Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på om lag 165,8 mill. kroner, en netto økning på om lag 2 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Økningen har sammenheng med ordinær lønns- og prisjustering (5,8 mill. kroner).

Økningen motsvares delvis av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Bevilgningen dekker lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, IKT og andre varer og tjenester som gjelder drift av departementet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 80 prosent av bevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 72

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes i hovedsak til utredninger og analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Videre omfatter posten utgifter til særskilte prosjekter, tidsbegrenset arbeid og andre spesielle driftsutgifter slik som for eksempel avgifter til verdipapirsentralen for statens aksjer i Statoil ASA.

Det foreslås en bevilgning på 25,5 mill. kroner, en reduksjon på om lag 5 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen skyldes i hovedsak innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Departementet har en samarbeidsavtale med Norad om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til 2 mill. kroner i 2015, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Det foreslås å gi Kongen fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

For å kunne gjennomføre prosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 50 Overføring til Sametinget, kan overføres

Sametinget har mange krevende kraftledningssaker og andre energisaker som skal behandles de nærmeste årene. Sametinget har begrensede administrative ressurser til å følge opp disse sakene. Det foreslås å overføre 1 mill. kroner til Sametinget i 2015. Dette skal bidra til å styrke Sametingets kapasitet til behandling av saker knyttet til utbygging av kraftledningsnett og nye kraftsøknader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres

Det foreslås å bevilge totalt 1,55 mill. kroner i tilskudd til internasjonale organisasjoner. Dette omfatter i 2015 tilskudd til Gasseksporterende lands forum (GECF) og Det internasjonale energiforum (IEF).

Olje- og energidepartementet foreslår i tillegg at det kan gis enkeltstående tilskudd til blant annet internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak etter en særskilt vurdering uten forutgående kunngjøring. Det vil blant annet kunne omfatte enkeltstående prosjekter og søknader fra for eksempel det internasjonale energibyrået (IEA).

Formålet med ordningen er å gi støtte til virksomhet innenfor rammen av internasjonale organisasjoner eller samarbeid med vekt på utviklingstiltak som understøtter departementets mål og oppgaver eller som tjener Norges interesser for øvrig.

Tiltak som gis støtte må ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge som berører klima og energi. Tiltak som vil bli prioritert skal understøtte departementets mål og oppgaver. Det vil bli lagt vekt på å støtte prosjekter og prosesser der forholdene ligger godt til rette for å oppnå resultater og etablere kunnskap gjennom internasjonalt samarbeid og fellesfinansiering.

Gasseksporterende lands forum

Gasseksporterende lands forum (Gas Exporting Countries Forum, GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av tretten medlemsland. Målet for GECF er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Norge er observatør i forumet og det forventes at observatørland skal bidra til en viss dekning av kostnader for organisasjonen.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til GECF er beregnet til om lag 100 000 amerikanske dollar i 2015.

Deltakelse i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen av gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Resultatrapport 2013

I 2013 deltok Norge på tre møter på embetsnivå i GECF. OED mottar gassmarkedsrapporter annenhver uke fra GECF og oppdateringer på sekretariatets arbeid.

Departementet har utbetalt kroner 583 500 til GECF til dekning av organisasjonens utgifter i 2013.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforums (IEF) målsetting er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemslandene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og robuste energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte.

Arbeidet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til IEF er beregnet til om lag 150 000 amerikanske dollar i 2015.

Resultatrapport 2013

IEF arrangerte i 2013 flere ekspertmøter og seminarer. Formålet med disse arrangementene var å debattere viktige utviklingstrekk innenfor energisektoren og tilrettelegge for diskusjonene på det 14. IEF ministermøte. IEFs ministermøter finner sted annet hvert år, og det 14. møtet ble avholdt i Moskva i mai 2014.

Departementet har utbetalt kroner 689 016 til IEF til dekning av organisasjonens utgifter i 2013.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. NOMs hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale – samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

NOM er lokalisert i Stavanger og ble åpnet i 1999. Museet har hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon og forskning, utstillinger og skole- og publikumsrettede tilbud. Det er også et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom.

Et bredt pedagogisk tilbud, kombinert med at alle opplegg for skolebesøk er gratis, gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Dette medfører at museet også fungerer som et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglige tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse.

Driften av virksomheten finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd, jf. tabell 3.1.

Resultatrapport 2013

Norsk Oljemuseums virksomhet har i 2013 hovedsakelig vært rettet mot å gjennomføre løpende prosjekter og legge til rette for nye prosjekter både når det gjelder dokumentasjon, formidlingstilbud og utstillinger. Utstillingen «Energi – problemet eller løsningen?» var ny i 2013 og er rettet mot dilemmaene mellom energiproduksjon og klimautfordringen. Videre ble den egenproduserte utstillingen «Statfjord – giganten som sprenger grenser» vist i hele 2013. Utstillingen formidler høydedragene i Statfjordhistorien og gir innblikk i geologien, menneskene som jobber der og litt om framtiden for feltet. Dokumentasjonsprosjektet «Kulturminne Valhall» ble startet opp i januar 2013. Dette er det fjerde kulturminneprosjektet som museet gjennomfører. Oppdragsgiver er BP Norge som operatør på vegne av Valhall-lisensen. Det nye Newton-rommet åpnet i oktober 2013. Newton-tilbudet er rettet mot å gjøre realfagene mer forståelige gjennom ulike eksperimenter og aktiviteter og vil ha energi og miljø som hovedtema. Totalt deltok 10 261 elever fra grunnskolen og den videregående skolen i organisert undervisning på Norsk Oljemuseum i 2013. Det ble satt ny besøksrekord ved museet i 2013 med 105 244 gjester.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge. Tilskuddet, som er tidsbegrenset, skal styrke sektorstyrets kapasitet til å oppdatere petroleumsstandardene (NORSOK).

Standard Norge er en privat, uavhengig medlemsorganisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, arbeidsliv og forbrukere. Sektorstyrets mål er å utvikle og holde oppdaterte standarder som gir mer sikre og kostnadseffektive offshoreutbygginger. Standardene skal blant annet oppfylle Petroleumstilsynets funksjons- og ytelsesbaserte krav. Det er i utgangspunktet lagt opp til at standardene skal gjennomgås systematisk hvert femte år. Sektorstyret har imidlertid ikke hatt tilstrekkelig kapasitet til å oppdatere det ønskede antallet, slik at en betydelig andel av standardene har en revisjon som er eldre enn fem år.

Resultatrapport 2013

Tilskudd til Sektorstyret for petroleumsstandardisering under Standard Norge

Departementet har utbetalt 2 mill. kroner i 2013 til Standard Norge ved Sektorstyret for petroleumsstandardisering og deres prosjekt med å oppdatere petroleumsstandardene for norsk sokkel (NORSOK). Det offentlige tilskuddet skal bidra til målet om at ingen standarder skal ha en revisjon eldre enn fem år for å sikre oppdaterte standarder som bidrar til kostnadseffektive offshoreutbygginger.

Sektorstyret har benyttet midlene til prosjektledelse og ekstern rådgivning i arbeidet med å oppdatere fem standarder i tråd med intensjonen for departementets tilskudd. Totalt ble tolv standarder revidert i 2013. Sektorstyrets ajourføringsplan virker etter intensjonen, men arbeidet er ressurskrevende og det gjenstår et betydelig antall standarder som trenger oppdatering.

Tilskudd til International Energy Agency (IEA)

Norge og Nederland har vært initiativtagere til IEAs samarbeidsavtale innen olje- og gassteknologi, GOT. Norge er tildelt formannskapet for GOT. GE olje- og gass er utpekt som sekretariat for samarbeidet. Spania og Sveits har tiltrådte som avtaleparter. Det har vært gjennomført oppfølgingsmøter med en rekke lands energimyndigheter for å styrke deltakelsen i GOT, herunder med USA, Australia og Brasil. Statoil gikk inn som leder for samarbeidet innen teknologiområdet økt oljeutvinning. Kontakt har også blitt tatt med andre oljeselskaper for at de skal ta tilsvarende roller.

I 2013 ga departementet et tilskudd på 12 500 euro til IEAs GIVAR-prosjekt. Prosjektet dreier seg om integrering av variabel fornybar energi i strømnettet. Norge er nært knyttet sammen med det europeiske kraftmarkedet og store endringene har funnet sted i dette markedet de siste årene, blant annet knyttet til innfasingen av ny fornybar produksjon. Departementet ser det som viktig at det arbeides videre med hvilke utfordringer dette kan stille kraftsystemene ovenfor.

Departementet har utbetalt til sammen om lag 1,8 mill. kroner til IEA i 2013.

Tilskudd til Nordland fylkeskommune – Planprosjekt Vefsna

I forbindelse med vern av Vefsna, jf. St.prp. nr. 53 (2008–2009), ble det forutsatt at det skulle iverksettes et planprosjekt som blant annet innebar en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I proposisjonen er det forutsatt at prosjektet blir utformet av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale myndigheter. Planen ble vedtatt av Fylkestinget i juni 2014.

Departementet har utbetalt kroner 1 125 000 i 2013 til Nordland fylkeskommune i forbindelse med planprosjektet Vefsna.

Tilskudd til Gassco – Industriarena for gass

I 2009 ba OED Gassco etablere en arena der oppstrøms- og nedstrømsaktører i markedet for industriell bruk av gass kunne møtes for å diskutere felles muligheter og utfordringer. Bakgrunnen for denne møteplassen var at man skulle gjøre informasjonsflyten bedre mellom de ulike aktørene, for å legge til rette for økt industriell bruk av gass innenfor våre klimaforpliktelser. Arenaen har vært finansiert av OED. Industriarenaen har belyst muligheter og utfordringer for industriell bruk av gass i Norge.

Industriarenaen har bidratt til å bedre grunnlaget for å vurdere mulig industriell bruk av gass i Norge. I tillegg har det bidratt til å etablere et godt nettverk mellom oppstrøms- og nedstrøms gassindustri. Det ble besluttet å avvikle arenaen i 2012.

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på kroner 838 000 til Gassco AS i 2013 knyttet til Industriarenaen for gass.

Tilskudd til Navitas – Prosjekt om kontraktsinformasjon

Departementet har utbetalt kroner 800 000 til Navitas i 2013 for å støtte utviklingen av nettstedet «findcontracts.no». Midlene har gått til fase 2 av utviklingen av nettstedet, som blant annet går på å sikre forankring og operasjonalisering av nettstedet hos nåværende og nye partnere.

Tilskudd til Norsk Polarinstitutt – kartlegging av sjøfugl ved Jan Mayen

Departementet har utbetalt kroner 500 000 til Norsk Polarinstitutt i 2013 til kartlegging av arealbruk hos sjøfugl på Jan Mayen. Midlene har gått til innkjøp av lysloggere og analyse av loggdata. Resultatene fra loggerne vil foreligge høsten 2014 og rapport vil bli publisert i forbindelse med avslutning av prosjektet i 2015.

Øvrige tilskuddsutbetalinger i 2013

Departementet har utbetalt om lag kroner 454 000 til ENSI knyttet til gjennomføring av Nordisk Ministerråds prosjekt «BEAC – ESCO workshop – Enøksentra». Prosjektet er kansellert og midlene vil betales tilbake i løpet av 2014.

Departementet har utbetalt om lag kroner 440 000 til Danish Energy Agency i 2013 knyttet til Baltic Sea Region Energy Cooperation (BASREC) for samarbeidsperioden 2012–2015. BASREC er et samarbeidsforum innenfor energi for land i Østersjøregionen.

Departementet har foretatt en sluttutbetaling på kroner 200 000 til Norsk institutt for skog og landskap knyttet til et Interreg-prosjekt i 2013. Tilskuddet har gått til norsk deltakelse i «Bioenergy Promotion». Prosjektet inngår i EU-interregprogrammet «EU Baltic Sea Region Programme 2007–2013»». Prosjektet har bidratt til å fremme bioenergiens posisjon i områder og land som deltok i prosjektet.

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til Olje- og energidepartementets samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Oppdrags- og samarbeidsinntekter budsjetteres til 2 mill. kroner i 2015.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Det foreslås at Olje- og energidepartementet kan gi Gassco AS en garanti innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco AS, jf. forslag til romertallsvedtak VIII.

Garantipremien er satt til 70 prosent av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 1,6 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,1 mill. kroner i 2015.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 256,9 mill. kroner, en netto økning på 3,8 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Økningen har sammenheng med ordinær lønns- og prisjustering (10,3 mill. kroner) og økte driftsutgifter på til sammen 6 mill. kroner knyttet til organisasjonsutvikling og IKT. Petroleumstilsynet har sagt opp samarbeidsavtalen med OD om felles drift av IKT. Dette gir bortfall av stordriftsfordeler og innebærer økte utgifter for OD når det gjelder IKT-drift. Videre gjennomfører OD en organisasjonsendring som skal styrke lederkapasiteten i direktoratet.

Økningen motsvares delvis av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Bevilgningen dekker lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, IKT og andre varer og tjenester som gjelder drift av Oljedirektoratet. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 68 prosent av bevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på om lag 153,6 mill. kroner, en netto økning på 3,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Økningen motsvares av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 3,1 mill. kroner i utgifter til tilsyn med petroleumsvirksomheten i 2015. Utgiftene, som refunderes fullt ut av operatørselskapene, omfatter oppgaver innenfor måleteknisk tilsyn og deltakelse i lisensmøter.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 72 mill. kroner i utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2015. Utgiftene omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene DISKOS og FORCE. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Undersøkelser mv.

Det budsjetteres med 78,5 mill. kroner til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet i 2015, en netto økning på 3,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Utgiftene omfatter geologisk kartlegging i nordområdene, herunder grunne stratigrafiske boringer og innsamling av 2D-seismikk. Kartleggingen er en videreføring av et større kartleggingsprogram som har pågått over flere år. Aktiviteten vil gi ny geologisk innsikt om store deler av Barentshavet inkludert områdene inntil delelinjen mot Russland. Kunnskap om hva som finnes av ressurser på norsk sokkel er helt avgjørende for å sikre god ressursforvaltning og ivareta norske nasjonale interesser.

For å kunne gjennomføre kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås en bevilgning på 3 mill. kroner til investeringer i IKT, en netto reduksjon på 1 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen har sammenheng innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift.

Post 01 Gebyrinntekter

Det budsjetteres med 26 mill. kroner i gebyrinntekter fra undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser og registreringer i petroleumsregisteret.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det budsjetteres med 71,4 mill. kroner i inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten. Se kap. 1810, post 21 for nærmere omtale.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Det budsjetteres med 10,15 mill. kroner i refusjon av tilsynsutgifter. Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter til tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor ressursforvaltningsområdet. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter.

Petoro AS

Petoro er et statlig aksjeselskap som på vegne av staten ivaretar de forretningsmessige interessene knyttet til statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på norsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette. Selskapet er lokalisert i Stavanger og hadde 64 fast ansatte per 31. desember 2013.

Petoro er forskjellig fra andre rettighetshavere i norsk petroleumsindustri blant annet med hensyn til at:

• Selskapet ikke er eier, men rettighetshaver, til statens deltakerandeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Petoro er heller ikke operatør.

• Petoro ikke selv står for salg av olje og gass som selskapet forvalter og er således ikke en aktør i olje- og gassmarkedene. Gjennom en egen instruks er Statoil ASA gitt ansvaret for avsetning av statens petroleum. Alle inntekter fra Statoils avsetning av volumer fra SDØE-porteføljen går direkte fra Statoil og inn på statens konto.

Overordnede mål og hovedoppgaver

Det overordnede målet for ivaretakelsen av SDØE-porteføljen er å skape størst mulig verdi for og oppnå høyest mulig inntekt til staten. På bakgrunn av rammer og føringer for Petoros virksomhet som følger av petroleumslovens kapittel 11, relevante stortingsdokumenter og selskapets vedtekter, har Olje- og energidepartementet som ansvarlig eierdepartement definert følgende hovedoppgaver for selskapet:

1. Ivaretakelse av statens direkte deltakerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike.

2. Overvåking av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltakerandeler i tråd med Statoils avsetningsinstruks.

3. Økonomistyring, herunder føring av regnskap, for statens direkte deltakerandeler.

Som en konkretisering av disse hovedoppgavene skal Petoro:

• Være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen. Arbeidet skal orienteres mot områder og oppgaver der selskapet med basis i porteføljen, og i samspill med øvrige aktører på norsk kontinentalsokkel, i særlig grad kan bidra til å øke verdiskapingen, hensyntatt statens samlede økonomiske interesser. Petoro skal sikre effektiv og lønnsom utbygging og drift samt sikkerhet for mennesker og miljø.

• Overvåke at Statoil utfører avsetningen av statens petroleum sammen med sin egen i samsvar med Statoils avsetningsinstruks, herunder bidra til å sikre en rettmessig fordeling av inntekter og kostnader.

• Ivareta god økonomistyring og kontroll av SDØE i samsvar med Reglement for økonomistyring i staten, herunder utarbeide og følge opp budsjett og prognoser, forestå regnskapsføring og foreta periodiske avviksanalyser og rapportering av SDØEs finansielle tilstand og utvikling.

Departementet legger til grunn at Petoros bruk av kompetanse og tildelte midler konsentreres om disse oppgavene. Det er selskapets ansvar å se til at prioriteringene er i samsvar med de tre hovedoppgavene. Dette skal følgelig gjenspeiles i selskapets langsiktige strategi.

