Del 3
Omtale av særskilde tema

4 Regjeringas strategi for arbeidet med CO₂-handtering

4.1 Samandrag

Klimaendringane og eit aukande energibehov i verda er bakgrunnen for regjeringas ambisjonar for arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Behovet for CO₂-handtering er godt dokumentert gjennom rapportar frå FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået (IEA). For at måla for arbeidet med CO₂-handtering skal nåast er det nødvendig med teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene.

Regjeringas arbeid med CO₂-handtering dreier seg i stor grad om å identifisere og gjennomføre tiltak som kan medverke til at måla for arbeidet vert nådd. Regjeringas tiltak omfattar eit breitt spekter av aktivitetar. Det inkluderer forsking, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO₂ og internasjonalt arbeid for å fremje CO₂-handtering.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) er eit berande element i strategien. Teknologisenteret dekkjer eit gap i teknologiutviklingskjeda ved at det der er mogleg å teste fangstteknologiar i industriell skala. Det er viktig å dekkje dette gapet for å få meir erfaring og kunnskap og for å kunne skape tryggleik for at nye fangstteknologiar vil fungere tilfredsstillande i full skala. På den bakgrunnen foreslår regjeringa at det blir løyvt 227,5 mill. kroner til drift av teknologisenteret på Mongstad. Vidare er det foreslått 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehald og vidareutvikling av anlegget.

Regjeringa vil framleis satse på forsking og utvikling. I strategien inngår ei vidare satsing på CLIMIT, forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) og internasjonale forskingsaktivitetar. CLIMIT er eit nasjonalt program for forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologiar for fangst, transport og lagring av CO₂ frå fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet dekkjer heile kjeda frå langsiktig, kompetanseoppbyggjande grunnforsking til innovasjonsprosjekt og prosjekt som demonstrerer CO₂-handteringsteknologi. CLIMIT-prosjekt har levert resultat som har vore viktige for utviklinga av CO₂-handtering både i Noreg og internasjonalt.

Regjeringas internasjonale arbeid for å fremje CO₂-handtering som eit viktig klimatiltak er omfattande. Tiltaka omfattar blant anna arbeid for ei ambisiøs internasjonal klimaavtale, ein global pris på klimagassar og gode reguleringar for transport og lagring av CO₂. Vidare inneheld strategien tiltak for internasjonal kunnskapsdeling og CO₂-handtering i utviklingsland og framveksande økonomiar, og alternativ bruk av CO₂.

Regjeringa har ein ambisjon om å realisere minst eitt fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering innan 2020. Det er utfordrande å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Noreg, blant anna fordi det er få store og eigna punktutslepp. Det vil bli arbeidd vidare med å kartleggje moglegheitene for fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering i Noreg. Vidare vil regjeringa fortløpande vurdere kva slags moglegheiter for fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering som finst i utlandet. Regjeringa vil vurdere verkemiddel og gjennomføre studiar av moglege fangstprosjekt i Noreg og moglegheiter for transport og lagring til potensielle fangstprosjekt. Det er svært viktig at dei første anlegga er eigna referanseprosjekt som kan gi mest mogleg læring og medverke til vidare spreiing av storskala CO₂-handtering internasjonalt.

Dei einaste storskala CO₂-handteringsprosjekta i drift i Europa, Sleipner og Snøhvit, er på norsk kontinentalsokkel. På Sleipner og Snøhvit blir CO₂ separert frå naturgassen før denne blir sendt vidare til gasskundane. CO₂-fangstprosjekt på kraftverk eller industri er meir komplisert og kostbart.

Norsk sokkel er veleigna for lagring av CO₂ og er allereie nytta som lager for CO₂ frå Gudrun, Sleipner og Snøhvit. Noreg har betydeleg kompetanse på lagring av CO₂ i geologiske formasjonar. Gjennom Oljedirektoratets arbeid med lagringsatlas for norsk kontinentalsokkel og Gassnovas og Statoils arbeid med planlegging av lagring frå fullskalaprosjektet på Mongstad er det påvist ei rekkje moglege lagringslokasjonar.

Det er eit fåtal CO₂-handteringsprosjekt under etablering i Europa. Det er dermed forholdsvis lite CO₂ som treng lagringsplass. Betydelege investeringar i store lagringsløysingar i Nordsjøen er ikkje økonomisk forsvarleg no. På kort sikt bør derfor ei transport- og lagringsløysing for eit eventuelt fullskala demonstrasjonsprosjekt i Noreg vurderast for det enkelte prosjekt. Når det er planar om fangst av større mengder CO₂ i Europa som har behov for lagring, vil eit eventuelt samarbeid med andre land om eit større lager i Nordsjøen bli vurdert. Noreg vil på eit tidleg stadium gå i dialog med andre land om dette. Vidare studiar av transport- og lagringsløysingar vil inkludere vurderingar av tekniske, juridiske og økonomiske forhold ved etablering av CO₂-transport og -lager.

For at CO₂-handtering skal bli eit effektivt klimatiltak er det viktig at mange land medverkar og tiltaka må bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjonar også andre stader enn i Noreg. Norsk støtte kan vere med på å utløyse utanlandske prosjekt, men dette bør skje på ein slik måte at den norske stats ansvar, kostnader og risiko blir avgrensa. Norsk støtte til CO₂-handteringsprosjekt i utlandet bør derfor skje i samarbeid med andre land og gjennom eksisterande program og institusjonar. I utviklingsland kan f.eks. Verdsbankens fond for CO₂-handtering og Det grøne klimafondet vere aktuelle finansieringskjelder. I Europa er blant anna EUs forskingsprogram Horisont 2020 (ERA-NET Cofund-ordninga) og EØS-midlane moglege finansieringskjelder for CO₂-handteringsprosjekt.

Regjeringa vil arbeide for at delar av EØS-midlane blir nytta til å støtte europeiske prosjekt for CO₂-handtering. I land som mottek EØS-midlar frå Noreg er det mange store punktutslepp.

Regjeringa har på førespurnad frå Europakommisjonen svart at Noreg er innstilt på å delta i eit samarbeid med minst to andre europeiske land for å medverke til å realisere eit europeisk CO₂-handteringsprosjekt. ROAD-prosjektet i Nederland er i dag det mest modne prosjektet i Europa og vil vere ein aktuell kandidat. Dersom dialogen mellom Europakommisjonen, aktuelle styresmakter og industri fører fram, vil det vere aktuelt med utbetaling av norsk støtte frå 2017. Regjeringa foreslår derfor ein auke av tilsegnsfullmakta med 125 mill. kroner til dette formålet.

4.2 Bakgrunn

Klimaendringane og eit aukande energibehov i verda er bakgrunnen for regjeringas ambisjonar for arbeidet med fangst og lagring av CO₂. Behovet for CO₂-handtering er godt dokumentert gjennom rapportar frå FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA). Både det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel viser til at fangst og lagring av CO₂ vil vere nødvendig for å nå togradersmålet.

I sitt scenario i tråd med togradersmålet anslår IEA i World Energy Outlook 2013 at energietterspørselen i verda vil auke med 14 pst. fram til 2035. Fossilt brensel er då anslått til å dekkje 64 prosent av den globale energibruken. FNs klimapanel framhevar at CO₂-handtering vil kunne redusere klimagassutsleppa frå fossile energikjelder betydeleg, og meiner at kostnadene ved å nå togradersmålet vil meir enn doble seg utan CO₂-handtering. Klimapanelet viser vidare til at fangst og lagring av CO₂ vil kunne bli ein konkurransedyktig teknologi dersom investerings- og driftskostnadene blir reduserte gjennom teknologiutvikling og dersom kostnaden ved CO₂-handtering blir oppvegne av ein tilsvarande pris på CO₂-utslepp. Ifølgje IEA er talet på realiserte CO₂-handteringsprosjekt i dag for lågt til å oppnå dei nødvendige utsleppsreduksjonane frå CO₂-handtering for å nå togradersmålet. Innsatsen for å leggje til rette for nye prosjekt må derfor halde fram og forsterkast.

Regjeringa varsla i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, at det skulle leggjast fram ein strategi for arbeidet med CO₂-handtering. Vidare har alle parti på Stortinget, bortsett frå Miljøpartiet Dei Grøne, stilt seg bak romartalsvedtak XIX i behandlinga av statsbudsjettet for 2014: «Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisere minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO₂ innen 2020», jf. Innst. 9 S (2013–2014) frå energi- og miljøkomiteen. Det vart gitt ein foreløpig status for dette arbeidet i Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014.

Undervegs i arbeidet med strategien har Olje- og energidepartementet hatt dialog med mange interessentar, inkludert Norsk Industri, Bellona, Zero, forskingsinstitusjonar og ulike selskap som er engasjerte i CO₂-handtering i Noreg og utlandet. I tillegg har det komme innspel frå Miljødirektoratet, Oljedirektoratet, SINTEF og Noregs forskingsråd. Strategien er utforma i dialog med Gassnova.

4.3 Mål for strategien

Olje- og energidepartementet har i arbeidet med strategien teke utgangspunkt i ordninga med konseptvalutgreiingar. I tråd med denne ordninga er det blitt utforma samfunnsmål og effektmål. Det overordna samfunnsmålet for regjeringas arbeid med CO₂-handtering er «Å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.», jf. klimakonvensjonen. Resultatet som tiltaka skal utløyse er formulert i følgjande effektmål: «Å gi et selvstendig og målbart bidrag til å utvikle og demonstrere teknologi for fangst og lagring av CO₂ med et spredningspotensial». Utvikling av ein teknologi for CO₂-handtering avheng av at mange land medverkar. For at måla skal nåast er det nødvendig med teknologiutvikling og reduksjon av kostnadene.

Dei overordna krava til tiltaka er at dei bør vere utløysande, gi læring og global kunnskapsspreiing og redusere barrierar. I tillegg bør nytten stå i eit rimeleg forhold til kostnaden og risikoen som staten tek. Vidare skal tiltaka vere moglege å gjennomføre og realistiske. Tiltaka som er presenterte i strategien er vurderte å oppfylle desse krava.

4.4 Status for arbeidet med CO₂-handtering

Arbeidet med CO₂-handtering er utfordrande. Det er komplisert og dyr teknologi som skal utviklast samtidig som kvoteprisen på utslepp av CO₂ i Europa er svært låg. Erfaringar frå Noreg og utlandet viser at det er nødvendig med offentleg støtte samtidig som det er krevjande å finne gode prosjektmodellar for fullskala demonstrasjonsprosjekt.

Det er utfordrande for styresmakter å utløyse investeringar i fullskalaanlegg. Norsk landbasert straumproduksjon er i all hovudsak basert på fornybar vasskraft i motsetning til dei fleste andre land der kraftproduksjonen i stor grad er basert på fossile brensler. Slik kraftproduksjon og industriproduksjon gir i mange tilfelle utslepp på over 1 mill. tonn CO₂ pr. år. Noreg har få punktutslepp på land frå forbrenning av fossilt brensel. Som vist i tabell 4.1 finst det nokre få industrianlegg med store prosessutslepp av CO₂.

Internasjonalt har arbeidet med eit rammeverk for fangst, transport og lagring av CO₂ teke tid. EUs lagringsdirektiv etablerer eit juridisk rammeverk for sikker lagring av CO₂ som klargjer ansvarsforholda mellom styresmakter og selskap. Regjeringa har utarbeidd utkast til forskrifter som vil implementere direktivet i norsk rett. Utkasta har vore på høyring og det er teke sikte på å fastsetje desse forskriftene innan utgangen av året.

Teknologi for CO₂-handtering er framleis relativt umoden og det er behov for ytterlegare oppskalering og utprøving. Dei første prosjekta vil gi nødvendig erfaring med bygging og drift av storskalaanlegg for fangst og lagring av CO₂. Dette er ein viktig del av teknologiutviklinga og nødvendig for å kunne oppnå kostnadsreduksjonar. Fangst og lagring av CO₂ blir eit klimatiltak av betydning først når kostnadene ved teknologien er låge nok til at mange tek den i bruk.

Når ny teknologi skal utviklast må ein vere budd på at nokre vegval ikkje fører fram eller blir meir krevjande enn venta. Utfordringar med å utvikle CO₂-handteringsprosjekt er ikkje eineståande for Noreg. Ifølgje Global CCS Institute (GCCSI) er det 60 CO₂-handteringsprosjekt internasjonalt med ulik mogningsgrad. 21 av desse prosjekta er aktive fullskala CO₂-handteringsprosjekt, dvs. i drift eller under bygging.

EU hadde for få år sidan ein ambisjon om 10–12 fullskalaprosjekt innan 2015. Ingen fullskalaprosjekt i EU vil stå ferdig innan neste år. Det er fleire årsaker til dette, blant anna førte finanskrisa til mindre kapital og risikovilje blant moglege investorar. Økonomiske nedgangstider har òg medverka til lågare energietterspørsel og låg pris på CO₂-kvotar. Kostnaden ved å sleppe ut CO₂ er dermed svært låg samanlikna med kostnadene ved CO₂-handtering. I enkelte land er det dessutan betydeleg motstand i opinionen mot lagring av CO₂ innanfor landets eigne grenser. Nokre industrielle aktørar har òg vist til at strenge krav til økonomisk tryggleik i EUs lagringsdirektiv medverkar til uvisse. Fleire prosjekt har blitt skrinlagt, blant dei britiske Longannet, tyske Jänschwalde og det polske Belchatow-prosjektet. Dei tre mest modne prosjekta i Europa i dag er The Rotterdam Capture and Storage Demonstration Project (ROAD) i Nederland (kolkraft), Peterhead CCS Project (gasskraft) og White Rose CCS Project (kolkraft) i Storbritannia. Både Peterhead og ROAD legg opp til å lagre fanga CO₂ i nedstengte gassfelt til havs.

I Nord-Amerika er fleire forhold annleis enn i Europa. Der finst det fleire stader marknader for CO₂ slik at CO₂-fangstprosjekt gir inntekter. Det er mange store utsleppspunkt og relativt korte avstandar mellom aktuelle fangstprosjekt og oljefelt på land som kan bruke CO₂ til auka utvinning. For eksempel i Alberta har styresmaktene også innført utsleppsgrenser og andre krav som gir selskapa insentiv til å fange og lagre CO₂. I USA og Canada er det likevel berre fatta investeringsavgjerd for eit fåtal CO₂-handteringsprosjekt dei siste åra. Det første kommersielle fullskala CO₂-fangstanlegget i verda utanfor petroleumsverksemda skal etter planen offisielt opnast i oktober 2014. Anlegget skal fange CO₂ frå røykgassen til kolkraftverket Boundary Dam i Saskatchewan, Canada.

I Noreg har fleire aktørar opparbeidd seg betydeleg kunnskap om CO₂-handtering. Dei eineste storskala CO₂-handteringsprosjekta i drift i Europa er dei norske prosjekta Sleipner og Snøhvit.

Arbeidet med CO₂-handtering i Noreg dei siste åra har vist oss at dette er komplisert. Det er brukt betydelege ressursar på å utgreie CO₂-handtering ved dei største punktutsleppa i Noreg; ved raffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad og ved gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket på Kårstø. På begge desse anlegga har CO₂-handtering vist seg å vere for komplisert og dyrt som demonstrasjonsprosjekt gitt uvisse ved driftsmønsteret, jf. Prop. 1 S (2013–2014) Olje- og energidepartementet, Prop. 1 S (2010–2011) Olje- og energidepartementet og St.prp. nr. 67 (2008–2009) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009.

Det har blitt brukt betydelege ressursar på å utvikle løysingar og teknologi for CO₂-handtering gjennom bl.a. forskings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT og teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Gjennom dette arbeidet har det blitt bygd opp mykje kompetanse i ulike forskingsmiljø og selskap.

4.4.1 Gassnovas kartlegging av moglegheiter for fullskala CO₂-handtering i Noreg

Gjennom Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO₂-håndtering, vart Gassnova bedt om å kartleggje moglegheiter for å realisere fullskala CO₂-handteringsprosjekt i Noreg utover Mongstad (CCS-moglegheitstudien).

Gassnova leverte i desember 2012 ei kartlegging av moglegheiter for å utvikle fullskala CO₂-handtering i Noreg. Arbeidet stadfeste at det er få store CO₂-utsleppspunkt i Noreg som ønskjer å satse på CO₂-handtering gitt dagens tekniske, kommersielle og finansielle forhold og at det er utfordrande å byggje fangstanlegg i tilknyting til dei eksisterande anlegga. Følgjande prosjekt vart av eigarane og Gassnova vurderte som aktuelle for vidare utgreiingar: Norcem Brevik (sement), Yara Porsgrunn (ammoniakk), Industrikraft Møre (nytt gasskraftverk) og Ironman (nytt jarnverk).

I tillegg vart Gassnova bedt om å vurdere CO₂-handtering ved eit eventuelt nytt kraftverk i Longyearbyen, jf. Dok. 8:48 S (2011–2012). Dette vart gjort gjennom Gassnovas arbeid med moglegheitstudien, jf. Innst 390 S (2011–2012). Kraftverket slepp ut mellom 60 000 og 70 000 tonn CO₂ i året. Gassnovas kartlegging, gjort i samarbeid med Longyearbyen Bydrift, viste at det ikkje er tilgjengeleg energiproduksjon frå eksisterande kraftverk til å drive eit fangstanlegg og samtidig produsere tilstrekkeleg kraft til Longyearbyen. Vurderingar av CO₂-handtering må derfor knytast opp mot spørsmålet om eit eventuelt nytt kraftverk. Gassnova har òg peikt på at fangst og lagring av CO₂ frå eit så lite kraftverk har mindre verdi som demonstrasjonsprosjekt og vil ha svært høg tiltakskostnad. Det er behov for å rehabilitere eksisterande kraftverk for å sikre ein stabil og sikker kraftproduksjon på Svalbard. Regjeringa har derfor i Prop. 1 S (2014–2015) Svalbardbudsjettet foreslått å løyve 13,3 mill. kroner som bidrag til å rehabilitere det eksisterande kraftverket i Longyearbyen.

Gassnova lyste ut ein anbodskonkurranse i 2013 for å gjennomføre meir detaljerte analysar av utsleppskjelder. Tre prosjekt melde interesse for å vere med på studien; Norcem Brevik, Hammerfest Energi (nytt gasskraftverk) og Industrikraft Møre (nytt gasskraftverk). Gassnovas moglegheitstudiar vart sette på vent i november 2013 i påvente av regjeringas strategi for arbeidet med CO₂-handtering, og konkurransen vart avlyst. Gassnova vart bedt om halde fram dialogen og også vurdere anlegg med noko lågare utslepp. Gassnova definerte i kartleggingsstudien «fullskala» til anlegg som slepp ut over 400 000 tonn CO₂ pr. år. Ei endring av denne grensa til for eksempel 300 000 tonn CO₂ pr. år vil ikkje gi ei betydeleg auke i aktuelle alternativ, jf. tabell 4.1.

4.4.2 Lagringsatlas

Ein klar føresetnad for at fangst og lagring av CO₂ skal få brei internasjonal bruk som klimatiltak, er at miljømessig sikre CO₂-deponi blir kartlagde, modna og sertifiserte. Oljedirektoratet har sidan 2011 arbeida med å kartleggje potensialet for CO₂-lagring på norsk kontinentalsokkel. Lagringsatlaset for dei delane av norsk sokkel som er opne for petroleumsverksemd vart ferdigstilt våren 2014. Arbeidet stadfestar at det er eit stort potensial for lagring av CO₂ på norsk sokkel. Kartlegginga er basert på eksisterande seismikkdata frå petroleumsverksemda og i atlaset er det skildra lagringstilhøve både i saltvasshaldige formasjonar og nedstengte olje- og gassfelt. Atlaset viser datatilgjenge og korleis lagringskapasiteten er berekna.

