Høring - forslag til endringer i plan- og bygningsloven: Femårsregelen for detaljreguleringer basert på private planforslag, plan- og utredningsprogram, tidsfrister og forslag til rettinger og klargjøring av lovteksten

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 09.12.2013

Vår ref.: 13/2263

Last ned brevet (pdf)

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til enkelte endringer i plandelen av plan- og bygningsloven. Endringene gjelder:

  • Femårsregelen for detaljreguleringer basert på forslag fremmet av private
  • Plan- og utredningsprogram for konsekvensutredninger
  • Noen ytterligere tidsfrister i behandlingen av plansaker
  • En del opprettinger og klargjøringer i lovteksten

Forslagene nevnt i siste kulepunkt omfatter rettinger og tekniske endringer i 13 paragrafer.

Femårsregelen

Den såkalte femårsregelen i § 12-4 femte ledd foreslås tilføyd nye andre til femte punktum som innebærer at kommunen kan vedta en lengre frist enn fem år, men ikke mer enn ti år for oppstart av gjennomføring av plan. Fristen kan senere forlenges med to år av gangen. Tilføyelsen klargjør også at muligheten til å sette lenger frist også kan benyttes for allerede vedtatte detaljreguleringer, og at en slik lenger frist kan behandles etter reglene om mindre endring etter plan- og bygningsloven § 12-14.

Gjeldende bestemmelse ble vedtatt som en del av ny plandel av plan- og bygningslov i 2008. En frist på fem år for å påbegynne gjennomføringen av private tiltak etter privat foreslått detaljregulering skal bidra til at plangrunnlaget for ny utbygging er oppdatert og tilpasset aktuelle prosjekter. Fristen skal også bidra til at regulerte tomter ikke blir liggende ubebygd i lang tid. Det er bare planer som er vedtatt etter ny lov som fanges opp av fristbestemmelsen.

Bakgrunnen for endringsforslaget er at flere, spesielt byggenæringen og Oslo kommune, har argumentert for å oppheve eller endre femårsregelen fordi de mener at fristen blant annet kan være kostnadskrevende og kostnadsdrivende og bidra til usikkerhet om finansiering og gjennomføring. Spesielt gjelder dette store utbyggingsprosjekter. Det er så langt liten erfaring med eventuelle virkninger av fristen i konkrete plansaker.

Endringen innebærer at bestemmelsen vil gi større fleksibilitet i spesielle situasjoner i konkrete saker, men slik at formålet med å sikre oppdaterte planer for utbygging opprettholdes.

Bestemmelser om plan- og utredningsprogram og konsekvensutredninger

De viktigste endringene gjelder bestemmelsene i § 4-1 om planprogram og § 14-2 om melding med forslag til utredningsprogram. Forslaget har til hensikt å åpne opp for at det i forskrift kan gjøres tilpasninger ved behandlingen av de mange mindre tiltakene som omfattes av forskriftens vedlegg II. Det foreslås også en endring i bestemmelsen § 12-9 om behandling av planprogram for å klargjøre at kommunen kan avgjøre om planprogram skal fastsettes eller ikke. De foreslåtte endringene vil bidra til å klargjøre lovbestemmelsene, og å legge til rette for en mer fleksibel og effektiv planbehandling. Endringene medfører en del omredigering av andre bestemmelser som omtaler planprogram, jf. §§ 12-2, 12-3, og 12-10. Endringene er ikke forutsatt å redusere kravene til kunnskapsgrunnlaget for vedlegg II-tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn.

Departementet arbeider videre med en revisjon av forskriften om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Dette på bakgrunn av påpekninger fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) om mangler ved vårt regelverk sett i forhold til gjeldende EU-rett på området.

Forslag til revidert forskrift om konsekvensutredninger vil sendes på høring senere.

Tidsfrister

Planer etter plan- og bygningsloven er en forutsetning for bolig-, samferdsels- og næringsutbygging. Det er derfor viktig at planprosessene er gode og effektive. Flere frister knyttet til planbehandlingen kan bidra til dette. Fristene skal legge til rette for at saker ikke blir liggende ubehandlet i overgangen mellom behandlingsleddene.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser om tidsfrister når det gjelder høring av planprogram og planforslag. Dette er minimumsfrister (seks uker). Det er også satt frist for når kommunestyret skal gjøre planvedtak etter at en privat reguleringsplan er ferdigbehandlet (tolv uker). Det er også en frist for når Miljøverndepartementet på eget initiativ kan innkalle en vedtatt kommuneplan for eventuell omgjøring.