Petoros mål og oppgaver for 2015

Petoro skal identifisere områder eller enkeltprosjekter der selskapet ser at det er verdiskapingsmuligheter og Petoro kan ha stor påvirkningskraft. For å få gjennomslag for sine forslag er Petoro, som andre rettighetshavere, avhengig av at et flertall i interessentskapene støtter selskapets forslag.

Modne felt

Petoro forvalter en betydelig portefølje på norsk sokkel. Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefase, felt under utbygging, felt i drift, rørledninger og landanlegg. Porteføljen domineres av store andeler i modne felt.

Realisering av gjenværende reserver og tilleggsressurser i disse feltene er krevende, og det må foretas betydelige nye investeringer i feltene for å øke utvinningen.

Petoro skal bidra til gode løsninger for langsiktig feltutvikling og økt utvinning fra de modne feltene i SDØE-porteføljen, herunder tiltak for boring av flere brønner og mer effektiv boring. Petoro arbeider for å redusere usikkerheten i reserve- og ressursgrunnlaget, og å identifisere tilhørende brønnmål. Petoros innsats i 2015 skal rettes mot prosjekter for økt utvinning fra Snorre, Heidrun og Oseberg. Disse interessentskapene står i de nærmeste årene overfor viktige beslutninger om investeringer i ny infrastruktur som skal bidra til økt utvinning og redusere risikoen for tap av reserver.

Feltutvikling

Petoro skal bidra til valg av gode løsninger for nye feltutbygginger i SDØE-porteføljen slik at disse har tilstrekkelig fleksibilitet til å ivareta nye muligheter og tilrettelegge for langsiktig, lønnsom produksjon. Petoro skal arbeide for tidlig bruk av teknologi for økt utvinning og god reservoarbeskrivelse.

Petoro skal i 2015 spesielt bruke ressurser for å bidra til en god utvikling av Johan Sverdrup-funnet.

Nordområdene – fremme helhetlig utvikling

Barentshavet sør fremstår som det viktigste umodne området i SDØE-porteføljen. Petoro skal med basis i statens deltakerandeler i området bidra til en videreutvikling av Barentshavet sør med vekt på felt og funn som Snøhvit og Johan Castberg, samt Hoop-området.

Resultatrapport 2013

Petoro hadde et negativt årsresultat på om lag 0,6 mill. kroner i 2013. Underskuddet ble dekket gjennom overføring fra annen egenkapital. Annen egenkapital var om lag 12,8 mill. kroner per 31. desember 2013.

Modne felt

Petoros innsats knyttet til de modne feltene har til hensikt å øke utvinningen fra prioriterte felt gjennom valg av gode løsninger for langsiktig feltutvikling, boring av flere brønner og mer effektiv boring. Petoro arbeider for å redusere usikkerheten i reserve- og ressursgrunnlaget, og å identifisere brønnmål. Petoro retter også oppmerksomhet i interessentskapene på områdeløsninger gjennom etablering av infrastruktur for olje og gass.

Nedenfor følger utvalgte områder som Petoro har arbeidet spesielt med i 2013.

Snorre

Petoro har vist til at selskapets arbeid i 2013 blant annet har resultert i gjennomslag blant rettighetshaverne knyttet til fremtidig boretakt på eksisterende plattformer og antall brønner for produksjon av gjenværende reserver. Høsten 2013 besluttet rettighetshaverne å videreføre Snorre 2040-prosjektet basert på det opprinnelige forslaget fra Petoro om å investere i en ny plattform for boring av flere nye brønner. Det er ikke tatt investeringsbeslutning for en slik plattform.

Petoro har ved egne studier sett på volumgrunnlaget for flere nye brønner og vurdert effekten av gassimport til injeksjon. Petoro viser til at dette arbeidet har avdekket et potensial utover tidligere anslag.

Heidrun

Petoros innsats på Heidrun i 2013 har vært rettet mot å identifisere nye brønnmål for å få et bedre bilde av det totale gjenværende brønnbehovet og dermed skape større tillit til reservegrunnlaget.

Petoro har bidratt til etablering av et feltutviklingsprosjekt som skal gi en langsiktig og helhetlig plan for videreutvikling av Heidrun. Petoros innsats har vært knyttet til endring av arbeidsprosessene for reservoarstyring, identifisering av nye brønnmål og tiltak for økt boretakt.

Rigg

Petoro har arbeidet aktivt for å øke antallet flyttbare borerigger på felt med SDØE-andeler gjennom å inngå langsiktige riggkontrakter til enkelte utvinningstillatelser. Som følge av beslutninger om flyttbare innretninger i flere utvinningstillatelser, er antall tilgjengelige riggår doblet de siste to årene. Petoro har vært aktiv i prosessen knyttet til beslutningen om anskaffelse av to nye oppjekkbare rigger til Oseberg og Gullfaks. Riggene skal eies av interessentskapene og vil bidra til å sikre store gjenværende verdier i disse modne feltene.

Feltutvikling

Petoros arbeid med Johan Sverdrup har i 2013 vært knyttet til samordning og helhetlig utvikling av funnet. Dette arbeidet har blant annet inkludert uavhengige analyser av undergrunnen. Innen feltutvikling har Petoros innsats spesielt vært rettet mot løsninger som gir robusthet og fleksibilitet for å sikre maksimal verdiskaping over feltets levetid, herunder ett feltsenter, tilrettelegging for vann- og gassinjeksjon, mange brønnslisser, integrert boreanlegg, avansert økt utvinning (EOR) og ledig areal for fremtidige faser.

Staten gjennom SDØE-ordningen deltok i 23 av 59 ferdigstilte undersøkelses- og avgrensningsbrønner på norsk sokkel i 2013. Det ble gjort totalt 20 nye funn, elleve hvor staten er direkte representert.

Barentshavet sør

Et hovedmål for Petoro i 2013 har vært å sikre en optimal utvikling av Barentshavet sør med parallell leting og modning av SDØE-ressurser i et helhetlig områdeperspektiv. Staten er representert i Barentshavet sør gjennom SDØE-andeler i et betydelig antall utvinningstillatelser i letefasen og gjennom deltakelse i Johan Castberg-funnet og Snøhvit. I området rundt Johan Castberg ble det boret tre letebrønner som resulterte i to mindre gassfunn og et mindre oljefunn.

Petoros bidrag til merverdi

Konsulentselskapet Rystad Energy har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet gjennomført en verdivurdering av SDØE-porteføljen for perioden 2012–2013. Rystad Energy har i den forbindelse gjort en vurdering og analyse av Petoros bidrag til merverdi for SDØE-porteføljen utover hva staten ville ha oppnådd uten en aktiv forvalter.

Petoro har selv en intern prosess som søker å estimere selskapets bidrag til merverdi. Det er trukket frem 16 eksempler for årene 2012 og 2013. Petoro anslår at selskapet har vært med på å skape et merverdibidrag på mellom 8-15 mrd. kroner. Rystad Energy har gjennomgått hvert enkelt av eksemplene og konkludert med at Petoro samlet sett bidrar betydelig til å skape merverdi for staten gjennom selskapets virksomhet i interessentskapene.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås å bevilge et administrasjonstilskudd på 322 mill. kroner til Petoro AS, en netto økning på 11 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Foruten ordinær prisjustering foreslås det å øke tilskuddet med 2,3 mill. kroner for å styrke selskapets kapasitet i oppfølgingen av modne felt, herunder å være pådriver for økt utvinning. Satsingen er rettet mot oppfølging av feltene Snorre, Heidrun og Oseberg.

Økningen motsvares av reduksjoner som gjelder effektiviseringsreformen. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Tilskuddet til Petoro skal dekke alle utgifter forbundet med administrasjon av selskapet, samt utgifter forbundet med SDØE som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester knyttet til forretningsføreravtaler, rådgivere og spisskompetanse.

For å holde selskapets drift stabil og effektiv har Petoro behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell og tjenester, herunder konsulent- og regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Post 72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

Petoro Iceland AS er et heleid datterselskap under Petoro AS som ivaretar den norske deltakerandelen på 25 prosent i tre utvinningstillatelser på islandsk kontinentalsokkel. Den tredje tillatelsen ble tildelt 22. januar 2014.

Selskapets formål er på vegne av staten, for statens regning og risiko, å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Det foreslås et administrasjonstilskudd til Petoro Iceland AS på 3,5 mill. kroner. Tilskuddet skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet, selskapets filial på Island og oppgaver knyttet til dette.

Resultatrapport 2013

Selskapet har i 2013 vært deltaker med 25 prosent i to utvinningstillatelser på islandsk sokkel.

Administrasjonstilskuddet ble anvendt til å dekke forvalterkostnader til Petoro AS, som ivaretar administrative funksjoner knyttet til virksomheten på Island. I august 2013 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom Oljedirektoratet og Petoro Iceland AS for å utnytte statens samlede kompetanse knyttet til virksomheten på islandsk sokkel. Petoro Iceland AS vil som en del av avtalen motta teknisk bistand fra Oljedirektoratet i oppfølgingen av utvinningstillatelsene.

Post 73 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres

Bevilgningen omfatter statens andel av utgifter i interessentskapene på islandsk sokkel, utgifter til kjøp av geologiske data, herunder reprosessering og tolkning av eksisterende data, innsamling av ny seismikk, geologiske studier, evaluering av prospektivitet og eventuelt innhenting av steinprøver.

Aktivitetene i hver av utvinningstillatelsene på islandsk sokkel følger et arbeidsprogram som er delt inn i tre faser. Regjeringen skal ta stilling til videre norsk statlig deltakelse ved utløpet av hver fase. For den ene utvinningstillatelsen utløper første fase av arbeidsprogrammet i januar 2015. Beslutning om videre norsk statlig deltakelse i utvinningstillatelsens andre fase må fattes innen utløpet av 2014.

Det foreslås å bevilge 26 mill. kroner til dekning av utgifter for aktiviteter i henhold til foreløpig arbeidsprogram og budsjett for 2015 fra operatørene i de to utvinningstillatelsene, som fremdeles er i første fase i 2015. Videre foreslås det en fullmakt til å kunne overskride bevilgningen med inntil 35 mill. kroner for å dekke økte utgifter i 2015 ved en eventuell videreføring av norsk statlig deltakelse til arbeidsprogrammets andre fase i ovennevnte utvinningstillatelse. Fullmakten skal også dekke eventuelle forskyvninger og/eller endringer i arbeidsprogram og budsjett i løpet av budsjettåret innenfor gjeldende deltakelsesbeslutning, jf. forslag til romertallsvedtak III.

Virksomheten i interessentskapene er undergitt regler fastsatt i konsesjonsverket ved konsesjonstildelingene. I interessentskapene deltar staten med Petoro Iceland AS som rettighetshaver undergitt reglene i islandsk lovgivning og konsesjonsverket. Det er fastsatt stemmeregler for virksomhetsstyringen i samarbeidsavtalene. Innenfor reglene i samarbeidsavtalene etablerer interessentskapene arbeidsprogram og budsjetter som omfatter blant annet innkjøp av varer og tjenester som kan forplikte rettighetshaverne utover inneværende års bevilgning. Operatørene forestår virksomheten, herunder inngåelse av avtaler på vegne av interessentskapene i henhold til fullmakter som følger av samarbeidsavtalene. Operatørene legger frem for styringskomiteene arbeidsprogram og budsjett for kommende år samt langtidsbudsjett for de neste tre årene innen 1. oktober. Rettighetshaverne i interessentskapene behandler og godkjenner arbeidsprogram og budsjett for kommende år innen 1. desember. Slik det fremgår av avtalene som er en del av konsesjonsverket, skal deltakerne kunne innrette seg slik at interessentskapet kan forplikte seg for anskaffelser som har en varighet ut over budsjettåret. Det foreslås derfor en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover gitt bevilgning på inntil 100 mill. kroner knyttet til løpende forretningsvirksomhet innenfor gjeldende deltakelsesbeslutning, jf. forslag til romertallsfullmakt VII.

Bruk av ovennevnte fullmakter forutsetter videreføring av norsk statlig deltakelse i utvinningstillatelsene. Regjeringen vil vurdere videre deltakelse på bakgrunn av ressurspotensial og lønnsomhet når tilfredsstillende beslutningsgrunnlag foreligger.

Resultatrapport 2013

Petroleumsvirksomheten på Island er i en tidlig fase. Aktiviteten i 2013 har vært begrenset og i hovedsak vært knyttet til innkjøp av geologiske data.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) ble opprettet med virkning fra 1. januar 1985, ved at de fleste av Statoils utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel ble delt i en direkte økonomisk del til staten (SDØE) og en økonomisk del til Statoil. I perioden 1985–2001 var Statoil forretningsfører for statens direkte eierandeler. Siden 2001 har statsaksjeselskapet Petoro AS vært ivaretaker av SDØE på vegne av staten.

Ordningen innebærer at staten, på lik linje med øvrige aktører på norsk sokkel, betaler en andel av alle investeringer og driftskostnader i prosjekter tilsvarende statens deltakerandel. Staten får en tilsvarende andel av inntektene fra salget av produksjonen og andre inntekter.

Langsiktige mål

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å maksimere inntektene til staten fra det direkte eierskapet på norsk kontinentalsokkel. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel.

Petroleumsvirksomheten er en grunnrentevirksomhet. Meravkastningen oppstår som en følge av at ressursene eksisterer i begrensede mengder. Grunnrenten vil imidlertid være avhengig av prisene på olje og gass samt utvinningskostnadene. Eksistensen av grunnrente er en hovedårsak til at staten vil fortsette å ta en betydelig andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen. På den måten sikrer man at størst mulig andel av grunnrenten tilfaller staten som ressurseier. Staten, ved Petoro AS, konsentrerer seg om de store inntektsgenererende olje- og gassfeltene, infrastrukturen, samt andre felt av stor verdi som måtte bli besluttet utbygd.

SDØE-porteføljen

Porteføljen er sammensatt av utvinningstillatelser i letefase, felt under utbygging og felt i drift. Videre er staten en stor eier i rørledninger og landanlegg. Staten hadde ved inngangen av året andeler i 179 utvinningstillatelser og 15 interessentskap for rørledninger og landanlegg. Porteføljen består av 33 produserende felt, flere felt under utbygging og en rekke utvinningstillatelser i letefasen. I Nordsjøen er det SDØE-andeler i store felt som for eksempel Troll, Kvitebjørn, Visund, Ekofisk, Gjøa, Oseberg, Gullfaks, Snorre og Grane. I Norskehavet har staten andeler i de produserende feltene Åsgard, Ormen Lange, Heidrun, Draugen, Norne og Kristin. I Barentshavet har staten andeler i Snøhvit, som er det eneste feltet med SDØE-andel som hittil er satt i produksjon. I 2013 var produksjonen fra porteføljen på 1,034 mill. fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag eller om lag 28 prosent av samlet produksjon fra norsk sokkel. Ved utgangen av 2013 ble porteføljens olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver anslått til om lag 6 423 mill. fat oljeekvivalenter, en nedgang på om lag 200 mill. fat oljeekvivalenter i forhold til utgangen av 2012. Dette fordeler seg på 1 395 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 5 026 mill. fat o.e. gass (799 mrd. Sm³ gass), jf. tabell 3.2.

Verdiberegning av SDØE

En verdiberegning utført av Rystad Energy våren 2014 viser at SDØE-porteføljens verdi var om lag 1 234 mrd. kroner per 1. januar 2014.

Netto kontantstrøm fra SDØE var henholdsvis 147 og 125 mrd. kroner for 2012 og 2013. For 2013 tilsvarer dette rundt 36 prosent av statens samlede inntekter fra petroleumsvirksomheten. SDØE-porteføljen har som bransjen forøvrig blitt påvirket av svakt nedadgående oljepriser, økte kostnader og svakere kontantstrøm.

Verdien av SDØE-porteføljen anslås omtrent til den samme i 2014 som i 2012, til tross for betydelig netto kontantstrøm i perioden. Økt forventet fremtidig produksjon samt høyere gasspriser har bidratt til å øke verdien av SDØE fra 2012 til 2014. Økningen knyttes hovedsakelig til mer ressurser i funn som Johan Sverdrup og Johan Castberg samt høyere produksjon fra blant annet Snøhvit og Oseberg. I motsatt retning trekker økte kostnader i olje- og gassektoren. Kostnadsinflasjon gjør at økningen i investeringer er høyere enn økningen i ressurser skulle tilsi.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås i budsjettet for 2015:

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. forslag til romertallsvedtak IV. Det vises til Prop. 1 S (2009–2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og avsetning av statens petroleum etter avsetningsinstruksen gitt Statoil ASA, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006) og St.prp. nr. 69 (2006–2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. forslag til romertallsvedtak XI. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005–2006), St.prp. nr. 69 (2006–2007) og St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til Kongen knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–1993), St.prp. nr. 1 (2000–2001) og Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992–1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XIV. Det vises til Prop. 149 S (2012–2013) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser med SDØE-andeler, jf. forslag til romertallsvedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003–2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Olje- og energidepartementet kan godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg med SDØE-andeler i Gassled, jf. forslag til romertallsvedtak XVI. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007–2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XII-XVI.

Post 30 Investeringer

Investeringene for SDØE er budsjettert til 38 000 mill. kroner i 2015, en økning på 8 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2014. Mye av investeringene i 2015 er knyttet til høye boreinvesteringer og modifikasjonsprosjekter på felt som Troll, Gullfaks og Oseberg. I tillegg planlegges det høye investeringer knyttet til utbygging av Martin Linge og investeringer i felt som planlegges besluttet i slutten av 2014 eller i 2015 som Maria og Johan Sverdrup.