4.4.3 Forskrifter for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel

EUs direktiv om geologisk lagring av CO₂ (direktiv 2009/31/EC) etablerer eit juridisk rammeverk for miljømessig sikker lagring. Lagringsdirektivet oppstiller bl.a. krav om etablering av ei konsesjonsordning for leiting etter ein lagringslokalitet, overvaking av lagra CO₂, finansiell tryggleik og tredjepartstilgang til røyrleidningar for transport av CO₂ og til lagringslokalitetar. Direktivet vart innlemma i EØS-avtala i 2012, og Olje- og energidepartementet, Arbeidsdepartementet og Klima- og miljødepartementet har ansvar for å gjennomføre ulike delar av direktivet i norsk rett. Olje- og energidepartementet sende i mars 2014 utkast til «Forskrift om transport av CO₂ og utnyttelse av undersjøiske reservoarer på kontinentalsokkelen til lagring av CO₂» på høyring. Dei andre delane av same direktiv blir gjennomførte i norsk rett ved eit nytt kapittel i forureiningsforskrifta (Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning), som vart send på høyring samtidig frå Klima- og miljødepartementet.

Ved utarbeidinga av utkasta til forskrifter har det vore lagt vekt på å balansere ulike omsyn innanfor direktivets rammer og samtidig ta vare på særnorske forhold.

Regulering av CO₂-lagring inneber ei rekkje utfordringar, noko som er blitt stadfest gjennom høyringsrunden. Det har komme høyringsuttalingar med synspunkt på blant anna ansvarsfordeling ved eventuelle lekkasjar av CO₂ frå lageret, krav til økonomisk tryggleik, krav til og kostnader ved overvaking av lager, tredjepartstilgang og verkeområde for forskriftene. Det er teke sikte på å fastsetje forskriftene innan utgangen av året. Dei to forskriftene vil utgjere eit samla regelverk for transport og lagring av CO₂ i Noreg.

4.5 Tiltaka i strategien

Tiltaka i strategien skal medverke til å oppfylle samfunnsmålet og effektmålet. Regjeringas tiltak omfattar eit breitt spekter av aktivitetar. Det inkluderer FoU og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, internasjonal aktivitet og arbeid med å få på plass rammer som kan skape grunnlag for ein framtidig marknad for CO₂-handtering. Desse aktivitetane er av ulik karakter. Mange av tiltaka er sette i gang, mens andre framleis krev vidare arbeid. Nokre tiltak er òg aktuelle først på lengre sikt.

I det følgjande er tiltaka i strategien omtalt. Først er forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon omtalt. Deretter er fullskala demonstrasjon omtalt. Transport, lagring og alternativ bruk av CO₂ følgjer deretter. Til slutt er det gitt ei omtale av internasjonalt arbeid for å fremje CO₂-handtering.

4.5.1 Forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon

Forsking, utvikling, pilotering og demonstrasjon av teknologi for fangst og lagring av CO₂ er nødvendig for å betre eksisterande og få fram nye løysingar som senkar barrierane for ei større utbreiing av CO₂-handtering. Det er òg viktig å byggje opp og halde ved lag kompetanse i forskingsinstitusjonar og selskap. Blant anna er det behov for å medverke til utviklinga av såkalla andre- og tredjegenerasjons fangstteknologiar. Det er òg viktig å medverke til å realisere dei første fullskalaanlegga, som i større grad er baserte på førstegenerasjonsteknologiar, ettersom det gir nødvendig erfaring med bygging og drift av anlegg i stor skala. Innanfor fangstområdet er det i dag ingen klare teknologivinnarar. Det er derfor avgjerande at forskingsinnsatsen dekkjer ein brei portefølje av teknologiar. Slik kan energiforbruket og kostnadene for meir modne teknologiar bli reduserte.

Vidare kan forskinga vere med å utvikle nye teknologiar og metodar som kan gi endå større kutt i energibruk og kostnader. Innanfor transport og lagring er behovet for forsking og utvikling størst i piloteringfasen.

Dei viktigaste offentlege tiltaka innan forsking, teknologiutvikling og demonstrasjon er teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM), CLIMIT-programmet, forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) og ECCSEL (European Carbon Capture and Storage Laboratory Infrastructure).

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM)

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad er ein sentral del av satsinga på CO₂-handtering. Oppskalering og driftserfaring er viktig for å kunne utvikle teknologien for CO₂-fangst vidare og for å kunne redusere kostnadene. Anlegget er tilrettelagt for langsiktig utvikling, testing, demonstrasjon og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst i industriell skala. Anlegget er eigd av den norske stat ved Gassnova (75,12 pst.), Statoil (20 pst.), Shell (2,44 pst.) og Sasol (2,44 pst.). Det er bygd to testanlegg på senteret.

TCM er den einaste staden i verda der ein kan teste fleire CO₂-fangstteknologiar på to ulike røykgasstraumar (kraftvarmeverk og raffinerikrakker) samtidig og i så stor skala. Røykgassen frå krakkeren har høgare konsentrasjon av CO₂ enn frå kraftvarmeverket og er i så måte meir lik røykgass frå kolkraft.

Det er eit mål å syte for ei god utnytting av teknologisenteret framover. Sidan opninga av anlegget i 2012 har Aker Clean Carbon og Alstom testa teknologiar baserte på høvesvis amin og kjølt ammoniakk. Deira noverande testprogram blir avslutta i løpet av 2014. Ettersom det finst få kommersielle insentiv for fangst og lagring av CO₂, er det utfordrande å finne aktørar som ønskjer å satse på teknologiutvikling på TCM.

Gassnova arbeider med å få inn fleire teknologileverandørar på teknologisenteret. Teknologisenteret har inngått ei avtale med det canadiske leverandørselskapet Shell Cansolv om vidare bruk av aminanlegget etter at Akers testperiode er over. Testinga er venta å starte tredje kvartal 2014 og vil i første omgang vare i fem månader. Shell Cansolv nyttar teknologisenteret for å verifisere og utvikle sin teknologi vidare. Dette viser at TCM er ein viktig internasjonal testarena for utvikling og kvalifisering av CO₂-fangstteknologi.

Det er ikkje planlagt testaktiviteter ved anlegget for kjølt ammoniakk i 2015. Alstom er eineleverandør av denne teknologien og det er derfor avgrensa kva moglegheiter andre leverandører har til å bruke anlegget, jf. St. prp. nr. 38 (2008–2009) Investering i teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad. Alstom planlegg eit vidare arbeid for å undersøke moglege forbetringar av teknologien. Slike testaktivitetar vil i første omgang skje i laboratoriar, og kan seinare gi grunnlag for ny aktivitet på teknologisenteret.

Gassnova vil saman med dei andre eigarane av teknologisenteret vurdere eventuelle investeringar på det ledige arealet og utbetre eksisterande anlegg. Vidareutvikling av anlegget vil gi ei betre utnytting av dei investeringane som er gjort på teknologisenteret. Vidare testing og drift vil kunne medverke til teknologiutvikling og kostnadsreduksjonar ettersom det vil gi meir kunnskap blant anna om teknologiane fungerer etter føremålet og potensial for forbetring. På det ledige arealet kan det byggjast ut infrastruktur og anlegg for å teste ut andre fangstteknologiar enn dei som står der i dag. Eigarane av teknologisenteret har arbeidd med å kartleggje moglegheitene og kva leverandørar som kan vere aktuelle. Vurderingane så langt tilseier at det er eit betydeleg potensial for teknologiutvikling ved at leverandørar gjennomfører testaktivitetar i mindre skala på teknologisenteret.

Det er foreslått ei løyving på 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehald og vidareutvikling av teknologisenteret. I tillegg kjem utgifter til drift av teknologisenteret på 227,5 mill. kroner, inkludert mva. Partnarskapen i TCM arbeider med å redusere driftskostnadene ved anlegget. Som følgje av dette arbeidet er staten sin del av utgiftene til drift av TCM redusert i 2015. Fleire av fullskalaanlegga som er under planlegging eller blir bygde i dag trekkjer på erfaringane frå teknologisenteret på Mongstad. Shell Cansolv leverer blant anna fangstteknologien til Boundary Dam-prosjektet i Canada. Shell Cansolv er òg aktuell som leverandør til det planlagde CO₂-handteringsprosjektet på gasskraftverket ved Peterhead i Skottland. Tilhøva på Peterhead gjer teknologisenteret relevant for Shell Cansolv fordi teknologien kan testast og kvalifiserast for fangst av CO₂ frå røykgass frå gasskraftverk.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad har gitt viktig læring og har medverka til å kvalifisere fullskala fangsteknologi etter industriell standard. Bygginga av senteret har gitt erfaring om blant anna materialval, kunnskap om forskjellige byggjemetodar og kostnadsnivå for ulike element. Driftsfasen har blant anna gitt innsikt i energioptimal drift for fangstprosessane, korleis prosessane oppfører seg under ulike driftsvilkår, HMS-utfordringar og utvikling og verifisering av simuleringsmodellar. Mykje av læringa ved teknologisenteret skjer når det oppstår utfordringar i anlegga. Erfaringane frå å løyse desse utfordringane vil kunne medverke til å redusere kostnader og risiko ved framtidige fullskalaprosjekt. Det er dyrare og meir krevjande å løyse tilsvarande problem med CO₂-fangstteknologi på eit storskalaanlegg som er bygt for kontinuerleg drift, enn det er å gjere slike erfaringar på teknologisenteret. Teknologisenterets eigarar og leverandørar har opparbeidd seg betydeleg kompetanse og anlegget har fått mykje internasjonal merksemd.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad samarbeider med ei rekkje bedrifter og institusjonar som arbeider med utvikling av CO₂-fangstteknologi, både i Noreg og internasjonalt. Vidare har TCM teke initiativ til etableringa av CCS Test Centre Network, som er eit internasjonalt samarbeid mellom testsenter innan CO₂-fangst. E.ON (Tyskland), Southern Company/National Carbon Capture Centre (USA), SaskPower (Canada) og ENEL (Italia) er med i nettverket. Det er kontakt med fleire andre selskap om mogleg deltaking, blant anna frå Sør-Korea og Italia. Formålet med nettverket er å dele kunnskap for å skunde fram utviklinga av teknologi for CO₂-handtering.

Forskings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT

CLIMIT er eit nasjonalt program for forsking, utvikling og demonstrasjon av teknologiar for fangst, transport og lagring av CO₂ frå fossilt basert kraftproduksjon og industri. Innsatsen skal vere retta mot teknologiutvikling, og det er òg lagt vekt på å finne høve til framtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri. Regjeringa har som mål at prosjekt i CLIMIT skal ha ei stor grad av involvering frå industrien, samtidig som at staten tek ein stor nok del av finansiering og risiko til at industrielle aktørar er villige til å satse.

Programmet har sidan 2005 støtta over 260 prosjekt og dekkjer heile kjeda, frå grunnforsking til innovasjonsprosjekt og prosjekt som demonstrerer CO₂-handteringsteknologi. Prosjekta må ha eit klart kommersielt potensial og medverke til teknologi- og kompetanseutvikling i Noreg. Eit eksempel er Norcems sementfabrikk i Brevik. Norcem har motteke støtte frå CLIMIT til å studere og teste ulike teknologiar for CO₂-fangst og vurdere kor godt eigna desse er for implementering ved moderne sementfabrikkar. Fire ulike fangstteknologiar vil bli studerte. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med den europeiske sementindustrien og The European Cement Research Academy. Prosjektet er planlagt å vare til mars 2017. ZEG Power AS har òg fått støtte frå CLIMIT til viktig teknologiutvikling. Gjennom ZEG har blant andre IFE (Institutt for Energiteknikk) og CMR (Christian Michelsen Research) utvikla og demonstrert ny teknologi og nye løysingar for produksjon av hydrogen, med integrert CO₂-fangst. CLIMIT har òg støtta fleire prosjekt som brukar erfaringar frå TCM, og TCM har brukt resultat frå fleire CLIMIT-prosjekt.

Prosjekt i CLIMIT får, som andre forskings- og utviklingsprogram, ein lågare støttedel frå CLIMIT dess lenger ut i utviklingskjeda teknologien og prosjektet har komme. I forskings- og utviklingsprogram generelt er den lågare støttedelen grunngitt i forventningar om at industrien i større grad vil finansiere prosjekt som nærmar seg kommersialisering, og at ein høgare støttedel frå staten vil kunne verke konkurransevridande. Innspel til strategiarbeidet peikar på at pilot- og demonstrasjonsprosjekt med CO₂-handteringsteknologi ikkje møter den same investeringsviljen i industrien, og at dersom staten ikkje tek større delar og beløp av finansieringa til prosjekt i pilot- og demonstrasjonsfasen er det ein risiko for at potensielt gode prosjekt ikkje blir sette i gang. Industriell aktivitet som understøttar CLIMITs mål er avgrensa i ei tid der relevant leverandørindustri og kraftbransjen har utfordringar og i tillegg avgrensa insentiv til å investere i teknologi for CO₂-handtering. CLIMIT kan i enkelte tilfelle gi støtte utover den maksimale støtteintensiteten og det maksimale støttebeløpet, ved å notifisere til og få godkjenning av ESA i kvart enkelt tilfelle.

I samband med at ESAs godkjenning av CLIMIT demo går ut i 2015, vil departementet vurdere å utvide høvet til å støtte demoprosjekt med høgare støttebeløp og høgare prosentvis del av prosjektkostnadene når CLIMIT skal renotifiserast.

Interessa for å utvikle ny CO₂-handteringsteknologi er ikkje like stor som for nokre år sidan i Europa. På den andre sida er det ein del aktivitet i USA og Canada. For å vidareutvikle kompetansen som er bygd opp i Noreg er det nødvendig at det internasjonale samarbeidet blir styrkt, både for å dra nytte av utviklinga i USA og Canada og for å støtte utviklingsarbeidet som skjer i Europa. Auka internasjonalt samarbeid, der fleire land går saman om å finansiere enkeltprosjekt, er viktig for å føre arbeidet med CO₂-handtering i Europa vidare. Departementet vil vurdere om CLIMIT har godt nok høve til å støtte prosjekt med aktivitetar i andre land og med større deltaking frå utanlandske aktørar, samtidig som norsk deltaking og kompetansebygging i norske miljø blir teken vare på.

Forskingssenter for miljøvennleg energi (FME)

I 2009 vart det etablert to FME innan CO₂-handtering. FME-ordninga skal medverke til eit breitt og forpliktande samarbeid mellom leiande forskingsinstitusjonar og innovative bedrifter i Noreg og eit tett samarbeid med internasjonale aktørar. Sentra kan vare inntil åtte år. Begge sentra (BIGCCS og SUCCESS) kom godt ut av evalueringa som vart gjennomført av Noregs forskingsråd i 2014. BIGCCS, med SINTEF som vertsinstitusjon, dekkjer heile CO₂-handteringskjeda i si forsking. Midtvegsevalueringa omtalte forskingssenteret som godt etablert, både nasjonalt og internasjonalt, og med høg kvalitet på forskinga. BIGCCS samarbeider med fleire leiande forskingsgrupper i Europa og USA. SUCCESS, med Christian Michelsen Research (CMR) som vertsinstitusjon, fokuserer på lagring av CO₂ i undergrunnen. Midtvegsevalueringa av forskingssenteret peikte blant anna på svært godt koordinert forsking, ein sterk forskingsorganisasjon og imponerande vitskapelege resultat. Begge sentra er svært aktive deltakarar i CLIMIT-programmet.

ECCSEL

ECCSEL skal koordinere bruk av og investeringar i forskingsinfrastruktur for CO₂-handtering i Europa. ECCSEL er eit av dei høgast prioriterte prosjekta i det europeiske vegkartet for forskingsinfrastruktur. ECCSEL er eit norsk initiativ leia av SINTEF og NTNU og støtta av CLIMIT-programmet og Noregs forskingsråd gjennom den nasjonale ordninga for forskingsinfrastruktur og EUs rammeprogram for forsking og innovasjon. Det er teke sikte på å etablere ECCSEL som eigen organisasjon i 2015. NTNU vart i 2013 tildelt 100 mill. kroner til oppgradering av CCS-laboratorium. CCS-laboratorium på NTNU vil utgjere eit viktig norsk bidrag i ECCSEL-samarbeidet, og ein vellukka oppstart av ECCSEL vil kunne styrkje utnyttinga av og forskingsresultat frå norsk infrastruktur for forsking på CO₂-handtering. ECCSEL-samarbeidet vil òg kunne gi norske forskarar betre tilgang til forskingsinfrastruktur i andre samarbeidsland.

CO₂-handtering under Horisont 2020

Under energiprogrammet i Horisont 2020 kan det søkjast om støtte til CO₂-handteringsprosjekt. Arbeidsprogrammet for 2014–2015 gir rom for å søkje om støtte til prosjekt innanfor geologisk lagring og CO₂-handtering i industrien. Prosjekta ein vel å støtte skal løfte teknologien fram til fullskala prototyptesting i realistiske omgivnader.

Energiprogrammet i Horisont 2020 kan òg medverke med toppfinansiering til fleirnasjonale fellessatsingar (Joint Actions) som lyser ut midlar til demonstrasjon av innovative energiløysingar. Denne satsinga er organisert gjennom ERA-NET Cofund-ordninga. Noreg og Tyskland har saman teke initiativ til å etablere ei slik satsing på CO₂-handtering, og arbeider for at denne skal få støtte av Europakommisjonen. Til nå har 13 land indikert interesse for satsinga og delteke i førebuande møte. Dersom dette initiativet blir støtta under Horisont 2020, vil Europakommisjonen kunne medverke med opp til 33 prosent av samla finansiering gjennom ERA-NET Cofund-ordninga. Eit eventuelt norsk bidrag vil komme via CLIMIT-programmet. Dei samla midlane i initiativet vil så bli nytta til å finansiere godkjente FoU-prosjekt der forskings- og teknologiaktørar i dei forskjellige medlemslanda er deltakarar.

Regjeringa har følgjande tiltak for FoU og demonstrasjon:

• Vidareutvikle teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad. Det er foreslått løyvt 65 mill. kroner til modifikasjon, vedlikehald og vidareutvikling av teknologisenteret i 2015.

• Vurdere ulike alternativ for drift av teknologisenteret etter at eksisterande deltakaravtale går ut i 2017.

• Vurdere å utvide forskings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMITs høve til å støtte prosjekt med høgare støttebeløp og høgare prosentvis del av prosjektkostnader (støtteintensitet), og vurdere å utvide CLIMITs høve til å støtte prosjekt med større grad av internasjonale aktivitetar. CLIMIT skal renotifiserast til EFTAs overvakingsorgan ESA, og i arbeidet med renotifisering vil eventuelle utvida rammer for CLIMIT bli tekne omsyn til.

4.5.2 Fullskala demonstrasjon

Regjeringa har ein ambisjon om å realisere minst eitt fullskala anlegg for fangst og lagring av CO₂ innan 2020. Oppskalering og driftserfaring er viktig for teknologiutviklinga og nødvendig for å oppnå kostnadsreduksjonar. Det er få storskalaanlegg under bygging eller planlegging i verda i dag. Det er svært viktig at dei første anlegga er eigna referanseprosjekt som kan gi mest mogleg læring og medverke til vidare spreiing av storskala CO₂-handteringsprosjekt internasjonalt.

Styresmaktene har tidlegare i stor grad retta ressursar og merksemd mot å realisere CO₂-handtering på Kårstø og seinare Mongstad. Dette arbeidet har gitt mykje lærdom og kunnskap. Regjeringas strategi for arbeidet med CO₂-handtering inneber ei nyorientering i tilnærminga til arbeidet med å få realisert fullskala demonstrasjon. Regjeringa vil halde fram med kartlegginga av moglegheiter for fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering i Noreg. Dette arbeidet vil vere tredelt. Det vil bli gjort vurderingar av rammevilkår for å fremje fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering, studiar av moglege fangstprosjekt i Noreg og studiar av moglegheiter for transport og lagring frå potensielle fangstprosjekt. Dette arbeidet vil bli finansiert gjennom løyvde midlar til kartlegging og utgreiing av fullskala CO₂-handtering.