Forslagene omfatter følgende nye frister i plan- og bygningsloven:

  • Frist for når alle reguleringsplansaker bør være ferdigbehandlet og fremmes for behandling i kommunestyret etter høring og offentlig ettersyn (tolv uker)
  • Frist fra kommunestyrets planvedtak til saken oversendes til fylkesmannen (to uker)
  • Frist for når saken oversendes fra fylkesmannen til Miljøverndepartementet (fire uker)

Det er ikke knyttet sanksjoner til brudd på fristene. Dette er hensiktsmessig fordi kompleksitet og konflikt­potensialet vil variere avhengig av vedkommende plan.

Miljøverndepartementet har som mål for behandlingen av innsigelsessaker at en sak skal være ferdigbehandlet i departementet i løpet av 8 måneder. Det legges imidlertid opp til at de mindre omfattende sakene behandles raskere. Det skal varsles innen 4 måneder dersom fristen på 8 måneder ikke kan overholdes.   

Øvrige endringer

På bakgrunn av praktiseringen av loven foreslås enkelte rettinger og klargjøringer av lovteksten i en del paragrafer. Disse innebærer ingen realitetsendringer.

Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene vil bidra til mer effektive planprosesser og ha positive økonomiske konsekvenser for utbyggere. Endringen i bestemmelsene om konsekvensutredninger vil medføre redusert ressursbruk for sektormyndighetene knyttet til behandlingen av de mange mindre tiltakene som omfattes av regelverket. Forslagene berører ikke samiske interesser særskilt.

Nærmere om høringen, høringsfrist m.v.

Frist for uttalelser til høringsnotatet er satt til 9. desember 2013.

Høringssvar kan sendes postmottak@md.dep.no eller til Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo, merket sak 13/2263.

For at Miljøverndepartementet på best mulig måte skal kunne nyttiggjøre seg alle tilbakemeldingene, bes det om at høringskommentarene organiseres etter strukturen i høringsnotatet med henvisning til de aktuelle kapitler og bestemmelser i forslaget.

Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten, kan avgi uttalelse.

Høringsbrev, høringsnotat og alle høringssvar blir lagt ut på departementets nettsted.

Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til Karl Inge Rommen tlf 22 24 59 03, e-post kir@md.dep.no og til Ina Rognerud tlf 22 24 59 48, e-post iro@md.dep.no når det gjelder bestemmelsene om planprogram og konsekvensutredninger.

 

Med hilsen

 

Jarle Jensen (e.f.)
ekspedisjonssjef

Kari Strande
avdelingsdirektør

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

 

Vedlegg 2

 

Offentlig sektor
• Departementene (alle)
• Fylkesmannen (alle)
• Fylkeskommunene (alle)
• Kommunene (alle)
• Direktoratet for arbeidstilsynet
• Direktoratet for byggkvalitet
• Direktoratet for forvaltning og IKT
• Miljødirektoratet
• Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Forbrukerrådet
• Forsvarsbygg
• Fiskeridirektoratet
• Helsedirektoratet
• Husbanken
• Jernbaneverket
• Konkurransetilsynet
• Kystdirektoratet
• Mattilsynet
• Nasjonalt folkehelseinstitutt
• Norges vassdrags- og energidirektorat
• Norsk Polarinstitutt
• Oljedirektoratet
• Reindriftsforvaltningen (Alta)
• Regjeringsadvokaten
• Riksantikvaren
• Sivilombudsmannen
• Statens helsetilsyn
• Statens kartverk
• Statens landbruksforvaltning
• Statens landbrukstilsyn
• Statens strålevern
• Statkraft SF
• Statnett SF
• Statsbygg
• Vegdirektoratet

Kompetanse- og utdanningsinstitusjoner
• Arkitekttur- og Designhøgskolen i Oslo
• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
• Universitetet for miljø- og biovitenskap
• Universitetet i Agder
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Tromsø