Petoro AS vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringer i tråd med budsjettforslaget for 2015. Ved utgangen av 2013 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt totalt 30,5 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2013 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/norske regnskapsstandarder (NGAAP).

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultat for SDØE anslås til 121 000 mill. kroner, en økning på 5 500 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil ASA forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Post 85 Utbytte

Staten eier 67 prosent av aksjene i selskapet per 31. desember 2013. Statoil betaler hvert år et kontantutbytte til sine aksjeeiere. Statens utbytte inngår i inntektene fra petroleumsvirksomheten til Statens pensjonsfond utland.

I forbindelse med innføringen av kvartalsvise utbyttebetalinger fra første kvartal 2014 vedtok styret i Statoil å oppdatere utbyttepolitikken. Det er Statoils ambisjon å øke den årlige utbyttebetalingen, målt i norske kroner per aksje, i takt med selskapets langsiktige underliggende inntjening. Statoil kunngjør utbetaling av utbytte kvartalsvis. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av kvartalsvise utbyttebetalinger og når totalt årlig utbyttenivå anbefales. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som en del av samlet kapitaldistribusjon til eierne.

Statoil betalte et utbytte for 2013 på kroner 7,00 per aksje, en økning på kroner 0,25 fra et utbytte på kroner 6,75 per aksje i 2012. Det samlede utbyttet fra statens aksjer i Statoil beløper seg da til 14 955 mill. kroner.

Den 14. mai 2014 ga Statoils generalforsamling styret fullmakt til å innføre kvartalsvise utbyttebetalinger fra første kvartal 2014. Selskapet har annonsert et kvartalsvis utbytte på 1,80 kroner per aksje for både første og andre kvartal 2014. Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for selskapets årsresultat for 2014, legges det i budsjettet for 2015 til grunn en teknisk videreføring av utbyttet fra Statoil utbetalt i 2014, som gjelder for regnskapsåret 2013, basert på kroner 7,00 per aksje. Den norske stat eier i dag 2 136 393 559 aksjer i selskapet. Totalt utbytte fra statens aksjer i Statoil beløper seg da til 14 955 mill. kroner til staten. Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets generalforsamling våren 2015. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2015.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en bevilgning på 487 mill. kroner, en netto økning på 2 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Foruten ordinær lønns- og prisjustering (om lag 16,5 mill. kroner) foreslås det å øke NVEs driftsbudsjett med 3 mill. kroner som skal bidra til å øke kapasiteten i oppfølgingen av EUs tredje energimarkedspakke og tilhørende regulatoroppgaver.

Økningen motsvares delvis av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Bevilgningen dekker lønnsutgifter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgifter, IKT og andre varer og tjenester som gjelder drift av Norges vassdrags- og energidirektorat. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 71 prosent av bevilgningen.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Det budsjetteres med 70,65 mill. kroner i utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2015. Utgiftene omfatter lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag, driften av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning og rådgivning i Norge og utlandet.

Videre omfatter det utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgivning innenfor vann- og energisektoren. Innenfor samarbeidsavtalen skal NVE bidra til kompetanse- og institusjonsbygging i utvalgte samarbeidsland, med særlig vekt på fornybar energi og bærekraftig forvaltning av naturressurser.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Energimerking av boliger og bygninger

Målet med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk, ulike oppvarmingsløsninger og løsninger som kan gjøre bygningen mer energieffektiv. Ved nyoppføring, salg eller utleie skal alle boliger og bygninger ha en energiattest. Yrkesbygg over 1 000 m² skal alltid ha gyldig energiattest. Energiattesten består av et energimerke som viser bygningens energistandard.

NVE har utviklet et webbasert energimerkesystem som genererer energiattest på grunnlag av opplysninger om boligen eller bygningen.

Det foreslås å sette av 4,25 mill. kroner til energimerking av boliger og bygninger, en reduksjon på 1,75 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen har sammenheng med innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift.

Midlene skal dekke eksterne utgifter til informasjonstiltak, kontrolltjenester, vedlikehold og videreutvikling av energimerkesystemet og byggfaglig bistand.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72

Det foreslås å bevilge 238,6 mill. kroner i 2015, en netto økning på 42,3 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Saldert budsjett 2014 omfattet en engangsbevilgning på 25 mill. kroner til krisetiltak, opprydding og reparasjoner etter flommen på Østlandet i 2013 som er tatt ut i forslaget for 2015.

Økningen knytter seg til overtakelse av overvåkingsvirksomheten til Åknes/Tafjord IKS (ÅTB) og Nordnorsk fjellovervåking IKS (NNFO), hvorav 42 mill. kroner er flyttet fra kap. 1820, post 75 Tilskudd til fjellskredovervåking. Overtakelse fra 1. januar 2015 forutsetter at eierkommunene godkjenner avtaler som NVE har inngått med ÅTB og NNFO.

Videre foreslås det å øke innsatsen på sikringstiltak mot flom og skred med om lag 31 mill. kroner. Dette vil gjøre det mulig å starte arbeidet med et stort flomsikringsprosjekt i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune.

Økningen motsvares delvis av reduksjoner som gjelder innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift og en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

For å sikre en rasjonell fremdrift i sikrings- og miljøtiltakene, og dermed en god utnyttelse av budsjettmidlene, er det nødvendig å planlegge gjennomføring av tiltak på høsten før budsjettåret begynner. I planleggingsfasen vil bygge- og anleggskontraktene for gjennomføring av tiltak inngås. Dette medfører at NVE må inngå kontrakter med varighet utover budsjettåret som vil binde opp deler av neste års budsjett. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i pågående tiltak. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser utover gitt bevilgning for inntil 100 mill. kroner i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Sikrings- og miljøtiltak

Med sikringstiltak menes ulike fysiske tiltak for å redusere skadevirkninger av flom og skred på bebyggelse og infrastruktur. Slike sikringstiltak gjennomføres enten i forbindelse med ny utbygging for å ivareta kravene til sikkerhet i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, eller for å bedre sikkerheten for eldre bebyggelse. NVEs bistand til sikringstiltak gjelder i hovedsak sikring av eksisterende bebyggelse.

Med miljøtiltak menes tiltak for å avbøte virkningene av et fysisk inngrep som kanalisering og forbygninger i vassdrag. Eksempler på slike tiltak er åpning av avstengte sideløp og meandersvinger, etablering av vegetasjon, utlegging av stor stein for å skape variasjon i elva og tilførsel av gytegrus.

Det foreslås å sette av 152,9 mill. kroner til fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag i regi av NVE. I tillegg foreslås det å bevilge totalt 16 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner og private, jf. kap. 1820, post 60 og 72.

Fysiske sikringstiltak som gjennomføres i regi av NVE genererer i de fleste tilfeller distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført flom- og skredforebygging. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader, mens innbetalingstidspunktet er vanskelig å anslå eksakt. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Kartlegging av flom og skred

Fare- og risikokartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er utsatt og hvilke konsekvenser flom og skred kan medføre. Slik kunnskap er en forutsetning for en systematisk og effektiv håndtering av flom- og skredrisiko.

NVE er ansvarlig for den statlige farekartleggingen når det gjelder flom og skred. Denne tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyggelse der de naturgitte forholdene medfører størst risiko. Effekter av klimaendring vil inngå i vurderingen av risiko. Kommunene vil fortsatt drive farekartlegging av både ny og eldre bebyggelse som en del av ansvaret for arealplanlegging og for lokal beredskap. Statlige infrastruktureiere har som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar for nødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.

Systematisk forebyggende arbeid innebærer å kartlegge farene, identifisere de områder der risikoen er størst og gjennomføre de tiltak som gir mest igjen for innsatsen. Gjennom gode farekart som avklarer hvilke områder som er utsatt, legges fundamentet for det øvrige forebyggende arbeidet. Farekartlegging vil ut fra dette fortsatt bli prioritert høyt.

Det foreslås å sette av 30,7 mill. kroner til kartlegging av flom og skred.

Varsling av flom og skred

Overvåking og varsling av flom og skred bidrar til å redusere konsekvenser ved hendelser. Med pålitelige varsler i tide til både allmennheten og beredskapsapparatet, kan man redusere opphold og ferdsel i skredutsatte områder, hindre skader på flyttbare verdier, og bidra til å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i utsatte områder.

Det foreslås å sette av 4,5 mill. kroner til varsling av flom og skred som gjelder bistand fra eksterne i den operative varslingen.

Fjellskredovervåking

NVE har siden 2009 gitt tilskudd til overvåkings- og varslingssystemer for fire høyrisikoobjekter; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal samt Nordnesfjellet i Troms. Det er etablert en praksis der de interkommunale selskapene Åknes Tafjord Beredskap (ÅTB) og Nordnorsk Fjellovervåkning (NNFO) som står for overvåkingen får dekket 70 prosent av driftsutgiftene og 100 prosent av investeringsutgiftene. Fra 1. januar 2015 legges det opp til at NVE overtar overvåkingsvirksomheten som i dag drives av de interkommunale selskapene. Det legges opp til at staten etter en overtakelse vil fullfinansiere både investeringer og drift. Fortsatt innkreving av distriktsandel vil være administrativt krevende og praktiseres heller ikke for NVEs overvåkings- og varslingsvirksomhet knyttet til flom og andre typer skred.

En statlig overtakelse av overvåkingen medfører et samlet budsjettbehov på 50,5 mill. kroner i 2015, en økning på 8,5 mill. kroner som skyldes bortfall av den kommunale distriktsandelen på drift. Overtakelsen forutsetter at eierkommunene godkjenner avtaler som NVE har inngått med ÅTB og NNFO.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

NVE drifter om lag 1 000 målestasjoner for blant annet vannføring, grunnvann, vanntemperatur, sediment, snø og bre. Driften av de hydrologiske målestasjonsnettene er over de siste ti årene betydelig effektivisert gjennom automatisering og dataoverføring i sanntid av en stor del av målestasjonene, nye og mer effektive instrumenter for vannføringsmålinger, samt utvikling av bedre rutiner for kvalitetskontroll og presentasjon av dataene.

Det foreslås å bevilge 4,9 mill. kroner til oppgradering og vedlikehold av det hydrologiske stasjonsnettet, samt til etablering av nye målestasjoner knyttet til jord- og snøskredvarsling. Reduksjonen på 1,1 mill. kroner fra saldert budsjett 2014 har sammenheng innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås å bevilge 14 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag i regi av kommuner, en reduksjon på 5 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen har sammenheng med at engangsbevilgningen til krisetiltak, opprydding, reparasjoner og sikringstiltak etter flommen på Østlandet våren 2013 er tatt ut i forslaget for 2015.

Tilskudd er i enkelte tilfeller knyttet til aktiviteter som det tar tid å fullføre, og ofte må mottakeren oppfylle visse vilkår før tilskuddet utbetales. Dette kan i sin tur føre til at utbetaling ikke vil kunne skje før i senere budsjettår. På denne bakgrunn foreslås det en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Ordningen skal i tillegg bidra til gjennomføring av tiltak for bedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppen er kommuner som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel (distriktsandel) økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2013

Det ble i 2013 utbetalt tilskudd på til sammen 7 mill. kroner til ti sikringstiltak mot flom og skred. De største tilskuddene har gått til snøskredsikring av Hatteng skole i Storfjord kommune, flomsikring i Notodden kommune, flomsikringstiltak i Stryn kommune, samt sikringstiltak i Øyer og Sel kommune etter flommen på Østlandet i 2013.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås å bevilge 2 mill. kroner i tilskudd til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag sikringstiltak i privat regi.

Tilskudd er i enkelte tilfeller knyttet til aktiviteter som det tar tid å fullføre, og ofte må mottakeren oppfylle visse vilkår før tilskuddet utbetales. Dette kan i sin tur føre til at utbetaling ikke vil kunne skje før i senere budsjettår. På denne bakgrunn foreslås det en tilsagnsfullmakt på 10 mill. kroner i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til gjennomføring av sikringstiltak som er nødvendige for å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse og tiltak for forbedring av vassdragsmiljøet der det er forringet av tidligere inngrep. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameiere og selskaper som ønsker å gjennomføre slike tiltak i egen regi. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter tiltakets samfunnsmessige nytte i forhold til kostnadene (nytte/kost). Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås eller kravet om egenandel (distriktsandel) økes. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd kan gis til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, og til miljøtiltak i vassdrag.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2013

I 2013 ble det utbetalt om lag 41,8 mill. kroner i tilskudd til overvåking av fjellskredfare ved Åknes Tafjord Beredskap IKS og Nordnorsk Fjellovervåking IKS over denne posten. Midlene dekket 70 prosent av utgiftene til driften samt 100 prosent av investeringskostnadene i forbindelse med overvåking av de skredfarlige fjellpartene Åkneset, Hegguraksla, Mannen og Nordnesfjellet. NVE har i 2013 også gitt flere mindre tilskudd til flom- og erosjonssikringstiltak, og et tilskudd til restaurering av en verneverdig dam knyttet til Tomterdalen jernstøperi i Hobølelva.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås å bevilge 20 mill. kroner i tilskudd for utjevning av overføringstariffer, en reduksjon på 10 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskudd skal bidra til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Tilskuddsordningen er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Kriteriet for tildeling av støtte er nettselskapets gjennomsnittlige nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen) og bidrar til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Resultatrapport 2013

I 2013 ble det utbetalt 120 mill. kroner i tilskudd under ordningen, som omfattet 25 distribusjonsnett med til sammen om lag 89 000 sluttbrukere. Tilskuddet ble gitt til selskap med kunder i fylkene Hordaland, Nordland, Buskerud, Telemark, Finnmark, Troms, Oppland, Møre og Romsdal, Hedmark og Østfold.

Selskapene som ble tildelt støtte i 2013 hadde gjennomsnittlig nettkostnad lik eller høyere enn 37,7 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,8 og 22,5 øre/kWh, og tilsvarte i gjennomsnitt en reduksjon i nettleien på mellom kroner 377 og kroner 3 835 eksklusive offentlige avgifter. Støtten medførte at ingen selskap hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 42,8 øre/kWh i 2013.

Post 74 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås å bevilge 10,6 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak innenfor energi- og vannressurssektoren, en økning på 4 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Økningen har sammenheng med at det er satt av midler til kulturminneundersøkelser i vassdrag som forvaltes av Riksantikvaren.

Tilskuddsordning knyttet til museums- og kulturminnetiltak

Det foreslås å sette av 2,6 mill. kroner i tilskudd til museums- og kulturminnetiltak i 2015.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å ivareta, dokumentere og formidle norsk energi- og vassdragshistorie, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien.

NVEs to hovedsamarbeidspartnere på dette fagfeltet, Norsk Skogmuseum og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM), er berettiget til å søke årlig tilskudd for å dekke driftsmidler tilsvarende ett årsverk ved hvert av museene. I tillegg kan NVIM søke om midler til vedlikehold av det fredete kraftanlegget Tysso I.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved vurdering av søknadene skal det legges vekt på at tilskuddet brukes til aktiviteter som styrker bevaring og formidling av energi- og vassdragshistorien. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til dette, kan søknader avslås.

NVE vil følge opp bevilgningen ved at mottakerne må rapportere regelmessig om bruken av tilskudd. NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen. Ordningen kunngjøres på NVEs nettsider.

Resultatrapport 2013

Det ble i 2013 utbetalt 2,6 mill. kroner i tilskudd til samarbeidsmuseene Norsk Skogmuseum og Norsk Vasskraft og Industristadmuseum og til vedlikehold av det fredede kraftanlegget Tysso I. Museene bistår med formidling og utvikling av produkter og drifter nettstedene flommer.no og vasskrafta.no.

Tilskudd til vedlikehold av kanalanlegg

Det foreslås å sette av 4 mill. kroner i tilskudd til vedlikehold av Telemarkskanalen i 2015. NVE er ansvarlig for tildeling og oppfølging av tilskuddet.

Resultatrapport 2013

NVE har utbetalt 6 mill kroner i tilskudd til Halden- og Telemarkskanalen i 2013. Tilskuddene har gått til rehabilitering og vedlikehold av de vassdragstekniske anleggene.

Tilskudd til kulturminneundersøkelser

Ordningens formål er å fremskaffe ny kunnskap om arkeologiske kulturminner i regulerte vassdrag med reviderte eller fornyede konsesjoner. Sektoravgiften fra konsesjonspliktige inngrep i vassdrag finansierer utgifter til å gjennomføre tiltak for å ivareta arkeologisk kildemateriale fra automatisk fredete kulturminner slik de er definert i kulturminneloven, jf. kap. 5582, post 70.

Riksantikvaren forvalter bruken av sektoravgiften på vegne av departementet og er ansvarlig for den videre oppfølgingen, herunder utbetaling til prioriterte kulturminneundersøkelser.

På bakgrunn av søknad fra Riksantikvaren foreslås det å sette av 4 mill. kroner i tilskudd til kulturminneundersøkelser i 2015.

Resultatrapport 2013

Riksantikvaren har utbetalt om lag 4,6 mill. kroner til arkeologiske arbeider i Vinstra og Tesse i 2013. Dette har resultert i funn av blant annet boplasser fra steinalderen.