Ei effektiv og heilskapleg regulering av fangst, transport og lagring av CO₂ er viktig for å leggje til rette for CO₂-handteringsprosjekt. Samtidig er det behov for ei særskilt behandling for å løfte fram dei første prosjekta. Det vidare arbeidet vil byggje på Gassnovas kartleggingsarbeid og erfaringane frå prosjekta på Kårstø og Mongstad.

Arbeidet med å vurdere korleis det best kan leggjast til rette for å realisere demonstrasjonsanlegg for fullskala CO₂-handtering vil fortsetje. Vurderinga vil omhandle rammevilkår for å få realisert eit første fullskala demonstrasjonsanlegg og kva verkemiddel som kan brukast på lengre sikt. Det vil i denne samanhengen òg bli vurdert nærare om støtte kan bli gitt gjennom det etablerte verkemiddelapparatet.

Det vidare arbeidet med studiar av moglege fullskala demonstrasjonsprosjekt i Noreg vil bli delt opp i ein fangstdel og ein transport- og lagringsdel. Formålet er å klargjere om det er grunnlag for å setje i gang eit industrielt prosjektmodningsløp for eit CO₂-handteringsprosjekt.

Gassnovas kartleggingsarbeid frå 2012 viste at det var få aktuelle landbaserte fullskalaprosjekt i Noreg. Gassnova vil byggje vidare på kartleggingsarbeidet ved å utføre idéstudiar av aktuelle CO₂-fangstprosjekt i Noreg, jf. figur 4.1. Gassnova vil trekkje på kompetanse frå andre myndigheitsorgan, inkludert Miljødirektoratet, der det er relevant. Eigarane av moglege CO₂-fangstprosjekt vil bli inviterte til å delta i dette arbeidet. Nytteverdi og kostnadsoverslag for ulike alternativ for CO₂-fangst, omfang, risiko og vidare tidsplan vil vere element i studien. Arbeidet med idéstudien er venta å ta om lag eit halvt år. I eit industrielt prosjektløp vil den neste fasen innebere meir omfattande moglegheitsstudiar av aktuelle prosjekt. Eit eventuelt prosjekt vil òg måtte kvalitetssikrast i tråd med statens ordning for ekstern kvalitetssikring av store prosjekt.

Eit breiast mogleg tilfang av prosjekt gir best grunnlag for å nå samfunnsmål og effektmål til ein lågast mogleg kostnad. Det er likevel slik at det truleg berre er eit fåtal om nokon eigarar av store utsleppskjelder som er interesserte i å utføre studiar av CO₂-fangst no.

Parallelt med CO₂-fangststudien vil det òg bli studert moglege transport- og lagringsalternativ for dei potensielle fangstprosjekta i Noreg. Dette arbeidet vil bli koordinert av Gassnova, og utført i samarbeid med Oljedirektoratet og Gassco. Studien vil vurdere høve til samordning med eksisterande og planlagde prosjekt i Nordsjøen og potensielle lagringsmoglegheiter på norsk kontinentalsokkel. Både båt- og røyrtransport vil inngå i studien. Denne studien vil vere på eit idéstudienivå, jf. figur 4.1, og vere knytt opp mot dei konkrete fangstprosjekta som blir studerte parallelt. Når det blir aktuelt å setje i gang moglegheitsstudiar vil selskap med relevant kompetanse måtte bli involvert.

Noreg har lang erfaring og betydeleg kompetanse på lagring av CO₂ i geologiske formasjonar. Gjennom Oljedirektoratets arbeid med lagringsatlas for norsk kontinentalsokkel og Gassnovas og Statoils arbeid med planlegging av lagring frå fullskalaprosjektet på Mongstad, er det påvist ei rekkje moglege lagringslokasjonar. Også Storbritannia og Nederland har veleigna lagringslokasjonar for CO₂. I Storbritannia og Nederland legg Peterhead- og ROAD-prosjekta opp til å bruke nedstengte felt.

I og med at det berre er eit fåtal CO₂-handteringsprosjekt under etablering i Europa og at det dermed er lite CO₂ som skal lagrast, vil ikkje betydelege investeringar i store lager i Nordsjøen kunne forsvarast no. På kort sikt bør derfor ei transport- og lagringsløysing for eit eventuelt fullskala demonstrasjonsprosjekt i Noreg bli vurdert for det enkelte prosjekt.

Gjennom samarbeidet i North Sea Basin Task Force er norske styresmakter i kontakt med styresmakter og industri frå relevante land rundt nordsjøbassenget. Formålet med samarbeidet er å utarbeide felles prinsipp for sikker transport og lagring av CO₂ i nordsjøbassenget. Moglege samarbeidsprosjekt som gjeld transport og lagring av CO₂ er òg på agendaen. Når det er planar om større mengder CO₂ i Europa som har behov for lagring vil det bli vurdert om det kan vere føremålstenleg å samarbeide med andre land om eit større lager i Nordsjøen.

Det går òg føre seg forsking som dreier seg spesifikt om større felles lager. Blant anna har eit CLIMIT-prosjekt gjort ei moglegheitstudie på kva teknologiske løysingar som er nødvendige for å realisere eit stort felles lager, og komme fram til at det ikkje er uoverstigelege teknologiske avgrensingar for eit slikt lager. Innanfor CLIMIT og forskingssentra BIGCCS og SUCCESS skjer mykje forsking på lagring. Denne forskinga er òg relevant for eit potensielt framtidig felles lager i Nordsjøen.

Det er òg behov for teknologiutvikling for transport og lagring av CO₂. Løysingar for røyrtransport av CO₂ er godt kjent. Det er ingen vesentlege teknologiske hinder for å gjennomføre røyrtransport av CO₂ i stor skala. Noko arbeid gjenstår for å auke tryggleiken og definere nærare spesifikasjonar for samansetjinga av gassen og materialval i alle ledd av kjeda. For CO₂-transport med skip er det behov for å redusere kostnader. Nokre teknologielement spesielt for lossing til havs må utviklast og kvalifiserast.

CO₂-lagring er gjennomført både på land og til havs. I Nord-Amerika har ein gjennomført fleire pilotprosjekt med CO₂-injeksjon. Basert på desse er det no planlagt nokre storskala demonstrasjonar. Den norske kontinentalsokkelen er veleigna for lagring av CO₂. Statoils erfaringar frå Sleipner og Snøhvit viser at store lagringsprosjekt til havs kan bli gjennomført utan vesentlege tekniske problem. Dei utfordringane ein har erfart på Snøhvit viser at overvakinga verkar etter føremålet og at problema lar seg løyse ved bruk av konvensjonell teknologi.

I arbeidet med CO₂-handteringsstrategien har det komme innspel med tilråding om å setje i gang ein internasjonal anbodskonkurranse. Det er få storskalaanlegg under planlegging i verda i dag og få prosjekt som er aktuelle på kort sikt. Prosjekta er òg på ulikt modningsnivå. Det er derfor vanskeleg å få til ein brei konkurranse om å byggje fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering med det første. Det er lite truleg at det vil vere fleire aktuelle prosjekt i Europa på kort sikt enn dei som allereie har søkt om støtte gjennom den britiske konkurransen og EUs ulike støtteordningar som for eksempel NER 300.

For at CO₂-handtering skal bli eit effektivt klimatiltak er det viktig at mange land bidreg. Det er òg viktig å få til teknologiutvikling og kostnadsreduksjonar andre stader enn i Noreg. Norsk støtte kan vere med på å utløyse utanlandske prosjekt, men slik støtte bør skje på ein slik måte at den norske stats ansvar, kostnader og risiko blir avgrensa. Norsk støtte til CO₂-handteringsprosjekt i utlandet bør derfor skje i samarbeid med andre land og gjennom eksisterande program og institusjonar. I utviklingsland kan f.eks. Verdsbankens fond for CO₂-handtering og Det grøne klimafondet vere aktuelle finansieringskjelder. I Europa er mellom anna Horisont 2020 (ERA-NET Cofund-ordninga) og EØS-midlane moglege finansieringskjelder for CO₂-handteringsprosjekt.

Regjeringa har på førespurnad frå Europakommisjonen svart at Noreg er innstilt på å delta i eit samarbeid med minst to andre europeiske land for å medverke til å realisere eit europeisk CO₂ fangst- og lagringsprosjekt. ROAD-prosjektet i Nederland er i dag det mest modne prosjektet i Europa og vil vere ein aktuell kandidat. Dersom dialogen mellom Kommisjonen og styresmaktene i Nederland, Frankrike og Tyskland fører fram, og det er nok interesse frå kommersielle aktørar, vil det vere aktuelt med utbetaling av norsk støtte frå 2017. Regjeringa foreslår derfor ein auke av tilsegnsfullmakt på 125 mill. kroner til dette formålet under kap. 1840, post 75 Tilskudd til CO₂-håndtering internasjonalt.

I land som mottek EØS-midlar frå Noreg er det mange store punktutslepp. Det kan derfor vere fornuftig å finansiere CO₂-handteringsprosjekt, inkludert fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering i land som mottek EØS-midlar frå Noreg. Noreg forhandlar for tida med EU om EØS-finansieringsordning for 2014–2019. Regjeringa vil arbeide for at CO₂-handtering i land som mottek EØS-midlar frå Noreg kan finansierast innanfor denne ordninga.

I utviklingsland vil det på kort sikt vere mest aktuelt å støtte tidlege fasar i CO₂-handteringsprosjekt. Dersom det dukkar opp gode høve for fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering i utlandet vil eit eventuelt norsk bidrag bli vurdert nærare i samarbeid med andre land og relevante institusjonar.

Regjeringa har følgjande tiltak for å legge til rette for fullskala demonstrasjon:

• Vurdere rammevilkår for å fremje fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering.

• Kartleggje høva til å realisere demonstrasjonsprosjekt for fullskala CO₂-fangst i Noreg. Dette arbeidet skal leiast av Gassnova i dialog med eigarar av store utsleppskjelder.

• Kartleggje moglege transport- og lagringsløysingar for aktuelle CO₂-fangstprosjekt. Det vil bli vurdert om lagring frå CO₂-fangstprosjekt i Noreg og utlandet kan samordnast. Studien vil inkludere vurdering av tekniske, juridiske og økonomiske forhold ved transport og lagring av CO₂.

• Når det er planar om fangst av større mengder CO₂ i Europa som har behov for lagring, vil eit eventuelt samarbeid med andre land om eit større lager i Nordsjøen bli vurdert. Noreg vil på eit tidleg stadium gå i dialog med andre land om dette.

• Norsk støtte til CO₂-handteringsprosjekt i utlandet (inkludert fullskala demonstrasjonsanlegg) vil skje i samarbeid med andre land og gjennom eksisterande program og institusjonar, der kostnader, ansvar og risiko blir delt. I utviklingsland kan f.eks. Verdsbankens fond for CO₂-handtering og Det grøne klimafondet vere aktuelle finansieringskjelder.

• Noreg vil delta i eit samarbeid med minst to andre europeiske land for å medverke til å realisere eit europeisk CO₂-handteringsprosjekt. Landa vil saman søkje om støtte frå EU-kommisjonen under den såkalla ERA-NET Cofund-ordninga under Horisont 2020-programmet. Det er foreslått ein auke av tilsegnsfullmakta med 125 mill. kroner til dette formålet under kap. 1840, post 75 Tilskudd til CO₂-håndtering internasjonalt.

• Arbeide for at delar av EØS-midlane blir nytta til å støtte europeiske prosjekt for CO₂-handtering.

• Ved fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering i utlandet vil eit eventuelt norsk bidrag bli vurdert nærare i samarbeid med andre land og relevante institusjonar.

4.5.3 Regulatoriske rammer for transport og lagring av CO₂

Ei effektiv og heilskapleg regulering av fangst, transport og lagring av CO₂ er viktig for å skape insentiv til å etablere CO₂-handteringsprosjekt. Internasjonalt har arbeidet med eit slikt rammeverk teke tid. EUs lagringsdirektiv er eit døme på eit tiltak for å etablere eit juridisk rammeverk for sikker lagring av CO₂ som klargjer ansvarsforhold mellom styresmakter og selskap. Direktivet vil bli implementert i norsk rett gjennom forskrifter, som det er teke sikte på å fastsetje innan utgangen av året. I tillegg er Noreg eitt av 21 land som har ratifisert Londonprotokollen, og Noreg har òg politiske felleserklæringar og avtalar som omfattar samarbeid om fangst og lagring av CO₂ med Storbritannia. Norske styresmakter arbeider gjennom ulike internasjonale fora og organisasjonar for å få på plass ei heilskapleg og effektiv regulering av CO₂-handtering. Skepsis til lagring av CO₂ i enkelte land tilseier at Noreg bør halde fram med å vise til Noregs gode erfaringar med lagring på norsk sokkel.

North Sea Basin Task Force (NSBTF) er eit uformelt samarbeidsforum der styresmakter og industrirepresentantar frå Noreg, Storbritannia, Nederland og Tyskland deltek. Formålet er å utarbeide felles prinsipp for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget.

For å nå mål for arbeidet med CO₂-handtering er det nødvendig å arbeide for at transport og lagring av CO₂ blir regulert internasjonalt. Følgjande tiltak inngår i strategien:

• Aktivt delta i aktuelle fora og vise til gode erfaringar med lagring av CO₂ på norsk sokkel for å bidra til eit betre omdømme og god regulering av CO₂-lagring i Europa.

• Arbeide for å påverke fleire land til å ratifisere endringane i Londonprotokollen som tillet grensekryssande transport og lagring av CO₂.

• Delta i North Sea Basin Task Force saman med Storbritannia, Nederland og Tyskland for å utarbeide felles prinsipp for sikker transport og lagring av CO₂ i Nordsjøbassenget.

4.5.4 Alternativ bruk av CO₂

I Nord-Amerika er CO₂ nytta til auka oljeutvinning på land slik at det er etablert ein kommersiell marknad for CO₂. Dette er med på å drive utviklinga av teknologi for CO₂-handtering vidare. Det er på det noverande tidspunktet ikkje marknad for å bruke CO₂ til auka utvinning i Europa.

Norske styresmakter samarbeider med andre land om studiar av alternativ bruk av CO₂. Oljedirektoratet har gjort studiar om høvet til å bruke CO₂ til auka utvinning på norske felt. Manglande infrastruktur for transport av CO₂, krav til produksjonsutstyr og risiko er utfordringar som må løysast før CO₂ kan bli brukt til auka utvinning i stor skala på norske felt. Noreg har få punktutslepp og ligg langt unna dei store punktutsleppa i Europa. CO₂ til auka utvinning krev store mengder CO₂ og jamn tilførsel. Dette er ikkje tilgjengeleg i Noreg. Det er derfor ikkje aktuelt å gjennomføre tiltak for bruk av CO₂ til auka utvinning på norsk sokkel no, utover at det er vurdert som relevant for forskingsprosjekt under CLIMIT og andre eksisterande forskingsprogram.

Injeksjon av CO₂ har vore i fokus for fleire prosjekt i forskingsprogramma PETROMAKS og DEMO 2000. Blant anna har eit forskingsprosjekt gjort ei vurdering av CO₂-injeksjon i felta Draugen og Heidrun. Innanfor CLIMIT-programmet støttar ein òg forskingsprosjekt som arbeider med å forstå mekanismane ved permanent lagring av CO₂ i samband med CO₂ til auka utvinning. Vidare er det støtta prosjekt som ser på gap og utviklar teknologi for å få ned kostnadene i samband med CO₂ til auka oljeutvinning offshore. Det er òg etablert samarbeid mellom CLIMIT og strategiorganet OG21 for å sjå på behov for vidare satsing på området.

Det finst alternativ for bruk av fanga CO₂ utover geologisk lagring og auka utvinning. Dette kan vere for eksempel bruk av CO₂ til produksjon av kolsyrehaldige drikkevarer, kunstgjødsel eller biologisk materiale (i drivhus og liknande). Mengda CO₂ som kan nyttast i slike prosessar er likevel svært liten samanlikna med dei nødvendige voluma som må fangast og lagrast for å nå togradersmålet. For mange av dei alternative bruksformene er det òg berre snakk om ein kort periode før fanga CO₂ vil sleppe ut i atmosfæren igjen, slik at CO₂ ikkje blir lagra på sikt.

Alternativ bruk av CO₂ kan likevel spele ei viktig rolle for utvikling og spreiing av CO₂-handtering, dersom utvikling av teknologi og prosessar for bruk av CO₂ òg medverkar til utvikling av fangstteknologi. Innanfor forskings- og utviklingsprogrammet CLIMIT kan det blir gitt støtte til prosjekt som tek sikte på bruk av CO₂ dersom ein tilstrekkeleg del av fanga CO₂ i prosessen blir langtidslagra.

Det er løyvt 6 mill. kroner over statsbudsjettet for 2014 til å etablere eit pilotanlegg for industriell bruk av CO₂ til produksjon av algar til fiskefôr. Anlegget skal etablerast i tilknyting til teknologisenteret på Mongstad. Bak prosjektet står blant andre Universitetet i Bergen og selskapet CO₂Bio AS.

I 2008 etablerte Saudi-Arabia, Noreg, Storbritannia og Nederland eit samarbeid om alternativ bruk av CO₂, kjent som 4-kongedømmesamarbeidet (4-Kingdom Initiative). Hovudformålet er å skape ein arena der institusjonar og industri som arbeider med alternativ bruk av CO₂ kan møtast og utvikle samarbeid. Dette samarbeidet har blant anna ført til tett kontakt med Saudi-Arabia og Golf-regionen på CO₂-handteringsområdet.

Følgjande tiltak inngår i strategien for CO₂-handtering:

• Framleis FoU på alternativ bruk av CO₂, mellom anna bruk av CO₂ til auka oljeutvinning, gjennom relevante forskings- og demonstrasjonsprogram

• Halde fram samarbeidet med Saudi-Arabia, Storbritannia og Nederland om alternativ bruk av CO₂ gjennom 4-kongedømmesamarbeidet (4-Kingdom Initiative).

4.5.5 Internasjonalt arbeid

Regjeringas internasjonale arbeid for å fremje CO₂-handtering er omfattande. Noreg har eit betydelig internasjonalt samarbeid og støttar CO₂-handteringsprosjekt i utvalte land.

Stortinget har ved fleire høve peikt på at det er viktig at fangst og lagring av CO₂ blir teke i bruk internasjonalt. Som ei følgje av det første klimaforliket i Stortinget vart det lagt fram ein strategi for å fremje CO₂-handtering internasjonalt i statsbudsjettet for 2009. I strategien er det peikt på fire geografiske område som det er spesielt relevant å samarbeide med: Det sørlege Afrika, Kina, Golfstatane og Indonesia. Strategien er følgt opp gjennom tiltak for å medverke til raskare utbreiing og bruk av CO₂-handtering internasjonalt. I klimaforliket frå juni 2012 går det fram at Noreg skal vere eit føregangsland for internasjonal aksept for fangst og lagring av CO₂ som eit nødvendig klimatiltak.

Noreg har betydeleg kunnskap om fangst, transport og lagring av CO₂ og erfaringsutveksling vil vere eit viktig element i vidare internasjonalt samarbeid.

I det følgjande er regjeringas arbeid for ei ambisiøs internasjonal klimaavtale, ein global pris på klimagassar, tiltak for internasjonal kunnskapsdeling og CO₂-handtering i utviklingsland og framveksande økonomiar omtalt.

Internasjonal klimaavtale, utsleppspris og -regulering

Det blir lagt ned betydeleg arbeid for å styrkje insentiva til teknologiutvikling for CO₂-handtering internasjonalt gjennom internasjonale klimaforhandlingar og andre relevante fora. Det er gitt ei brei omtale av regjeringas internasjonale arbeid på klimaområdet i revidert budsjett 2014. Mykje av dette arbeidet vil òg vere viktig for å fremje CO₂-handtering.