Forsknings- og kompetanseinstitusjoner
• Agderforskning
• FAFO
• Forum for utdanning i samfunnsplanlegging
• Høgskolen i Volda
• Institutt for samfunnsforskning
• Møreforskning
• Nordlandsforskning
• Norges byggforskningsinstitutt
• Norges forskningsråd
• Norsk institutt for by- og regionsforskning
• Norsk institutt for kulturminneforskning
• Norsk institutt for skog og landskap (UMB)
• Norsk institutt for naturforskning (NINA)
• Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
• Rogalandsforskning
• Telemarksforskning
• Transportøkonomisk Institutt
• Vestlandsforskning
• Østlandsforskning

Næringsorganisasjoner/fagforeninger/interesseorganisasjoner og andre
• Advokatforeningen
• Akademikernes Fellesorganisasjon
• Asplan Viak AS
• Arkitektenes Fagforbund
• Arkitektbedriftene i Norge
• Avinor
• Bedriftsforbundet
• Bellona
• Bergindustriens fellessekretariat
• Bioforsk Jord og Miljø
• Boligbyggelaget USBL
• Boligbyggelaget OBOS
• Boligprodusentenes Forening
• Byggenæringens Landsforening
• Byggeindustriens Landsforening
• Byggenæringens Fellesråd
• Byggherreforeningen
• Bygg- og Tømrermestrenes Forening
• Den Polytekniske Forening
• Den Norske Turistforening
• Det kgl.selskap for Norges vel
• Energibedriftenes landsforening
• Energiforsyningens fellesorganisasjon (EnFo)
• Energiverkenes landsforening
• Fagforbundet
• Fellesforbundet
• Finansnæringens Hovedorganisasjon
• Fortidsminneforeningen
• Friluftslivets fellesorganisasjon
• Friluftsrådenes landsforbund
• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
• GeoForum
• GRID Arendal
• Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon
• Havforskningsinstituttet
• Huseiernes Landsforbund
• IngeniørNytt
• Innovasjon Norge
• Jernbaneverket
• Kommunenes Sentralforbund (KS)
• Landsorganisasjonen i Norge
• Landsrådet for norske ungdomsorganisasjoner
• Maskinentreprenørenes Forbund
• Miljøstiftelsen Bellona
• Miljøvernorganisasjoner
• NKF-byggesak
• Norges Bonde- og småbrukarlag
• Norges Bondelag
• Norges Bygg- og eiendomsforening
• Norges Byggmesterforbund
• Norges Eiendomsmeglerforbund
• Norges Fiskarlag
• Norges geologiske undersøkelser (NGU)
• Norges Handikapforbund
• Norges Huseierforbund
• Norges Hytteforbund
• Norges Idrettsforbund
• Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon NITO
• Norges Ingeniørorganisasjon
• Norges Jordskiftekandidatforening
• Norges Juristforbund
• Norges Karttekniske Forbund
• Norges Praktiserende Arkitekter
• Norges Kvinne- og Familieforbund
• Norges Miljøvernforbund
• Norges Naturvernforbund
• Norges Skogeierforbund
• Norges Statsbaner
• Norges Takseringsforbund
• Norsk Anleggsgartnermesterlag
• Norsk Bergindustri
• Norsk Byggtjeneste AS
• Norges Byggstandardiseringsråd
• Norsk Eiendom
• Norsk Fjernvarme
• Norsk fjernvarmeforening
• Norsk Huseierforening
• Norsk Industri
• Norsk Kommunalteknisk forening
• Norsk Landbrukssamvirke
• Norsk Pensjonistforbund
• Norsk Teknologi
• Norsk VA-verkforening
• Norske Arkitekters Landsforbund
• Norske Boligbyggelags Landsforbund
• Norske fiskeoppdretteres forening
• Norske Landskapsarkitekters Forening
• Norske Reindriftssamers Landsforbund
• Norske Samers Riksforbund
• Norsk Sentrumsforening
• TEKNA
• Næringslivets Hovedorganisasjon
• Prosessindustriens landsforbund
• Pukk- og grusleverandørenes landsforbund
• Reiselivsbedriftenes Landsforening
• Rådgivende ingeniørers forening
• SABIMA
• Sametinget
• Samisk folkeforbund
• Samisk kulturminneråd
• Samenes Landsforbund
• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
• Statens seniorråd
• Statens strålevern
• Teknisk ukeblad
• Tekniske Entreprenørers Landsforening
• Teknisk-naturvitenskapelig forening
• Teknologisk institutt
• Vellenes Fellesorganisasjon
• Norges Velforbund
• Ungdommens demokratiforum
• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
• ZERO

Til toppen