Post 01 Gebyrinntekter

Det budsjetteres med 70 mill. kroner i gebyrinntekter fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning av anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn, beredskapstilsyn og tilsyn med utenlandskonsesjoner.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsinntekter

Det budsjetteres med 71 mill. kroner i inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten i 2015. Se kap. 1820, post 21 for nærmere omtale.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Gjennomføring av sikringstiltak i regi av NVE innebærer at kommunene må dekke en distriktsandel som normalt utgjør 20 pst., jf. Meld. St. 15 (2011–2012) om flom og skred. Distriktsandel kreves ikke for krisetiltak for avverging av overhengende fare i forbindelse med en hendelse, og distriktsandelen kan reduseres i tiltak som primært er begrunnet med allmenne hensyn.

Kravet om lokal medfinansiering er begrunnet i en prinsipiell holdning om at de som har primæransvaret og nytte av tiltaket også bør bidra til finansieringen. Det bidrar til å understreke eiers ansvar for å ta vare på egen eiendom og kommunens ansvar for å unngå bygging i fareområder. Kravet medvirker til at grunneiere og kommunen selv må vurdere behovet for og omfanget av sikringstiltak, og bidrar derfor til lokalt eierskap og medvirkning i alle faser av prosessen. I dette ligger det også et rettferdighetsaspekt overfor de som ikke får nyte godt av statlig støtte, og eventuelt må gjennomføre tiltak for egen regning fordi deres sikringsprosjekt ikke når opp i prioriteringen av de statlige midler.

Det budsjetteres med 19 mill. kroner i innbetaling av distriktsbidrag i 2015.

Post 24 Driftsresultat

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner til investeringer i utstyr og materiell, en reduksjon på 1 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen har sammenheng med uttak fra Reguleringsfondet til investeringsformål som ble benyttet til oppgradering og vedlikehold av maskinparken i 2014.

Det foreslås videre at bevilgningen for 2015 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr mv., jf. forslag til romertallsvedtak II.

Post 01 Salg av utstyr mv.

Inntekter fra salg av utstyr mv. anslås til kroner 200 000 i 2015.

Enova SF

Enova er et statsforetak som på vegne av staten forvalter midlene fra Energifondet som er en langsiktig finansieringskilde for omlegging av energibruk og -produksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Foretaket er lokalisert i Trondheim og hadde 62 faste ansatte per 31. desember 2013.

Olje- og energidepartementet inngikk i 2012 en fireårig avtale med Enova om bruk av Energifondets midler frem til utgangen av 2015. Avtalen mellom departementet og Enova skal sikre at midlene fra Energifondet blir forvaltet i samsvar med de mål og forutsetninger som ligger til grunn for Stortingets vedtak om opprettelsen av Energifondet og øvrige rammer som gjelder for bruken av fondets midler.

Styringen av Enovas forvaltning av Energifondets midler følger prinsippene for mål- og resultatstyring. Måling av energiresultater etter objektive kriterier var en sentral forutsetning ved opprettelsen av Enova. Målene er formulert gjennom formålet for Energifondet, samt hovedmål og resultatmål som er fastsatt i avtalen mellom departementet og Enova.

Hovedmål

Enova og Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Virksomheten skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslipp. I gjeldende avtale er Enova og Energifondets formål konkretisert gjennom seks hovedmål. Hovedmålene peker ut de områdene der Enova skal ha en aktivitet. Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal bidra til:

• utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet.

• mer effektiv og fleksibel bruk av energi.

• økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme.

• økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi.

• mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger.

• økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger.

Departementet og Enova har avtalt at selskapet skal bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh i perioden 2012–2015. I rapportering av resultater vil departementet godta anslag på resultater som stipuleres ved tildeling av midler (kontraktsfestet resultat) og realiserte energi- og klimaresultater fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Energi- og klimaresultat med krav til gjennomføring fastsettes i kontrakt mellom Enova og støttemottaker.

For arbeidet med energi- og klimateknologi skal Enova i henhold til avtalen minimum sette av 10 prosent av de årlige, disponible midlene i Energifondet til energi- og klimateknologisatsingen. Enova skal minimum benytte avkastningen fra kapitalinnskuddene i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging som følger av klimaforliket til tiltak som kan gi reduserte klimagassutslipp og varige energibesparelser i industrien på sikt. Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon, blant annet skal Enova kunne gi støtte til investeringer i fullskala produksjonslinjer i industrien. Enova skal vurdere prosjekter ut fra potensialet for kostnadseffektive utslippsreduksjoner på lang sikt. Enova skal prioritere støtte til prosjekter og løsninger som har stort spredningspotensiale både nasjonalt og internasjonalt.

Resultatmålets viktigste funksjon er å være en indikator i styringsdialogen med Enova. Resultatmålet på 6 ¼ TWh er satt under bestemte forutsetninger i avtalen, blant annet om utvikling i energipriser og investeringstakt i fastlandsindustri. Enova har informert departementet om at det er svært krevende å nå målet på 6 ¼ TWh, men at foretaket samtidig legger opp til å opprettholde aktivitet i tråd med resultatmålet for energiomlegging.

Enova har informert departementet om at det er god prosjekttilgang innenfor energi- og klimateknologiområdet, og at foretaket forventer å kunne utløse gode prosjekter som overgår minimumskravene i avtalen med departementet.

Enova og Energifondet står sentralt i arbeidet med energiomlegging. En viktig finansieringskilde for virksomheten er avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Regjeringen ønsker å øke avkastningen fra Fondet betydelig. I Prop. 93 S (2013–2014) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 la regjeringen fram en tidsplan for økt avkastning som følge av kapitalinnskudd utover ambisjonene i klimaforliket. Overføringene til Energifondet i 2015 øker som følge av kapitalinnskuddet i revidert budsjett 2014.

Regjeringen vil fra og med 2015 flytte satsingen på miljøvennlig transport gjennom Transnova fra Statens vegvesen til Enova. Transnovas oppgaver vil videreføres av Enova og finansieres over Energifondet. Administrativt vil dette skje ved at Enovas mandat utvides til å inkludere Transnovas oppgaver ved å justere avtalen med departementet med virkning fra 2015. Videre vil Transnova legges ned. En finansiering gjennom Energifondet vil legge bedre til rette for mer langsiktig og forutsigbar satsing enn dagens Transnova med årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Mange av oppgavene i Transnova har i dag grenseflater til Enovas virksomhet, og denne omorganiseringen vil legge til rette for en mer helhetlig og koordinert virkemiddelbruk. Enova vil få ansvar for et større markedsområde og være godt rustet til å gjøre de beste avveiningene og sikre at det oppnås mest mulig resultater innenfor de gitte rammer.

Regjeringen vil øke innsatsen rettet mot enøktiltak i private husholdninger. Som varslet i Prop. 1 LS (2014–2015) har det ikke vært mulig å få på plass en skattefradragsordning for enøk-tiltak innen 1. januar 2015. Regjeringen foreslår at en i første omgang utvider og endrer Enovas eksisterende ordning for støtte til husholdninger til en rettighetsbasert støtteordning. Det legges dermed opp til at den utvidete rettighetsbaserte støtteordningen til enøk-tiltak i private husholdninger i regi av Enova innføres fra 1. januar 2015. Enova vurderer utforming og utvikling av ordningen fram mot 1. januar i tråd med eksisterende styringsmodell for Enova og Energifondet. Ordningen finansieres innenfor rammen av Energifondets midler og det forventes at ordningen vil innebære støtte til enøk-tiltak i husholdningene tilsvarende 250 mill. kroner i 2015.

Som varslet i Prop. 1 LS (2014–2015), tar Regjeringen sikte på at ordningen senere skal kunne omdannes til en fradragsordning i skattesystemet med Enova som godkjennende myndighet.

De nye oppgavene inkluderes innenfor Enovas eksisterende styringsmodell ved å justere avtalen mellom Enova og departementet gjennom en reforhandling av gjeldende avtale. Departementet har startet drøftingene med Enova om dette. Revidert avtale vil bli sluttført i løpet av 2014.

Post 50 Overføring til Energifondet

Energifondet får sine inntekter fra avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, påslaget på nettariffen og ved opptjente renter på innestående kapital i fondet foregående år, jf. tabell 3.8.

Avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging øker med 202 mill. kroner i 2015, til totalt 1 418 mill. kroner, jf. kap. 4825, post 85.

Tilskudd til prosjekter er knyttet til aktivitet som det tar tid å fullføre, og ofte må mottakeren oppfylle visse vilkår før tilskudd utbetales. Dette medfører at utbetaling av tilskudd vil skje over flere budsjettår. På denne bakgrunn foreslås det en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Mål for ordningen

Formålet med Energifondet er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF, er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Departementets styring av Enovas forvaltning av Energifondets midler skjer på et overordnet nivå, blant annet gjennom fastsettelse av mål og kriterier for resultatrapportering i avtalen. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler som de har utviklet ut fra innsikt i de ulike markedenes funksjonsmåte. Enova har ansvar for å tildele støtte og følge opp prosjekter som mottar støtte.

Viktige kriterier i avtalen er at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi, jf. hovedmålene i avtalen om Enovas forvaltning av midlene i Energifondet. Virksomheten skal videre styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Midlene fra Energifondet skal forvaltes på en slik måte at pålagte oppgaver utføres mest mulig kostnadseffektivt og at støttekostnadene holdes så lave som mulig. Det skal tilstrebes å utvikle programmer som er slik at de tilskuddene som gis blir utløsende for prosjektet. Enovas tildeling av støttemidler fra Energifondet skal skje etter objektive og transparente kriterier.

Energi- og klimateknologiprosjektene skal vurderes ut fra potensialet for kostnadseffektive utslippsreduksjoner på lang sikt. Enova skal prioritere støtte til prosjekter og løsninger som har stort spredningspotensiale både nasjonalt og internasjonalt. Støtte fra Enova skal bidra vesentlig til kompetanseutvikling i Norge. Det skal samarbeides med næringslivet og andre aktører om dette. Samarbeidet skal forankres i avtaler med klart definerte mål om utvikling og bruk av teknologi som gir utslippsreduksjon.

Utforming av programmer og støttetildeling til enkeltprosjekter må være innenfor rammen av statsstøtteregelverket og ESAs vedtak 248/11/COL, 18. juli 2011. I henhold til regelverket må enkeltprosjekter som mottar over 7,5 mill. euro i støtte notifiseres og godkjennes individuelt av ESA.

I henhold til avtalen skal Enova rapportere årlig om aktivitet og resultater til departementet. Rapporteringen omfatter både forventet resultat fra prosjekter som har fått støtte i foregående år og forventet resultat av prosjekter som er gjennomført. Rapporteringen tar utgangspunkt i forventet virkning av et prosjekt ved full utnyttelse av kapasiteten. I tillegg til rapportering av resultatene skal Enova hvert år oversende departementet budsjetter og årlig plan for forvaltning av midlene fra Energifondet.

Resultatrapport 2013

Avtalen mellom departementet og Enova om forvaltningen av midlene fra Energifondet er konkretisert gjennom seks hovedmål. Hovedmålene peker ut de områdene der Enova skal ha en aktivitet.

Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet.

Satsingen skal bidra til reduksjon av klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomlegging på lang sikt. Enova har i løpet av 2013 støttet 19 teknologiprosjekter med til sammen 176 mill. kroner. Prosjektene har et forventet energiresultat på 56 GWh/år.

Det høye støttenivået i disse prosjektene reflekterer at målet ikke er umiddelbar energieffektivisering, men heller er å høste erfaringer som vil bidra til kompetanseutvikling, innovasjon og spredning av teknologien både nasjonalt og internasjonalt, og dermed bidra til reduksjon av klimagassutslipp og bygge opp under utviklingen av energiomleggingen.

Mer effektiv og fleksibel bruk av energi.

Enova har programmer rettet mot bygg og industri som bidrar til mer effektiv og fleksibel bruk av energi. I 2013 har Enova kontraktsfestet støtte innen disse områdene med et energiresultat på om lag 800 GWh. På industriområdet har introduksjonen av et nytt program for støtte til introduksjon av energiledelse alene bidratt med om lag 150 GWh. Hovedandelen av energiresultatet på byggområdet stammer fra eksisterende bygg og i hovedsak fra store prosjekter.

Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme.

En vesentlig del av dette arbeidet er knyttet til fjernvarmemarkedet. Det er i 2013 gitt tilsagn om til sammen 448 mill. kroner i støtte til totalt 59 fjernvarmeprosjekter. Disse har et forventet energiresultat på 375 GWh/år. Programområdet fornybar varme, som også inkluderer 45 GWh/år biogassproduksjon, sto for 30 prosent av Enovas samlede netto energiresultatet i 2013. Av dette var 70 prosent distribusjon, 17 prosent konvertering, 13 prosent produksjon og resterende energieffektivisering.

Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi.

Enova har programmer som bidrar til økt bruk av nye energiressurser. I 2013 kontraktsfestet Enova prosjekter på 600 GWh innen produksjon, distribusjon og konvertering basert på avfall, bioenergi, spillvarme, varmepumper og annen fornybar energi. Hovedtyngden var i programmet fornybar varme, men prosjekter i industrien, i yrkesbygg og i boliger bidro også.

Mer velfungerende markeder for effektive energi, miljø- og klimavennlige løsninger.

Ved å støtte opp om innovatører og tidlige brukere av teknologier stimulerer Enova til etterspørsel som kan gjøre den nye teknologien konkurransedyktig gjennom reduserte enhetskostnader og økt informasjon i bransjen og hos forbrukere.

Enovas boligprogram er for eksempel et viktig virkemiddel for å utvikle markeder for fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektivisering i boliger. Det ble i 2013 gitt tilsagn om til sammen 179 mill. kroner til prosjekter i husholdninger. Prosjektene har et forventet energiresultat på 76 GWh/år, som er 5 prosent av det samlede energiresultatet for 2013.

Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljø- og klimavennlige løsninger.

Enova har i 2013 arbeidet systematisk og målrettet med kommunikasjonstiltak for å øke bruken av effektive og miljøvennlige løsninger. Enova har omfatende kommunikasjons- og rådgivningsordninger rettet både mot kommuner, husholdninger, barn og unge. Aktivitetene inkluderer «Enova svarer», «Enova anbefaler» og «Regnmakerne».

«Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten har besvart om lag 40 000 henvendelser i 2013. Det er gitt råd om energieffektivisering, miljøvennlige oppvarmingsløsninger og veiledning om Enovas programmer, herunder støtteordningen til energitiltak i boliger.

«Enova anbefaler» er en ordning som skal gjøre det lettere å finne fram til produkter med god energikvalitet. Ordningen omfatter også lavenergivinduer og etterisolering av bygg.

«Regnmakerne» er Enovas informasjonsaktivitet rettet mot barn og unge. Hovedmålgruppen er fjerde til syvende trinn i grunnskolen.

Kontraktsfestet energiresultat i 2013

I henhold til avtalen mellom departementet og Enova skal Enova bidra med energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 6 ¼ TWh/år i perioden 2012–2015.

Det innebærer at Enova må oppnå et årlig resultat på vel 1,5 TWh korrigert for kanselleringer. Resultatene vil ikke fordele seg jevnt over avtaleperioden.

I 2013 ble det inngått kontrakter som gir et samlet forventet energiresultat på 1 407 GWh/år. Enova har til sammen innvilget støtte til 1 341 små og store prosjekter i 2013, i tillegg til 6 861 energitiltak i husholdningene.

Halvveis gjennom avtaleperioden på fire år hadde Enova oppnådd et energiresultat på 3 TWh, som er noe under halvparten av resultatmålet på 6 ¼ TWh for fireårsperioden. På bakgrunn av utviklingen har Enova informert departementet om at det blir svært krevende å nå resultatmålet, jf. omtalen over.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energiresultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Forventet energiresultat og støttebeløp går frem av Enovas kontrakt med støttemottakere. Støtten utbetales etter hvert som støttemottaker kan dokumentere framdrift i prosjektet. Prosjekter som inngår i resultatrapporteringen gjennomføres over flere år. Utbetalingen av støttemidler vil derfor også skje over flere år.

De forskjellige prosjektene har til dels lang gjennomføringstid, eller ledetid. Store industriprosjekter har en gjennomsnittelig ledetid på fire år, mens store byggprosjekter har en gjennomsnittlig ledetid på fem år.

Gjennomsnittlig støttesats i 2013 var om lag 118 øre/kWh. Til sammenligning var gjennomsnittelig støttesats i 2012 om lag 95 øre/kWh. Effekten av støtten på prosjektenes kontantstrøm vil avhengig av blant annet levetid og diskonteringsfaktor. Dersom det legges til grunn en kalkulasjonsrente på 8 pst og en levetid på 20 år for varmeprosjektene og 15 år for industri, yrkesbygg og anlegg blir de levetidsjusterte støttesatsene for de kontraktfestede prosjektene i 2013 på 11,8 øre/kWh for varme, 8,8 øre/kWh for industri, 17,8 øre/kWh for yrkesbygg og 9,3 øre/kWh for anlegg.

Særskilt om miljøteknologi

Energifondet ble i 2013 tilført 20 mill. kroner over statsbudsjettet som en øremerket bevilgning til miljøteknologi. Midlene skal primært anvendes til pilotanlegg og demonstrasjon av umodne teknologier innenfor havenergi.

Denne bevilgningen inngikk i tildelingen som ble gitt til tidevannskraftprosjektet Flumill og bidro med dette til at patentert ny norskutviklet teknologi innenfor tidevannskraft blir demonstrert i fullskala i norske farvann. Prosjektet mottok tilsagn på til sammen 57,3 mill. kroner og har et forventet energiresultat på 5,1 GWh/år.

