§§ 5–1, 6–1 første ledd og 6–2:  Funksjonell valuta som regnskapsvaluta i selskapsregnskapet

Vi viser til brev 22. mai 2009, der departementet er bedt om å uttale seg om enkelte spørsmål vedrørende beskatning av skattyter som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta. Spørsmålene er reist på bakgrunn av departementets uttalelse i brev 21. april 2009 til Arntzen de Besche advokatfirma.

I den nevnte uttalelse la departementet til grunn at selskap som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta må foreta en omregning av hver enkelt post i ligningsskjemaene til norske kroner, og deretter beregne skattemessig resultat i norske kroner. Videre uttalte departementet at omregningen skal gjennomføres slik at det skattemessige resultat ligger nærmest mulig opp mot det man ville fått dersom regnskapet var ført i norske kroner. Det kan ved omregningen oppstå såkalte omregningsdifferanser, som normalt skal anses som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap, jf. skatteloven §§ 5–1, 6–1 første ledd og 6–2.

Innsender påpeker at denne tolkningsuttalelsen avviker fra Skattedirektoratets uttalelse i brev av 28. februar 2007, der det er uttalt at omregningsdifferansene ikke er en inntekt eller kostnad som kan ses på samme måte som valutagevinst eller valutatap, og derfor ikke er skattepliktig eller fradragsberettiget. Til tross for denne uttalelsen har imidlertid skattekontorene og de fleste selskapene i praksis lagt til grunn at omregningsdifferansene skal anses som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap. Departementet forutsetter at denne praksis også følges for inntektsåret 2008.

Departementet utelukker ikke at det har forekommet at enkelte selskap feilaktig har unnlatt å oppgi omregningsdifferansene som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap i ligningsskjemaene for tidligere inntektsår, og at dette ikke har blitt oppdaget og rettet av skattekontoret under ligningsbehandlingen. Korrekt behandling av omregningsdifferansene i disse tilfellene er å oppgi differansene som skattepliktig valutainntekt eller fradragsberettiget valutatap for inntektsåret 2008, og ikke først for inntektsåret 2009.

Omregningsdifferanser skyldes at det skattemessige omregnede resultat ikke samsvarer med endringene i egenkapitalen i løpet av inntektsåret, som følge av at pengepostene i balansen og resultatpostene er omregnet med ulike valutakurser, samt at valutakursene knyttet til pengepostene i balansen kan være endret i løpet av inntektsåret. Departementet vil presisere at begrepet pengeposter i denne sammenheng også omfatter langsiktige fordringer og gjeld.

Innsender anfører at dersom omregningsdifferanser knyttet til langsiktige fordringer og gjeld er skattepliktig eller fradragsberettiget, må selskapene regne om samtlige transaksjoner i regnskapet til norske kroner for å gjøre det sammenlignbart med selskap med norske kroner som regnskapsvaluta. Valutaeffekten skal beregnes samlet for samtlige valutaposter i balansen per 31. desember i inntektsåret, uavhengig av de enkelte opptrekkskursene. Dermed er det ikke nødvendig å omregne samtlige transaksjoner i regnskapet til norske kroner.

Skattyter som anvender funksjonell valuta som regnskapsvaluta, skal anvende omvurderingskonto på tilsvarende måte som om regnskapet var ført i norske kroner. Endring i omvurderingskonto (gjennom midlertidige forskjeller) vil være en motpost til omregningsdifferansene, dvs. at en urealisert valutagevinst på en langsiktig post som er inntektsført gjennom omregningsdifferansen vil bli reversert gjennom endring i omvurderingskontoen/midlertidige forskjeller. Skattyter må, uavhengig av regnskapsvaluta, holde rede på opptrekkskursene på de langsiktige valutapostene.

Det er stilt spørsmål om hvilke valutakurser som skal anvendes ved erverv og realisasjon av driftsmidler. Departementet tar utgangspunkt i at driftsmidler skal føres på saldoskjema etter historisk kurs, og at dette beløpet skal legges til grunn for de skattemessige avskrivninger. Hvordan avskrivningene i regnskapet er omregnet til norske kroner har derfor ingen betydning, da endring i midlertidige forskjeller medfører, uavhengig av regnskapet, at det er saldoavskrivninger etter historisk kurs som kommer til fradrag i skattepliktig inntekt. Departementet antar at større og langvarige ombyggings- og opprustningsprosjekter kan omregnes til gjennomsnittskurs. Ved realisasjon av driftsmiddel skal utgangsverdien omregnes til norske kroner etter kursen på leveringstidspunktet, jf. Lignings-ABC 2008/09 s. 1135 punkt 2.6.

Med hilsen
Kåre Aasen Tveit  e.f.
lovrådgiver

Lars Tønder
rådgiver

Kopi: Skattedirektoratet