Godkjenning av Fylkesplan for Nordland 2008 – 2011

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Fylkesplan for Nordland 2008 – 2011, vedtatt av fylkestinget juni 2007, oversendt 9. april 2008, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er gitt i Miljøverndepartementets redegjørelse i saken.

I. Innledning

Miljøverndepartementet har i oversendelsesbrev av 9. april 2008 mottatt Fylkesplan for Nordland 2008 – 2011 til sentral godkjenning. Planen er utarbeidet i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser og ble vedtatt av fylkestinget juni 2007.

I den sentrale godkjenningsbehandlingen har regjeringen vurdert planprosessen og dokumentet på bakgrunn av plan- og bygningsloven og rundskriv T-3/98 Arbeidet med fylkesplanene. Regjeringen skal ta stilling til innholdet i planen ut fra:

  • Fylkets mål og strategier, sett i forhold til gjeldende statlig politikk og interesser
  • Forventet deltakelse fra statlige etater i oppfølging og gjennomføring av planen
  • Regional uenighet som det er forventet at regjeringen skal avklare

Regjeringen har ikke vurdert om det er føringer i planen som bør følges spesielt opp i departementenes arbeid mot Stortinget. Regjeringens merknader er knyttet til kapitlene i planen, med fylkesplanens egne mål og strategier som bakgrunn.

II. Regjeringens merknader

A. Om planprosessen

Fylkesplanen ble vedtatt av fylkestinget juni 2007 og sendt Miljøverndepartementet for godkjenning 9. april 2008. Fylkesplanen er utarbeidet i samarbeid med Partnerskap Nordland, kommuner, regionråd, statlige aktører og næringsliv i fylket. I tillegg er det blitt gjennomført en regional foresight knyttet til fremtidsbilder av Nordland i 2020. Det har vært arbeidet med tverretatlige arbeidsgrupper i de fire resultatområdene i planen. Fylkesplanen vil bli fulgt opp årlig av et Regionalt utviklingsprogram (RUP) for Nordland, med tiltak innen temaene.

Regjeringen har i hovedsak ingen merknad til planprosessen, men kan ikke se av fylkesplanen at det er synliggjort at politiet, politiråd/SLT, eller kunnskap om kriminalitet og trygghet, har vært tatt med eller brukt i prosessen.

B. Om fylkesplanen

Planens visjon er: ”Nordland - vekstfylket som griper mulighetene”. Nordland er mulighetenes fylke med en fjerdedel av Norges kyst, rikt på fiske, oppdrett, kraft, industri, olje og gass, mineraler, samt natur og kystkultur som grunnlag for reiseliv. Men Nordland har også store utfordringer. Fylket har hatt sterk næringsutvikling, men befolkningsnedgang, mangel på kompetanse, innovasjon og FoU, som gir færre nye etableringer og stadig færre unge arbeidstakere. Nordland vil ha flere gründere, beholde unge med utdannelse og ha bedre tilgang på kompetansearbeidsplasser.

Regjeringen oppfatter fylkesplanen i helhet som gjennomarbeidet og god, samt konkret og fremtidsrettet.

C. Om fylkesplanens innhold

3. Overordnede mål

Fylkesplanen har følgende overordnede mål: a. Å få til felles innsats for felles fremtid, b. Å ta i bruk potensialet i Nordland, c. Gode rammevilkår for næringslivet, d. Opplevelser i Nordland kjennetegnes av kvalitet og mangfold, e. Nordland skal være aktiv og synlig i nordområdesatsingen, f. Å skape sterke BAS-regioner, g. Å skape sterke småsamfunn.

Regjeringen er klar over at planen er utarbeidet før finanskrisen. I forordet er følgende nedfelt: ”Til tross for høykonjunktur registrerer vi nedgang i antall nyetableringer.” Regjeringen er opptatt av at fylkesplanen også bør være et redskap som beskriver hvordan Nordland skal møte ulike utfordringer.