Administrasjon

I henhold til vedtektene for Energifondet skal administrasjonen knyttet til forvaltningen av midlene fra Energifondet dekkes av fondet. I 2013 regnskapsførte Enova SF et administrasjonstilskudd på om lag 88 mill. kroner eksklusiv merverdiavgift. Enova SF hadde et negativt årsresultat på om lag 3,3 mill. kroner, som ble dekket av opptjent egenkapital fra tidligere år. Enova hadde en fri egenkapital på om lag 5 mill. kroner per 31. desember 2013.

Energiresultater for perioden 2001–2011 (tidligere avtaleperioder)

Tabell 3.10 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, prosjekter under gjennomføring, sluttrapport energiresultat og realisert energiresultat per område for perioden 2001–2011.

Rapporteringen av kontraktsfestet resultat er nyttig, fordi det gir innsikt i Enovas forventede resultater med en gang midlene er disponert. Kontrakter om støtte til større anlegg blir ofte inngått flere år før anleggene er ferdigstilte.

I henhold til den forrige avtalen mellom departementet og Enova, som gjaldt fra 2008–2011, skulle Enova innen utgangen av 2011 bidra til økt fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing som samlet tilsvarte minimum 18 TWh/år. Målet på 18 TWh per år ble satt i 2008 ut fra en vurdering av markedet slik det da så ut. I stor grad ble tidligere resultater lagt til grunn for fastsettelse av resultatmålet. Resultatmålets viktigste funksjon er å være en indikator i styringsdialogen med Enova. Avvik skal utløse rapportering til departementet og dialog om utviklingen i markedet og nødvendige prioriteringer. I avtaleperioden kan det imidlertid oppstå en rekke forhold som tilsier at mål ikke blir nådd, eller at de blir overoppfylt.

Som det ble varslet i Prop. 1 S (2011–2012), nådde ikke Enova dette målet. Enova rapporterer fortsatt kansellering av prosjekter fra forrige avtaleperiode og korrigerer energiresultatet etter dette. I 2011 oppnådde Enova et forventet energiresultat på om lag 16,6 TWh/år for perioden 2001–2011. Flere store prosjekter har blitt kansellert siden 2011. Korrigert for kansellerte prosjekter i løpet av 2012 og 2013, er forventet energiresultat for perioden 2001–2011 om lag 14,9 Wh/år. Det at kanselleringer korrigeres med tilbakevirkende kraft, resulterer i frigjorte midler som overføres tilbake til Energifondet.

Om lag 75 prosent av energiresultatet i de kontraktsfestede prosjektene er sluttrapportert eller realisert. Når et prosjekt er sluttrapportert innebærer det at anlegget er ferdig bygget. Realiserte resultater representerer målte resultater fra ferdige anlegg. Når prosjekter er igangsatt og utbetalingene av støtte er påbegynt, anses risikoen for at prosjektene blir kansellert som lave.

Post 95 Kapitalinnskudd

Det foreslås å bevilge 9,25 mrd. kroner i innskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i 2015. Fondskapitalen øker dermed til totalt 53,5 mrd. kroner.

Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid fra innskuddstidspunktet.

Post 85 Fondsavkastning

Fjorårets avkastning av kapitalen i Fond for klima, fornybar energi og energiomlegging føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges årlig på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 Overføring til Energifondet.

Det er tidligere gjennomført seks innskudd på til sammen 44,25 mrd. kroner i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. På bakgrunn av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65, 4,0, 2,2, 2,94 og 2,59 prosent per år for en periode på ti år.

Avkastningen av den samlede fondskapitalen vil gi en samlet utbetaling på 1 418 mill. kroner i 2015.

Post 70 Bidrag til kulturminnevern

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av statlige utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Bakgrunnen for avgiften er et ønske om å fremskaffe ny kunnskap om arkeologiske kulturminner i regulerte vassdrag. Tiltakshavere som blir pålagt å undersøke kulturminner i forbindelse med konsesjonspliktige inngrep i vassdrag betaler en avgift, etter størrelsen på inngrepet. Den innbetalte sektoravgiften blir stilt til disposisjon for Riksantikvaren som vil følge opp de arkeologiske undersøkelsene, jf. kap. 1820, post 74.

Det er fattet vedtak i to nye revisjonssaker, Møsvatn og Årdal, som NVE kan kreve inn avgift fra i 2015. På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning på 15 mill. kroner.

Post 71 Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging

Både industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven inneholder regler om innbetaling av konsesjonsavgifter til staten og berørte kommuner. Statens konsesjonsavgifter har til nå gått inn i Konsesjonsavgiftsfondet. I budsjettet for 2013 ble det besluttet at fondet skulle avvikles og avgiften omlegges til en sektoravgift. Departementet vil fremme en lovproposisjon om endring av industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven i løpet av høsten 2014 som en oppfølging av budsjettvedtaket.

Det budsjetteres med 152,5 mill. kroner i innbetalte konsesjonsavgifter i 2015.

Statnett SF

Statnett SF er det systemansvarlige nettselskapet i Norge. Foretaket skal sikre balanse mellom produksjon og forbruk av kraft til enhver tid. Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet.

For å ivareta sine oppgaver skal Statnett SF planlegge, og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg og utenlandsforbindelser. Innenfor de rammer foretaket er pålagt skal Statnett SF drives etter forretningsmessige prinsipper og gi best mulig avkastning på den statlige innskuddskapitalen. Statnett SF er heleid av staten.

Statnett SF er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorats monopolkontroll.

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2013–2014) ble den langsiktige utbyttepolitikken endret fra 50 prosent til 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, for regnskapsårene 2014–2016.

For regnskapsåret 2014 vil et utbytte på 25 prosent av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 287 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2015 basert på faktisk resultat for 2014.

Resultatrapport 2013

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 82 mill. kroner i 2013 mot 837 mill. kroner i 2012. Årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt var på 832 mill. kroner i 2013, mot 234 mill. kroner i 2012. Det ble ikke utbetalt utbytte i 2014, jf. Prop. 1 (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Driftsinntektene i 2013 var på 4 561 mill. kroner mot 5 334 mill. kroner i 2012. Driftsresultatet var 346 mill. kroner i 2013 mot 1 433 mill. kroner i 2012. Den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2013 på 34,8 prosent.

Post 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 71

Det foreslås å bevilge 22,4 mill. kroner til forvaltningsrettet forskning og utvikling i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat, en reduksjon på 1,6 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Reduksjonen har sammenheng med innføring av nettoordning for budsjettering av merverdiavgift.

NVE mottar refusjoner fra samarbeidspartnere i forbindelse med enkelte prosjekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1830, post 22, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4830, post 10 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For å sikre en forutsigbar, hensiktsmessig og god fremdrift i de flerårige FoU-programmene og en best mulig utnyttelse av feltsesongen, er det behov for å kunne inngå kontrakter med utførende institusjoner med varighet utover budsjettåret. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning i 2015, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

Mål og aktiviteter 2015

Innen hydrologi og skredvarsling vil NVE ha forskningsaktivitet på følgende områder: Hydrologiske prognoser og varsler, effekter av klimaendringer, overvåking og målemetodikk, årsaker til og konsekvenser av flom og skred, samt forebyggende tiltak mot flom og skred. Forskningsaktiviteten skal bidra til både bedre energiprognoser og bedre håndtering av flom- og skredrisiko.

FoU-programmene for Elmarkedstilsynet omfatter «forsyningssikkerhet og leveringskvalitet i smarte nett», «fremtidens sluttbrukermarked» og «økonomisk regulering». Målet med prosjektene er å få økt kunnskap om teknologi og markedsatferd som kan bidra til effektive markedsløsninger.

NVE skal i 2015 øke kunnskapen om miljøkonsekvenser av kraft- og nettanlegg. NVE skal også øke sin kunnskap innen sikkerhet og beredskap. På energiområdet skal FoU-aktiviteten fokuseres på klimatilpasning, energibruk, forsyningssikkerhet, leveringskvalitet, og tilgang på fornybar energi. Det skal ses på sammenhengen mellom produksjon, forbruk og nett, også i et fremtidig energisystem med større innslag av uregulerbar fornybar kraft.

Resultatrapport 2013

Prosjekter innen energibruk, forsyningssikkerhet, leveringskvalitet og fornybar energi har blant annet bidratt til å styrke NVEs arbeid med analyser av framtidige, integrerte energisystemer med andre land som også fokuserer på økt fornybar energiproduksjon, energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp.

Det er gjennomført et forskningsprosjekt for å kartlegge barrierer for velfungerende sluttbrukermarkeder, samt prosjekter om kostnadseffektivitet i økonomisk regulering av TSOer. Innen konsesjonsrelatert forskning er det fokusert på miljømessige og øvrige effekter av bygging og drift av kraftledninger, vindkraft og vannkraft, samt på avbøtende tiltak for å redusere negative effekter.

Det er iverksatt en rekke prosjekter for å øke kunnskapen om skredprosesser og metoder for å redusere risikoen knyttet til flom og skred. Gjennom prosjektet Naturfare – Infrastruktur, flom og skred, som er et samarbeidsprosjekt med Statens vegvesen og Jernbaneverket, er det fokusert på prosjekter som kan bidra til å koordinere og forbedre arbeidet med flom- og skredforebygging.

Innen hydrologi ble prosjektet RegObs sluttført. Prosjektet har i samarbeid med Statens vegvesen blant annet utviklet en nettside, www.regobs.no, for innlegging og visning av feltdata for varsling, beredskap og forskning knyttet til flom, skred og isfarer.

Post 50 Overføring til Norges forskningsråd

Det foreslås å bevilge 695 mill. kroner til Norges forskningsråd, en økning på 21,4 mill. kroner fra saldert budsjett 2014. Økningen motsvares delvis av en reduksjon som gjelder en effektiviseringsreform. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Bevilgninger til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett til energi- og petroleumsaktiviteter kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd. Gjennom programmer i Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning, teknologiutvikling, pilot- og demonstrasjonsprosjekter, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning.

Regjeringen har fastsatt nye mål for Forskningsrådets virksomhet. Bakgrunnen er at både evalueringen av Forskningsrådet og Riksrevisjonen pekte på utfordringer knyttet til det eksisterende mål- og resultatstyringssystemet for Forskningsrådet. Bevilgningene til Forskningsrådet går over budsjettene til 15 departementer, og Forskningsrådet stilles overfor mange mål/delmål og en rekke føringer fra departementene. Det fører til at den samlede styringen av Forskningsrådet fremstår som uoversiktlig og styringsstrukturen som lite egnet. Kunnskapsdepartementet startet derfor høsten 2013 et prosjekt for å videreutvikle systemet for mål- og resultatstyring av Forskningsrådet.

Hensikten er å sikre et system med mer overordnet og strategisk styring av Forskningsrådet fra departementenes side, der den samlede styringen dreies mer over i retning av resultater av Forskningsrådets virksomhet og der Forskningsrådet får større frihet til å forvalte sine programmer og aktiviteter på tvers av departementsgrensene. Departementene og Forskningsrådet har deltatt i arbeidet med å utvikle det nye systemet.

Regjeringen har fastsatt følgende mål for Forskningsrådets virksomhet fra 2015:

• Økt vitenskapelig kvalitet

• Økt verdiskaping i næringslivet

• Møte store samfunnsutfordringer

• Et velfungerende forskningssystem

• God rådgiving

Det foreslås å sette av 9 mill. kroner til strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering. Midlene skal blant annet dekke utgifter til drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21 og deltakelse i og oppfølging av internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert over Arbeidsdepartementets budsjett.

Mer informasjon om programmene kan finnes på www.forskningsradet.no.

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2 – stort program for petroleumsforskning

PETROMAKS 2 støtter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS 2 tar utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Gjennom støtte til kunnskaps- og teknologiutvikling skal programmet bidra til økt verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressurser utvikles og utnyttes optimalt innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Målgruppen for programmet er norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen, herunder små og mellomstore bedrifter. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Gjennom støtte til forskerprosjekter finansierer programmet forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå. Programmet er viktig for utviklingen av fremtidens kompetanse i en petroleumssektor som vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demoprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. DEMO 2000 bistår også norske leverandører/servicebedrifter og forskningsinstitutter i å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel, der hvor dette kan hjelpe bedriftene med kvalifisering av ny teknologi og raskere kommersialisering i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må være relevant for norsk sokkel.

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

«Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY) er organisert som et eget delprogram under programmet Havet og kysten (2006–2015). Målet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

Forskningssentre for arktiske utfordringer og økt utvinning

Den nye senterordningen for petroleumsforskning skal bidra til kompetansebygging og forskning av høy kvalitet med relevans for petroleumssektoren.

Forsknings- og kompetansesenteret for arktiske utfordringer har som mål å fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i Arktis og utvikle nødvendig kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Senteret skal bygge opp et forskningsmiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk. Universitetet i Tromsø er vertsinstitusjon, og samarbeider tett med petroleumsindustrien og nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Satsingen skal også styrke tilbudet for master- og doktorgradsutdanning.

Forskningssenteret for økt utvinning skal bidra til næringsrettet forskning, forskerutdanning og langsiktig kompetansebygging for økt utvinning på norsk sokkel. Med dagens metoder vil mer enn 50 prosent av ressursene bli værende i bakken. Selv en beskjeden økning i gjennomsnittlig utvinningsgrad for norsk sokkel vil kunne utløse store verdier for samfunnet. Universitetet i Stavanger er vert for senteret, og samarbeider tett med IRIS og IFE. Senteret skal videre samarbeide med industrien slik at nye løsninger raskt kan tas i bruk. Forbedring av eksisterende og utvikling av ny utvinningsmetodikk er sentrale satsingsområder.

PETROSAM 2 – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM 2 har som overordnet mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. De sentrale oppgavene for PETROSAM 2 er å etablere kunnskap om verdien og forvaltningen av petroleumsressursene på norsk sokkel og sette norsk petroleumsvirksomhet inn i et regionalt og arktisk perspektiv. Programmet skal finansiere samfunnsvitenskapelig forskning på petroleumsrelaterte problemstillinger knyttet til norsk sokkels utfordringer, Arktis/nordområdene og Russland.

Programmet skal også bidra til å bygge opp kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt innenfor programmets temaområder og gi verdifulle innspill i den norske samfunnsdebatten.

Strategisk petroleumsforskning

Det gis støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP (Seabird Population Management and Petroleum Operations). Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Det gis også støtte til The International Ocean Discovery Program (IODP), et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram rettet blant annet mot forskning i arktiske områder. Videre gis det støtte til «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

ENERGIX (2013–2022) – Stort program energi

ENERGIX er Forskningsrådets hovedaktivitet innenfor miljøvennlig energi. Programmet skal bidra til ny kunnskap som fremmer en langsiktig og bærekraftig omstilling av energisystemet, med mer fornybar energi, mer energieffektive løsninger, økt integrasjon mot Europa og økt behov for fleksibilitet. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling og anvendt, innovasjonsrettet forskning, samt nye teknologier i pilotfasen. I tillegg til teknologiorientert forskning har ENERGIX en betydelig satsing innenfor samfunnsvitenskapelig forskning.

ENERGIX skal bidra til å realisere energi- og næringspolitiske mål og er et viktig virkemiddel i implementeringen av FoU-strategien Energi21. Tematisk dekker programmet det stasjonære energisystemet og miljøvennlig energi i transport, samt energibruk, energipolitikk, -økonomi og samfunn. På alle områdene er kunnskap om miljøvirkninger viktig.

ENERGIX samarbeider tett og koordinerer sine aktiviteter med Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert og langsiktig satsing på forskning innenfor fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Ordningen administreres av Norges forskningsråd og innebærer støtte til forskningssentre bestående av forskningsinstitusjoner, næringsliv og forvaltning. Hovedkriteriet for tildeling av sentre er potensial for innovasjon og verdiskaping. Den vitenskapelige kvaliteten i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå. FMEene kan ha en varighet på inntil åtte år, men vurderes etter fem års virksomhet. Et viktig mål for FME-ordningen er å stimulere til utdanning av forskere.

Sentre er etablert innenfor teknologiområdene CO₂-håndtering (to sentre), vindkraft til havs (to sentre), energibruk i bygninger, solceller, bioenergi og miljøkonsekvenser av fornybar energi. Det er også opprettet tre FMEer innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning, hvorav to mottar støtte over Olje- og energidepartementets budsjett. Disse sentrene skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for nasjonal og internasjonal energipolitikk og energipolitiske utfordringer og studere samspillet mellom teknologi og samfunn.

Strategisk energiforskning

Det gis støtte til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innenfor energirett. Slik støtte til energirettslig forskning må til for å legge det nødvendige grunnlaget for et samfunnsmessig rasjonelt kraftmarked, tilfredsstillende kraftforsyningssikkerhet og de miljørettslige rammer for energiproduksjon og kraftoverføring.

Det tildeles også midler til Prosjektetableringsstøtte (PES), en ordning som skal bidra til å styrke norske forsknings- og teknologimiljøers deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 og oppnå økt norsk retur i form av prosjektfinansiering fra Horisont 2020.

Resultatrapport 2013

Petroleumssektoren

PETROMAKS 2

PETROMAKS 2 (2012–2022) har overtatt 116 løpende prosjekter fra PETROMAKS. Mange av disse ble avsluttet i 2013. I 2013 har PETROMAKS 2 igangsatt 54 prosjekter i institutt- og UoH-sektoren samt leverandørindustrien. Til sammen er om lag 512 mill. kroner blitt innvilget i 2013. Disse har utløst store prosjektinvesteringer fra oljeselskapene og ande private aktører.