Noreg er ein pådrivar i arbeidet for å setje ein internasjonal pris på klimagassutslepp og utvikle effektive og fungerande internasjonale kvotemarknader for klimagassar. I klimaforhandlingane har Noreg arbeidd aktivt for å etablere regelverk slik at CO₂-handteringsprosjekt i utviklingsland skal kunne godkjennast under Kyotoprotokollens grøne utviklingsmekanisme (CDM).

I tråd med regjeringas politikk inngår følgjande tiltak i strategien for arbeidet med CO₂-handtering:

• Medverke til at forhandlingane under FNs klimakonvensjon fører til ei brei og ambisiøs avtale.

• Vere ein pådrivar i arbeidet for å setje ein internasjonal pris på klimagassutslepp og utvikle effektive kvotemarknader for klimagassar.

• Støtte Europakommisjonens arbeid med å stramme inn kvotemarknaden.

• Medverke til å få fortgang i registrering av CO₂-handteringsprosjekt under Den grøne utviklingsmekanismen (CDM), og dermed raskare implementering av slike prosjekt i utviklingsland, gjennom å spreie informasjon og etablere ein metode som skal konkretisere reglane og prosedyrane som er vedtekne under Kyotoprotokollen.

• Arbeide for at dei marknadsbaserte mekanismane som er etablerte under Kyotoprotokollen (inkludert CDM) kan førast vidare i ei føremålstenleg form også etter 2020.

• Arbeide for utfasing av subsidiar på fossile brensle, for å unngå negativ pris på utslepp.

• Syte for at fangst og lagring av CO₂ får merksemd på konferansar for internasjonale klimaforhandlingar og i drøftingar om Det grøne klimafondet.

Internasjonal kunnskapsdeling

Noreg har sett i verk ei rekkje tiltak for å dele kunnskap om CO₂-handtering. Læringseffektar vil kunne medverke til å redusere kostnadene ved CO₂-handtering og dermed vere med å byggje ned marknadsbarrierane. Samtidig er dette viktig for å skape auka forståing for kor viktig CO₂-handtering er for å nå klimamåla.

Noreg samarbeider med mange land for å fremje CO₂-handtering gjennom Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). Forumet vart oppretta av USA i 2003 og har i dag 25 medlemmar, mellom anna Europakommisjonen. Noreg har formannskapet i teknisk gruppe og formannskapet for CSLFs kapasitetsbyggingsfonds styringskomité. Noreg har òg eit engasjement i European Technology Platform for Zero Emission Power (ZEP). ZEP gir råd til EU om forsking og teknologi innanfor CO₂-handtering.

Clean Energy Ministerial (CEM) er eit internasjonalt samarbeid og høgnivåforum om rein energi som vart initiert av den amerikanske energiministeren. CEM-samarbeidet består av 22 land, og Europakommisjonen og fleire aktørar frå privat næringsliv. Formålet er å samarbeide om utviklinga av rein energi, dele erfaringar og medverke til styrka innsats. Ein viktig del av arbeidet har vore å utarbeide tilrådingar for å fremje teknologiutviklinga og auke omfanget av CO₂-handteringsprosjekt. Gruppa har tilrådd landa å ratifisere internasjonale avtalar for å tillate transport av CO₂ over landegrenser, auka kartlegging av lagringsfasilitetar og samarbeid mellom land for å få på plass storskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering.

Olje- og energidepartementet har ei samarbeidsavtale med det amerikanske energidepartementet. Avtala omfattar samarbeid om forsking på CO₂-handtering, petroleum og fornybar energi. Samarbeidet om CO₂-handtering er under utvikling som ei følgje av etableringa av teknologisenteret på Mongstad og av ei rekkje testanlegg i USA. Det nyetablerte nettverket CCS Test Centre Network skal medverke til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling mellom testsenter internasjonalt. Målet er å skunde på teknologiutviklinga gjennom samarbeid.

Følgjande tiltak for internasjonal kunnskapsdeling inngår i strategien for arbeidet med CO₂-handtering:

• Medverke til global kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og auka oppslutning om CO₂-handtering som klimatiltak gjennom relevante internasjonale samarbeidsfora.

• Halde fram samarbeidet med USA, Europakommisjonen og andre medlemmar i Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF).

• Halde fram samarbeidet med USA, Europakommisjonen og 20 andre land i Clean Energy Ministerial (CEM), som er eit høgnivåforum om rein energi (under dette CO₂-handtering) initiert av den amerikanske energiministeren.

• Halde fram med engasjementet i den europeiske teknologiplattforma European Technology Platform for Zero Emission Power (ZEP).

• Halde fram engasjementet i internasjonalt standardiseringsarbeid, der målet er å etablere standardar for teknologi og prosessar spesifikke for CO₂-handtering, langs heile kjeda.

• Halde fram samarbeidet med forskingsinstitusjonar og styresmakter i USA under MoU om teknologi for CO₂-handtering for å dele kunnskap og kompetanse om ulike sider ved CO₂-handteringskjeda.

CO₂-handtering i utviklingsland og framveksande økonomiar

Noreg støttar ei rekkje initiativ og tiltak i utviklingsland og framveksande økonomiar. Gjennom samarbeid og finansiering av CO₂-handteringstiltak i utvalte utviklingsland og framveksande økonomiar medverkar Noreg òg til å utvikle globale rammevilkår og teknologispreiing.

I strategien for bruk av teknologi for fangst og lagring av CO₂ internasjonalt frå mars 2008 vart det tilrådd å kartleggje eigna utslepp og lagringsmoglegheiter og gjennomføre forstudiar av moglege samarbeidsprosjekt i Sør-Afrika, Kina og Indonesia. Dette er følgt opp, og er arbeid som bør halde fram. Det er særs viktig å kartleggje moglegheiter for CO₂-handtering i utviklingsland og framveksande økonomiar med mange store punktutslepp og med stor vekst i klimagassutslepp framover. Dette er bakgrunnen for val av samarbeidsland.

Dersom CO₂-handtering skal nå sitt potensial må det takast i bruk i land som baserer energiproduksjonen sin på kolkraft. Kina har verdas største utslepp av klimagassar målt i absolutte tal. Energimiksen består i stor grad av kol. Noreg deltek i Europakommisjonens samarbeid med Kina om CO₂-handtering, som heiter Near Zero Emission Coal (NZEC). Det blir gjennomført tre forstudiar for tre CO₂-handteringsprosjekt i Kina. Arbeidet med desse tre studiane er godt i gang og er venta avslutta i 2014.

Noreg har dei siste fem åra støtta det sørafrikanske senteret for CO₂-handtering (SACCCS). Senteret har utarbeida eit lagringsatlas for Sør-Afrika. Neste steg i arbeidet med å realisere CO₂-handteringsprosjekt i Sør-Afrika er å starte testinjeksjon av CO₂ for å teste lagringsreservoar. Om lag 90 prosent av Sør-Afrikas energiforbruk kjem frå fossile brensler, av dette om lag 72 prosent frå kol.

Verdsbanken har, i samarbeid med Noreg, etablert eit fond for kapasitetsbygging innan CO₂-fangst og lagring i utviklingsland og framveksande økonomiar. Med forankring i Stortingets klimaforlik og handlingsplanen for å fremje CO₂-handtering som klimatiltak, har Noreg sidan 2009 totalt medverka med 83 mill. kroner til dette fondet. Blant aktivitetane er kapasitetsbygging i form av blant anna kartlegging av geologiske lagringsforhold og nasjonalt lovverk.

Det grøne klimafondet kan bli ei aktuell finansieringskjelde for CO₂-handteringsprosjekt i utviklingsland. Noreg vil gi minst 200 mill. kroner til Det grøne klimafondet i 2015, og omtrent same beløp dei tre påfølgjande åra, med atterhald om Stortingets samtykke. Det grøne klimafondet er omtalt nærare i Utanriksdepartementets Prop. 1 S (2014–2015).

Noreg medverka med over 5 mill. kroner til å fremje CO₂-handtering i Indonesia i 2013. Det er blant anna sett i gang eit pilotprosjekt ved gassfeltet Gundih som produserer gass med høg CO₂-konsentrasjon. Målet med pilotprosjektet er å fange og lagre CO₂ for å redusere utsleppet av skadelege klimagassar.

DNV GL mottok i juni 2014 støtte frå regjeringa til å halde fram arbeidet med CO₂-handtering i Mosambik. Formålet er blant anna å spreie kunnskap om potensialet for CO₂-handtering i Mosambik der det er planar om fleire nye kolkraftverk.

Følgjande tiltak inngår i strategien for arbeidet med CO₂-handtering:

• Framleis støtte opp om ei rekkje initiativ og tiltak internasjonalt for å fremje CO₂-handtering som eit godt klimatiltak, med særleg vekt på utviklingsland med store punktutslepp og med stor vekst i klimagassutslepp framover.

• Støtte Det grøne klimafondet med minst 200 mill. kroner i 2015. Det grøne klimafondet skal finansiere tiltak for utsleppsreduksjonar og klimatilpassing i utviklingsland. Frå norsk side vil ein arbeide for at dette òg skal bli ei finansieringsmoglegheit for CO₂-handteringsprosjekt.

• Samarbeide med andre land om å støtte fleire CO₂-handteringsprosjekt i utviklingsland gjennom Verdsbankens fond for CO₂-handtering. Vurdere nærare høvet til eventuelt å medverke til at eit fullskalaanlegg for CO₂-handtering i utviklingsland blir realisert, i samarbeid med andre land.

• Samarbeide med Verdsbanken for å tiltrekkje seg nye givarar til fondet for CO₂-handtering.

• Fortsetje CO₂-handteringssamarbeidet med Sør-Afrika, der det er teke sikte på å starte testinjeksjon av CO₂ for å teste lagringsreservoar.

• Støtte DNV GLs studiar av høve til CO₂-handtering på nye kolkraftverk i Mosambik.

• Samarbeide med Kina og Europakommisjonen gjennom Near Zero Emission Coal (NZEC) om forstudiar for tre CO₂-handteringsprosjekt i Kina.

• Framleis støtte pilotprosjektet for CO₂-handtering ved gassfeltet Gundih på Java i Indonesia.

5 Prosjekt under utbygging

Alle større prosjekt på norsk sokkel må levere ein plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) til godkjenning hos styresmaktene før høvesvis utbygging av ein petroleumsførekomst eller bygging av eit anlegg for transport og utnytting av petroleum finn stad. I dette kapitlet er det gitt ei samla omtale av kostnads- og lønnsemdsutviklinga for dei prosjekta der PUD/PAD er godkjent av styresmaktene, men der prosjekta framleis er under utbygging eller har komme i produksjon etter 1. august 2013. Som bakgrunn for omtala har departementet innhenta opplysningar frå operatørselskapa for dei ulike prosjekta i juni 2014. Prosjekta er under utbygging og investeringsoverslaga kan følgjeleg endre seg etter dette.

Utviklinga i prisane på varer og tenester som inngår under utbyggingar på norsk sokkel er i stor grad påverka av internasjonale forhold. I likskap med utviklinga internasjonalt har òg kostnadsnivået på norsk sokkel vore prega av ein sterk vekst dei seinare åra. Berekningar utførte av IHS/CERA viser at utbyggingskostnadene knytte til petroleumsprosjekt internasjonalt meir enn dobla seg i perioden 2004–2008. I 2009 fall kostnadene kraftig som følgje av låg oljepris og redusert investeringsaktivitet. Sidan den gongen har kostnadene igjen teke seg opp, og IHS/CERA anslår gjennom sin kapitalkostnadsindeks at prisnivået no er tilbake på toppnivået som vart registrert i 2008.

I Oljedirektoratets rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» utgitt i 2013, er det konkludert med at dei fleste prosjekta på norsk sokkel endar opp med utbyggingskostnader innanfor usikkerheitsspennet som er oppgitt i PUD. På trass av dette er det store kostnadsoverskridingar frå utbyggingsprosjekta samla sett. Dette skuldast hovudsakleg nokre få prosjekt med store overskridingar. For desse prosjekta peiker direktoratet på manglar i ein tidleg fase av arbeidet, i prekvalifiseringa av kontraktørar, i kontraktstrategien og i sjølve prosjektoppfølginga som hovudårsaker til tids- og kostnadsoverskridingane.

Auka investeringsnivå sidan framlegging av PUD treng ikkje å vere negativt for lønnsemda i eit prosjekt. I den grad det høgare investeringsnivået resulterer i auka verdiskaping, vil det medverke til høgare lønnsemd i prosjekta. Kostnadsoverslaga i PUD/PAD har eit usikkerheitsspenn på +/- 20 pst. Det betyr at til trass for at operatørane rapporterer inn avvik, så er det ikkje nødvendigvis avvik frå det estimerte kostnadsintervallet for prosjektet. Eit lågare kostnadsnivå enn det vart budsjettert med ved framlegging av PUD/PAD vil medverke positivt inn i prosjektøkonomien. Enkelte av prosjekta som er omtalte under antyder at så er tilfelle.

I fjor vart det gjort endringar i metoden for rapportering av prosjekt under utbygging. Det vil derfor kunne vere enkelte avvik i PUD/PAD-estimata samanlika med historiske tal.

Tabell 5.1 og 5.2 viser ei oversikt over differansen mellom operatørane sine investeringsoverslag på PUD/PAD-tidspunktet og overslaga deira pr. juni 2014, og endringa i investeringsoverslaget sidan i fjor. Alle tal er oppgitte i mill. 2014-kroner.

Samla investeringar knytte til prosjekt som framleis er under utbygging på norsk sokkel er berekna til om lag 334 mrd. kroner. Dette utgjer ein auke på om lag 29 mrd. kroner frå det som var skissert ved PUD/PAD-tidspunktet. Investeringsanslaget i år er om lag 13,7 mrd. kroner høgare for desse prosjekta samanlikna med fjorårets.

For prosjekta som starta produksjon etter 1. august 2013 er samla investeringar berekna til 52,8 mrd. kroner. Dette utgjer ein nedgang på 1,4 mrd. kroner frå det som var skissert ved PUD/PAD-tidspunktet. Investeringsanslaget i år er 249 mill. kroner lågare enn anslaget i fjor for desse prosjekta.

Sett under eitt er dei totale investeringane 27,6 mrd. kroner høgare enn det som vart skissert ved innlevering av PUD/PAD. Dette gir investeringsanslag som er 8 pst. høgare enn totalen ved dei ulike PUD/PAD tidspunkta. For 4 av dei 21 omtalte prosjekta er avviket utanfor eit +/- 20 prosent usikkerheitsspenn, som normalt er lagt til grunn for investeringsanslaget. Dei totale investeringane i år er 4 pst. høgare samanlikna med fjorårets totale anslag.

Det er samla sett svært god lønnsemd i prosjekta som er omtalte i dette kapitlet. Summert noverdi for prosjekta er berekna til om lag 177 mrd. kroner. Dette er berekna på bakgrunn av olje- og gassprisføresetnadene frå nasjonalbudsjettet 2015.

Noverdi for infrastrukturprosjekta Edvard Grieg røyrleidning, Polarled, Utsira gassrøyrleidning og Varg gasseksport er ikkje berekna. Desse prosjekta har regulert avkastning.

Kostnadsendringar på enkeltprosjekt

Prosjekt under utbygging

For Aasta Hansteen, Bøyla, Edvard Grieg oljerøyrleidning, Eldfisk II, Flyndre, Gina Krog, Ivar Aasen, Oseberg Delta 2 og Utsirahøgda gassrøyrleidning er det ingen eller små endringar i forhold til kostnadsoverslaget ved PUD/PAD-tidspunktet.

Brynhild

Brynhild har ein auke i investeringsanslaget på 2,5 mrd. kroner sidan PUD. Endringane frå same rapportering i fjor er ein auke på 1,4 mrd. kroner. Denne auken skuldast hovudsakleg auka kostnader knytte til boring og komplettering av brønnar og kostnader knytte til modifikasjonar og tilknyting til produksjonsskipet på britisk sokkel. Det er òg auka kostnader knytte til undervassanlegget og til forlenga prosjektoppfølging.

Edvard Grieg

Edvard Grieg har ein auke i investeringsanslaget med 1,4 mrd. kroner sidan PUD. Auken skuldast dels marknadsutvikling og dels ekstra timar til prosjektering. I etterkant av innlevert PUD er det bestemt at eksportrøyr for olje og gass skal takast ut i eiget prosjekt. Desse investeringane utgjorde om lag 3 mrd. kroner og er ikkje lenger del av investeringsanslaget for Edvard Grieg-prosjektet.

Goliat

Det oppdaterte investeringsanslaget for Goliat viser ein auke på 15,4 mrd. kroner frå PUD. Auken frå same rapportering i fjor er på 7,4 mrd. kroner. Hovudårsakene til kostnadsauken er høgare marknadsprisar, lengre leveringstid for utstyrspakkar, høgare råvarekostnader og valutaeffektar. I tillegg er prosjektet blitt dyrare på grunn av teknologiske utfordringar, meir omfattande planlegging og større arbeidsmengde enn venta, noko som har ført til at venta produksjonsstart no er i løpet av 2015.

Knarr

Det oppdaterte investeringsanslaget for Knarr viser ein auke på 4,3 mrd. kroner sidan PUD. Endringa frå same rapportering i fjor er 4,1 mrd. kroner. Auken skuldast hovudsakleg endra design av skipet på grunn av nye brønndata for Knarr Vest og høgare marknadsprisar. Hovudendringar i designen er utskifting av fortøyingssystem for å auke bereevna, installasjon av metanoltank og butantårn. Høgare utstyrsprisar har medverka til vesentleg auka kostnader for undervassanlegget, mens borekostnadene er reduserte. Venta produksjonsstart er medio 2015.

Martin Linge

Det oppdaterte investeringsanslaget for Martin Linge er 3,5 mrd. kroner høgare enn ved PUD. Sidan same rapportering i fjor er anslaget redusert med 58 mill. kroner. Auken sidan PUD skuldast høgare kostnader for undervassanlegget, meir omfattande engineering og ein større prosjektorganisasjon. Reduksjonen det siste året skuldast at driftskostnadene er korrigerte med oppdaterte overslag for driftsførebuingar og faktisk leigekost for lagerskipet.

Polarled

For Polarled er det ein reduksjon i investeringsanslaget på 2,6 mrd. kroner sidan PAD. Ein del av dette skuldast at ein del av prosjektet (Kristin gasseksportprosjekt) har blitt terminert. Elles har det vore betydelege innsparingar i røyrleidningsdelen av prosjektet som skuldas at prosjektet har oppnådd lågare leverandørprisar og positive synergiar med andre røyrprosjekt. Kostnadsanslaget for modifikasjonane på Nyhamna har derimot auka fordi arbeidet har fått større omfang og vekt. Dette skuldast i hovudsak manglande modning av teknisk underlag ved investeringsavgjerd. Dette har igjen fått følgjer for prosjekteringsanskaffingar og konstrusjonsarbeid.

Valemon

Valemon har ein auke i investeringsanslaget på 2,9 mrd. kroner sidan PUD. Sidan same rapportering i fjor er auken på 92 mill. kroner. Avviket frå PUD skuldast hovudsakleg auka kostnader for å sikre forlenga levetid for Heimdal-plattforma, kompensasjon til Huldra for tilgang på røyrleidningskapasitet og korrigerte overslag for leige av flotell.

Varg gasseksport

For Varg gasseksport er det ein auke i investeringsanslaget på 166 mill. kroner sidan PAD. Dette skuldast blant anna vedtak om å installere ein tilbakeslagsventil i botnen av stigerøyret frå produksjonsskipet Petrojarl Varg, og auka kostnader ved marine operasjonar grunna dårleg vêr.

Åsgard undervasskompresjon

For Åsgard Undervasskompresjon har investeringsanslaget auka med 1,3 mrd. kroner sidan PUD. Auken frå same rapportering i fjor er 719 mill. kroner, og skuldast i hovudsak kostnadsauke knytt til kompressoranlegget på havbotnen.