Til det overordnede målet om opplevelser, vil regjeringen påpeke at norsk natur og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet både drar nytte av og har et ansvar for å ta vare på. Disse ressursene er gjennom den norske allemannsretten fellesgoder for samfunnet. Land- og skogbruket eier og forvalter en stor del av disse samfunnsgodene og er viktige aktører når det gjelder å forvalte og legge til rette for reiselivsprodukter basert på norsk natur og kulturlandskap.

Fylkesplanen har for øvrig god bevissthet rundt verdier knyttet til kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap og landskap for øvrig, jf. særlig kapittel 6 om arealpolitiske retningslinjer.

Regjeringen vil likevel poengtere at potensialet for økonomisk, sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping med utgangspunkt i verdensarven og kulturmiljøene kunne ha vært synliggjort bedre i fylkesplanen og særlig blitt knyttet tydeligere opp mot de ulike underkapitlene i kapittel 3 om overordnede mål.

4. Gjennomgående perspektiv

Fylkesplanen har følgende gjennomgående perspektiv: a. Miljø og bærekraftig utvikling, b. Nordland – et samfunn for alle, c. Likestilling og mangfold, d. Nordlands samiske befolkning, e. Internasjonalisering, f. Ungdom og unge voksne, g. Folkehelse.

Til perspektivet om Miljø og bærekraftig utvikling vil regjeringen vise til at fylkeskommunen gjennom forvaltningsreformen fra og med 1. januar 2010 vil få overført ansvar fra fylkesmannen for deler av miljøvernområdet, jf. Ot.prp. nr. 10 (2008-2009): ”Dette gjelder fylkesmannens oppgaver knyttet til bevaring av innlandsfisk/ høstbare viltarter og jakt/fiske på disse artene, og oppgaver med å tilrettelegge og ivareta allment friluftsliv. Det samme gjelder vannregionmyndighet etter forskrift om vannforvaltning. I tillegg får fylkeskommunene en styrket rolle i regional planlegging gjennom ny plan- og bygningslov og i forhold til klimautfordringen.”

Til perspektivet om Nordland – et samfunn for alle - viser regjeringen til rapporten T-1472 Universell utforming som kommunal strategi (2009).

Til perspektivet om likestilling og mangfold merker regjeringen seg som positivt at planen har et bevisst fokus på kulturelt mangfold.

Det samiske perspektivet er på en gjennomgående måte godt ivaretatt i fylkesplanen. Hensynet til fylkets samiske befolkning er beskrevet i fylkesplanens delkapitler, både i forhold til næring, bosetting, språk og kultur og samepolitikk. I planen omtales videre at fylkeskommunen har laget en egen handlingsplan for samepolitikk. Det bemerkes også at fylkesordførers innledning er skrevet på lulesamisk.

Under perspektivet internasjonalisering er internasjonalt arbeid beskrevet meget overordnet. Nordland fylkeskommune er med i flere større internasjonale programmer der det stilles betydelig med midler til disposisjon. Regjeringen savner derfor dette omtalt, og hvordan muligheten som ligger i dette virkemidlet vil bidra i blant annet næringsutviklingsarbeidet.

Regjeringen merker seg også som positivt at det knytter seg en visjon om å være best på folkehelse frem mot 2020, og at folkehelseperspektivet skal være en gjennomgående holdning for den fylkeskommunale aktiviteten og samfunnsutviklingen i fylket, samt at folkehelsebegrepet forstås både i forhold til tverrsektoriell samhandling, sosial ulikhet i helse, planverk og bl.a. livsstilsfaktorer. Dette følger godt opp gjeldende nasjonal politikk, jf. St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller og St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. I tillegg til dette kunne folkehelsebegrepet med fordel ha blitt konkretisert ytterligere ut i fra pågående folkehelsearbeid og satsingsområder i fylket.

