Fastsettelsesbrev konsernbidrag og fradragsramme

1. BAKGRUNN

Finansdepartementet har 20. desember 2023 fastsatt nye forskriftsbestemmelser til rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41. Vi viser til vedlagte endring i skattelovforskriften (FSFIN) § 6-41-6. Forskriftsbestemmelsen er en oppfølging av forslag sendt på høring 12. april 2023, og omtale i Prop. 1 LS (2023–2024) punkt 5.5.4. Bestemmelsen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.

I høringsnotatet var det foreslått en endring i skatteloven § 6-41 tredje ledd annet punktum. Denne bestemmelsen fastslår at alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd som inngår i beregningen av skattemessige EBITDA etter første punktum, skal fratrekkes konsernbidrag mottatt fra selskap som benytter den egenkapitalbaserte unntaksregelen. Formålet er å motvirke at norske deler av konsern som samlet ikke oppfyller kravene for å benytte unntaksregelen på nasjonalt nivå, kan få uforholdsmessig høye rentefradrag. Uten regelen kunne enkeltselskap som benytter unntaksregelen på selskapsnivå, avgi fradragskapasitet i form av konsernbidrag til enkeltselskap som ikke kan bruke unntaksregelen på selskapsnivå, se Prop. 1 LS (2018-2019) punkt 9.7.4.

Regelen i tredje ledd annet punktum kan omgås ved at konsernbidrag ytes fra et selskap som benytter unntaksregelen, til et selskap som ikke benytter unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke bruker unntaksregelen. Dette vil undergrave formålet med bestemmelsen i skatteloven § 6-41 tredje ledd annet punktum.

I høringsnotatet ble det derfor foreslått en endring med sikte på at den «endelige mottaker» av konsernbidrag avgitt fra selskaper som benytter unntaksregelen på selskapsnivå, ikke får medregnet konsernbidrag ved beregning av fradragsrammen. Forslaget innebærer at konsernbidrag skal anses som mottatt fra selskap som benytter unntaksregelen i § 6-41 åttende ledd, eller fra selskaper som ikke omfattes av rentebegrensningsregelen etter § 6-41 ellevte og tolvte ledd, også når slike konsernbidrag gis indirekte via mellomliggende selskaper. Formålet er å motvirke at inntekter i selskaper som benytter unntaksregelen, eller som ikke er omfattet av rentebegrensningsregelen, bidrar til å øke fradragsrammen i selskaper som er omfattet av hovedregelen i rentebegrensningsregelen i § 6-41 tredje ledd.

Nedenfor redegjøres det for den vedtatte forskriftsbestemmelsen i FSFIN § 6-41-6.

2. § 6-41-6 FØRSTE LEDD

§ 6-41-6 første ledd tilsvarer bestemmelsen som sto i skatteloven § 6-41 tredje ledd annet punktum til og med 2023, men som med virkning fra 2024 er tatt ut av lovbestemmelsen med hensikt å flytte denne til forskrift, jf. Prop. 1 LS (2023–2024) punkt 5.5.4.

3. § 6-41-6 ANNET LEDD

§ 6-41-6 annet ledd første punktum innebærer at konsernbidrag fra unntatte selskaper ikke inngår ved beregning av fradragsrammen også når konsernbidraget kommer indirekte fra slike selskaper. Med «indirekte» menes også når konsernbidrag gis i flere ledd, med flere enn ett selskap mellomliggende det unntatte selskapet og endelig mottaker.

Et selskap kan motta konsernbidrag fra et mellomliggende selskap som har mottatt konsernbidrag både fra «unntatte» selskaper og fra selskaper som ikke er «unntatte». I slike tilfeller er det opp til skattyter å fastsette hvilke konsernbidrag som ytes videre av det mellomliggende selskapet.

I eksempelet illustrert i Figur 1, benytter selskap A AS unntaket fra rentebegrensningsreglene i § 6-41 åttende ledd, mens øvrige selskaper omfattes av rentebegrensningsreglene, og benytter ikke unntaksregelen. Det er opp til skattyter å avgjøre om hele konsernbidraget på 100 mill. kroner fra X AS til B AS anses som indirekte gitt videre til D AS. I så fall må det resterende av konsernbidraget på 150 mill. kroner fra B AS til D AS, 50 mill. kroner, anses som indirekte å stamme fra konsernbidraget fra A AS, og dermed trekkes fra alminnelig inntekt ved beregning av fradragsrammen for D AS. Alternativt kan skattyter avgjøre at 100 mill. kroner av konsernbidraget fra B AS til D AS stammer fra A AS, eller en del mellom 50 mill. kroner og 100 mill. kroner.

Figur 1
Figur 1. Illustrasjon av konsernbidrag mellom selskaper. Mill. kroner.

I tilfeller der et mellomliggende selskap yter mer konsernbidrag til flere ulike selskaper enn det som selskapet har mottatt av konsernbidrag fra «unntatte» selskaper, er det opp til skattyter å fastsette hvilke konsernbidrag som anses som gitt indirekte fra «unntatte» selskaper.

I eksempelet illustrert i Figur 2, benytter selskap A AS unntaket fra rentebegrensningsregelen i § 6-41 åttende ledd, mens øvrige selskaper omfattes av rentebegrensningsregelen, og benytter ikke unntaksregelen. Det er opp til skattyter å avgjøre hvilke deler av konsernbidragene på 100 mill. kroner hver til C AS og D AS, som skal anses som indirekte ytet fra A AS via B AS, og dermed trekkes fra alminnelig inntekt ved beregning av fradragsrammen til C AS og D AS. Dette kan for eksempel fastsettes til hele konsernbidraget til C AS og 50 mill. kroner av konsernbidraget til D AS, eller 75 mill. kroner av hvert av de to konsernbidragene.

Figur 2
Figur 2. Illustrasjon av konsernbidrag mellom selskaper. Mill. kroner.

§ 6-41-6 annet ledd annet punktum innebærer at det samlede fratrekket ved beregning av fradragsramme for de endelige mottakerne av konsernbidrag for «unntatte» selskaper, ikke skal overstige konsernbidrag ytet fra «unntatte» selskaper. Denne bestemmelsen klargjør at fratrekket ved beregning av fradragsramme i eksempelet illustrert i Figur 2, for selskapene C AS og D AS til sammen ikke skal overstige konsernbidraget på 150 mill. kroner ytet av selskap A AS.

4. § 6-41-6 TREDJE LEDD

§ 6-41-6 tredje ledd innebærer at mellomliggende selskaper får et tillegg ved beregning av fradragsramme tilsvarende det fratrekket som mottaker av konsernbidrag må gjøre. Bestemmelsen sørger for at konsernbidrag fra «unntatte» selskaper ikke trekkes ut flere enn én gang når de gis indirekte gjennom flere selskaper.

I eksempelet illustrert i Figur 1, innebærer det at selskap B AS vil få et tillegg ved beregning av fradragsramme som tilsvarer fratrekket i beregningsgrunnlaget for fradragsrammen for selskap D AS, på mellom 50 mill. kroner og 100 mill. kroner avhengig av skattyters valg. I eksempelet i Figur 2 vil selskap B AS uansett få et tillegg ved beregning av fradragsrammen på 150 mill. kroner, siden fratrekket hos selskapene C AS og D AS til sammen vil utgjøre 150 mill. kroner.

Med hilsen

Kari Alice Frønsdal e.f.
avdelingsdirektør

Benedikte Frøseth
rådgiver