Prosjekt som har start produksjon etter 1. august 2013

Ekofisk Sør

Ekofisk Sør har ein reduksjon i investeringsanslaget på 800 mill. kroner sidan PUD. Endringa frå same rapportering i fjor er ein reduksjon på 398 mill. kroner. Dette skuldast effektivisering og kostnadsreduksjon oppnådd ved samordning av undervasskontraktar mellom fleire prosjekt og reduserte byggjekostnader. Reduksjonane er delvis oppvegne av auka riggkostnader. Ekofisk sør kom i produksjon hausten 2013.

Gudrun

Gudrun har 284 mill. kroner lågare investeringsanslag enn ved innlevering av PUD. Endringa frå same rapportering i fjor er ein auke på 469 mill. kroner. Auken skuldast høgare bore- og plattformkostnader, dels oppvegen av ein reduksjon i kostnader for straumkabel og røyrleidning. Gudrun vart sett i produksjon i april 2014.

Svalin

Svalin har redusert investeringsanslaget med 320 mill. kroner sidan PUD. Endringane skuldast hovudsakleg innsparingar i anleggskostnader, som følgje av god utnytting av høve til synergi mellom prosjekt og reduserte kostnader på undervassanlegg, marine operasjonar og plattformoppgraderingar. Svalin M kom i produksjon i mars 2014.

6 Kraft frå land til Utsirahøgda

6.1 Bakgrunn

Stortinget har bede regjeringa «så raskt som mulig legge fram en faglig vurdering om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet», jf. Innst. 237 S (2013–2014). I brev av 30. juni 2014 bad Olje- og energidepartementet Oljedirektoratet om å levere ei fagleg vurdering innan 15. september 2014. I dette avsnittet er det gjort greie for Oljedirektoratets vurderingar og implikasjonane av desse.

6.2 Oljedirektoratets vurdering

I si faglege vurdering peiker Oljedirektoratet på at Sverdrup-utbygginga er den største utbygginga sidan Oseberg på 1980-talet. På grunn av det store omfanget er utbygginga planlagt gjennomført i fleire byggjetrinn. Styresmaktene har vore i tett dialog med rettshavarane på Sverdrup-feltet i den tidlege fasen av prosjektet for å sikre at alle nødvendige vurderingar rundt val av utbyggingsløysing er gjort. På denne måten sikrar ein at dei samfunnsmessige interessene og omsynet til god ressursforvaltning blir tekne vare på, utan at framdrifta i prosjektet blir hindra unødvendig. Utbygginga av Sverdrup-feltet er eit betydeleg industriprosjekt og det er tale om store verdiar. Ei utsetjing vil representere betydelege samfunnsøkonomiske tap.

Første byggjetrinn har ei investeringsramme på 100-120 mrd. kroner og omfattar bygging av fire plattformer; ei bustadplattform, ei boreplattform, ei prosessplattform og ei stigerøyrsplattform. Plattformene skal knytast saman til eit feltsenter med brusamband. Kraftmottak, AC/DC-omformar og transformator for Sverdrup-utbygginga er planlagt plasserte på stigerøyrsplattforma. Hovudformålet til denne innretninga er å trekkje inn, samle og fordele produksjon frå framtidige omkringliggjande produksjonsinnretningar til prosessanlegg på feltet, og å fordele vatn til injeksjon for trykkvedlikehald ut på feltet. Eksportrøyr for olje og gass frå feltet skal òg gå herifrå. Innretninga skal designast med vekt- og plasskapasitet for blant anna å kunne møte moglege tiltak for framtidig auka utvinning. Denne fleksibiliteten er det etter Oljedirektoratets vurdering av ressursmessige omsyn viktig blir oppretthalden for det tiltenkte formålet.

Sverdrup-prosjektets første byggjetrinn er no i forprosjekteringsfasen (FEED, Front End Engineering and Design). Det betyr at prosjekteringa, for alle dei fire innretningane, er i full gang med å modnast fram til eit detaljeringsnivå som er tilstrekkeleg for å kunne ta ei investeringsavgjerd, og for å danne grunnlag for ein plan for utbygging og drift (PUD) til styresmaktene. Forprosjekteringa skal vere ferdig 15. november 2014 i høve til framdriftsplanen. Utbyggingsplanen er planlagt overlevert styresmaktene medio februar 2015.

Oljedirektoratet understrekar at dersom ein skal lykkast med å gjennomføre slike store, kompliserte prosjekt innanfor rammene når det gjeld tid, kostnader og kvalitet er det bl.a. avgjerande at forprosjekteringa er tilstrekkeleg ferdigstilt før investeringsavgjerd blir fatta og PUD levert inn. Oljedirektoratet har i oppfølginga av Sverdrup-utbygginga vore oppteke av realismen i gjennomføringsplanane. Arbeidsomfanget i prosjektet er omfattande, og Oljedirektoratet vurderer gjennomføringsplanane som ambisiøse. Problemstillingar rundt gjennomføringsplanane blir framleis følgt opp av Oljedirektoratet. Bl.a. gjeld dette at sentrale forhold som kom fram i Oljedirektoratets rapport «Vurdering av gjennomførte prosjekter på norsk sokkel» er handterte på ein god måte i prosjektet. Oljedirektoratet uttaler i si vurdering at det foreløpig verkar som at operatøren er merksam på problemstillingane og styrer prosjektet med dette for auge. Eitt av dei forholda som er påpeikte som avgjerande i denne samanhengen, vil vere å etterleve prinsippet om å unngå større designendringar i forprosjekteringsfasen.

Oljedirektoratet har vurdert ulike tekniske løysingar for å etablere ei kraft frå land-løysing til Utsirahøgda i tilknyting til første byggjetrinn for Sverdrup. Alle alternativa er vurderte opp mot nødvendig arbeidsomfang, tid som går med til utstyrsleveransar og prosjektgjennomføring, og i kor stor grad dei ulike alternativa vil påverke framdrifta i Sverdrup-utbygginga. I samband med spørsmålet om kor tidleg ei kraft frå land-løysing for området kan etablerast, blir alternativa i tillegg vurderte opp mot høvet til å optimalisere kraftløysinga og dei samla investeringskostnadene.

Oljedirektoratet skriv at det ikkje vil vere mogleg å etablere ei områdeløysing for kraft frå land allereie frå produksjonsstart av Sverdrup utan at dette fører med seg ein betydeleg risiko for at første byggjetrinn for feltet blir forseinka. Dette skuldast at ei slik løysing vil medføre eit så stort arbeidsomfang fordi dekksanlegget på den aktuelle plattforma på Sverdrup vil måtte designast på nytt. I ein allereie stram gjennomføringsplan vil dette bety at forprosjekteringa blir forseinka med 4 til 6 månader og resultere i ei samla utsetjing av Sverdrup med om lag eitt år. Ei løysing der det planlagde kraftanlegget på Sverdrup blir behalde, men der det blir lagt til rette for overføring av overskotskraft til dei andre felta, vil ikkje kunne gi nok overskotskraft til å stengje ned ein turbin på eitt av dei andre felta.1 Oljedirektoratets vurdering er òg at introduksjon av slike endringar no med stort sannsyn vil medføre forseinkingar for Sverdrups første byggjetrinn.

Når det gjeld vurderinga av kor raskt ei samordna kraft frå land-løysing til Utsirahøgda kan komme, er det direktoratets vurdering at å gjere det i samband med andre byggjetrinn av Sverdrup vil gi den minste risikoen i prosjektgjennomføringa og ha minst innverknad på produksjonen frå Sverdrup. Denne løysinga vil i tillegg gi det beste grunnlaget for å velje eit optimalisert kraftanlegg for området og med det unngå at det blir etablert ei uhøveleg dyr løysing. Det er en forutsetning for Oljedirektoratets vurdering at andre byggetrinn av Sverdrup starter opp innan 2022. Samla sett legg dette, etter Oljedirektoratets vurdering, best til rette for god ressursforvaltning. Oljedirektoratet peiker òg på at alle løysingar som involverer bygging av ei eiga innretning til havs for mottaksstasjonen for kraft frå land («hub») vil bli dyrare løysingar.

6.3 Vidare prosess

Regjeringa legg klimaforliket til grunn i arbeidet med kraft frå land og følgjer opp det Stortinget har bestemt i spørsmålet om ei samordna kraft frå land-løysing til Utsirahøgda.

Hovudmålet i petroleumspolitikken er å leggje til rette for best mogleg verdiskaping frå petroleumsverksemda og lønnsam produksjon av olje og gass i eit langsiktig perspektiv. Det er særleg viktig at utbygginga av eit stort felt som Sverdrup legg til rette for best mogleg ressursforvaltning og høgast mogleg verdiskaping. Alle aspekt ved utbygginga må sjåast i lys av dette. For å nå målet er det viktig med føreseielege rammevilkår. Det er avgjerande at ein unngår forseinkingar, kostnadsoverskridingar og kvalitetsproblem i tilknyting til store utbyggingsprosjekt. Då må blant anna forprosjekteringa vere tilstrekkeleg ferdigstilt før investeringsavgjerd blir fatta og plan for utbygging og drift blir levert inn. Det er derfor avgjerande å få avklart så raskt som mogleg eventuelle implikasjonar av Stortingets behandling av Innst. 237 S (2013–2014) for første byggjetrinn av Sverdrup.

På grunn av storleiken på Sverdrup-funnet må feltet byggjast ut i fleire byggjetrinn. Oppstartsfasen, der produksjonen frå feltet blir bygd opp til full kapasitet, vil omfatte fleire byggjetrinn. Det er ei sterk økonomisk eigeninteresse for selskapa knytt til å gjennomføre byggjetrinna i oppstartsfasen av Sverdrup så raskt som mogleg.

Dei fleste problemstillingane som er tekne opp i Innst. 237 S (2013–2014) vil departementet komme tilbake til i stortingsproposisjonen om Sverdrup-utbygginga sitt første byggjetrinn som er planlagt fremja for Stortinget våren 2015. Eitt forhold i innstillinga vil kunne gjelde det konseptvalet som selskapet har teke for første byggjetrinn og som no er i prosjekteringsfasen fram mot planlagt investeringsavgjerd/innlevering av PUD medio februar 2015. I innstillinga heiter det: «Komiteen ber regjeringen så raskt som mulig legge fram en faglig vurdering fra Oljedirektoratet om hvor raskt kabelforbindelse mellom feltene Krog, Grieg, Aasen og Sverdrup kan etableres, eventuelt om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet. Komiteen legger til grunn at denne tidsangivelsen danner grunnlaget for fastsettelse de vilkår som skal behandles i stortingsproposisjonen». Etablering av ei områdeløysing frå produksjonsstart av Sverdrup-feltet vil påverke utbyggingsplanen for byggjetrinn eitt. For raskt å få avklart spørsmålet: «… om det er mulig å etablere denne allerede fra produksjonsstart, uten at dette forsinker første byggetrinn av Johan Sverdrup-feltet.» bad departementet, i brev av 30. juni, Oljedirektoratet om å rapportere på dette faglege arbeidet 15. september.

Basert på Oljedirektoratets faglege vurdering vil etablering av ei samordna kraft frå land-løysing allereie frå produksjonsstart av Sverdrup medføre ein betydeleg risiko for at første byggjetrinn for feltet blir forseinka. Ei slik løysing vil krevje endringar i designen av plattformene no, noko som er svært viktig å unngå for å kontrollere risikoen ved prosjektgjennomføringa. Historia viser at dersom forprosjekteringa ikkje er tilstrekkeleg ferdigstilt før investeringsavgjerd blir teken og PUD levert inn, aukar risikoen for kostnadsoverskridingar, forseinkingar og kvalitetsproblem. Denne typen endringar vil òg påverke den fleksibiliteten som ligg i konseptvalet for byggjetrinn ein når det gjeld å ta vare på dei ressursmessige omsyna på ein best mogleg måte. Ei forseinking vil føre med seg betydelege samfunnsøkonomiske tap. Viktige oppdrag som leverandørindustrien kan konkurrere om vil bli utsette med tilhøyrande konsekvensar for aktivitet og arbeidsplassar.

I samsvar med Innst. 237 S (2013–2014) legg departementet Oljedirektoratets faglege vurdering til grunn for den vidare behandlinga av utbygginga. Oljedirektoratets vurderingar gir ikkje grunnlag for eit anna utbyggingskonsept for første byggjetrinn av Sverdrup enn det rettshavarane no arbeider vidare med fram mot investeringsavgjerd og innlevering av PUD. Dette betyr blant anna at Sverdrup-feltet vil bli drive med kraft frå land frå produksjonsstart og at det blir gjort tidleginvesteringar på land knytte til ei områdeløysing.

Oljedirektoratet har i si rapportering på arbeidet òg gitt sine faglege vurderingar knytte til når det tidlegast er mogleg å etablere ei kraft frå land-løysing til Utsirahøgda. I tråd med Stortingsflertallets intensjoner er det mulig å realisere en områdeløsning innan 2022. Direktoratet er tydeleg på at det er mest føremålstenleg å etablere ei områdeløysing for kraft frå land i tilknyting til andre byggjetrinn for Sverdrup som har planlagt oppstart innan 2022. Dette byggjetrinnet vil få ein eigen utbyggingsplan (PUD). Status for arbeidet med andre byggjetrinn for Sverdrup vil bli omtalt i PUD for første byggjetrinn. Regjeringa vil komme tilbake til kor raskt ei områdeløysing blir etablert og andre problemstillingar reist i Innst. 237 S (2013–2014) i stortingsproposisjonen om første byggjetrinn av Sverdrup som er etter planen skal leggjast fram for Stortinget våren 2015.

7 Olje- og energidepartementets beredskapsarbeid

Olje- og energidepartementet (OED) har det overordna ansvaret for viktige samfunnsfunksjonar og beredskapsområde knytte til kraftforsyninga. OED har ansvar og oppgåver knytte til å førebyggje skade som følgje av brot på dammar, flaum og skred. Departementet har sektoransvar for olje- og gassaktivitetane på kontinentalsokkelen og på land. Arbeidsdepartementet har regelverks- og tilsynsansvar for HMS, inkludert beredskap, i petroleumsverksemda. OED har òg ansvar for departementets eigen beredskap og for å vere budd på å ta del i sentral handtering ved nasjonale kriser.

7.1 Forsyningstryggleik for gass

Norsk petroleumsverksemd er viktig for ei påliteleg energiforsyning til Europa. Norsk gass dekkjer om lag 20 prosent av det totale europeiske gassforbruket. Departementet er på si side ansvarleg for å utforme eit ressursforvaltningssystem (rammeverk) som skal syte for ei best mogeleg forvaltning av olje- og gassressursane på norsk sokkel. Rettshavarane er gitt ansvar for utvikling, produksjon og sal av norsk olje og gass. Rammeverket er utforma for å sikre at aktørane har best mogeleg evne til å oppfylle dette.

Det er oljeselskapa og Gassco AS som har det operative ansvaret for leveransetryggleik for gass. Oljeselskapa si evne til å yte leveransetryggleik knyter seg både til enkeltfelt på sokkelen, den samla feltporteføljen til selskapa og evna deira til å sikre seg nedstraums ved kommersielle arrangement, gasslager med meir.

Gassco er som operatør for transport- og behandlingsanlegga for gass på vegner av eigarane i Gassled, underlagt petroleumslovgivinga. Forsyningstryggleik er ein integrert del av drifta deira, og risikostyring og beredskapsarbeid ein naturleg del av operatørrolla. Arbeidet er regulert av lov- og forskriftsverk, avtaler med interessentskapet Gassled og avtaler med skiparane i systemet, og Gassco si koordinerande rolle i leveransane for gass. Gassco er ansvarleg for kvaliteten på transportnettet og utfører inspeksjonar og vedlikehald.

Ved ei hending med konsekvensar for helse, miljø eller tryggleik (HMS) rapporterer operatøren til Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynet rapporterer vidare til blant anna Oljedirektoratet (OD).

7.2 Forsyningstryggleik for drivstoff

I situasjonar med større fysisk underskot på drivstoff innanlands, har OED eit ansvar. Ved eventuell svikt i tilførslene til OECD-området, blir det ytt bidrag til eventuelle IEA-initierte krisehandteringsplanar for å dempe skadeverknadene av underskotet. Aktuelt tiltak for krisehandtering nedstraums er trekk i beredskapslager av petroleumsprodukt. Oljeselskap som produserer (raffinerer) eller importerer petroleumsprodukt, er lovpålagte å halde beredskapslager tilsvarande 20 dagars normalforbruk. Ved behov, det vil seie ved ein svikt i leveransane til den norske marknaden eller på verdsmarknaden, kan styresmaktene påleggje selskapa å selje frå desse lagra.

7.3 Forsyningstryggleik for elektrisitet

Stabil og effektiv kraftforsyning er rekna som ein sentral del av Noregs kritiske infrastruktur. Tilgang på elektrisk kraft blir stadig viktigare for å kunne halde ved lag normal aktivitet i samfunnet. Stabil og sikker elektrisitetsforsyning er òg av stor verdi for å sikre kritiske samfunnsfunksjonar i krisesituasjonar, og for å halde ved lag landet si forsvarsevne under beredskap og i krig.

Det operative ansvaret for kraftforsyningsberedskapen er delegert til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er beredskapsstyresmakt etter energilova kapittel 9. NVE leier Kraftforsyningas beredskapsorganisasjon (KBO), der alle einingane i kraftforsyninga deltek.

Ved problem over kortare tid med å balansere forbruk og tilgjengeleg forsyning (effektmangel) har Statnett som systemansvarleg fullmakt til å treffe nødvendige tiltak.

Statnett har vidare ansvaret for å utgreie og utvikle nødvendige verkemiddel for å sikre momentan balanse gjennom ein svært vanskeleg kraftsituasjon (SAKS) i nær kontakt med energistyresmaktene. Forslag til tiltak skal leggjast fram for NVE for godkjenning. Statnetts tiltak er mobile gasskraftverk og energiopsjonar. Tiltaka skal berre brukast i svært vanskelege kraftsituasjonar der faren for rasjonering er stor.

Ved langvarig mangel på evne til å dekkje behovet for elektrisk kraft, kan styresmaktene innføre rasjonering, det vil seie å tvangsutkople forbruk og rekvirere produksjon. Rasjonering blir eventuelt vedteke av OED etter råd frå NVE.

7.4 Skred og vassdrag

Det operative ansvaret og gjennomføringa av statlege oppgåver knytte til å førebyggje skade som følgje av brot på dammar, flaum og skred, er delegert til NVE.

NVE har ansvar for å sjå til at tiltakshavarar planlegg, byggjer og driv vassdragsanlegg slik at tryggleiken for menneske, miljø og eigedom blir teken vare på, og at det blir utarbeidd beredskapsplanar for å handtere større hendingar. NVE kan gi pålegg til eigar av vassdragsanlegg om å gjennomføre tiltak for å avgrense skadar. NVE kan også sjølv setje i verk tiltak når det er særskilt fare for alvorleg skade.

NVE gir hjelp og rettleier kommunane med å førebyggje skadar frå flaum, erosjon og skred. Oppgåvene inneber å kartleggje og informere om fareområde, gi faglege råd og retningsliner for kommunal arealplanlegging, gi kommunar fagleg og økonomisk hjelp til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak, overvake og varsle flaum og skredfare. I tillegg gir NVE råd til kommunar og politi under beredskaps- og krisesituasjonar.

7.5 Sentral krisehandtering og departementets eigen beredskap

I «Kgl.res 15. juni 2012 – Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering (samordningsresolusjonen)» kap. IV, er det stilt krav til departementa sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap.

For å medverke til eit godt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, i både førebygging og handtering, skal Olje- og energidepartementet gjennom godt eigna beredskapsplanverk, robust organisering og hyppige og relevante øvingar, vere førebudd på å:

• møte alle typar kriser i eigen sektor effektivt og profesjonelt

• yte bistand til andre departement når det trengst

• ta rolla som leiardepartement

OEDs planverk for krisehandtering skal dekkje ulike typar kriser som OED kan bli involvert i både i sektor og ved kriser som gjeld departementet sjølv.