Regjeringen mener politiske føringer, den nye plan- og bygningsloven, samt fylkesplanens visjon og mål, gjør at hensynet til kriminalitetsforebygging burde ha vært trukket inn som et gjennomgående perspektiv i planen. Trygghet, velferd og kriminalitet har mange dimensjoner og er meget komplekst og krever både samarbeid og kompetanse. Kriminalitetsforebygging kan skje gjennom mange ulike tiltak: samfunnsplanlegging er ett av dem. Det gjelder både tilrettelegging for trygge sosiale miljøer, og gjennom den fysiske utformingen av omgivelsene. Bruken av de fysiske rammene kan avgjøre om områder blir arenaer for kriminalitet og utrygghet – eller arenaer for sosialt fellesskap og trivsel. Utrygghet og risiko er egenskaper som ikke nødvendigvis er knyttet til reell utsatthet for farer, men heller til spesifikke situasjoner og mennesker under visse omstendigheter. I dette er det en erkjennelse om at gjennom god planlegging, som tar hensyn til god kunnskap om bakenforliggende og lokale årsaker til kriminalitet og utrygghet, er det mulig å støtte opp under en arealbruk som bidrar til levende lokalsamfunn og byer.

5. Resultatområder med tilhørende strategier

5.0. Forventninger til staten

Fylkesplanen definerer fire ulike resultatområder: 1. Kompetanse, 2. Innovasjon og entreprenørskap, 3. Regionbygging og 4. Infrastruktur. Tilknyttet hvert resultatområde er det strategier. Regjeringen vil påpeke at flere av strategiene i planen forutsetter statlig medvirkning, og det fremgår ikke hvorvidt disse strategiene har finansiering i dag.

5.1. Kompetanse

Her fremgår bl.a. følgende strategi: ”Styrke høyere utdanning og forskningsmiljøer. Styrke de lengre utdanningsløpene i form av flere mastergrader og doktorgrader. FOU-institusjonene må videreutvikles som miljøer for oppdragsforskning med nasjonal konkurransekraft for regionalt nærings- og samfunnsliv.(…)”. Det forutsettes at videreutviklingen av utdanningstilbud og forskning gjøres innenfor gjeldende økonomiske rammer.

5.2. Innovasjon og entreprenørskap

Om Strategier for innovasjon og entreprenørskap. Gjennom arbeidet med utviklingsprogrammet Grønt reiseliv ønsker regjeringen at kulturminner i tilknytning til landbruket kan ivaretas og utvikles som en ressurs i det norske reiselivsproduktet. Kulturhistoriske verdifulle bygninger og bygningsmiljøer på landbrukseiendommer kan inngå som en ressurs for næringsutvikling og verdiskaping.

Regjeringen er tilfreds med at regionale fiskerimyndigheter har vært involvert i utarbeidelse av fylkesplanen, og støtter opp om målsettingen om at satsing på marin verdiskaping må styrkes.

Regjeringen viser til Nasjonal strategi for reiselivsnæringen - Verdifulle opplevelser og til oppfølgingen av denne. Strategiens hovedmål er økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivsnæringen og at Norge skal være et bærekraftig reisemål.

Regjeringen vil også vise til verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet som legger til rette for at kulturarven kan tas i bruk som en ressurs i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv, herunder f. eks. reiselivet. Nordlands prosjekt i dette programmet Den verdifulle kystkulturen i Nordland vil kunne gi erfaringer til videre arbeid med reisemålsutvikling.

Det er fra og med 2009 satt i gang programmet Naturarven som verdiskaper i samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Programmet legger til rette for at folk som besøker verneområder og andre naturområder kan få gode opplevelser. Dette skal bl.a. gjøres gjennom tilrettelegging og informasjon, skjøtsel og tiltak for å ta vare på naturkvaliteter.

5.3. Regionbygging

5.4. Infrastruktur

Her fremgår det en rekke strategier som berører samferdsel, bl.a. ”Arbeide for en vesentlig standardforbedret E6 som gjennomgående landverts infrastruktur for nordområdene, samt en vesentlig standardforbedret land- og sjøverts infrastruktur for mer effektiv sjøtransport. Bidra til å tilrettelegge for godt fungerende øst-vest-forbindelser som transportkorridorer ut og inn av landet.” Dette forutsetter statlig medvirkning, men det fremgår ikke om disse strategiene har finansiering i dag.

