Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Departementets besvarer henvendelse om grad av utnytting - Altan i skrå flate og fastsetting av gesimshøyde

Vi viser til e-post av 05.03.2019. Henvendelsen er oversendt fra vår underliggende etat, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) til departementet som rette instans. I henvendelsen vises det til tilfellet hvor altan skjæres ned i skrå flate og hvor fasadelivet og deler av takfot/raft danner rekkverket til altanen. Spørsmålet som stilles er om gesimsfastsettelsen vil endres der deler av fasadelivet erstattes med et annet fasademateriale, som f.eks. et transparent rekkverk som vist i mottatt skisse.

Departementet er øverste bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven, og gir generell fortolkning om hvordan plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter er å forstå. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke tar stilling til konkrete saker som ikke foreligger i departementet til ordinær saks eller klagebehandling. Departementet uttaler seg kun på generelt grunnlag.

Departementets svar

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten, eller tenkt imaginær takflate der altanen er skåret ned i takflaten. Dette er uavhengig av hvilke materialer e.l. som fasaden og dermed bygningsvolumet er bygget opp av. I det tilfellet at deler av fasadelivet erstattes med et transparent materiale som f.eks. glass som også danner rekkverket på den innskårne takterrrassen endres ikke gesimsfastsettelsens av denne grunn, jf. den mottatte skissen.

Intensjonen bak høydebestemmelsen er  at bestemmelsen skal regulere bygningens ytre volum og høyde. Når det gjelder hensynet til god arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter, så skal dette vurderes etter pbl. § 29-2 og ikke høydebestemmelsen i § 29-4 eller med bakgrunn i målereglene.

Departementet gjør derfor oppmerksom på at kommunen med bakgrunn i § 29-2 kan legge andre føringer til grunn når det gjelder arkitektoniske og visuelle kvaliteter.

Nærmere om høydefastsettelse:

Bygningers høyde fremkommer av plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4, 4. ledd. Av bestemmelsen fremkommer det at nærmere bestemmelser, herunder regler om avstand mellom byggverk, beregningsmåten for høyde, avstand fra nabogrense og areal på bygning som nevnt i andre ledd bokstav b, gis ved forskrift. Bestemmelsens regler om høyde (og avstand) gjelder så langt ikke annet er bestemt i plan. I byggesaken skal kommunen fastsette plassering og høyde innenfor de rammer som følger av § 29-4 og gjeldende planer.

I medhold av § 29-4, 4. ledd er det gitt nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i byggesaksforskriften (SAK10) § 6-2 om høyde. Av 1. ledd fremkommer følgende:

Gesimshøyde er høyde til skjæringen mellom ytterveggens ytre flate og takflaten. Hvor taket er forsynt med et takoppbygg eller parapet som stikker mer enn 0,3 m opp over takflaten, regnes høyden til toppen av takoppbygget/parapetet. Gesimshøyde måles i forhold til ferdig plannert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen”. (Våre uthevinger)

Når man vurderer høydebestemmelsen i pbl. § 29-4 er det viktig å ta utgangspunkt i hva intensjonen bak bestemmelsen faktisk skal ivareta. Det sentrale formålet bak bestemmelsen, foruten å sikre tilstrekkelig lys, luft og utsyn mellom bygg, herunder brannvernhensyn er å regulere bygningens høyde og volum, både ved nær og fjernvirkningen. Altså det totale ”avtrykket” som bygningen skaper i nær og fjernvirkningen både ovenfor naboer og det offentlige rom. 

 

 

Kopi

Direktoratet for byggkvalitet

 

Til toppen