I 2013 gikk om lag 24 prosent av midlene til næringslivet gjennom innovasjonsprosjekter, 44 prosent til kompetanseprosjekter der næringslivet sitter tett på forskningsmiljøene som brukere av resultatene og 24 prosent til grunnleggende forskning. I tillegg finansierte programmet fire strategiske prosjekter mot Brasil.

Et viktig mål for programmet er å bidra til utvikling av kompetanse og forskerutdanning. Så langt har programmet bevilget midler til 80 stipendiater. Dette bidrar til kompetanseheving og konkurransekraft i industrien, akademia og offentlig forvaltning.

Mange av prosjektene i PETROMAKS 2 har stor relevans for nordområdene. Det gjenspeiles også i samarbeidet med aktører i Russland. Felles utfordringer i Barentshavet gjør dette samarbeidet svært aktuelt.

Kvantifiserbare resultater for 2013:

• Antall prosjekter: 148, hvorav 36 nye

• Doktorgradsstipendiater: 66 årsverk, hvorav 22 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 26 årsverk, hvorav 7 årsverk er kvinner

• Antall søkte patenter: 10

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester/prototyper: 68

DEMO 2000

Totalomfanget på DEMO 2000-prosjektene i 2013 var på 1,1 mrd. kroner, hvorav bidraget fra DEMO 2000 var på totalt 246 mill. kroner, en gjennomsnittlig støtteandel på 21 prosent. De 16 nye prosjektene som kom til i prosjektporteføljen for 2013 fordelte seg på OG21-strategiens fire teknologiområder, med flertall på Bedre boring og brønnteknologi og Mer effektiv produksjon og transport. Den offentlige satsingen har utløst betydelig innsats fra næringslivet og har bidratt til å akselerere bruken av ny og kostnadsbesparende teknologi på norsk sokkel. Demo 2000 har økt sitt aktivitetsnivå i 2013 og har bidratt til at tre nye bedrifter har blitt etablert. Det har i 2013 blitt innført en ordning med forprosjekter, årlige utlysninger er økt til to og kommunikasjonsvirksomheten har blitt styrket. I 2013 har man også arbeidet for å gjøre DEMO 2000 bedre kjent blant potensielle brukere i Nord-Norge.

Kvantifiserbare resultater for 2013:

• Antall prosjekter: 42, hvorav 16 nye

• Antall søkte patenter: 13

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 23

• Antall metoder/modeller/prototyper: 18

Forskningssentre for arktiske utfordringer og økt utvinning

I 2013 ble det etablert et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i Barentshavet og Arktis. Det nye senteret, ARCEx (Research Centre for Arctic Petroleum Exploration) ble lagt til Tromsø. Det ble ogå etablert et forskningssenter for økt utvinning, The National IOR Centre of Norway, i Stavanger. For begge sentrene var 2013 et oppstartsår. Begge sentrene har vært aktive med å inngå samarbeidsavtaler med forskningspartnere og industripartnere, etablere organisasjonsstruktur og utforme arbeidsprogram.

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

I løpet av 2013 er tolv prosjektsøknader blitt behandlet under PROOFNY. Av disse mottok to nye prosjekter støtte. Programmet har utarbeidet en rapport som viser de forvaltningsrelevante resultatene fra forskning som programmet har finansiert. Resultatet ble presentert i en oppdatert utgave av «Bruk Forskningen». Rapporten gir forvaltningen forskningsbasert kunnskap om de marine økosystemene, bioressursene og havområdet og hvordan de påvirkes av for eksempel oljeforurensing og klimaendringer.

PETROSAM 2

I 2013 ble resultater av det avsluttende PETROSAM-programmet systematisert i en egen sluttrapport. Høydepunkter i forskningen knytter seg til egenskaper ved Russlands energimarked (opp- og nedstrøms), drivkrefter bak kostnadsutviklingen på norsk sokkel og ikke minst forskning som øker forståelsen for hva de store politiske endringene i de oljeproduserende landene i Midt-Østen kan få for verdens energisituasjon.

PETROSAM 2, som viderefører satsingen på samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning, mottok 27 søknader i 2013 fordelt på både forskerprosjekter og kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN). Søknadene viste bred deltakelse fra internasjonale forskningspartnere i prosjektene. Seks forskerprosjekter og ett KPN ble innvilget. Selve forskningsaktiviteten starter opp i 2014.

Strategisk petroleumsforskning

I 2013 ble midlene benyttet til IODP-kontingent (The International Ocean Discovery Program), til sjøfuglprogrammet SEAPOP og til en strategisk satsing på teknologifagene.

Energisektoren

ENERGIX

ENERGIX hadde i 2013 en sterk portefølje som dekket hele programmets ansvarsområde. Totalt besto porteføljen av nesten 300 prosjekter, inkludert de som startet opp under programmets forløper RENERGI (2003–2012). Porteføljen viste en god spredning når det gjelder deltakelse fra forskningsinstitusjoner og næringsliv og når det gjelder plassering i verdikjeden. Næringslivet deltok som prosjektleder eller partner i om lag 80 prosent av prosjektene i programmet.

ENERGIX samarbeider tett med Enova og Innovasjon Norge for å bidra til at markedet opplever et så sømløst virkemiddelapparat innenfor energi- og miljøteknologi som mulig. I 2013 gjennomførte virkemiddelaktørene blant annet et felles rekrutteringsløp spesielt rettet mot byggenæringen.

I 2013 ble det tildelt totalt 420 mill. kroner, hvorav 239 mill. kroner til forsker- og kompetanseprosjekter og 118 mill. kroner til innovasjonsprosjekter. Programmet kan vise til høy konkurranse og høy kvalitet på de tildelte prosjektene. En viktig nysatsing for programmet var pilotutlysningen «Nye konsepter». Det ble her tildelt 35 mill. kroner til 4 prosjekter.

Kvantifiserbare resultater for 2013:

• Doktorgradsstipendiater: 71 årsverk, hvorav 40 prosent er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 30 årsverk, hvorav om lag 20 prosent er kvinner

• Publiserte artikler: 385

• Antall nye/forbedrede metoder/modeller/prototyper: 48

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

De åtte teknologiske FMEene, som ble etablert i 2009, ble i 2013 midtveisevaluert av internasjonale eksperter. Konklusjonen var at FMEene er på god vei til å nå målene som ble satt da ordningen ble etablert, og at utviklingen ved sentrene så langt er imponerende. Den vitenskapelige produksjonen ved sentrene har vært høy, og forskningsaktiviteten ligger på et internasjonalt høyt nivå. Videre har ordningen styrket samarbeidet om forskning på miljøvennlig energi nasjonalt og internasjonalt. De fleste FMEene deltar eller har deltatt i prosjekter i EUs syvende rammeprogram. FMEene har bidratt til konsentrasjon, samordning og samarbeid innenfor tematisk høyt prioriterte områder. FMEene har også gitt økt interesse for miljøvennlig energi i forskningsmiljøer som ikke har arbeidet innenfor dette feltet tidligere. Basert på evalueringen får alle sentrene fortsette i tre år til, selv om noen må gjøre forbedringer på enkelte punkter.

Det var en nedgang i antall brukerpartnere og i brukerfinansiering fra 2012 til 2013. Dette må ses i sammenheng med markedsutviklingen og forventninger framover. Alle sentrene hadde ved utgangen av 2013 likevel tilstrekkelig finansiering til å utløse full støtte fra Forskningsrådet. Det er særlig innenfor CO₂-håndtering, bioenergi og solenergi at brukerfinansieringen har gått ned. Totalbudsjettet for de 11 sentrene var i 2013 på 360 mill. kroner, hvorav Forskningsrådets finansiering var på om lag 150 mill. kroner.

Totalt var det 188 partnere innenfor ordningen i 2013. Av dette var 113 brukerpartnere. Tilsvarende tall i 2012 var henholdsvis 207 og 131.

I 2013 ble 108 stipendiatårsverk (doktorgrad og postdoktor) finansiert over bevilgningen til FMEene. I tillegg var en rekke stipendiater med annen finansiering knyttet til sentrene. Totalt var om lag 245 doktorgradsstipendiater og i underkant av 60 postdoktorer samt nærmere 150 masterstudenter engasjert ved FMEene i 2013.

Strategisk energiforskning

Ordningen rettet mot forskning og undervisning innenfor energirett ved Universitetet i Oslo ble videreført med en støtte på 1,5 mill. kroner i 2013.

Prosjektetableringsstøtteordningen (PES) som ble utformet for EUs 7. rammeprogram for forskning (2007–2013) hadde sitt siste aktive år i 2013. Ordningen har mottatt bevilgninger fra en rekke departementer. I 2013 bevilget Olje- og energidepartementet 3,7 mill. kroner til PES. Ordningen har blitt evaluert av Technopolis. Effekten av PES vurderes som positiv. Støtten bidrar til mer konkurransedyktige søknader fra norske forsknings- og teknologimiljøer og til at flere påtar seg rollen som koordinator. Videreføring av ordningen ble anbefalt.

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Nordisk energiforskning

Mål for programmet mv.

Nordisk energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk ministerråd og har som formål å fremme nordisk samarbeid på energiforskningsområdet. NEF skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Institusjonens kjernevirksomhet er finansiering av forsknings- og innovasjonsprosjekter, energi- og energiforskningsrelaterte utredninger og analyser samt internasjonalt nettverksarbeid. En ny fireårig strategi og handlingsplan for NEF vil tre i kraft fra 2015. Det vil samtidig igangsettes et nytt forskningsprogram.

Institusjonen finansieres i fellesskap av de nordiske landene etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt. Det foreslås å sette av 10,4 mill. kroner til å dekke den norske kontingenten for 2015.

Resultatrapport 2013

Forskningsprogrammet Sustainable Energy Systems 2050, som løper til og med 2014, er NEFs største og viktigste program for finansiering av forskning. Det fireårige programmet har tildelt om lag 140 mill. kroner til forskningsprosjekter og er således Nordens største felles program innen energiforskning. Programmet ligger godt an til å nå sine mål om bred nordisk deltagelse, antall doktorgradskandidater og vitenskapelige artikler samt høy industrideltagelse.

Rapporten Nordic Energy Technology Perspectives (Nordic ETP) ble lagt frem i januar 2013. Prosjektet var et samarbeid mellom NEF, Det internasjonale energibyrået (IEA) og 14 forskningsinstitusjoner fra de nordiske landene. Prosjektet utviklet scenarioer for hvordan Norden kan nå sine mål om utslippsreduksjon innen 2050. NEF etablerte i 2013 også nettportalen «The Nordic Way» – en samling av energiindikatorer og energidata for de fem nordiske landene.

Det ble gjennomført en evaluering av NEF i 2013 på oppdrag fra de nordiske energiministrene. Evalueringens hovedkonklusjon er at NEF har bidratt til målet om å styrke det nordiske energiforskningssamarbeidet og til å styrke nettverket blant nordiske forskere på energiområdet. Nordic ETP trekkes fram som et godt eksempel på hvordan NEF kan ivareta sin rolle innenfor forskningssamarbeid og samtidig bidra med kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere. Evalueringen understreker at det likevel er rom for forbedringer når det gjelder organisering, fokus i forskningsprogrammet og i kommunikasjonsaktivitetene. Evalueringens anbefalinger vil blant annet følges opp av NEF i utarbeidelsen av ny strategi og handlingsplan for 2015–2018.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – energiprogrammet

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) ble avsluttet ved utgangen av 2013. Olje- og energidepartementet har hatt fagansvaret for delprogrammet Intelligent Energy – Europe (IEE), som har hatt som formål å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger.

Deler av aktivitetene i CIP er videreført i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 for perioden 2014–2020. Kontingenten for den norske deltakelsen i Horisont 2020 dekkes over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Utestående kontingentforpliktelse for den norske deltakelsen i IEE er på om lag 7 mill. euro, hvorav om lag 2,5 mill. euro anslås å bli utbetalt i 2015. Det foreslås på den bakgrunn å sette av 20 mill. kroner til å dekke utbetalingen i 2015.

Resultatrapport 2013

Departementet har i 2013 utbetalt om lag 27 mill. kroner i kontingent for den norske deltakelsen i energiprogrammet Intelligent Energy – Europe (IEE).

Enova SF har forvaltet den norske deltakelsen i IEE. I 2013 innebar det blant annet markedsføring av programmet overfor norske aktører i form av årlige informasjonsmøter og informasjonsmøter i regi av EU-kommisjonen. Enova har også administrert de nasjonale støtteordningene under IEE.

Det ble i 2013 innvilget støtte til ni søknader om forprosjektstøtte. Samlet tilsagnsbeløp utgjorde om lag 1 mill. kroner. Det ble også innvilget støtte til elleve søknader om nasjonal medfinansiering tilsvarende om lag 6 mill. kroner. Midlene til nasjonal medfinansiering forutsetter tilsagn om støtte fra EU-kommisjonen. EU mottok til sammen 34 prosjektsøknader med norske partnere under IEE, hvorav seks ble godkjent. Fem prosjekter har fått EU-støtte og nasjonal medfinansiering fra Enova. Enova forventer dermed at om lag totalt 3 mill. kroner av midlene som ble innvilget til nasjonal medfinansiering vil utbetales.

Energy Technology Data Exchange (ETDE)

Energy Technology Data Exchange (ETDE) er et internasjonalt utvekslingsprogram for energiinformasjon under Det internasjonale energibyrået (IEA). Norge avsluttet sin deltakelse i programmet i 2013.

Resultatrapport 2013

Det ble i 2013 registrert 319 nye dokumenter fra norsk side i ETDEs energidatabase (populærvitenskapelige artikler, vitenskapelige forskningsrapporter og doktorgradsavhandlinger). ETDE databasen hadde 1 160 norske brukere, og det ble registrert 2 631 norske innlogginger og 409 nedlastinger fra databasen i 2013.

Post 71 Tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 22

Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner i tilskudd til forvaltningsrettet forskning og utvikling i 2015.

Tilskudd til Norges geotekniske institutt

Det foreslås å sette av 3 mill. kroner i tilskudd til Norges geotekniske institutt i 2015, blant annet til drift av Ryggfonn, som er NGIs fullskala feltlaboratorium for snøskredforskning i Grasdalen, Stryn. Dette vil bidra til at Ryggfonn opprettholdes som nasjonal infrastruktur til bruk i forskningsprosjekter. Tilskuddet skal også bidra til å styrke fagmiljøet som en viktig del av den nasjonale forskningskompetansen innen snøskred.

Tilskuddsordning til forskning innen hydrologi, energi-, skred-, og vassdragsforvaltning

Det foreslås å sette av 1 mill. kroner til tilskuddsordningen innen hydrologi, energi-, skred-, og vassdragsforvaltning i 2015.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å styrke kompetansegrunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) virkeområde. Målgruppen for ordningen er forvaltningsrettet forskning som kan utføres av private. Effekten av ordningen skal gi bedre grunnlag for effektiv forvaltning innenfor NVEs områder.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Ved prioritering av søknader skal det legges vekt på forvaltningsrettet forskning og utvikling som støtter opp under NVEs forvaltningsområder. Søknader vil bli vurdert ut fra relevans for NVE. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til dette, kan søknader avslås.

NVE vil følge opp mottaker av tilskudd gjennom periodisk rapportering. Mottaker av tilskudd må presentere resultatene og sluttrapport.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen. Ordningen vil bli kunngjort på NVEs nettside.

Post 72 Tilskudd til INTSOK

Det foreslås å bevilge 17 mill. kroner i driftstilskudd til INTSOK i 2015, en økning på 0,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2014.

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Stiftelsens mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangspunktet er den kompetanse norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt. INTSOK skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. INTSOK arrangerer møteplasser for industrien som for eksempel nettverksmøter, konferanser, seminarer, presentasjoner for nøkkelkunder samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

INTSOK fokuserer innsatsen på følgende prioriterte markeder: Australia, Angola, Brasil, Korea, Russland, USA (Mexicogulfen), og Storbritannia. INTSOK vil videreføre sine ordinære aktiviteter, og øke innsatsen mot verft i Sørøst-Asia og internasjonale «ingeniør sentra» som utfører arbeid på prosjekter som skal til norsk sokkel.

INTSOK vil legge større vekt på sin døråpnerfunksjon, som innebærer å bistå partnerne i møte med nøkkelkunder som internasjonale og nasjonale oljeselskaper samt i økende grad internasjonale hovedkontraktører, for å styrke norske leverandørers muligheter til å by på kontrakter.

INTSOK vil videreføre jobben med kartlegging av globale anskaffelsesprosesser, gjennom en fase 2 av studien hvor målsettingen er å kartlegge hvordan norske leverandører kan vinne oppdrag hos globale operatørselskaper.

Regjeringen ønsker å bidra til internasjonaliseringen av norsk petroleumsrettet leverandørindustri. Formålet med det statlige tilskuddet til INTSOK, sammen med midler fra medlemsbedriftene, er å opprettholde et høyt nok aktivitetsnivå for å nå denne målsetningen. Det statlige tilskuddet skal spesielt bidra til at små- og mellomstore bedrifter drar nytte av INTSOKs tilbud.

INTSOK hadde et negativt årsresultat på om lag 0,2 mill. kroner i 2013.

Resultatrapport 2013

INTSOK har i 2013 organisert kundemøter, seminarer, arbeidsverksteder og delegasjonsreiser i prioriterte markeder. Dette har synliggjort norske produkter, teknologi og kompetanse. INTSOK fokuserte i 2013 på Australia, Brasil, Kina, Russland, Storbritannia og USA (Mexico-gulfen). Blant annet har INTSOK laget veiledninger for hvordan bedrifter kan gjøre suksess i markedene Brasil og USA. INTSOK har også organisert programmer rettet mot Storbritannia og Russland.