6. Arealpolitiske retningslinjer

6.1. Arealpolitikk for Nordland, 6.2. Mål for arealforvaltningen

Regjeringen vil her også påpeke at Norge har som mål å stanse tapet av naturmangfold. Regjeringen har lagt fram en ny lov om naturmangfold.

6.3. Strategier og arealpolitiske retningslinjer for Nordland

Fylkesplanen har retningslinjer for: 1. Planlegging, 2. Brukermedvirkning og tilpasning, 3. Byer og tettsteder, 4. Lokalisering av handel, 5. Natur og kulturlandskap, 6. Klima, energi og vann, 7. Næringsutvikling, 8. Kystsonen.

Til retningslinjene om planlegging vil regjeringen vise til den nye plan- og bygningsloven der plandelen trer i kraft 1. juli 2009. For regional planlegging introduseres her regional planstrategi, regionale planer og regionale planbestemmelse, samt at forholdet til interkommunale planer klargjøres.

Uthevet boks på side 35 i fylkesplanen omtaler søknad om dispensasjon og angivelse av særlige grunner. Regjeringen fastslår at i henhold til plandelen av ny plan- og bygningslov kapittel 19, § 19-1 til § 19-4, med ikrafttreden 1. juli 2009 opphører særlige grunner som vurderingsgrunnlag for eventuell dispensasjon.

Til retningslinjene for brukermedvirkning og tilpassing viser regjeringen til rapporten T-1472 Universell utforming som kommunal strategi (2009).

Til retningslinjene om byer og tettsteder vil regjeringen vise til at sentrale retningslinjer for arealplanlegging i nærheten av kirker og om kirkegårdsareal er å finne i rundskriv T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser som kulturminne og kulturmiljø, kapittel 4 og i forskrift av 10. januar 1997 nr. 16 til lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd § 2 første ledd.

Til retningslinjene for lokalisering av handel viser regjeringen til Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som tredde i kraft 1. juli 2008. Den skjerpede kjøpesenterpolitikken tilsier at punkt 4.2 må uttrykkes med ”skal ikke tillates”, og ikke ”bør ikke tillates”. Ved utarbeidelse av endret retningslinje i fht. den senere tids utvikling innen kjøpesenteretablering, jfr. punkt 4.5, må det legges stor vekt på formålet i den rikspolitiske bestemmelsen og intensjonen i kjøpesenterpolitikken.

Til retningslinjene om natur og kulturlandskap vil regjeringen vise til at fremtidige modeller for forvaltning av verneområder vil bli lagt fram for Stortinget.

Regjeringen vil påpeke at et sterkt jordvern i hele Norge er nødvendig for at våre etterkommere skal ha muligheten til å produsere mat på egen jord. Dessuten vil klimaforandringene endre forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. Regjeringen vil derfor påpeke viktigheten av det innskjerpede jordvernet, særlig med tanke på 2010-målet om en halvering av omdisponeringen av dyrket mark. Regjeringen har merket seg det som positivt at fylkesplanen omtaler jordvernet i retningslinje 5.1 og 5.2 under natur og kulturlandskap.

Landbruksarealene utgjør en stor del av landets arealer med store verdier knyttet til natur og kulturarv. Skogen, utmarksarealene, veiene og stiene i kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv. Flere aktører i landbruket har utvidet sin virksomhet til også å inneholde organiserte friluftstilbud, blant annet jakt, fiske og guidede sportsaktiviteter. Dette er viktig både i næringsvirksomhet og for å få frem den samfunnsmessige virksomheten i landbrukslandskapet.

Til retningslinjene om klima, energi og vann vil regjeringen når det gjelder vannforvaltning som skal ivaretas gjennom en helhetlig arealplanlegging, vise til forvaltningsreformen og til ny forskrift om vannforvaltning.