OED har planlagt for relevante beredskapsøvingar i 2014 og vil føre vidare dette arbeidet i 2015.

8 Sektorovergripande miljøpolitikk

Omsynet til miljø og berekraftig utvikling er og har alltid vore ein integrert del av den norske petroleums- og energiverksemda. Ei rekkje reguleringar bidrar til at det blir tatt omsyn til miljøet i alle fase av petroleumsverksemda og ved utbygging av fornybar energi.

8.1 Miljøutfordringar

Utslepp til luft

Stasjonær forbrenning, inklusive olje- og gassutvinning, står for ein monaleg del av dei norske utsleppa til luft av karbondioksid (CO₂), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiske sambindingar utan metan (nmVOC), partiklar (PM) og polysykliske aromatiske hydrokarbon (PAH).

Noreg skil seg frå andre land ved at ein stor del av det innanlandske stasjonære energiforbruket dekkes av elektrisitet, og heile det innanlandske elektrisitetsforbruket er basert på vasskraft. Elektrisitet frå vasskraft medverkar til låge luftutslepp frå den innanlandske stasjonære energibruken. Dette inneber òg at Noreg har eit snevrare grunnlag for å redusere utsleppa frå elektrisitetsproduksjon enn andre land. Utslepp frå innanlandsk energiforsyning og energi brukt til oppvarming av bygningar i 2013 var i underkant av 3 mill. tonn CO₂-ekvivalentar. Samla utgjer utslepp frå energisektoren innanlands og energi brukt til oppvarming av bygningar omlag 6 prosent av dei totale utsleppa i Noreg.

Produksjon og bruk av elektrisk kraft kan variere mykje frå år til år som følgje av variasjonar i tilsig og temperatur. I år med lågt tilsig og relativt høge prisar på elektrisk kraft vil normalt bruken av alternative energiberarar, som fyringsolje, gass og biomasse, auke. Dette er ei viktig årsak til at utsleppa frå innanlands stasjonær energibruk varierer frå år til år.

På grunn av den særeigne samansetninga av norsk økonomi og at kraftproduksjonen på fastlandet er nær utelukkande vasskraft, står verksemda på kontinentalsokkelen for ein vesentleg del av dei norske utsleppa av klimagassar. I 2013 sleppte petroleumsverksemda ut klimagassar tilsvarande 14,0 mill. tonn CO₂-ekvivalentar, inkludert utslepp frå brenning og prosessar på offshore- og landanlegg.2 Dette var ein auke på 2,1 prosent frå 2012. Auken har samanheng med auken i talet på boredøgn på felt i produksjon og i leitefasen. Ein reknar med at utslepp av klimagassar frå petroleumsverksemda vil auke fram til rundt 2017 for deretter gradvis å minke.

Utslepp av CO₂ er den største kjelda til klimagassutslepp frå petroleumsverksemda. I 2013 var utsleppa av CO₂ om lag 13,4 mill. tonn. Av andre klimagassar blei det sloppe ut om lag 27 500 tonn metan (CH₄).

Petroleumsverksemda sleppte i 2013 ut 52 200 tonn NOx (nitrogenoksid), ein auke på om lag 9 prosent frå 2012. Utsleppa av NOx frå petroleumsverksemda tilsvara om lag 32 prosent av dei totale NOx-utsleppa i Noreg. Gassbrenning i turbinar, fakling av gass og dieselbruk på innretningane på kontinentalsokkelen er sentrale utsleppskjelder for NOx.

Olje- og gassutvinning står for i overkant av ein fjerdedel av dei samla norske nmVOC-utsleppa (flyktige organiske sambindingar utan metan), med utslepp i 2013 på 37 400 tonn. Sidan starten av 2000-talet er utsleppa av nmVOC frå petroleumsverksemda sterkt reduserte. Utsleppsreduksjonane er oppnådde som følgje av installering av anlegg for fjerning og gjenvinning av oljedamp på lagerskip og skytteltankarar.

Utsleppa av CO frå olje- og gassutvinning tilsvara i 2013 om lag 11 000 tonn – ein auke på 500 tonn frå 2012. Det blei i 2013 sloppe ut om lag 930 tonn SO₂.

Utslepp til sjø

Dei siste åra har petroleumsverksemda gjennomført omfattande tiltak for å redusere utsleppa til sjø. Petroleumsindustrien har investert milliardar og har gjennomført tiltak som har redusert utsleppa betydeleg. Utslepp av tilsette miljøfarlege kjemikaliar frå norsk sokkel er reduserte med over 99 prosent dei siste ti åra. Nullutsleppsmålet blir rekna som oppnådd for tilsette kjemikaliar.

Utsleppa til sjø frå petroleumsverksemda stammar i hovudsak frå den regulære drifta. Produsert vatn følgjer med oljen opp frå reservoaret og inneheld naturleg førekommande stoff frå reservoaret og restar av tilsette stoff. Det produserte vatnet blir reinsa før utslepp til sjø eller injisert igjen i undergrunnen. Det er ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som følgje av utslepp av produsert vatn på norsk sokkel. Borekaks som inneheld olje og borevæske stod tidlegare for ein vesentleg del av oljeutsleppa frå aktiviteten. Den blir no injisert i eigna reservoar, eller teken til land for vidare behandling. Ein sideeffekt av å injisere produsert vatn og oljehaldig borekaks/-væske er auka energibruk og dermed utslepp til luft. Ilandføring av borekaks/-væske aukar transportbehovet og omfanget av avfallsbehandlinga på land.

Det er venta at voluma av produsert vatn vil auke fram mot 2015. Dette fordi dei store felta på norsk sokkel produserer meir vatn når dei blir eldre.

Akutte utslepp til sjø

Petroleumsverksemda har, i dei 40 åra med verksemd på norsk sokkel, ikkje ført til store akutte utslepp av olje som har nådd land, og talet på utslepp på over 1 kubikkmeter (m³) er avgrensa.

Det totale volumet av akutte utslepp av olje til sjø i 2013 var på 47 m³, der seks utslepp var over 1 m³. Desse representerte ein masse på 40,8 tonn. Styresmaktene har pålagt industrien å gjere risikoanalysar og å gjennomføre aktivitetane slik at risikoen for akutte utslepp er så låg som mogleg.

Det er ikkje påvist skadelege effektar på miljøet som følgje av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda på norsk sokkel.

Inngrep

Vassdragsutbyggingar og andre energirelaterte utbyggingar, som til dømes nettutbyggingar, fører med seg inngrep i natur- og kulturmiljø. Kring ein tredel av vassdraga i Noreg er påverka av kraftproduksjon. Dei siste åra har ein større del av auken i produksjonen av fornybar energi komme frå små vasskraftverk (opp til 10 MW). I tida framover vil ein òg kunne sjå ein auke i bygging av vindkraftverk.

Ved utnytting av fornybare energikjelder, og ved bygging av kraftleidningar, står ein ovanfor viktige avvegingar. Vegar, kraftleidningar og andre installasjonar i tilknyting til vind- og vasskraftverk vil påverke økosystem, naturverdiar og naturopplevingar. Ved utbygging av ny produksjon og nye kraftoverføringar er det viktig å finne dei beste løysingane ut frå ei heilskapleg avveging av miljø- og samfunnsomsyn.

8.2 Regjeringas miljøpolitikk på petroleums- og energiområdet

Regjeringa vil føre ein ambisiøs nasjonal klimapolitikk med ei langsiktig omstilling av Noreg til eit samfunn med låge utslepp innan 2050. Noreg har stor vasskraftproduksjon, og er blant verdas største eksportørar av olje og gass. Regjeringa vil foreine Noreg si rolle som stor petroleumsprodusent med ambisjonen om å vere ein leiande miljø- og klimanasjon. Noreg skal vere ein føregangsnasjon på miljø- og klimavennleg energibruk og produksjon.

Det er mogleg å auke miljø- og klimavennleg energiproduksjon, og energien kan brukast meir effektivt. For å styrkje utviklinga av fornybar kraftproduksjon og effektiv bruk av energi er det grunnleggjande å ha langsiktige og stabile rammevilkår.

Regjeringa vil fremje effektiv, klima- og miljøvennleg energiproduksjon, og samtidig sikre ei berekraftig forvalting av kyst- og vassdragsnaturen. Det er eit viktig mål å syte for at den auka utbygginga av fornybar kraft skjer utan at naturmangfald eller store landskapsverdiar går tapt.

Forsking og utvikling på fornybare energikjelder, miljø- og klimavenlege energiteknologiar og energieffektivisering er viktig for å nå måla. Forsking og teknologiutvikling medverkar òg til å gjere petroleumsverksemda meir miljøvenleg. Kunnskap og kompetanse i petroleums- og energisektoren må bli brukt til å utvikle teknologi og løysingar som reduserer naturinngrep og utslepp av klimagassar.

Kostnadseffektiv verkemiddelbruk er eit berande prinsipp for forvaltinga av petroleumsressursane i Noreg. Derfor har petroleumssektoren i Noreg betalt CO₂-avgift sidan 1991 og i tillegg vore ein del av det europeiske kvotesystemet for CO₂ sidan 2008.

Sidan 1996 har kraft frå land vore vurdert i samband med alle nye eller reviderte utbyggingsplanar. I dag er det fleire felt som får heile eller delar av kraftforsyninga frå land. I 2012 kom om lag 48 prosent av den norske gasseksporten frå felt med kraftforsyning frå land.

Eit sentralt mål i regjeringas politikk for å redusere klimagassutslepp er å medverke til å utvikle kostnadseffektive teknologiar for CO₂-handtering. Regjeringa har bestemt at det skulle utarbeidast ein strategi for arbeidet med CO₂-handtering, denne er omtala under punkt 4 i Del III. Regjeringa sine tiltak omfattar ei stor breidde av aktivitetar. Strategien inkluderer forsking, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO₂ og internasjonalt arbeid for å fremje CO₂-handtering. Blant desse tiltaka er ei vidare satsing på teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad, CLIMIT-programmet og vidare arbeid med kartlegging av om det er mogleg å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg i Noreg.

8.3 Departementets arbeid med miljø og klima

8.3.1 Fangst og lagring av CO₂

Regjeringa prioriterer arbeidet med å utvikle teknologiar og løysingar som kan medverke til å redusere klimagassutsleppa høgt. Arbeidet med å utvikle kostnadseffektive løysingar for fangst og lagring av CO₂ er ei viktig del av denne satsinga.

Regjeringa sine tiltak omfattar eit breitt spekter av aktivitetar. Strategien inkluderer forsking, utvikling og demonstrasjon, arbeidet med å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg, transport, lagring og alternativ bruk av CO₂ og internasjonalt arbeid for å fremje CO₂-handtering.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM) står sentralt i denne satsinga. Målet med teknologisenteret er å skape ein arena for målretta utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. I tillegg er det eit mål å medverke til å spreie kunnskap og erfaringar internasjonalt slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduserast, og å medverke til å auke aksepten for CO₂-handtering som eit viktig klimatiltak. TCM vart offisielt opna i mai 2012. Gassnova arbeider med planar for korleis ein kan nytte og vidareutvikle TCM på ein best mogleg måte.

CLIMIT-programmet for forsking, utvikling og demonstrasjon og ordninga med forskingssenter for miljøvennleg energi (FME) vil òg spele viktige roller i statens arbeid med CO₂-handtering, jf. kap. 8.3.4.

Regjeringa vil arbeide vidare med å kartleggje om det er mogleg å realisere fullskala demonstrasjonsanlegg for CO₂-handtering i Noreg. Vidare vil regjeringa fortløpande vurdere kva moglegheiter for fullskala demonstrasjon av CO₂-handtering som finst i utlandet. Regjeringa vil vurdere verkemiddel og gjennomføre studiar av moglege fangstprosjekt i Noreg og moglege løysingar for transport og lagring frå potensielle fangstprosjekt. Det er svært viktig at dei første anlegga er eigna referanseprosjekt som kan gi mest mogleg læring og medverke til vidare spreiing av storskala CO₂-handteringsprosjekt internasjonalt.

Oljedirektoratet ferdigstilte i 2014 eit CO₂-lagringsatlas for norsk kontinentalsokkel. Dette arbeidet blei starta i 2011.

Olje- og energidepartementet har sidan 2008 leia arbeidet med oppfølginga av handlingsplanen for å fremje utvikling og bruk av CO₂-handtering internasjonalt. Dette arbeidet har òg i 2013 vore høgt prioritert frå departementet si side. Målsetjinga for arbeidet er å få aksept for fangst og lagring av CO₂ som eit viktig klimatiltak, å etablere ei brei forståing for reduksjonspotensialet som følgjer av teknologien og å medverke til at teknologien blir teken i bruk utanfor Noreg. Noreg har med Sleipner- og Snøhvit-prosjekta viktig erfaring med lagring av CO₂.

Det er oppretta ei rekkje regionale og internasjonale samarbeid der Noreg ved Olje- og energidepartementet deltek. Mellom anna deltek departementet i North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum og The 4-Kingdom Initiative. Vidare samarbeider Noreg tett med EU og deltek i ei rekkje av EUs organ og fora, retta mot mellom anna utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂ i tillegg til generelt å fremje CO₂-handtering som eit klimatiltak.

8.3.2 Energi og vassdrag

Energiomlegging, energi- og klimateknologisatsing

Etableringa av Enova og Energifondet i 2001 har vore ein viktig del av arbeidet for ei langsiktig og miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Gjennom Stortinget si handsaming av Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, har Enova fått eit utvida mandat, jf. Innst. 390 S (2011–2012). Mellom anna skal Enova forvalte ei satsing på klimateknologi. Målet med satsinga er å redusere klimagassutslepp og støtte opp under utviklinga av energiomlegging på lang sikt gjennom å utvikle og ta i bruk teknologiar som kan medverke til dette. Det er lagt til grunn at satsinga blir retta inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologiar nær marknadsintroduksjon. Mellom anna skal Enova kunne gi støtte til investeringar i fullskala produksjonslinjer i industrien.

Det er fleire tiltak som, saman med satsinga gjennom Enova, er med på å byggje opp under ei miljøvennleg omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Kvotesystemet og CO₂-avgiftene er viktige. Fleire andre miljøavgifter og særavgifter knytte til energi medverkar òg til å påverke energibruken. Det er innført energistandardar og energimerkeordningar for ei rekkje produkt. Det er òg innført strenge forskrifter med krav til energibruken i nye bygg og ved større rehabiliteringar, og det er innført krav om energimerking ved sal, utleige, og nyoppføring av bygningar. Enova si verksemd grensar opp mot og kompletterer dei andre delane av verkemiddelapparatet. Enova samarbeider med blant anna NVE, Statnett SF, Miljødirektoratet, Innovasjon Noreg og Noregs forskingsråd for å sikre ei god koordinering av verkemiddelapparatet.

I løpet av 2013 har Enova inngått nye avtaler som gir eit venta (kontraktfesta) energiresultat på om lag 1,4 TWh/år. Det blei inngått avtaler om fornybar varmeproduksjon på til saman 420 GWh/år i 2013. Gjennom støtte til tiltak i yrkesbygg blei det inngått avtaler med eit venta resultat på om lag 481 GWh/år. For industriverksemder og anlegg blei det i 2013 kontraktfesta resultat på til saman 369 GWh/år. For Enova sit bustadprogram blei det kontraktfesta resultatet på 76 GWh/år. På området ny teknologi blei det oppnådd eit resultat på 56 GWh/år.

Då ein stor del av den stasjonære energibruken er basert på vasskraft har Noreg i høve til andre land relativt låge utslepp av klimagassar frå den innanlandske bruken av energi. Utsleppa av klimagassar frå denne delen av energisektoren (energiforsyning, oppvarming i hushald og oppvarming i andre næringar) var på 3 mill. tonn CO₂-ekvivalentar i 2012, eller 5,7 prosent av dei samla norske utsleppa. Utsleppa i 2013 var om lag uendra samanlikna med 2012. Bruken av fyringsolje har minka dei siste åra og resultert i reduserte utslepp. Dei viktigaste elementa i politikken for å avgrense bruken av olje i stasjonær energiforsyning generelt, og for å redusere utslepp av CO₂ spesielt, er avgifter og kvotar på bruk av fossile brensel. Grunnavgifta på mineralolje blei auka med over 50 prosent frå og med 1. januar 2014. I tillegg er støtteordningar i regi av Enova viktige. Enova støttar utbygging av fjernvarme og lokale energisentralar, som både erstattar eksisterande oppvarmingsbehov og dekkjer nytt behov som oppstår ved nybygg. I nokre tilfelle kan varmen erstatte oppvarming frå olje, i andre tilfelle frå elektrisitet og andre energiberarar. Samla sett estimerer Enova at dei i 2013 støtta varmeprosjekt og energibrukprosjekt som er venta å medverke til eit redusert oljeforbruk på 19 063 tonn pr. år når prosjekta er gjennomførte. Dette svarer til reduserte utslepp på om lag 60 400 tonn CO₂ pr. år. Prosjekt støtta av Enova medverkar òg til reduserte utslepp av andre klimagassar enn CO₂. Enova har estimert at dei samla direkte utsleppsreduksjonane knytte til alle energiresultata for 2013 var 114 000 CO₂-ekvivalentar, der 13 500 tonn CO₂ ekvivalentar av reduksjonen kom frå bedrifter i kvotepliktig sektor.

Straumkundar skal få installert nye avanserte måle- og styringssystem (AMS) i åra framover. Nettselskapa skal ha avslutta utrullinga av AMS innan 1. januar 2019. Dei nye straummålarane registrerer straumforbruket kvar time og sender automatisk informasjon om forbruket til nettselskapet. Dette gir ei meir nøyaktig avrekning av forbruket og er dessutan venta å gjere kundane meir merksame på sitt eige straumforbruk. AMS kan òg gi straumkundane betre høve til å styre eige bruk og tilpasse straumbruket til variasjonar i straumprisen. AMS vil gjere det mogleg for nettselskap, kraftleverandørar og andre å tilby ulike tilleggstenester som utnyttar AMS-målarane. Det kan vere snakk om avtaler som inneber automatisk avgrensing av effektuttak, til dømes avtale om å kople ut tank for varmtvatn eller varmekablar i topplasttimar. AMS vil gi nettselskapa betre datagrunnlag slik at dei kan optimalisere drifta og investeringane i nettet.

Målet i EU er etter fornybardirektivet 20 prosent fornybar energi i 2020. Noreg har teke på seg ei plikt til å auke til 67,5 prosent fornybar energi i 2020. Dette er den klart høgaste fornybargraden i Europa. SSB har rekna ut at Noreg hadde 64,5 prosent fornybar energi i 2012.

Direktivet pålegg alle land å leggje fram ein nasjonal handlingsplan som viser korleis dei skal nå sine nasjonale mål. Den norske handlingsplanen blei sendt til ESA i juni 2012. Handlingsplanen skildrar korleis Noreg skal nå målet på 67,5 prosent.

Eit viktig verkemiddel for å nå vårt mål på 67,5 prosent under fornybardirektivet er den sams norsksvenske marknaden for elsertifikat. Ordninga med elsertifikat starta opp 1. januar 2012. Det samla målet for ny fornybar elektrisitet i den sams elsertifikatmarknaden er 26,4 TWh i år 2020. Noreg og Sverige er ansvarlege for å finansiere halvparten av målet kvar, uavhengig av kor produksjonen kjem. Av produksjonen som inngår i målet på 26,4 TWh er det pr. 1. juli 2014 godkjent anlegg med ein normalårsproduksjon tilsvarande 7,9 TWh. Av dette er anlegg med ein normalårsproduksjon på 1,2 TWh bygde i Noreg og anlegg med ein normalårsproduksjon på 6,7 TWh bygde i Sverige. I Noreg er det i tillegg godkjent anlegg under overgangsordninga med ein normalårsproduksjon på 0,7 TWh.

