§ 14-5 fjerde ledd bokstav g: Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) for banker og visse finansieringsforetak

Vedr. forskriftsbestemmelser til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g for å hindre at anvendelsen av norske ordinære regnskapsregler og IFRS medfører ulike skattemessige konsekvenser med hensyn til tidfesting av tap på utlån.

Finansinstitusjoner som inngår i børsnoterte konsern har plikt til å anvende internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskapsregnskapet fra og med 2007, jf. forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike (Årsregnskapsforskriften) § 1–3. Andre finansinstitusjoner har adgang, men ikke plikt, til å anvende IFRS i selskapsregnskapet. Disse finansinstitusjonene kan isteden følge de ordinære reglene i regnskapsloven med forskrifter.

Det var en forutsetning ved innføringen av IFRS at regnskapslovendringene skulle være skattemessige nøytrale, jf. Ot.prp. nr. 89 (2003–2004).

Etter forutgående høring, jf. høringsnotat av 31. mars 2008, har Finansdepartementet 26. mai 2008 vedtatt endringer i de utfyllende forskriftsbestemmelser til skatteloven § 14-5 fjerde ledd g for å hindre at anvendelsen av norske ordinære regnskapsregler og IFRS medfører ulike skattemessige konsekvenser med hensyn til tidfesting av tap på utlån. Ettersom finansinstitusjoner vil anvende IFRS i selskapsregnskapet første gang i regnskapsåret 2007, skal forskriftsbestemmelsene tre i kraft med virkning for inntektsåret 2007. Kopi av Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven (fsfin.) § 14–5–41 slik den lyder etter de fastsatte endringer, følger vedlagt.

De vedtatte forskriftsbestemmelsene er hovedsakelig samsvarende med det forslag som ble sendt på høring 31. mars 2008. På bakgrunn av merknader innkommet under høringen, vil departementet bemerke følgende:

Forskriftsendringens betydning for utlån som kan verdsettes til amortisert kost eller virkelig verdi etter IFRS (IAS 39)

Skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g er i utgangspunktet en særskilt tidfestingsregel for fradragsføring av tap på utlån, som innebærer at finansinstitusjoner kan føre til fradrag tap på utlån som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler. Henvisningen til regnskapslovgivningens regler i skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g vil etter ordlyden omfatte både tap på utlån resultatført etter norske ordinære regnskapsregler og etter IFRS.

Forskriftsendringen innebærer i det vesentlige en etter departementets oppfatning nødvendig forskriftsfesting av en innskrenkende fortolkning av dette utgangspunkt. Fradragsføring av tap på utlån etter § 14–5 fjerde ledd bokstav g, vil forutsette at utlånet som etter IAS 39 kan verdsettes til amortisert kost eller virkelig verdi, skal verdsettes til amortisert kost og med anvendelse av effektiv rente som etter de norske regnskapsregler, jf. forskrift 21.desember 2004 nr. 740 om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier (Utlånsforskriften). Det vises til fsfin. § 14–5–41 første ledd.

I tillegg er det fastsatt at gjeldende forskriftsbestemmelse om at beregnede renteinntekter på utlån verdsatt til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetoden etter Utlånsforskriften kan hensyntas ved beskatningen, utvides til også å gjelde beregnede renteinntekter ved anvendelse av amortisert kost og effektiv rentemetoden for skattytere som anvender IFRS. Det vises til fsfin. § 14–5–41 annet ledd.

Forskriftsendringen gjelder ikke finansielle leasingavtaler og har ikke betydning for retten til fradrag for tap på finansielle leasingavtaler etter skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g

I forbindelse med høringen ble det blant annet fremsatt merknader om at høringsnotatets forslag til forskriftsendringer, kan medføre tvil om tap på finansielle leasingavtaler fortsatt kan tidfestes med hjemmel i særregelen i skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g.

Departementet viser til at det bl.a. i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) avsnitt 6.9.2.4 B ble lagt til grunn at skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g omfatter kredittap på fordringer av den art som klassifiseres som utlån etter Årsregnskapsforskriften. Finansielle leasingavtaler er klassifisert som utlån etter Årsregnskapsforskriften, jf. § 4–2 punkt 4.2.

Det var departementets forutsetning ved utarbeiding av høringsnotatet at nevnte utgangspunkt med hensyn til anvendelsesområdet for skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g, skulle videreføres. Det legges til grunn at denne avgrensning av virkeområdet for bestemmelsen også vil gjelde finansinstitusjoner som avlegger regnskapet etter IFRS, og som således ikke er forpliktet til å følge Årsregnskapsforskriftens regler.

Finansielle leasingavtaler er for øvrig verken omfattet av de tidligere forskriftsbestemmelser eller av de nå endrede bestemmelser i fsfin. § 14–5–41. Forskriftsbestemmelsene gjelder kun utlånsavtaler som skal vurderes til amortisert kost etter Utlånsforskriften og utlånsavtaler som kan vurderes til amortisert kost eller til virkelig verdi etter Internasjonal Regnskapsstandard (IAS) 39 ”Finansielle instrumenter – innregning og måling”. Finansielle leasingavtaler omfattes ikke av disse regler. Verdsettelse av finansielle leasingavtaler reguleres av IAS 17 ”Leieavtaler”, som også er integrert i de norske regnskapsløsningene etter Norsk Regnskapsstandard 14 Leieavtaler. Disse reglene gir ikke adgang til å vurdere finansielle leasingavtaler til amortisert kost eller virkelig verdi, men bygger på verdsettelse av finansielle leasingavtaler basert på nåverdien av leiebetalingene og implisitt rente.

Departementet har således ikke ansett det nødvendig og har heller ikke hatt til hensikt å foreslå endringer i forhold til finansielle leasingavtaler i forbindelse med de nå aktuelle nøytraliseringstiltak.

Kredittap på finansielle leasingavtaler som er ført til kostnad i årsregnskapet i samsvar med regnskapslovgivningens regler kan således tidfestes med hjemmel i skatteloven § 14–5 fjerde ledd bokstav g. For å presisere at de vedtatte forskriftsendringene ikke omfatter finansielle leasingavtaler er det gjort en klargjørende justering i de vedtatte forskriftsbestemmelsene i fsfin. § 14–5–41 første ledd i forhold til forslaget i høringsnotatet.


Med hilsen
Bjørn Berre  e.f.
avdelingsdirektør


Lars Christian Tønder
rådgiver

Vedlegg: Forskriften

Kopi:
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Sparebankforeningen