Når det gjelder fylkesplanens retningslinjer for småkraftverk, vindkraftverk o.s.v. viser regjeringen til Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg som skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker for vindkraftanlegg etter plan- og bygnings-loven og ved konsesjonssøknader for vindkraftanlegg etter energiloven.

Regjeringen viser også til Retningslinjer for små vannkraftverk som gir anbefalinger for hvordan det kan utarbeides fylkesdelplaner for små vannkraftverk. Målet er å styrke grunnlaget for en helhetlig vurdering av konsesjonssøknader for små vannkraftverk og gjøre denne prosessen mer effektiv og forutsigbar for utbyggere, myndigheter og samfunnet for øvrig. Regjeringen vil oppfordre til at fylkeskommunen, i samarbeid med berørte fagetater, skal utarbeide fylkesvise planer for bygging av småkraftverk, som bidrar til at ikke naturmangfold, friluftsliv og store landskapsverdier går tapt.

Til retningslinjene om kystsonen vil regjeringen vise til at det i St. prp. nr 1 (2008-2009) for Miljøverndepartementet et arbeidsmål under resultatområde 6 Planlegging for ei berekraftig utvikling om å sikre god oppfølging av nasjonal strandsonepolitikk ved å oppfordre kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn til streng praksis ved behandling av dispensasjoner og planer i strandsonen langs sjø og vassdrag.

St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav peker på at det viktige planarbeidet i kystsonen er at det gjennomføres gode tverrsektorielle prosesser for å unngå konflikter med andre nærings- og brukerhensyn, herunder hensynet til miljø, allmenn ferdsel, friluftsliv og bevaringshensyn. Havbruk må i denne sammenheng behandles på samme måte som andre interesser.

Punkt 8.6 har fått en noe uheldig utforming. Det er viktig for regjeringen å understreke at fordeling av sjøareal til havbruk må vurderes ut fra samme kriterier som annen virksomhet. Den foreliggende tekst kan tolkes som om havbruk kun kan bli aktuelt dersom ikke annen virksomhet har interesse av å utnytte arealet.

Mht. punkt 8.10 om uttak av grus/sand i kystsonen vil regjeringen vise til at det må tas flere hensyn ved planlegging av slik virksomhet enn kun det som går på opprydding og etterbruk i aktuelle områder. Det må godtgjøres at slik virksomhet ikke får negative effekter på det biologiske mangfoldet i området, og likeledes at uttaket ikke vil ha negative konsekvenser for evt. annen virksomhet (f.eks. fiskeoppdrett) i tilstøtende arealer.

III. Avslutning

Godkjenning av fylkesplaner omfatter ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser blir fulgt opp gjennom de årlige budsjettprosessene. Fylkeskommunen må ta kontakt med de aktuelle statlige myndigheter for å sikre gjennomføring og oppfølging av planen. Planen bør være godt koordinert med føringene som er gitt i ”Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi.”

Regjeringen forutsetter at eventuelle forslag til oppfølging av planen som medfører behov for statlige bevilgninger skal bringes inn i den vanlige budsjettprosessen. Det bør gå klart fram av planen hvorvidt tiltakene som forutsetter statlig medvirkning har finansiering per i dag og at tiltak som ikke har finansiering skal vurderes opp mot andre tiltak i de årlige statsbudsjettene og eventuelt Nasjonal transportplan.
Fylkesplanen skal etter plan- og bygningsloven legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig virksomhet i fylket. Retningslinjene gir klare regionale signaler til kommunene i fylket og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommunegrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. Statlige organ som ønsker å fravike forutsetningene i godkjent fylkesplan, må ta dette opp med fylkeskommunen. Dersom partene ikke blir enig, skal saken tas opp med de sentrale planmyndighetene.


Miljøverndepartementet

tilrår:

Fylkesplan for Nordland 2008 – 2011, vedtatt av fylkestinget juni 2007, oversendt 9. april 2008, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er gitt i Miljøverndepartementets redegjørelse i saken.