Departementet har motteke søknad frå Statnett om konsesjon for tilrettelegging av kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia. Nye utlandssamband skal etablerast i den grad dei er samfunnsøkonomisk lønnsame. På lik line med andre kraftoverføringsanlegg krev utanlandssamband viktige avvegingar med omsyn til miljøet. Sambanda har òg ein verknad på kraftsystema i landa vi knyter oss til.

Miljøomsyn ved vassdrags- og energiverksemd

Miljøomsyn i samband med vassdrags- og energiverksemda er teke vare på gjennom sektorlovgivinga, plan- og bygningslova, forureiningslova, naturmangfaldlova og vassforskrifta.

Det har vore aukande interesse for utbygging av vasskraft, vindkraft og kraftleidningar dei siste åra. Kapasiteten i konsesjonsbehandlinga i NVE er styrkt monaleg sidan 2005. Ein stor auke i talet på søknader gjer det viktig å sjå prosjekta i samanheng for å finne dei totalt sett beste løysingane. Det blir derfor søkt å få til ei mest mogleg samordna behandling av prosjekt i same område.

NVE sitt miljøtilsyn kontrollerer at miljøkrav som er fastsette i konsesjonar blir etterlevde, både i anleggs- og driftsfasen. Ei viktig oppgåve er òg godkjenning og oppfølging av detaljplanar for vassdrags- og energianlegg. Miljøtilsynet har i 2013 til saman gjennomført 195 stadlege inspeksjonar av konsesjonsgitte vassdragsanlegg. Det blei i 2013 gjennomført sju stadlege inspeksjonar av konsesjonsgitte energianlegg (kraftleidningar, vindkraftverk og transformatorstasjon).

Verneplan for vassdrag er viktig for å sikre eit representativt utval av vassdragsnaturen i landet. Vernet gjeld først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiane skal òg takast omsyn til ved andre inngrep. Ved den avsluttande suppleringa av Verneplanen, jf. St.prp. nr. 53 (2008–2009), blei det som ledd i vern av Vefsna fastsett at det skulle etablerast eit planprosjekt i vassdraget. Prosjektet, som no er avslutta, har sett på moglegheitene for mindre, skånsam kraftproduksjon i sidevassdrag, der dette ikkje er i strid med verneverdiane. OED og KLD har støtta prosjektet.

Kunnskap og systematisk oversyn over viktige område for truga arter og naturtypar er ein føresetnad for å stanse tapet av norsk naturmangfald. OED og NVE medverka i arbeidet med Nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald og Artsdatabanken. Føremålet med programmet er å tette hol i kunnskapen og medverke til at data over naturmangfald blir samla i nasjonale databasar.

Gjennomføringa av EUs vassdirektiv med tilhøyrande forvaltingsplanar er viktig for å fremje ei heilskapleg forvaltning av vassressursane, og OED vil saman med NVE medverke aktivt til dette. I 2013 har NVE gitt innspel til tiltaksanalysane og vore med og kvalitetssikra forslag til tiltak frå andre. Vidare har NVE ei rolle i oppfølging av godkjente forvaltningsplanar og utvikling av nasjonalt verktøy og rettleiing. NVE har delteke med kunnskap om vassdraga, relevante miljøtiltak, hydrologisk overvaking og oversikt over konsesjonsvilkår. Departementet har i 2013 medverka til forsking innan miljøkonsekvensar og miljøtiltak i regulerte vassdrag.

I 2012 sette OED og Miljøverndepartementet (no Klima- og miljødepartementet) i verk ein gjennomgang av reguleringskonsesjonar som kan reviderast. Dette arbeidet har munna ut i eit fagleg råd frå NVE og Miljødirektoratet med ei oversikt over vassdrag og reguleringskonsesjonar som er slik innretta at den samfunnsmessige verdien av sterkare miljøomsyn i eventuelle framtidige pålegg, er vurdert til å vere større enn det samfunnsmessige tapet knytt til redusert produksjon. Rapporten frå dei to direktorata blei levert til departementa i september 2013.

Havvind

Stortinget vedtok i 2010 lov om fornybar energiproduksjon til havs. Fornybar energiproduksjon kan etablerast etter at staten har opna bestemte område for søknader om konsesjon. Opning av areal skal baserast på konsekvensutgreiingar for å sikre at alle relevante tilhøve blir vurderte i ein tidleg fase. Våren 2011 fastsette OED program for strategiske konsekvensutgreiingar, og NVE fekk i oppdrag å gjennomføre utgreiingane. Dei strategiske konsekvensutgreiingane blei leverte til departementet i januar 2013 og deretter sendt på høyring.

Gjennom ordningar i Forskingsrådet og Enova blir det gitt støtte til forsking, utvikling og demonstrasjon av nye teknologiar for fornybar energiproduksjon til havs.

8.3.3 Petroleumsverksemda

Omsyn til miljø er ein integrert del av forvaltinga av dei norske petroleumsressursane. Miljøreguleringar skjer på alle stadium av verksemda; frå vurdering av om eit område skal opnast for petroleumsverksemd, ved leiting, ved vurdering av korleis eit felt skal byggjast ut, ved spesifikke løyve knytte til drifta av feltet, ved årlege endringar av desse og fram til avslutting av produksjon og disponering av innretningane. Dette sikrar eit omfattande system der alle relevante styresmakter er med.

Utsleppa frå petroleumsverksemda i Noreg blir regulert gjennom fleire lover, mellom anna petroleumslova, CO₂-avgiftslova, særavgiftslova, klimakvotelova og forureiningslova. Oppdateringar av forvaltingsplanar og nye konsekvensutgreiingar med oppdatert kunnskap, gjer at ei avgjerd kan treffast på eit best mogleg faktagrunnlag. Høyringsrundar gir alle aktørar høve til å bli høyrde. I tillegg har styresmaktene høve til å treffe enkeltvedtak, til dømes ved godkjenning av utbyggingsplanar.

Utsleppa frå petroleumssektoren til luft er stort sett avgassar frå brenning av gass i turbinar, fakling av gass og brenning av diesel. Desse avgassane inneheld mellom anna CO₂ og NOx. Andre stoff som blir sleppte ut er nmVOC, metan (CH₄), karbonmonoksid (CO) og svoveldioksid (SO₂).

I samsvar med dei overordna prinsippa for klimapolitikken i Noreg er petroleumssektoren omfatta av sterke økonomiske verkemiddel som CO₂-avgift og EU sitt klimakvotesystem (EU-ETS). Samla gjer desse at næringa betaler ein høg pris på utslepp som legg til rette for kostnadseffektive utsleppsreduksjonar. Vidare må selskapa betale avgift for sine utslepp av NOx eller slutte seg til miljøavtala mellom den norske stat og næringsorganisasjonane. Mange utsleppsreduserande tiltak frå petroleumssektoren har derfor allereie blitt gjennomførte.

Ved behandlinga av Innst. S. nr. 114 (1995–1996) vedtok Stortinget at det ved alle nye feltutbyggingar skal leggjast fram ei oversikt over energibehov og kostnadene ved å nytte kraft frå land framfor gassturbinar. Kraft frå land skal vurderast av operatøren og følgjast opp av myndigheitene i samanheng med behandling av kvar enkelt ny plan for utbygging og drift. Ein føresetnad for ei løysing med kraft frå land er at det kan skje utan negative effektar på kraftsystemet. Samtidig må ein ta i vare naturmangfaldet og omsynet til tiltakskostnadene.

Det er for fleire felt vedteke å dekkje energibehovet med kraft frå land. Felta Ormen lange, Snøhvit, Troll, Gjøa og Valhall får alle kraft frå land i dag. I tillegg vil Martin Linge og Goliat få kraft frå land når desse kjem i produksjon. I 2012 kom om lag 48 prosent av den norske gasseksporten frå felt med kraftforsyning frå land. Johan Sverdup-feltet vil bli forsynt med kraft frå land frå produksjonsstart. Det blir vidare arbeidd med ei områdeløysing for kraft frå land til Utsirahøgda.

I Noreg blir brenning av gass i fakkel berre tillate når det er nødvendig av tryggleiksgrunnar. Tillating til slik brenning blir gitt etter løyve frå Olje- og energidepartementet. Fakling stod i 2013 for om lag 12 prosent av CO₂-utsleppa frå petroleumsverksemda.

8.3.4 Forsking og utvikling

Regjeringa si satsing på forsking og utvikling (FoU) i energi- og petroleumssektoren er eit sentralt element i ambisjonen om at Noreg skal vere ein føregangsnasjon innan miljøvenleg energibruk og -produksjon. Satsinga medverkar til å utvikle og ta i bruk nye teknologiar og løysingar og til ei effektiv og berekraftig utnytting av dei norske energi- og petroleumsressursane. Samtidig skal støtte til FoU auke moglegheitene for norsk næringsliv og kompetanse til å konkurrere i ein internasjonal marknad innan miljø- og klimavenlege energiløysingar.

OED er den største bidragsytaren når det gjeld finansiering av miljø- og klimarelevant forsking gjennom Noregs forskingsråd.

Energiforsking

Satsinga på energiforsking skal medverke til ei effektiv utnytting av nasjonale energiressursar og til ein effektiv, robust og miljøvenleg kraft- og energiforsyning i Noreg. Vidare vil ei satsing på FoU vere med på å utvikle miljøvenlege produkt, tenester og prosessar, mellom anna nye teknologiar for fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-handtering. Den offentlege satsinga på energiforsking skal òg medverke til å byggje opp kunnskap og kompetanse av samfunnsfagleg karakter, eksempelvis om effektar av klimaendringar på energiområdet (auka nedbør, flaum, redusert oppvarmingsbehov, etc.).

Energi21 er styresmaktene og energibransjen sin strategi for FoU i energisektoren. Strategien tek utgangspunkt i dei hovudmåla styresmaktene har for satsing på FoU innan energisektoren, der utvikling av ny teknologi for å avgrense energibruken og produsere meir miljøvenleg energi på ein effektiv måte står sentralt. Dette er òg nedfelt i mandatet til styret for Energi21. Ein revidert Energi21-strategi blei lagt fram hausten 2014. Den reviderte strategien er noko meir spissa enn strategien frå 2011. Vasskraft og fleksible energisystem er løfta fram som to viktige tilrådde satsingsområde. Dei andre prioriterte innsatsområda er solkraft, havvind, energieffektivisering og CO₂-handtering.

ENERGIX er Forskingsrådet sitt store, målretta program innan fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk, og miljø- og klimavenleg transport. Programmet skal medverke til utviklinga av eit heilskapleg energisystem som tek omsyn til berekraft og naturmiljøet. Programmet hadde sitt første år i drift i 2013 og fekk finansiering frå seks departement. Om lag to tredelar av det samla budsjettet blei finansiert av OED. ENERGIX hadde i 2013 ein portefølje på 290 prosjekt.

Noreg har teke ei internasjonalt leiarrolle i utviklinga av teknologi for CO₂-handtering. CLIMIT er det offentlege støtteprogrammet for FoU og demonstrasjon av teknologiar for fangst og lagring av CO₂ frå fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet er administrert av Gassnova SF i samarbeid med Noregs forskingsråd. CO₂-handtering har potensial til å bli eit av dei viktigaste globale klimatiltaka, men det er mange spørsmål som må løysast. På kort sikt er CLIMIT retta mot å kvalifisere og få ned kostnader knytte til CO₂-handtering og etablere metodar for sikker geologisk lagring av CO₂. På sikt vil det vere viktig å kunne betre eller utvikle teknologiar med potensial for høgare verknadsgrad og lønsemd.

Forskingssentra for miljøvenleg energi (FME) har som føremål å samle dei beste forskingsmiljøa i landet om ei felles satsing på utvalde tema på energiområdet. Senter er etablerte innan fangst og lagring av CO₂, vindkraft til havs, meir effektiv energibruk i bygningar, solceller, bioenergi og miljøriktig utvikling av fornybar energi og energipolitikk. Ti av dei totalt elleve sentra er finansierte med løyvingar frå OED. Midtvegsevalueringa frå 2013 konkluderte med at utviklinga ved sentra så langt har vore imponerande og at ordninga har resultert i forsking på høgt internasjonalt nivå.

Petroleumsforsking

Satsinga på FoU og kompetansebygging i petroleumssektoren er viktig for å sikre ei effektiv og miljøvenleg utnytting av petroleumsressursane og samtidig medverke til utvikling av den norske petroleumsnæringa som vår fremste høgteknologiske kunnskapsindustri. Satsinga medverkar til å byggje opp kunnskap om og til utvikling av nye, meir miljøvenlege teknologiar og løysingar. Den nasjonale teknologistrategien for petroleumsverksemda i Noreg, OG21, vart etablert i 2001. Strategien blei revidert i 2012 og har betydeleg merksemd mot klima i den offentleg finansierte petroleumsforskinga. OG21 legg vekt på energieffektive og utsleppsreduserande løysingar i den nasjonale petroleumsforskinga. Fire teknologiområde er trekte fram i OG21-strategien:

• Energieffektiv og miljøvennleg berekraftig teknologi.

• Leiting og auka utvinning.

• Kostnadseffektiv boring og intervensjon.

• Framtidas teknologi for produksjon, prosessering og transport.

PETROMAKS 2 har ei viktig rolle i miljø- og klimarelevant forsking gjennom Noregs forskingsråd. Programmet har som hovudmål å medverke til auka verdiskaping for samfunnet ved at norske petroleumsressursar blir utvikla og nytta optimalt innanfor miljømessig forsvarlege rammer. Gjennom grunnleggjande og anvendt forsking skal programmet medverke til ny kompetanse og innovasjonar som mellom anna skal føre til meir energieffektive løysingar, redusert miljøpåverknad og reduserte klimagassutslepp frå petroleumverksemda på norsk sokkel. Ei undersøking frå 2012 viser at om lag 80 prosent av prosjekta i PETROMAKS-porteføljen har positive miljø- og klimaverknader.

I 2013 vart eit nytt forskings- og kompetansesenter for utfordringar knytte til offshoreaktivitetar i Arktis skipa. Universitet i Tromsø er sete for satsinga. Eit hovudmål er å utvikle meir miljøvennleg teknologi for leiting etter olje og gass. Det vert òg lagt vekt på å skaffe ny kunnskap om økosystema for å analysere miljøpåverknad og miljørisiko.

I 2013 vart òg eit nytt forskingssenter for auka utvinning tildelt Universitetet i Stavanger. IRIS og IFE deltek som forskingspartnarar. Senteret vil utvikle metodikk for å kunne velje dei beste og mest effektive injeksjonsmetodane for ulike felt. Utvikling av teknologi og kunnskap for auka oljeutvinning har både ein viktig ressursmessig, men òg miljømessig, effekt. Når ein skal få mest mogleg ut av eksisterande felt, er det naudsynt å bruke energieffektive metodar og finne fram til injeksjonsmetodar som ikkje inneheld kjemikaliar som kan skade miljøet.

OED løyvde også i 2013 midlar til forskingsprogrammet PROOFNY, som ser på langtidsverknader av utslepp til sjø frå petroleumsverksemda. I tillegg finansierer OED, i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Norsk olje og gass, sjøfuglprogrammet SEAPOP. Programmet skaffar fram grunnleggjande kunnskap om norsk sjøfugl og kartlegg og overvakar sjøfuglbestandar i Noreg.

9 Utgreiing om likestilling og oppfølging av IA-avtala

Likestillingslova pålegg offentlege styresmakter skjerpa aktivitetsplikt for å fremje likestilling mellom kjønna på alle samfunnsområde. Olje- og energidepartementet (OED) har tidlegare gått gjennom alle budsjettområda i departementet, og utført ei vurdering av likestillinga innanfor departementet sine budsjettområde. Departementet har ikkje funne løyvingar som eignar seg for spesielle kjønns- og likestillingsanalysar.

Olje- og energidepartementet

I OEDs tilpassingsavtale er det nedfelt at departementet skal leggje vekt på å stimulere likestillingsarbeidet på dei områda der departementet er involvert som arbeidsgivar, blant anna:

• Avdelingsleiarane har eit særleg ansvar for at likestillingsarbeidet blir følgt opp i eiga avdeling. Den enkelte leiaren skal medverke til at kvinner og menn får likeverdige arbeidsoppgåver og høve til fagleg og personleg utvikling i departementet.

• Kompetansegivande oppgåver og tiltak skal fordelast slik at det medverkar til likestilling mellom kvinner og menn i OED. Verksemda vil ved samansetjing av interne arbeidsgrupper arbeide for så jamn kjønnssamansetjing som mogeleg.

• Verksemda skal ha ein lønnspolitikk som medverkar til å fjerne eventuelle kjønnsrelaterte lønnsforskjellar på alle nivå. Før dei lokale forhandlingane skal det utarbeidast ei oversikt over lønnsendringar i verksemda siste år, fordelt på kjønn. Oversikta skal gjerast tilgjengeleg for partane ved forhandlingane.

• Omsynet til likestilling skal vere eitt av kriteria som blir lagt til grunn ved rekruttering til ledige stillingar.

• OED sin årlege personalstatistikk skal gi oversikt over aktuelle likestillingsrelaterte spørsmål i departementet.

Likestillingstillitsvalt blir valt av tenestemannsorganisasjonane i OED. Vedkommande skal sjå til at Tilpassingsavtala, Likestillingslova og Hovudavtala blir følgt opp.

Oljedirektoratet

Likestillingsperspektivet blir frå Oljedirektoratet (OD) si side jamleg fokusert i personalpolitikk, lønnspolitikk og tilpassingsavtale. Arbeidet for likestilling er ein integrert del av verksemda.

• Det skal i tilsetjingsprosessar rettast merksemd mot å halde ved lag ei jamn fordeling mellom kvinner og menn ved rekruttering til OD. Kandidatar med annan etnisk bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjonsevne skal få særleg fokus.

• Etatsleiar skal oppmode endå sterkare aktuelle kvinner til å melde si interesse for direktørfunksjonar.

• Kollektiv leiing skal ha endå sterkare fokus på den einskilde sin faglege utviklingsplan ved bemanning av lag. Kollektiv leiing skal i aktuelle tilfelle oppmode kandidatar til å melde interessa si for å gå inn i aktuelle lag i tråd med den faglege utviklingsplanen. Kollektiv leiing og fagkoordinatorar skal fokusere likestillingsaspektet ved bruk av opplæringsmidlar. Kollektiv leiing har temaet likestilling som årleg fokus.

• Kollektiv leiing skal ha fokus på å finne årsaker til dokumenterte lønsforskjellar mellom kvinne/mann med tanke på å justere lønsnivået der det finst grunnlag for å gjere det.

• Det blir gjennomført jamlege arbeidsmiljøundersøkingar og medarbeidarsamtalar.

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorats (NVE) arbeid med likestilling og mangfald er forankra i NVEs interne regelverk. Det er NVEs mål å ha eit arbeidsmiljø som sikrar at NVE held på dei beste tilsette uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering eller alder.

NVE har tiltak for å sikre likestilling og hindre diskriminering; ved rekruttering, ved tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, ved tilrettelegging ved graviditet, foreldrefråvær og andre omsorgsoppgåver, ved seniorpolitikk og ved lønnsforhold.

Leiarar får opplæring av HR-eininga i arbeidet for likestilling og mot diskriminering. Tiltak og retningslinjer er forankra i NVEs leiing og blir jamleg reviderte og følgde opp av HR-eininga, som bl.a. utfører kontrollar og målingar, og i nært samarbeid med tenestemannsorganisasjonane.

Departementet og etatane har vurdert om det er forhold på arbeidsplassane som kan fungere som barrierar mot likestilling, både for arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. På bakgrunn av desse vurderingane er det sett i gang eller planlagt ulike tiltak for å sikre likestilling. Det er blant anna sett på rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, forfremjingar, høve til utvikling o.a.

Nedanfor følgjer oversikt over tiltak som er sette i gang eller planlagde.

9.1 Status i departementet og underliggjande etatar

Det er i tabellane nedanfor presentert ein kjønnsdelt statistikk på sentrale personalområde.