INTSOK har i 2013 økt innsatsen i det sørkoreanske markedet, på grunn av sørkoreanske verfts bygging av installasjoner som skal til norsk sokkel.

INTSOK gjennomførte i 2013 sitt årlige arrangement International Oil and Gas Business Day 2013 i Stavanger.

Videre har INTSOK revidert og utvidet kompetansekataloger som dekker ulike teknologisegmenter for å synliggjøre og markedsføre norske leverandørbedrifter overfor mulige kunder. INTSOK har også fortsatt arbeidet med anti-korrupsjonstiltak og å tydeliggjøre etiske retningslinjer til sine partnere.

Evaluering av departementets støtte til INTSOK

Analyseselskapet Menon Business Economics har på oppdrag fra Olje- og energidepartementet i 2013 evaluert INTSOKs relevans, måloppnåelse og effektivitet i perioden 2006–2012. Overordnet konklusjon er at INTSOK har nådd de målsetninger departementet har satt for organisasjonen.

Menon vurderer INTSOK som en godt etablert og velfungerende organisasjon for promotering av norskbasert offshore leverandørindustri. Organisasjonen tilbyr tjenester som medlemmene er svært fornøyd med og som oppfattes i stor grad å ha bidratt til internasjonalisering. En stor andel av den internasjonaliserte delen av den norskbaserte offshore leverandørindustrien er partnere i INTSOK.

Menon bemerker at mulige synergieffekter mellom INTSOK og INTPOW synes å være hentet ut, med unntak av markedet for offshore vind, som kanskje bør flyttes til INTSOK. I sin høringsuttalelse til Menons analyse, skriver INTSOK at svært få av deres partnere satser innenfor offshore vind, og at de få som er leverandører til offshore vindmarkedet uttrykker ønske om å forlate denne lite lønnsomme næringen. Å bygge opp offshore vindmarkedet som eget satsningsområde vil ifølge INTSOK være mindre rasjonelt, gitt behov for blant annet omorganisering, enn det vil koste INTPOW å fortsette sin pågående aktivitet mot dette markedet.

INTSOK anfører overordnet et behov for å beholde sitt fokus på norsk petroleumsrettet leverandørindustri i årene som kommer, gitt endret aktørbilde, skjerpet konkurransesituasjon og nye, globale innkjøpsprosesser i petroleumsbransjen. Departementet er enig i disse synspunktene fra INTSOK.

Post 73 Tilskudd til INTPOW

Det foreslås å bevilge 4 mill. kroner i driftstilskudd til INTPOW i 2015.

Foreningen INTPOWs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norske energinæringen. Dette skjer gjennom et nært samarbeid mellom myndigheter og næringen for å gjøre den norskbaserte fornybarnæringen mer slagkraftig internasjonalt. En fokusert internasjonal virksomhet med utgangspunkt i bedriftenes samlede konkurransekraft er viktig i den forbindelse. INTPOW konsentrerer innsatsen om fornybare energikilder med hovedvekt på vannkraft, samt kraftsystemer som naturlig hører til i fornybarklyngen.

INTPOW gjennomførte høsten 2013 en omfattende strategiprosess, delvis på bakgrunn av anbefalingene i Menons evalueringsrapport. Gjennom strategiprosessen ble det avdekket en rekke barrierer som hindrer norske selskaper i å ekspandere internasjonalt, blant annet manglende klyngesamarbeid og nettverk samt manglende internasjonaliseringskompetanse, risikoforståelse og ressurser. INTPOWs aktiviteter skal derfor i 2015 bli rettet inn mot å redusere disse barrierene. Dette skal gjøres gjennom aktiviteter som bidrar til økt internasjonal relasjonsbygging, styrket nettverk i Norge, rådgivning, markedsinformasjon og myndighetskontakt.

For 2015 vil INTPOW fortsatt konsentrere innsatsen i de prioriterte markedene i Sørøst-Europa, med et særlig fokus på Tyrkia og Georgia. Storbritannia og Tyskland er også prioriterte markeder. Det vil bli arbeidet aktivt for å få nye selskaper til å delta og å utvide kunnskapsbasen innenfor relevante markeder. Implementering av den nye strategien og det nye tjenestetilbudet vil stå sentralt i arbeidet. INTPOW skal derfor fortsette å videreutvikle tjenestetilbudet som består av blant annet kompetansekataloger, markedsrapporter, statistikk for energinæringen, bygging av nettverk og myndighetsdialog som talerør på vegne av næringen. Dette er til nytte for alle medlemmene, men særlig for de små og mellomstore bedriftene hvor det å gå internasjonalt er et relativt stort løft å gjøre på egenhånd. For myndighetene er arbeidet som gjøres med å fremme felles standpunkter og innspill på vegne av næringen til stor nytte.

Regjeringen ønsker å fortsette å bidra til internasjonalisering av den norskbaserte energinæringen. Dette vil styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting. Formålet med det statlige tilskuddet til INTPOW, sammen med midler fra medlemsbedriftene, er å opprettholde et høyt aktivitetsnivå for å nå denne målsettingen.

INTPOW hadde et negativt årsresultat på om lag 1,35 mill. kroner i 2013.

Resultatrapport 2013

INTPOW har i 2013 gjennomført aktiviteter nasjonalt og internasjonalt knyttet til nettverksbygging, promotering av norsk fornybarkompetanse og myndighetsdialog. Viktige områder har vært å bygge kompetanse, spre markedsinformasjon samt å gi råd til medlemmene om utfordringer og muligheter knyttet til internasjonalisering.

En viktig aktivitet gjennom høsten 2013 var det arbeidet INTPOWs administrasjon og styre gjorde med videreutvikling av organisasjonen, delvis på bakgrunn av anbefalingene i Menon-evalueringen. Det ble derfor utarbeidet en ny strategi for fremtidige fokusområder samt videreutvikling av serviceporteføljen. INTPOW spilte en sentral rolle i å planlegge og å gjennomføre flere fornybarseminarer/-aktiviteter i forbindelse med statsbesøk og politiske besøk til utlandet, og har også koordinert tilsvarende aktiviteter i forbindelse med innkommende besøk til Norge. I denne delen av virksomheten er det samarbeidet tett med energinæringen og departementene, samt med utestasjonene til Innovasjon Norge og Norges ambassader. Dette har bidratt til synliggjøring av norsk fornybarkompetanse i relevante markeder.

INTPOW har videre gitt råd til bedrifter i etableringsfasen i nye markeder og arrangerte seminarer og bedriftssamlinger rettet mot kompetanseoppbygging og nettverksetablering.

Evaluering av departementets støtte til INTPOW

På samme måte som for INTSOK, har Menon på oppdrag fra Olje- og energidepartementet i 2013 evaluert INTPOWs relevans, måloppnåelse og effektivitet i perioden 2009–2012. Analysen viser at INTPOWs tjenester har hatt nytteeffekt, om enn noe begrenset. Videre oppleves INTPOW etter Menons vurdering å tilby tilfredsstillende og relevante tjenester, men ikke for alle. Departementets driftsstøtte til INTPOW er nødvendig for foreningens arbeid.

Menon bemerker videre problemet i at viktige aktører i næringen ikke er medlemmer i INTPOW og at disse ville hatt positiv lokomotiveffekt i den type nettverk som INTPOW er. Departementet støtter denne betraktningen, men bemerker samtidig at det er flere internasjonale selskap som driver norskbasert virksomhet fordi Norge er et viktig marked, og at det dermed er uaktuelt for disse å drive sin internasjonaliseringsvirksomhet utfra Norge gjennom medlemskap i INTPOW.

En annen av Menons vurderinger er at INTPOW har dekket et for bredt område både når det gjelder teknologier og markeder, og at dette sammen med begrensede ressurser og fallende inntekter gjør at ikke alle INTPOWs medlemmer opplever å bli tilbudt relevante tjenester. Menon tilrår derfor å konsentrere arbeidet om vannkraft og nettsystemer. Her finnes de fleste medlemmene og her har Norge spisskompetanse. Menon mener derfor at en konsentrasjon om disse segmentene vil kunne styrke de positive effektene av INTPOWs arbeid. Departementet støtter anbefalingen om å konsentrere innsatsen til færre bransjesegment.

INTPOW viser i høringsuttalelsen til sitt strategiarbeid, som har konkludert med å konsolidere dagens posisjon gjennom å sørge for at de eksisterende medlemmene opplever et tilfredsstillende tilbud. INTPOWs videre fokus skal være på vannkraft og offshore vind, sistnevnte på grunn av en naturlig plass i deres portefølje. Dette er tilsvar til Menons forslag om å flytte satsingen på offshore vind til INTSOK.

Departementet støtter INTPOW i deres prioritering av vannkraft og er enig i at offshore vind ikke overføres til INTSOK.

Prosjektmidler

Det foreslås ikke å bevilge særskilte prosjektmidler til internasjonalisering i 2015.

Resultatrapport 2013

Departementet har gitt tilsagn på til sammen 2 mill. kroner til INTSOK i 2013. Midlene blir benyttet til et leverandørutviklingsprosjekt for Mozambik og Tanzania (0,4 mill. kroner), et Myanmar-prosjekt (0,4 mill. kroner), samt et prosjekt knyttet til kartlegging av globale anskaffelsesprosesser med fokus på asiatiske verft (0,7 mill. kroner). Videre er det gitt tilsagn på 0,5 mill. kroner til videreføring av RU-NO Barentsprosjektet, som har som mål å styrke partnerskapet mellom norske og russiske leverandørbedrifter særlig i Barentsregionen. Sluttrapport for dette prosjektet vil foreligge mot slutten av 2015.

Departementet har gitt tilsagn på til sammen kroner 700 00 til INTPOW, som blir benyttet til tre prosjekter: INTPOW Renewable Energy Forum 2013 (kroner 150 000), et prosjekt med fokus på vannkraft og norsk tunnelkompetanse (kroner 300 000), og et samarbeidsprosjekt med International Centre for Hydropower (kroner 250 000).

Departementet har gitt tilsagn på kroner 200 000 til Petrad. Disse midlene ble benyttet for å støtte møtedeltakelse på CCOP og ASCOPE møter for å vedlikeholde Petrads nettverk på høyt nivå hos ressursansvarlige myndigheter og nasjonale oljeselskaper i Sørøst-Asia-regionen.

Departementet har gitt tilsagn på kroner 200 000 til International Centre for Hydropower, til planlegging og gjennomføring av kurs knyttet til drift og vedlikehold av vannkraftverk i Indonesia.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Olje- og energidepartementet har behov for ulik ekstern bistand, blant annet knyttet til juridiske og organisatoriske problemstillinger og statsstøtteregelverk i forbindelse med statens engasjement i CO₂-håndteringsprosjekter. I oppfølgingen av regjeringens strategi vil det blant annet være behov for ekstern bistand i tillegg til bistand fra Gassnova.

Oljedirektoratet vil bistå i arbeidet med CO₂-lagring, samt vedlikeholde det interaktive CO₂-lagringsatlaset som ble ferdigstilt i 2014.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til ovennevnte arbeid i 2015.

Post 50 CLIMIT

Det foreslås å bevilge 200 mill. kroner til CLIMIT-programmet i 2015.

CLIMIT er det nasjonale programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet er et samarbeid mellom Gassnova SF og Norges forskningsråd. CLIMIT omfatter Forskningsrådets støtteordning for forskning og utvikling (FoU-delen), og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon (demo-delen). Gassnova har det overordnede ansvaret og leder programsekretariatet.

CLIMIT skal løfte fram teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Programmet henvender seg til norske bedrifter, forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, gjerne i samarbeid med internasjonale bedrifter og forskningsinstitusjoner, som kan bidra til å påskynde kommersialisering av CO₂-håndtering.

CLIMIT støtter teknologiprosjekter i alle deler av utviklingskjeden, fra kompetanseoppbyggende grunnforskning til innovasjonsprosjekter og prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologi. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, og det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

Gjennom CLIMIT-FoU støttes forsknings- og kompetanseprosjekter som skal bidra til langsiktig og bred kompetanse- og teknologiutvikling. CLIMIT-demo støtter utviklings- og demonstrasjonsprosjekter som skal bidra til utvikling av kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for CO₂-håndtering. Prosjektene må ha et klart kommersielt potensial og bidra til teknologi- og kompetanseutvikling i Norge innenfor CO₂-håndtering.

Mål for programmet

CLIMIT-programmet skal gjennom støtte til prosjekter i hele kjeden fra forskning til demonstrasjon sørge for å utvikle kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial. CO₂-håndtering omfatter:

• CO₂-fangst før, under, eller etter kraftproduksjonen

• Kompresjon av CO₂

• Transport av CO₂

• Langtidslagring av CO₂ gjennom deponering eller andre bruksområder

• CO₂-håndtering av industriutslipp (herunder prosessindustri, petrokjemisk industri, samt konvertering av biomasse)

I programplan for 2013–2020 har programstyret definert effektmål og resultatmål for CLIMIT:

Effektmål – CLIMIT skal bidra til:

• lavere kostnader og tidlig internasjonal realisering av CO₂-håndtering

• CO₂-håndtering ved norske foretak

• realisering av lagringspotensial i Nordsjøen

Resultatmål – Prosjekter støttet av CLIMIT skal bidra til:

• Kunnskap og kompetanse for å lukke teknologiske gap og øke sikkerheten

• Banebrytende teknologier og tjenestekonsepter med internasjonalt potensial

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Kriterier for tildeling av støtte er vitenskapelig kvalitet, potensiale for utbredelse og kommersialisering, utvikling i Norge og internasjonalt samarbeid. Tildelingskriteriene er nærmere omtalt i regelverket for tilskuddsordningen, som er tilgjengelig på www.climit.no. Norges forskningsråd og Gassnova er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølgingen av ordningen. Ordningen kunngjøres på innovasjonsprogrammets hjemmeside www.climit.no, via Gassnovas hjemmeside www.gassnova.no og via Norges forskningsråds hjemmeside www.forskningsradet.no.

Resultatrapport 2013

Den faglige aktiviteten i CLIMIT-programmet var i 2013 jevnt fordelt på fangst og lagring av CO₂, samt en mindre andel prosjekter innen CO₂-transport. Dette er en fordeling som gjenspeiler hvor de tekniske utfordringene ligger.

CLIMIT bidrar i betydelig grad til å nå målet om akselerert kommersialisering av CO₂-håndtering. Programmet prioriterer utvikling av neste generasjons teknologi for CO₂-fangst, og i porteføljen er det mange prosjekter som forsker på banebrytende teknologier med stort internasjonalt potensial som på sikt kan gi ny og mer kostnadseffektiv CO₂-fangstteknologi. Innenfor CO₂-lagring er det fortsatt kunnskapshull som må tettes slik at vi får bedre kompetanse om hvordan CO₂ flyter og reagerer i et lager. I CLIMITs portefølje er det et bredt spekter av prosjekter som forsker på optimale metoder for injisering av CO₂, bedre forståelse av fysiske og kjemiske prosesser i et lager og utvikling av metoder for å spore hvordan lagret CO₂ beveger seg. Programmets portefølje innen CO₂-transport fokuserer på hvordan CO₂ kan transporteres i rørledninger med minimal risiko. Dette vil gi viktig kunnskap for trygg CO₂-transport.

Innen CLIMIT-FoU er i overkant av 70 prosent av midlene i den aktive porteføljen knyttet til prosjekter hvor industrien er involvert, mens nær 30 prosent av midlene i porteføljen er knyttet til rene forskerprosjekter.

Kvantifiserbare resultater i 2013 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 65, hvorav 14 nye

• Doktorgradsstipendiater: 30,5 årsverk, hvorav 6,5 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 14,3 årsverk, hvorav 3,1 årsverk er kvinner

• Publiserte artikler/monografier: 121

• Antall nye/forbedrete produkter/prosesser/tjenester: 8

• Antall nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper: 25

Fra CLIMIT-demo ble det i 2013 foretatt utbetalinger til 27 prosjekter, samt tilleggstildelinger til to prosjekter. Nærmere 75 prosent av utbetalingen i 2013 innenfor CLIMIT-demo knyttet seg til fangstprosjekter. Resten fordelte seg relativt jevnt på prosjekter innenfor transport og lagring.

CLIMIT prioriterer internasjonalt samarbeid høyt og jobber blant annet aktivt for å styrke norske aktørers deltagelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Dette bidrar både til mange prosjekter med betydelig internasjonalt samarbeid og gode synergier mellom CLIMIT og EUs rammeprogram. CLIMIT var i 2013 med i en fellesutlysning med Polen, Hellas og Storbritannia gjennom et EU-nettverk. CLIMIT-administrasjonen bidrar i flere internasjonalt viktige fora som CSLF (Carbon Sequestration Leadership Forum), IEA Greenhouse Gas R&D Program og innenfor flere CCS-relaterte EU-fora. CLIMIT følger også opp FoU-aktiviteter innen CO₂-håndtering under Nordisk råds toppforskningsinitiativ.

Post 70 Gassnova SF, kan overføres

Administrasjonstilskudd

Det foreslås å sette av 96 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Gassnova SF. Det er forutsatt at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å øke produktiviteten. I forslag til bevilgning for 2015 er det hentet ut en effektiviseringsgevinst.

Videre legges det opp til at Gassnova kan fakturere for de tjenester som foretaket yter til TCM DA.

