter en åpen utlysning som krever saksbehandling i departementet.

4.1 Endringer i organiseringen av tilskuddsordningen

For å gi bedre forutberegnelighet for tiltakene som mottar driftsstøtte fra tilskuddsposten for spesielle rettshjelptiltak, foreslås det at tilskuddene i 2015 øremerkes, se forslag til vedtak under kap. 470, post 72. Tilskuddsmottakerne vil være de samme som i 2014. Departementet planlegger en evaluering av ordningen. Evalueringen planlegges ferdigstilt i 2015.

Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark (RIF) hadde ved opprettelsen i 1987 som formål å gi rettshjelp til den samisktalende delen av befolkningen. Tidligere ga RIF alle typer rettshjelp. I henhold til Stortingets Innst. S. nr. 181 (1999–2000) ble tilbudet til RIF endret 01.01.2002 fra å gi bistand i alle typer saker til å bli avgrenset til saker innenfor rettshjelplovens dekningsområde. Det har vært en økning i antall advokater i Finnmark og flere av advokatene snakker samisk. Befolkningen i Finnmark vil derfor, uavhengig av om de henvender seg til et privat advokatkontor eller RIF, få samme hjelp og samme rett til å få dekket kostnadene etter lov om fri rettshjelp. Med bakgrunn i dette foreslår Justis- og beredskapsdepartementet å avvikle støtten til RIF. Kontorets virksomhet opphører med virkning fra 30.06.2015. Sametinget er konsultert om avviklingen. Det settes av midler i 2015 til avviklingskostnader, se forslag til vedtak under kap 470, post 72.

5 Resultater 2013 – Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning fatter vedtak på flere sivilrettslige felt, herunder erstatning i anledning av straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaker etter lov om fri rettshjelp og klager over fylkesmennenes vedtak i tomtefestesaker. Statens sivilrettsforvaltning har også oppgaven med stadfestelse av testamenter. Virksomheten utøver sekretariatsfunksjon for Erstatningsnemnda for voldsofre, Stortingets rettferdsvederlagsutvalg, Den rettsmedisinske kommisjon og Barnesakkyndig kommisjon. Fra og med 1. januar 2013 ble Statens sivilrettsforvaltning også tillagt funksjon som sekretariat for Konkursrådet, og fra 1. juli 2013 rollen som sentral vergemålsmyndighet.

Restansene i saker om erstatning som følge av uberettiget straffeforfølging er betydelig nedarbeidet i perioden fra 2009 og frem til 2013. Til tross for at saksinngangen har økt, har likevel saksbehandlingstiden blitt redusert med en måned fra 2012 til 2013.

Antall klagesaker knyttet til avgjørelser om offentlig støttet rettshjelp er synkende, og i 2013 behandlet Statens sivilrettsforvaltning 386 klager. 68 pst. av klagene er behandlet innen fristen på to måneder. Saksbehandlingstiden blir lengre der det er nødvendig å innhente ytterligere opplysninger.

Det er i 2013 mottatt 131 klager i saker som gjelder vergemål. Klagene hadde gjennomsnittlig saksbehandlingstid på mellom to og tre måneder.

Statens sivilrettsforvaltning forbereder klagesaker om voldsoffererstatning for Erstatningsnemnda for voldsofre og har vedtakskompetanse i visse saker. Fra 2009 og frem til i dag har saksinngangen økt, men restansene har flatet ut og produksjonen har økt med 26 pst. fra 2012. Av disse sakene er 86 pst. behandlet innen kravet på fire måneder.

6 Resultater 2013 – Andre erstatningsordninger

Staten kan bli erstatningsansvarlig etter alminnelige erstatningsregler. Justis- og beredskapsdepartementet er i ferd med å ferdigstille et revidert rundskriv om hvilke utgifter som kan posteres på kap. 471, post 71. Rundskrivet omtaler også spørsmålet om frafall av foreldelsesinnsigelser.

6.1 Perioden for søknad om erstatning i motorvognsaker er nå avsluttet

I dom 22. november 2012 (Rt. 2012 side 1793) fastslo Høyesterett at staten også er erstatningsansvarlig for skadetilfeller i motorvognsaker som har skjedd i perioden 1. januar 1997 til 31. desember 2000. Statens sivilrettsforvaltning har ansvar for saksbehandlingen av disse kravene. Frist for å sende inn krav var 8. august 2014 og ved fristens utløp hadde Statens sivilrettsforvaltning mottatt totalt 97 krav. Utbetalingen i 2013 var på 339 262 kroner.

6.2 Fortsatt økning i søknader om erstatning i anledning uberettiget straffeforfølgning

En person som har vært siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, har rett til erstatning for økonomisk tap og oppreisning dersom vedkommende blir frifunnet, forfølgningen mot vedkommende blir innstilt eller vedkommende har vært pågrepet eller fengslet i strid med sentrale menneskerettighetskonvensjoner. Erstatningen følger faste satser for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk art. Se straffeprosessloven kap. 30 og 31 og i forskrift om standardsatser for oppreisning etter uberettiget straffeforfølgning.

6.3 Redusert saksbehandlingstid i sakene som omhandler straffeforfølgning

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker behandlet i 2013 var på syv måneder når politiets saksbehandlingstid inkluderes. Dette er en nedgang på én måned fra 2012.

6.4 Overgang til kun ett rettferdsvederlagsutvalg pga. lavere saksinngang

Statens sivilrettsforvaltning er sekretariat for Stortingets utvalg for rettferdsvederlag som avgjør søknader om rettferdsvederlag. Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning, og sakene avgjøres etter en skjønnsmessig rimelighetsvurdering. Ordningen er ikke lovfestet og den er utviklet gjennom praksis. Ordningen tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap. Innvilgelse av rettferdsvederlag er ment som en kompensasjon for urett som er påført individet. Det er et vilkår at forholdet det søkes rettferdsvederlag for, er foreldet og ikke omfattes av andre erstatnings- eller kompensasjonsordninger.

Avgjørelsene kan ikke påklages. Stortingets rettferdsvederlagsutvalg har fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil 250 000 kroner i den enkelte sak.

På grunn av nedgangen i antall søknader ble det for perioden 2014–2018 bare utnevnt ett utvalg for rettferdsvederlag.

Det ble i 2013 utbetalt om lag 61 mill. kroner i rettferdsvederlag fra staten. Dette er en reduksjon på nærmere 6 pst. fra 2012. Nedgangen i utbetalt rettferdsvederlag er dels en følge av at antallet behandlede saker etter særordningene har gått ned. I disse sakene gjelder lempede beviskrav for å innvilge rettferdsvederlag. Saker etter særordningene har følgelig resultert i en høyere innvilgelsesprosent og høyere utbetalt rettferdsvederlag enn saker etter alminnelig ordning. Videre skyldes nedgangen fra 2012 til 2013 at utvalgene har hatt en nedgang på 5 pst. i antall avgjorte saker.

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle typer saker har vært 18 måneder i 2013, noe den også var i 2012. Ved årsskiftet 2013–2014 hadde Statens sivilrettsforvaltning totalt 743 saker i restanse. Dette er en nedgang fra 996 saker året før. Disse sakene var enten under utredning i faginstans, under utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans eller ferdigstilt for utvalgsbehandling.