Departementet og etatane har vurdert om det er forhold på arbeidsplassane som kan fungere som barrierar mot likestilling, både for arbeidstakarar og arbeidssøkjarar. På bakgrunn av desse vurderingane er det sett i gang eller planlagt ulike tiltak for å sikre likestilling. Det er blant anna sett på rekruttering, lønns- og arbeidsforhold, forfremjingar, høve til utvikling o.a. Nedanfor følgjer oversikt over tiltak som er sette i gang eller planlagde.

9.2 Vurdering og utgreiing av likestillingstiltak på grunnlag av kjønn, etnisk bakgrunn, religion og nedsett funksjonsevne

9.2.1 Tiltak i og rapportering av tiltak til Olje- og energidepartementet

Rekruttering

OED annonserer ledige stillingar i departementa sine fellesannonsar der mangfaldserklæringa går fram av utlysingsteksten. Staten som arbeidsgjevar skal utnytte den fulle breidda i befolkninga sin kompetanse. Den statlege arbeidsstyrken skal i størst mogeleg grad spegle mangfaldet i samfunnet. Derfor blir alle kvalifiserte kandidatar med ulik utdanning, arbeids- og livserfaring oppmoda til å søkje arbeid i staten. OED vil syte for tilrettelegging på arbeidsplassen dersom det er behov for det.

Målsetjinga er å halde ved lag kjønnsbalansen, rekruttere fleire kvalifiserte kandidatar frå landgruppe 2 og fleire med nedsett funksjonsevne.

Tiltaket er forankra i leiinga. Innstillingsråd og Personalseksjonen er ansvarlege for gjennomføring.

Resultatet synest å vere at departementet held ved lag ein god kjønnsbalanse, men opplever at vi får for få fagleg kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne. OED vil ha eit tett samarbeid med NAV om praksisplassar for funksjonshemma, jf. ny IA-avtale.

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønnsstatistikken syner at menn har høgare snittløn enn kvinner. Årsakene er samansette, men alderssamansetjing og ansiennitet er noko av forklaringa.

Målsetjinga er å sikre ei kjønnsnøytral lønn og lik lønn for same arbeid eller arbeid av lik verdi.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

Tiltak for å sikre likeløn er nedfelte i OEDs personalpolitikk, lønnspolitikk og OEDs tilpassingsavtale. Det blir gjort likelønnsvurderingar før dei årlege lokale lønnsforhandlingane baserte på kjønnsdelt lønnsstatistikk.

Forfremjing

Personalstatistikken syner at OED har få kvinner som avdelingsdirektørar, men har ein god balanse for underdirektørar.

Målsetjinga er å få ei kjønnsfordeling på leiarnivå i tråd med kjønnsfordelinga i departementet.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

OED har som retningslinje å bruke positiv særbehandling ved tilsetjing i alle embets- og tenestemannstillingar. Likestillingstillitsvalt, valt av tenestemannsorganisasjonane i OED, skal sjå til at føresegnene og intensjonane i Tilpassingsavtala, Likestillingslova og Hovudavtala blir følgde opp. Likestillingstillitsvalt får høve til å uttale seg i alle tilsetjingssaker og i den årlege personalstatistikken om situasjonen i departementet når det gjeld likestillingsspørsmål.

Høve til utvikling

I følgje OEDs lønnspolitikk skal personalpolitiske verkemiddel nyttast for å rekruttere, utvikle og halde på kvalifiserte og motiverte medarbeidarar.

Målsetjinga er å sikre ei god utvikling for alle tilsette.

Tiltaket er forankra i leiinga og leiinga er òg ansvarleg for gjennomføring.

Den enkelte leiar har hovudansvaret for at tilsette får nødvendig kompetanse for å utføre arbeidsoppgåver på ein tilfredsstillande måte. Den årlege medarbeidarsamtala er ein viktig arena for drøfting av kompetansehevande tiltak.

Leiarar på alle nivå har eit særleg ansvar for å fremje medarbeidarane si faglege og personlege utvikling. Den faglege og personlege kompetansen til kvar enkelt medarbeidar skal vere best mogeleg tilpassa departement sine mål og oppgåver. Kompetansebehovet innan kvar seksjon skal årleg kartleggjast og på dette grunnlaget skal det utarbeidast planar for kompetanseutvikling.

Vern mot trakassering

Arbeidsmiljøundersøkingar i 2007, 2009, 2012 og 2013 synte at tilsette opplever eit godt arbeidsmiljø. Dette vil OED føre vidare.

Tiltaket er forankra i leiinga, mens alle tilsette er ansvarlege for gjennomføring.

I OED blir det jamleg gjennomført arbeidsmiljøundersøkingar og medarbeidarsamtaler. OED har eigne varslingsrutinar i medhald av Arbeidsmiljølova, og følgjer lov- og avtaleverk knytt til verneombod, helseteneste o.a.

9.2.2 Tiltak i og rapportering av tiltak til Oljedirektoratet

Rekruttering

OD skal i tilsetjingsprosessar ha fokus på å halde ved lag ei jamn fordeling mellom kvinner og menn ved rekruttering til OD. Kandidatar med annan etnisk bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjonsevne skal få særleg fokus. OD deltek frå 1.1.2012 i FAD sitt toårige prøvesprosjekt med moderat kvotering av kandidatar frå landgruppe 2.

Målsetjinga er å motverke at det oppstår eller blir ført vidare utilsikta mønster ved rekrutteringsprosessar.

Det er ingen funn no når det gjeld likestilling som tilseier spesielle tiltak knytte til rekruttering. I 2012 blei det sett mål om at talet på tilsette i faste stillingar frå landgruppe 2 skulle aukast med 100 prosent innan 1.5.2015. Dette blei nådd allereie i 2012 ved at det blei tilsett fire nye medarbeidarar i faste stillingar frå landgruppe 2, og OD har no åtte medarbeidarar i faste stillingar frå landgruppe 2.

Det vart i 2012 rekruttert inn kompetanse med nedsett funksjonsevne i samarbeid med NAV, dvs. ein i mellombels stilling og ein i praksisplass.

Tiltaka er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaka blir evaluert årleg.

Lønns- og arbeidsvilkår

Kollektiv leiing skal ha fokus på å finne årsaker til dokumenterte lønnsskilnader mellom kjønna med tanke på å justere lønsnivået der det er grunnlag for det.

Det har vore eit spesielt fokus ved lønnsoppgjer dei tre siste åra og fokuset blir ført vidare i 2013.

Talmaterialet i rapport for OD 2010, 2011 og 2012 viser høgare snittlønn for menn enn for kvinner. Forskjellen var 12,5 prosentpoeng i rapport 2010 og har auka for kvart år. Forskjellen syner no 16 prosentpoeng.

Målsetjinga er å ytterlegare sikre ei kjønnsnøytral lønn i OD, jf. utdanning, kvalifikasjonar, alder, ansvar, oppgåve og avtalte kriterium.

Tiltaket er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Forfremjing

Forfremjing er i OD definert som rotasjon til mellombelse leiingsfunksjonar. Vurderingar knytte til ev. barrierar for forfremjing er, ut frå OD sine forhold, i hovudsak gjort i høve til kjønn. Kvinner er underrepresenterte i direktørsjiktet.

Etatsleiar skal oppmode endå sterkare aktuelle kvinner til å melde si interesse for direktør-funksjonar.

Målsetjinga er å få ei kjønnsfordeling i direktørsjiktet i tråd med kjønnsfordelinga i organisasjonen slik det òg går fram av OD si gjeldande tilpassingsavtale.

Tiltaket er forankra i leiarmøte og organisasjonane. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Høve til utvikling

Kollektiv leiing skal ha endå sterkare fokus på den enkelte sin faglege utviklingsplan ved bemanning av lag. Kollektiv leiing skal i aktuelle tilfelle oppmode kandidatar til å melde si interesse for å gå inn i aktuelle lag i tråd med den faglege utviklingsplanen. Kollektiv leiing og fagkoordinatorar skal fokusere likestillingsaspektet ved bruk av opplæringsmidlar. Kollektiv leiing har vidare temaet likestilling som årleg fokus.

Behov for bemanning av lag blir lyst ledig på intranettet, og ressursstyringa blir konkludert i kollektiv leiing, mellom anna etter råd frå fagkoordinatorar. Den enkelte medarbeidaren sin faglege utviklingsplan inngår som element. For å sikre ei god utvikling for den enkelte, skal OD i praksis fokusere ytterlegare på at den enkelte sin faglege utviklingsplan blir teken vare på ved bemanning av lag.

Målsetjinga er ytterlegare å sikre ei god utvikling for alle.

Tiltaket er forankra i leiarmøte og i Kompetanse. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Tiltaket blir evaluert årleg.

Vern mot trakassering

Arbeidsmiljøundersøking og medarbeidarsamtaler er tiltak for å avdekkje trakassering og vern mot dette. Det er gjort tiltak mot funn frå arbeidsmiljøundersøkinga i 2011.

Målsetjinga er å syte for at alle har eit godt arbeidsmiljø.

Tiltaket er forankra i leiarmøte. Kompetanse/Direktør for Kompetanse og økonomi er ansvarleg for gjennomføring.

Arbeidsmiljøundersøking blir gjennomført anna kvart år, og medarbeidarsamtaler blir gjennomførte årleg.

9.2.3 Tiltak i og rapportering av tiltak til Noregs vassdrags- og energidirektorat

Rekruttering

Det er eit personalpolitisk mål å spegle samfunnets samansetjing i alder, kjønn og kulturell bakgrunn. NVE er tilknytt avtala om inkluderande arbeidsliv og legg forholda til rette for medarbeidarar med nedsett funksjonsevne.

NVE har samla annonsemidlane ved HR-eininga med målsetjing om betre ressursutnytting, meir heilskapleg profilering av NVE og å kunne setje inn tiltak for å få ekstra merksemd på område der vi har vanskar med å rekruttere.

NVE opplever at det er få eller ingen fagleg kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn eller nedsett funksjonsevne til NVEs ledige stillingar. Kvalifiserte søkjarar med innvandrarbakgrunn har ofte mangelfulle norskkunnskapar (skriftleg), noko som er nødvendig for ein offentleg saksbehandlar. NVE har i nokre tilfelle lagt til rette for norskundervisning. NVE legg ut alle utlysingar på jobbressurs.no så sant stillinga ikkje stiller krav til 100 pst. funksjonsevne.

Lønns- og arbeidsvilkår

Det er foreløpig ikkje avdekt utilsikta og ikkje forklarlege lønnsforskjellar mellom kvinner og menn under elles like vilkår i NVE. Målsetjinga er at dette helt fram. NVE overvakar derfor likelønnssituasjonen kontinuerleg og kartlegg jamleg for å kunne oppdage eventuelle utilsikta lønnsforskjellar.

Om lag 80 pst. av NVEs tilsette har jamleg medarbeidarsamtale med leiaren sin. Det er sett i gang eit arbeid for å utvikle eit nytt verktøy for medarbeidar- og utviklingssamtaler i NVE. Målsetjinga er å etablere eit betre opplegg og verktøy for samtalene, for igjen å medverke til vidareutvikling av de tilsette.

Det er utarbeidet ei ny personalhandbok som vart implementert våren 2013. Det er òg utarbeidd ei ny leiarhandbok som skal hjelpe NVEs leiarar i forhold til oppfølginga av sine medarbeidarar. Lett tilgjengeleg og alltid oppdatert informasjon er føreseieleg og trygt, medverkar til lik behandling av dei tilsette og synleggjer NVEs personalpolitikk.

For å medverke til utvikling av medarbeidarane og sikre betre ressursutnytting, har NVE sett i gang eit kollegarettleiings- og teamutviklingsprogram, med midlar frå DIFI. NVE får positive tilbakemeldingar frå medarbeidarar og leiarar på opplegget som starta opp i 2011. NVE har fått ytterlegare midlar frå DIFI og programmet held fram i 2013 og 2014.

NVE utfører jamlege arbeidsmiljøundersøkingar. Seinaste måling vart gjennomført hausten 2013 og viser stabile og gode resultat. Resultata av undersøkinga peiker på visse utviklingsområde, som blir følgde opp i 2014.

Høve til utvikling

NVEs tilsette har alle dei same høva til forfremjing og utvikling, uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne osv. Det er ikkje avdekt noko som tilseier at dette bør utgreiast nærare i NVE.

NVE er ein tradisjonelt mannsdominert bedrift. Det er eit uttalt mål å auke delen kvinnelege leiarar. Under elles like vilkår har NVE derfor prioritert kvinner til ledige leiarstillingar. Delen aukar jamt, og i dag er 35,3 prosent av NVEs leiarar kvinner. I NVEs toppleiing er 4 av 7 avdelingsdirektørar kvinner.

Vern mot trakassering

NVE har ei klar haldning mot trakassering/diskriminering og evt. diskriminerande språk og oppførsel vil bli slått ned på straks. Alle tilsette har krav på rettferd og lik behandling. NVEs retningslinjer mot trakassering/diskriminering er forankra i våre personalpolitiske retningslinjer, i etiske retningslinjer, i lønnspolitikken og i IKT-tryggleiksinstruksen.

HR-eininga, NVEs leiing og IKT-seksjonen har ansvar for oppfølging av retningslinjene.

9.3 Oppfølging av IA-avtala

Olje- og energidepartementet

Olje- og energidepartementet har utarbeidd ein handlingsplan for arbeid med eit meir inkluderande arbeidsliv 2014–2018.

OED har avtalt følgjande lokale delmål for avtaleperioden:

Delmål 1: Sjukefråvær

Status: Gjennomsnittleg sjukefråvær i åra 2010–2013 har vore på 4,1 prosent.

Mål: Gjennomsnittleg sjukefråvær skal ikkje overstige 4 prosent. i avtaleperioden.

Delmål 2: Rekruttere fleire med redusert funksjonsevne

Status: OED har delteke i sentraladministrasjonen sine traineeordningar for personar med redusert funksjonsevne og har oppretta traineestillingar både i 2007, 2011 og 2013.

Mål: OED skal førebyggje for å unngå fysiske plager og leggje til rette for eigne tilsette med redusert funksjonsevne. I avtaleperioden skal OED søkje å rekruttere kvalifiserte søkjarar med redusert funksjonsevne.

Delmål 3: Motverke tidleg pensjonering

Status: Oversikt over talet på tilsette pr. mars 2014, som i avtaleperioden fyller vilkåra for å søkje om AFP eller ordinær pensjon:

Mål: Aktivt motivere arbeidstakarar til å bli lengre i jobben.

Oljedirektoratet

Samla sjukefråvær er endra frå 4,7 prosent i 2010 til 4,2 prosent i 2011 og til 5,7 prosent i 2012. Målet om lågare sjukefråvær i samsvar med IA-avtale er dermed ikkje nådd det siste året. Det legemeldte sjukefråværet i 2012 er på 2,03 prosent fordelt med 0,69 prosent for menn og 3,82 prosent for kvinner.

Målet om å motivere seniormedarbeidarar til å utsetje tidspunktet for pensjon er vanskeleg å måle. To medarbeidarar gjekk av med pensjon i 2012, ein av desse hadde fylt 67 år ved avgang. Situasjonen i dag viser at nær 50 medarbeidarar (22 prosent) er fylt 60 år og meir, og tilseier at nær 40 medarbeidarar (18 prosent) vil fylle 62 år i løpet av dei neste fem åra. Med bakgrunn i desse punkta blei personalpolitikken i OD, med spesielt fokus på seniorpolitikk, evaluert i 2012. Erfaringane er at dei aller fleste vel å arbeide utover 62-års alder, og det vart derfor ikkje innført eigne tiltak for seniormedarbeidarar.

OD har ein intensjon om å få fleire tilsette med ikkje-vestleg innvandrarbakgrunn. Målet om å auke talet fast tilsette frå landgruppe 2 med 100 prosent innan 1.5.2015 blei nådd i 2012 ved at talet blei auka frå fire til åtte. Målet om å ta inn nye medarbeidarar med nedsett funksjonsevne vart delvis nådd i 2012 ved ei mellombels tilsetjing og ein praksisplass.

Noregs vassdrags- og energidirektorat

IA-utvalet er avvikla i NVE. Det blir rapportert direkte til AMU. I tillegg blir det årleg halde to IA-møte med leiinga og tenestemannsorganisasjonane. Leiaren og HR-eininga sitt oppfølgingsansvar er tydeleggjort og blir betre følgt opp, bl.a. gjennom betre verktøy.

NVE har utarbeidd ein eigen mål- og aktivitetsplan i samarbeid med tenestemannsorganisasjonane. NVE har fokus på førebygging, tilrettelegging og oppfølging og å finne gode løysingar på ein konstruktiv og føremålstenleg måte.

I NVEs handlingsplan for IA-arbeid 2013 er eit av måla å medverke til at menneske med utfordringar i arbeidslivet får høve til reell arbeidspraksis, med tanke på at dei skal ut i ordinært/tilbake i arbeid. NVE legg vekt på å ha ei bevisst haldning på å inkludere menneske med redusert funksjonsnivå. I 2013 har NVE hatt 4 personar på arbeidspraksis.

Sjukefråværet i NVE er stabilt lågt. Det totale sjukefråværet i 2013 var på 3,45 prosent.

10 Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak under Olje- og energidepartementet

10.1 Statnett SF

Administrerande direktør i Statnett SF fekk i 2013 lønn på kroner 2 585 007. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kroner 184 356. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2013 var kroner 1 997 133. Statnett har ikkje avtaler om bonus, utdeling av overskot, opsjonar eller liknande for dagleg leiar.

Dagleg leiar har ordinær pensjonsalder ved fylte 65 år. Frå fylte 65 år utgjer full årleg alderspensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.

10.2 Enova SF

Administrerande direktør i Enova SF fekk i 2013 lønn på kroner 1 429 811. I tillegg fekk han anna godtgjering på kroner 104 784. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2013 var kroner 106 344. I medhald av tilsetjingsavtala gjeld ei gjensidig oppseiingstid på seks månader. Han har inga avtale om etterlønn.

10.3 Petoro AS

Petoro AS tilsette ny administrerande direktør i juni 2013. Administrerande direktør i Petoro AS fekk i 2013 ei samla lønn på kroner 3 743 000. Tala inkluderer lønn til avtroppande administrerande direktør. I tillegg vart det utbetalt anna godtgjersle på kroner 191 000. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2012 var kroner 4 268 000 inkludert avtroppande administrerande direktør.

Årslønn ved tiltredinga er kroner 2 900 000 for ny administrerande direktør mens pensjonsalder er 67 år. I medhald av tilsetjingsavtala gjeld ei gjensidig oppseiingstid på seks månader. Det er inngått avtale om etterlønn i tolv månader utover oppseiingstid.

10.4 Gassnova SF

Administrerande direktør i Gassnova SF fekk i 2013 lønn på kroner 2 133 758. I tillegg fekk han anna godtgjersle på kroner 79 904. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2013 var kroner 127 742.

Administrerande direktør i Gassnova SF har krav på eit sluttvederlag tilsvarande full kompensasjon i tolv månader utover oppseiingstida på seks månader dersom han etter dialog med styret fråtrer stillinga si før avtaleperioden går ut og ikkje blir tilbydd anna relevant stilling i selskapet. Eit sluttvederlag tilseier eit fråfall frå reglane om eit oppseiingsvern i arbeidsmiljølova. Tilsetjing i ny stilling tilseier ein høvesvis reduksjon av sluttvederlaget (utover oppseiingstida).

10.5 Gassco AS

Administrerande direktør i Gassco AS fikk i 2013 lønn på kroner 3 141 000. Han har ei bonusordning som kan gi inntil 10 prosent av grunnlønna i bonus. Bonus og anna godtgjering var i 2013 kroner 295 000. Kostnadsførte pensjonsforpliktingar i 2013 var kroner 2 624 000. Administrerande direktør når pensjonsalder ved fylte 62 år og pensjonen utgjer 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Gjensidig oppseiingstid er seks månader. Han har inga avtale om etterlønn.