For å holde foretakets drift stabil og effektiv har Gassnova behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og husleie. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak VII.

TCM DA – engasjementsoppfølging

Det foreslås å sette av 17 mill. kroner til Gassnovas oppfølging av statens interesser i teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM).

Arbeidet omfatter støtte innen administrative, tekniske, kommersielle og juridiske områder. Midlene dekker administrative oppgaver som følger av Gassnovas rolle som statens eierrepresentant i TCM DA. I tillegg benyttes midler til arbeid med å fornye og forlenge avtaleverket rundt TCM DA på eiersiden. Midlene dekker også behov knyttet til forretningsutvikling for videre bruk av TCM. Gassnova ønsker å bidra til en god kommersiell utvikling av TCM og få inn nye teknologileverandører og finansieringskilder. Dette inkluderer arbeid med utvidelse av avtaleverket for TCM DA og studier av hvordan det ledige arealet på TCM kan utnyttes.

Post 71 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

Samarbeidet om å utvikle, bygge, eie og drifte teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er organisert gjennom en deltakeravtale og teknologiselskapet TCM DA.

Den norske stat, ved Gassnova SF, har en eierandel på 75,12 prosent i TCM DA. Øvrige eiere er Statoil ASA (20 prosent), A/S Norske Shell (2,44 prosent) og Sasol New Energy Holdings Pty Ltd. (2,44 prosent). Målet er å bringe inn flere på eiersiden.

Eierne har inngått en forskningsavtale med TCM DA som regulerer betaling for de tjenester og forskningsresultater TCM DA leverer. Betalingen for forskningstjenester vil dekke bruken av kapasiteten i anlegget og årlige driftskostnader for selskapet og anlegget. Betalingen dekker nedbetaling av lånet fra eierne og renter på lånet.

Det foreslås å bevilge 1 747 mill. kroner til kjøp av forskningstjenester fra TCM DA i 2015. Av betalingen utgjør utgifter til avdrag og renter på utlånet til sammen 1 519 mill. kroner (inkludert merverdiavgift), jf. kap. 4840, post 80 og 86.

Mål og aktiviteter

Utvikling av teknologi for CO₂-fangst er krevende og det vil hele tiden være usikkerhet ved utvikling av teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala.

Hovedmålet med teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO₂-fangst globalt. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er videre et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Eierne i TCM har som mål å etablere TCM som et teknologisenter med ledende testfasiliteter og som senter for et globalt kunnskapsnettverk.

På bakgrunn av hovedmålene skal det arbeides mot følgende resultatmål:

• TCM skal være en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst.

• Gjennom TCM skal det vinnes praktisk erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg.

• Det skal legges til rette for enlangsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen ved at nye samarbeidspartnere knytter seg til teknologisenteret for å teste ut alternative teknologier.

• Industrielle selskapers deltakelse i TCM DA skal bidra til å sikre teknologisenteret industriell og teknologisk kompetanse og bidra til spredning av erfaringene fra teknologitestingen på TCM.

Resultatrapport 2013

2013 var TCMs første sammenhengende driftsår. Arbeidet har bidratt til å modne frem CO₂-fangstteknologi. Det er blant annet høstet viktige driftserfaringer og oppstarts- og driftsprosedyrer er utviklet og verifisert. Økt kunnskap om overvåking av utslipp og effekten av aminer har bidratt til å redusere miljørisikoen ytterligere ved bruk av denne typen fangstteknologi.

Testprogrammet for Akers aminteknologi har bidratt til læring om fleksibilitet og drift av aminanlegget, og ble gjennomført etter plan. Akers aminteknologi har hatt en markant utvikling i tiden den har vært testet på TCM. Dette har bidratt til å bringe teknologien videre fra å være et forskningsprosjekt til å nå et modenhetsnivå hvor teknisk og finansiell risiko er redusert til et kommersielt akseptabelt nivå.

De første testene på røykgass fra raffineriet i aminanlegget ga uønskete utslipp av aminer og videre testing ble stanset. Det ble klart at utbedringer av anlegget var nødvendig dersom det skal være mulig å rense røykgass fra raffineriet i aminanlegget. Erfaringen har gitt konkret læring om hvordan renseteknologi basert på aminer reagerer på innholdet i røykgass fra raffinerikrakker. Det er nyttig kunnskap for senere anvendelse av aminteknologi på fullskalanlegg med lignende røykgassinnhold som krakkeren på Mongstad-raffineriet. Stansen i testingen avdekket også korrosjon på pakninger i anlegget som måtte byttes ut. Dette er også erfaringer som vil være nyttige i forbindelse med utbygging og drift av fullskalaanlegg.

Ved slutten av 2013 startet TCM et testprogram med det ikke-patenterte aminbaserte fangstkjemikaliet MEA. Den omfattende MEA-kampanjen gir tilgang til åpen informasjon om resultatene fra testing med reell eksosgass i et anlegg av industriell størrelse. Resultatene herfra vil kunne brukes som en referanse for å sammenligne andre relevante CO₂-fangstprosesser. Testprogrammet vil i tillegg bl.a. bidra til læring om fleksibilitet og drift av et aminanlegg, redusere den tekniske risikoen ved oppskalering til fullskala og redusere miljørisikoen ved CO₂-fangst.

Driftserfaringene med anlegget for kjølt ammoniakk har også gitt mye læring. Alstom har oppnådd en høy CO₂-fangstrate og lave utslipp når anlegget har vært i drift. Modifikasjon av Alstoms anlegg har gitt nyttig læring for videre utvikling av fangstprosessen. Utbedringene avdekket saltavleiringer på deler av anlegget som måtte utbedres. Dette måtte løses ved å gjøre endringer på deler av anleggets design og prosess, noe som forsinket testaktiviteten. Dette illustrerer også nytten av å oppskalere teknologi til industriell skala før man bygger et fullskalaanlegg, da kostnadene ved slike utbedringer er langt lavere enn om man skulle gått rett på byggingen av et fullskalaanlegg. Erfaringene har bekreftet at prosessen kan drives uten helsefarlige utslipp både på røykgass fra raffineriet og kraftvarmeverket.

Både Aker og Alstom har deltatt i teknologikvalifiseringsprogrammet for Mongstad fullskala og brukt anleggene på TCM som sine kvalifiseringsanlegg i 2013.

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Det foreslås å bevilge 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehold og videreutvikling av teknologisenteret.

Gassnova vil sammen med øvrige eiere av TCM arbeide videre med beslutningsgrunnlag for investering på det ledige arealet og utbedring av eksisterende anlegg. Bevilgningen til å videreutvikle anlegget vil gi bedre utnyttelse av de investeringer som er gjort på TCM.

Modifikasjoner og videreutvikling av eksisterende testanlegg vil gjøre det mulig å videreutvikle teknologiene som er tilpasset disse anleggene. Videre testing og drift vil kunne bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner ettersom det vil gi mer kunnskap om blant annet teknologiene fungerer etter hensikten og potensial for forbedring. Utbedringer av anlegget er nødvendig for at røykgass fra raffineriet skal kunne renses i aminanlegget. Eierne av TCM vurderer fortløpende hvilke modifikasjoner som eventuelt skal gjennomføres på anleggene.

På det ledige arealet kan infrastrukturen utnyttes og nye anlegg bygges for å teste ut andre fangstteknologier enn de som står der i dag. Eierne av TCM har arbeidet med å kartlegge mulighetene og hvilke leverandører som kan være aktuelle. Vurderingen til nå er at det er et betydelig potensial for teknologiutvikling ved at leverandører gjennomfører testaktiviteter i mindre skala på teknologisenteret.

Mål og aktiviteter

TCM skal være en arena for langsiktig og målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Det skal legges til rette for testaktiviteter også utover den avtalte driftsperioden, og bidra til å videreutvikle TCM som et teknologisenter med ledende testfasiliteter og som senter for et globalt kunnskapsnettverk.

Videreutvikling av TCM gjennom investeringer i eksisterende anlegg og tilrettelegging for testing på ledig areal vil gi en betydelig økning i utnyttelse av TCMs potensial:

• Større grad av praktisk erfaring med fangstteknologier, blant annet design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg.

• Flere teknologier med ulik grad av modenhet kan testes ut og teknologier kan testes i ulik skala.

• Sterkere kobling mellom forskning, utvikling og småskala demonstrasjon ved at mindre modne teknologier kan testes.

• Bedre utnytting av infrastrukturen som allerede er bygget.

Alstom er eneste leverandør av teknologien med kjølt ammoniakk og har patentert prosessen i det temperaturområdet ammoniakk er effektivt som fangstmedium. En videreutvikling av anlegget vil derfor skje i tett samarbeid med selskapet. Det er gjennomført modifikasjoner for å videreutvikle teknologien til Alstom. En eventuell fremtidig utnyttelse av anlegget for andre teknologileverandører forutsetter betydelige ombygginger.

Det er større fleksibilitet i aminanlegget. Flere leverandører av teknologien vil gi konkurranse og dermed større potensial for teknologiutvikling. For å legge til rette for nye leverandører kan det være nødvendig å foreta modifikasjoner på anlegget. Ved å legge til rette for flere leverandører på testsenteret vil en bidra til økt kunnskap og større potensial for teknologiutvikling.

Resultatrapport 2013

TCM er bygget for å skape en arena for målrettet testing, kvalifisering og utvikling av CO₂-fangstteknologi. Det er bygget for å håndtere røykgass fra to ulike kilder og har kapasitet til å teste flere teknologier samtidig.

Inspeksjon av aminanlegget avdekket behov for å bytte ut pakninger på aminanlegget som følge av korrosjonsproblemer.

Alstom så behov for å utløse en opsjon om å bygge om anlegget for kjølt ammoniakk for å få en bedre energiutnyttelse enn det opprinnelige designet ga rom for. Dette har økt energieffektiviteten ved fangstprosessen. Utbedringene avdekket saltavleiringer på deler av anlegget som måtte utbedres. Dette måtte løses ved å gjøre endringer på deler av anleggets design og prosess.

Post 75 Tilskudd, CO₂-håndtering internasjonalt, kan overføres

Det foreslås å bevilge 1 mill. kroner i tilskudd til arbeid med CO₂-håndtering internasjonalt. Videre foreslås det en tilsagnsfullmakt på 126 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Økningen av tilsagnsfullmakten knytter seg til realisering av et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i EU.

Regjeringen har på forespørsel fra Europakommisjonen svart at Norge er innstilt på å delta i et samarbeid med minst to andre europeiske land for å bidra til realisering av et europeisk CO₂-fangst og lagringsprosjekt. Det er tatt forbehold om Stortingets godkjenning.

Det norske bidraget skal være med på å etablere et forskningsprogram som EU-kommisjonen har tatt initiativ til å opprette. Samarbeidet Europakommisjonen skisserer er bygget på støtte gjennom forskningsprogrammet Horizon 2020s såkalte ERA-NET Cofund ordning. Denne ordningen gjør det mulig for tre eller flere land å søke om finansiell støtte fra Europakommisjonen til gjennomføring av en felles utlysning innenfor bestemte tema. I denne sammenheng vil det være aktuelt med en utlysning som kan støtte oppstarts-, test- og driftsfasen av et storskala demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering i en avgrenset periode. Kommisjonen vil kunne dekke 33 prosent av midlene som utlyses, oppad begrenset til om lag 20 mill. euro. For å utløse maksimal støtte fra Europakommisjonen, legges det opp til en utlysning på 60 mill. euro. Det foreslås en norsk støtte på rundt en tredjedel av samarbeidslandenes andel av utlysningen.

Deltakelse i forskningsprogrammet vil være i overensstemmelse med regjeringens strategi for CO₂-håndtering og skal bidra til å utvikle kostnadseffektiv teknologi for CO₂-håndtering. Teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner er avgjørende for å få en bred utbredelse av CO₂-håndtering. For å få dette til må flere fullskalaprosjekter bli bygget. Alle prosjekter som fyller de krav som vil bli stilt i utlysningen vil kunne søke. ROAD-prosjektet i Nederland er i dag det mest modne prosjektet i Europa og vil være en aktuell kandidat.

Dersom dialogen med kommisjonen, berørte myndigheter og industri fører fram, vil det være aktuelt med utbetaling av den norske støtten fra 2017.

Mål for ordningen

Tilskudd skal bidra til å realisere sentrale elementer i handlingsplanen for internasjonal fremme av fangst og lagring av CO₂, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Prosjekter og aktiviteter som mottar tilskudd skal bidra til måloppnåelse innenfor blant annet følgende områder:

• Økt internasjonal forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt. Fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

• Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering.

• Anvendelse av CO₂-håndteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter internasjonalt.

Under ordningen ytes også tilskudd som staten gir som medlem av en internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land om samarbeidstiltak eller etter avtale med internasjonale frivillige organisasjoner.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

I vurderingen av tildelingen av tilskudd tas det utgangspunkt i oversendt søknad til Olje- og energidepartementet, eller kontakt opprettet på annet vis mellom departementet og tilskuddsmottaker. De norske utenriksstasjonene vil kunne medvirke i denne forbindelse.

Tilskudd kan utbetales til nasjonale og internasjonale aktører og organisasjoner som gjennom deltakelse i ulike initiativ og samarbeid, bidrar til å oppfylle sentrale mål i handlingsplanen, som konkretisert over. Det vil også være aktuelt å yte tilskudd til aktiviteter som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak.

I handlingsplanen ble det foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor det ønskes en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Resultatrapport 2013

Tilskudd til Det Norske Veritas – Den grønne utviklingsmekanismen

Departementet har utbetalt kroner 543 250 til Det Norske Veritas sitt arbeid med CO₂-håndtering under Den grønne utviklingsmekanismen i Mosambik og Angola. Det Norske Veritas har i denne perioden ferdigstilt gapanalyser for Mosambik og Angola og et foreløpig lagringsatlas for Mosambik i 2013. Gapanalysen for Angola viser at det per i dag ikke eksisterer mange store punktutslipp av CO₂ som vurderes som egnet for implementering av CO₂-håndteringsteknologi, men at dette er forventet å øke. Mosambik har ifølge Det Norske Veritas et godt lagringspotensial og flere kilder som i nær fremtid vil kunne egne seg for fangst og lagring av CO₂.

Tilskudd til Bellona

Departementet har utbetalt kroner 375 000 til Bellonas BEST-program for fremme av CO₂-håndtering internasjonalt. Bellona, sammen med andre aktører, har utarbeidet og fulgt opp en rekke rapporter på incentiver for fangst og lagring av CO₂ i Europa.

Tilskudd til Zero

Departementet har utbetalt kroner 375 000 til Zeros arbeid med å fremme CO₂-håndtering internasjonalt. Zero har arbeidet sammen med, og på vegne av, ENGO-nettverket på CO₂-håndtering (Environmental NGO Network on Carbon Capture and Storage). Blant annet har Zero, sammen med ENGO-nettverket, utarbeidet en rapport om veien videre for CO₂-håndtering i Europa. Målsettingen var at rapporten skulle bidra til ambisiøse, forutsigbare og langsiktige økonomiske rammer for CO₂-håndtering i Europa.

Tilskudd til The Administrative Centre for China Agenda 21 – Near Zero Emission Coal project

Departementet har utbetalt om lag 4 mill. kroner til The Administrative Centre for China Agenda 21 knyttet til prosjektet Near Zero Emission Coal. Norge, representert ved Olje- og energidepartementet, er med i EU-kommisjonen og Chinese Ministry of Science and Technology (MOST) sitt samarbeid om CO₂-håndtering, Near Zero Emission Coal. I 2011 ble avtale om samarbeidet Near Zero Emission Coal inngått. Det ble sommeren 2013 utlyst en konkurranse om å få finansiert utarbeidelsen av forstudier til CO₂-håndteringsprosjekter i Kina. Tre prosjekter søkte og ble gjennomgått av et ekspertpanel. Det ble gitt støtte til alle tre.

Tilskudd til Sørafrikanske CCS-senteret (SACCCS) – testinjeksjon av CO₂ i Sør-Afrika

Norge ved Ambassaden i Pretoria har over de siste fem årene støttet det sørafrikanske CCS-senteret (SACCCS) med 1 mill. rand i året. Ambassaden i Pretoria har også hatt en styreplass i senteret. Senteret har vært sentralt i utarbeidelsen av et lagringsatlas for Sør-Afrika. Neste skritt i arbeidet med å realisere CO₂-håndteringsprosjekter i Sør-Afrika er å starte testinjeksjon av CO₂ for å teste egnede lagringsreservoarer. Dette vil være et viktig neste steg mot en mulig realisering av fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Sør-Afrika. Departementet har utbetalt 17 mill. kroner til dette arbeidet. Prosjektet er også støttet av Sørafrikanske myndigheter og Verdensbanken.

Post 80 Renter, TCM DA

Finansieringsmodellen for teknologisenteret innebærer at alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og bygging av anlegget blir dekket av eierne, og at finansieringen blir håndtert som et utlån til TCM DA som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen, jf. Prop. 44 S (2009–2010). TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investeringer i anlegget og oppbyggingen av selskapet. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Lånene tas opp løpende og er basert på månedelige kontantinnkallinger og statens andel dekkes gjennom bevilgningen under kap. 1840, post 72. Lånesaldoen renteberegnes etter avtalt rente.

Renter fra TCM DA anslås til 59 mill. kroner i 2015.

Post 86 Avdrag, TCM DA

Avdrag fra TCM DA anslås til 1 156 mill. kroner i 2015, jf. omtale under kap. 4840, post 80.